Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Norges to første kommersielle hydrogenstasjoner plasseres bare tre km fra hverandre


Anbefalte innlegg

Det ser ut som hydrogenforkjemparane må til med dobbelt bokhalderi for å få reknestykket sitt til å gå opp.

 

"Der presenterer Hyop et regnestykke som tar utgangspunkt i at 400 hydrogenstasjoner à 25 millioner kroner vil kunne betjene en flåte på 600.000 biler. En 50/50-deling av kostnadene mellom det private og offentlige gir ei regning på fem milliarder kroner på hver.

 

– Dette beløpet utgjør omtrent det staten har vært villig til å avstå i form av avgifts- og momsfritak for de 10.000 første Tesla-ene."

 

Men dei gløymer at Staten må vere villig til å avstå same beløp for dei 10.000 første hydrogenbilane som dei har vert villige til å avstå for dei første 10.000 Teslane. Og så må Staten *i tillegg* bidra med like mykje for fyllestasjonar, mens Tesla har byggd hurtigladestasjonar utan nokon direkte støtte.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Hvor er egentlig alle CO2-regnskapene på hydrogenbiler? Jeg vil se de samme nepene som sammenligner elbiler ladet på 100% brunkull ta for seg hydrogenbiler, hadde i det minste vært en fornøyelig sammenligning.

 

Vær så snill, ikke dra "overskuddskraft" inn i dette.

 

I Norge blir nok CO2 regnskapet for hydrogenbilen helt fint, men det er en prosess som sløser med strøm.

Vi kan se på noen tørre fakta om vannkraft i Norge. Har sett på offisiell statistikk fra 2005-2015. Gjennomsnitt produksjon i perioden var 135 715 GWh. Eksport 15 819 GWh. Import (kun) 7386 GWh.

Av importen er en høy andel (ikke definert hvor høy) fra Sverige, hvilket betyr at dette er vannkraft og kjernekraft.

Altså er vår brunkull import svært lav i perioden. Vi kan kjøre hydrogenbil og elbil med god samvittighet.

Klima er dog ikke et Norgesproblem, samvittigheten vår betyr lite. Vi bør være så energieffektive som mulig og selge mest mulig fornybar kraft til utlandet.

Lenke til kommentar

Sånn type effekt kommer til å kreve en betydelig utbygging av strømnettet. Mange steder sliter allerede i dag med effekttoppene på strømnettet, så selvom du får bufferbatterier så vil det fortsatt være et problem når man får x antall tusen flere elbiler som lades på strømnettet enn det som er i dag.

 

Hydrogen derimot kan lages ved kraftverket og deretter kjøres ut til fyllestasjoner.

Vi har mange småkraftverk rundt omkring i Norge som kunne startet med hydrogenproduksjon isteden.

Det er problematisk å transportere hydrogen. En hydrogenfyllestasjon som skal fylle opp 150 biler per dag vil trenge ca 750 kg/dag. Det er ca 1 vogntog med hydrogen per dag. (Og da antar jeg betydelig større hydrogentanker enn det som er lovlig i dag.) Det vil bli svært dyrt og energikrevende å ha vogntog gående i skytteltrafikk mellom hver hydrogenfyllestasjon og kraftverkene.

 

Den rimeligste måten å transportere hydrogen fra kraftverkene til fyllestasjonene er via strømnettet. Og da støter man borti utfordringene ved at hydrogenbilene trenger tre ganger mer strøm per km og fyller 100% av sin energi ved fyllestasjonene, til motsetning til elbilene som fyller i området av 80% av energien hjemme, der det ikke er nevneverdig behov for oppgraderinger.

 

Altså en ladestasjon med 500 kW nettlinje og batterilagring tilsvarer sånn ca en hydrogenfyllestasjon med nettlinje på 7,5 MW.

Dessuten er hydrogen mye likere det vi allerede kjenner til i dag (bensin / diesel). Det lages ett sted deretter kjøres det ut til fyllestasjoner, der man fyller tanken på bilene og kan kjøre videre med en gang.

 

Og psykologisk sett er det også mye lettere å få folk over på noe som er likt det de har fra før. Så en som vegrer seg for å kjøpe elbil pga. rekkevidde etc. vil kanskje ha lettere for å kjøpe en hydrogenbil. (som også har nye bedre rekkevidde pr. fylling enn dagens elbiler)

Det handler bare om at folk må bli vant til teknologien. Plug-in hybrid er en god mellomløsning for de som ikke tør hoppe i det.
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Debattene her på TU sammenligner ren batteridrift og hydrogen bare fra et norsk perspektiv, men alle vet at hva vi i Norge ønsker eller ikke har ingen betydning.

Vi må løfte blikket og se hva som gagner verdenssamfunnet totalt, og da virker hydrogen som energibærer mest fornuftig.

Grunnen er at verden må over på fornybar energi så raskt som mulig og de store energimengdene finner vi på havet, da 70% av jordoverflaten er hav.

De aller meste av denne energien finner vi på den sydlige halvkulen, og bruk av kabler er nærmest umulig.

Alternativet er elektrolyse og produksjon av hydrogen.

Da blir det mest naturlige å bruke hydrogen i transportsektoren.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Hvor er egentlig alle CO2-regnskapene på hydrogenbiler? Jeg vil se de samme nepene som sammenligner elbiler ladet på 100% brunkull ta for seg hydrogenbiler, hadde i det minste vært en fornøyelig sammenligning.

 

Vær så snill, ikke dra "overskuddskraft" inn i dette.

 

Nei, jeg behøver ikke dra inn overskuddskraft i dette, men la meg komme med en annen påstand.

 

Om det virkelig er tilfelle at elbilen min går på brunkull, så går vitterlig varmtvannsberederen, vaskemaskinen og mikroen din også på brunkull. Og viss du mener dieselbiler er så forbannet mye mer miljøvennlig, så bør vi jo, i miljøets navn, straks kople husene våre fra strømnettet og fyre opp dieselaggregater i hagene våre.

 

Sannheten er faktisk at elbilen min går på vannkraft, mens vaskemaskinen din går på brunkull. For jeg betaler nemlig opprinnelsesgaranti på strømmen min.

Dagens... ;D

 

Om du mot formodning skulle være nabo med denne cbrr6 vill nå jeg tro at elektronene "dine" kommer fra samma turbin som hans elektroner uansett hva slags avlat du betaler.

Denne garantien din er intet annet enn en frivillig samvittighets-skatt som til alt overmål ikke har andre formål enn å fylle noen andres lommebok.

 

Og by the way... han/hun snakker ikke om dieselbil i det hele tatt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Debattene her på TU sammenligner ren batteridrift og hydrogen bare fra et norsk perspektiv, men alle vet at hva vi i Norge ønsker eller ikke har ingen betydning.

Vi må løfte blikket og se hva som gagner verdenssamfunnet totalt, og da virker hydrogen som energibærer mest fornuftig.

Artikkelen handlar om hydrogenstasjonar i Noreg. Er det då ikkje naturleg at ordskiftet handlar om batteridrift vs hydrogendrift i Noreg?

 

Grunnen er at verden må over på fornybar energi så raskt som mulig og de store energimengdene finner vi på havet, da 70% av jordoverflaten er hav.

Det er meir enn nok fornybar energi tilgjengeleg på land òg, som er enklare å få tak i og billigare å byggje ut. Hugs at dersom du har tenkt å sløse vekk det aller meste av energien ved å gå omvegen om hydrogen (kvifor ikkje unngå sløsinga ved å bruke batteri?), og transport av hydrogen, må du finne minst 4 gonger meir energi på havet enn på land. Sidan berre 70% av arealet er hav, og 30% ikkje er hav, må ikkje berre kostnaden ved produksjon av energi på havet ikkje berre vere under 1/4 av prisen av produksjon av energi på land, du må byggje ut meir energiproduksjon pr km² på havet enn på land. Er det realistisk?

 

Eg har meir tru på kortreist energi. Mesteparten av havet er langt frå folk. Land er lettare tilgjengeleg frå der folk bur, og ikkje minst der folk køyrer bil. Difor er det enklare å både produsere og transportere energien på land, og koparleidningar er klårt enklare enn både tankbilar og røyr.

Lenke til kommentar

Hydrogen som drivstoff er greit nok, men håndtering av en så farlig gass. Løsningen som er valgt med lagring på 700 bar kan vel ikke sies å være trygg hvis uhellet er ute. Uansett hvor sikker en tank måtte være.

 

Det er grunnleggende fysiske grunner til at hydrogen er dumt som drivstoff, men det er ikke noe bevis for at det er spesielt farlig å håndtere med rett utstyr.

 

Av ting som brenner er hydrogen noe av det minst farlige. Gassen er ekstremt lett og forsvinner ekstremt raskt fra ulykkesstedet.

 

Den eneste tingen som er litt skummelt med hydrogen er at flammen er usynlig (så lenge den ikke setter fyr på noe annet).

 

Så la argumenentene om sikkerhet ligge. Det gir hydrogenforkjempere noe å argumentere mot, og de har gode motargumenter der.

 

Men selv om hydrogen skulle være 100% trygt, så hjelper det ikke på at det er en av de dummeste måtene å transportere energi, og at markedseffekter gjør at hydrogen er dødsdømt i en usubsidiert kamp mot elbiler.

Lenke til kommentar

 

Elon Musk har lettet på sløret angående neste generasjon supercharger […], dessuten vil supercharger v3 bruke bufferbatterier og solceller så svake nettilknytninger bør ikke lenger være et problem.

 

Sånn type effekt kommer til å kreve en betydelig utbygging av strømnettet. Mange steder sliter allerede i dag med effekttoppene på strømnettet, så selvom du får bufferbatterier så vil det fortsatt være et problem når man får x antall tusen flere elbiler som lades på strømnettet enn det som er i dag.
Ein hyppig førekommande påstand, som eg slit med å finne dokumentasjon på. Om vi erstattar alle bensinbilar med elbilar, vil forbruket auke med ca 5%. Hovudsakleg om natta. Kvifor skal det vere eit stort problem? Dei fleste nett-utbyggingar vert utløyst av nye bustadfelt, vekst i folketalet, etc. Eg har ikkje høyrt om utbyggingar som vart utløyst av elbilar. Sjølv i Lavik og Oppedal løyste dei problemet fint med eit bufferbatteri på kaia, og den ferja hurtigladar med effekt på 1 MW. Det tilsvarer meir enn maksimal effekt frå ein Tesla superladar med 14 båsar.

 

Hydrogen derimot kan lages ved kraftverket og deretter kjøres ut til fyllestasjoner.

Vi har mange småkraftverk rundt omkring i Norge som kunne startet med hydrogenproduksjon isteden.

Om vi skifta ut alle personbilar med hydrogenbilar på transportert hydrogen, ville straumforbruket auke med 20% i staden for 5%. Det har vi ikkje nok småkraftverk til. Småkraftverka kan dessutan like gjerne forsyne ein lokal hurtigladar med bufferbatteri eller eit stykkje veg med induktive ladespoler. Og eg har sterk tvil til at elektrolysør og vinterveg til tungtransport i lengda vert billigare enn koparleidning.

 

Dessuten er hydrogen mye likere det vi allerede kjenner til i dag (bensin / diesel). Det lages ett sted deretter kjøres det ut til fyllestasjoner, der man fyller tanken på bilene og kan kjøre videre med en gang.

Ah, du driv bensinstasjon? Då forstår eg poenget. Elles ikkje. Eg ladar full tank kvar natt, og kan ikkje tenkje meg attende til den gammaldagse ordninga med bensinstasjonar.

 

Og psykologisk sett er det også mye lettere å få folk over på noe som er likt det de har fra før. Så en som vegrer seg for å kjøpe elbil pga. rekkevidde etc. vil kanskje ha lettere for å kjøpe en hydrogenbil. (som også har nye bedre rekkevidde pr. fylling enn dagens elbiler)

 

Tja, ein Tesla Model S100 har betre rekkjevidde enn ein Toyota Mirai. Men for all del, har du tru på hydrogen søkjer Hyop etter investorar.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Elon Musk har lettet på sløret angående neste generasjon supercharger […], dessuten vil supercharger v3 bruke bufferbatterier og solceller så svake nettilknytninger bør ikke lenger være et problem.

 

Sånn type effekt kommer til å kreve en betydelig utbygging av strømnettet. Mange steder sliter allerede i dag med effekttoppene på strømnettet, så selvom du får bufferbatterier så vil det fortsatt være et problem når man får x antall tusen flere elbiler som lades på strømnettet enn det som er i dag.
Ein hyppig førekommande påstand, som eg slit med å finne dokumentasjon på. Om vi erstattar alle bensinbilar med elbilar, vil forbruket auke med ca 5%. Hovudsakleg om natta. Kvifor skal det vere eit stort problem? Dei fleste nett-utbyggingar vert utløyst av nye bustadfelt, vekst i folketalet, etc. Eg har ikkje høyrt om utbyggingar som vart utløyst av elbilar. Sjølv i Lavik og Oppedal løyste dei problemet fint med eit bufferbatteri på kaia, og den ferja hurtigladar med effekt på 1 MW. Det tilsvarer meir enn maksimal effekt frå ein Tesla superladar med 14 båsar.

 

Hydrogen derimot kan lages ved kraftverket og deretter kjøres ut til fyllestasjoner.

Vi har mange småkraftverk rundt omkring i Norge som kunne startet med hydrogenproduksjon isteden.

Om vi skifta ut alle personbilar med hydrogenbilar på transportert hydrogen, ville straumforbruket auke med 20% i staden for 5%. Det har vi ikkje nok småkraftverk til. Småkraftverka kan dessutan like gjerne forsyne ein lokal hurtigladar med bufferbatteri eller eit stykkje veg med induktive ladespoler. Og eg har sterk tvil til at elektrolysør og vinterveg til tungtransport i lengda vert billigare enn koparleidning.

 

Dessuten er hydrogen mye likere det vi allerede kjenner til i dag (bensin / diesel). Det lages ett sted deretter kjøres det ut til fyllestasjoner, der man fyller tanken på bilene og kan kjøre videre med en gang.

Ah, du driv bensinstasjon? Då forstår eg poenget. Elles ikkje. Eg ladar full tank kvar natt, og kan ikkje tenkje meg attende til den gammaldagse ordninga med bensinstasjonar.

 

Og psykologisk sett er det også mye lettere å få folk over på noe som er likt det de har fra før. Så en som vegrer seg for å kjøpe elbil pga. rekkevidde etc. vil kanskje ha lettere for å kjøpe en hydrogenbil. (som også har nye bedre rekkevidde pr. fylling enn dagens elbiler)

 

Tja, ein Tesla Model S100 har betre rekkjevidde enn ein Toyota Mirai. Men for all del, har du tru på hydrogen søkjer Hyop etter investorar.

For det første så er det ikke strømforbruket som er problemet, det er effekten som brukes og da særlig effektoppene nettselskapene er bekymret for. Når alle skal ha en Hurtiglader i garasjen sin, så trekker det veldig mye og da må nettet dimensjoneres for det tidspunktet da alle kommer hjem fra jobb i 17-18 tiden, plugger i bilen sin og setter på induksjonskomfyren sin. Da får man effekttoppene som nettselskapene sliter med, Glitre energi sliter allerede nå. for de har ikke penger til å bygge ut og det nærmer seg hva nettet deres klarer å håndtere.

Men vi får vel se hvor populært det blir å lade med hurtiglader når man også må betale for effektbruken. For det kommer nå når alle de nye strømavleserne blir rullet ut.

 

http://www.tu.no/artikler/da-kundene-matte-betale-for-effekt-i-stedet-for-forbruk-gikk-stromforbruket-ned-med-20-prosent/223269

 

http://www.f-b.no/nyheter/hvaler/hytteliv/betalte-500-kroner-i-strom-for-n-natt-pa-hytta/s/5-59-268427

 

Da vil jeg heller kunne bruke 5min på å fylle tanken med hydrogen til tilnærmet samme pris som det bensin koster i dag og kjøre videre, istede for å måtte betale dyre dommer for å bruke hurtigladere på 350Kw (eller mer). For jeg tror ikke Tesla vil ta den strømregningen der lenger når dette legges om.

Lenke til kommentar

 

Hydrogen som drivstoff er greit nok, men håndtering av en så farlig gass. Løsningen som er valgt med lagring på 700 bar kan vel ikke sies å være trygg hvis uhellet er ute. Uansett hvor sikker en tank måtte være.

 

Det er grunnleggende fysiske grunner til at hydrogen er dumt som drivstoff, men det er ikke noe bevis for at det er spesielt farlig å håndtere med rett utstyr.

 

Av ting som brenner er hydrogen noe av det minst farlige. Gassen er ekstremt lett og forsvinner ekstremt raskt fra ulykkesstedet.

 

Den eneste tingen som er litt skummelt med hydrogen er at flammen er usynlig (så lenge den ikke setter fyr på noe annet).

 

Så la argumenentene om sikkerhet ligge. Det gir hydrogenforkjempere noe å argumentere mot, og de har gode motargumenter der.

 

Men selv om hydrogen skulle være 100% trygt, så hjelper det ikke på at det er en av de dummeste måtene å transportere energi, og at markedseffekter gjør at hydrogen er dødsdømt i en usubsidiert kamp mot elbiler.

Nei, hydrogen er ikke nødvendig noe verre. 700 bars trykk derimot liker jeg ikke. Et lite hull i en tank og de som er i nærheten mister hørselen umiddelbart. Dette bråker skikkelig og er du i nærheten blir klær og annet rivd i fillebiter. Da hjelper det lite hvor sikker tanken var i utgangspunktet. Det er ikke tankene på bakken eller over bakken jeg er bekymret for. Den som sitter i bilen din derimot. Bare centimetere unna deg som sitter i setet. Har sett design hvor en av tre tanker sitter midt rett ved siden av låret ditt, der hvor litt under der girspaken vanligvis sitter. Hydrogen er plasskrevende og trenger relativt store tanker i volum. Så de kan bli plassert litt her og der. Sikkert mye fine materialer å få, men 700 bar er og blir 700 bar. Det ironiske er teknologien til å binde hydrogenet til et metalloksid og derav mindre trykk. Den løsningen har ikke bransjen valgt. Lagring under trykk er visst tingen!

Lenke til kommentar

Hva med å stille spørsmål ved "regnestykket" til Hyop som omregner støtte til en H2-stasjon i "avståtte" avgifter for Tesla. For det første så mp det bli et fiktivt tall, siden det ikke er noen avgiftsmodell for elbiler. For det andre så setter man tilskudd til infrastruktur opp mot avgiftsfritak, noe som temmelig meningsløst. For det tredje så forutsetter vel hydrogenbransjen at det vil være avgiftsfritak på hydrogenbiler også.

 

Det som er interesant er hvor mye tilskudd det gis til a) ladestasjoner b) hydrogenstasjoner og hvor mange biler disse kan betjene. Husk at elbiler i mye mindre grad er avhengig av offentlig infrastruktur da størstepartne av ladingen foregår på private uttak,

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For det første så er det ikke strømforbruket som er problemet, det er effekten som brukes og da særlig effektoppene nettselskapene er bekymret for.

Eg veit at det er effekta som er det potensielle problemet, men det er ikkje sant at straumselskapa er uroa. Ein bil som ladar heime dreg normalt ikkje meir effekt enn ein panelomn, og dei fleste har, eller er i ferd med å, skifta ut panelomnar med varmepumper. Derimot skiftar dei òg ut komfyren med induksjonstopp, og den dreg mykje høgare effekt. No innfører mange straumselskap effektprising saman med AMS-målarar. Då er det trivielt å flytte elbilladinga til natta når effektuttaket elles er lågt. Alle elbilar i sal kan justerast til å starte lading på eit gitt tidspunkt. Nesten all lading av elbilar skjer heime.

 

Når alle skal ha en Hurtiglader i garasjen sin,

Moroklumpen. Ingen har eller skal ha ein hurtigladar i garasja si. Har du ein bensinstasjon i garasja di?
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

For det første så er det ikke strømforbruket som er problemet, det er effekten som brukes og da særlig effektoppene nettselskapene er bekymret for.

Eg veit at det er effekta som er det potensielle problemet, men det er ikkje sant at straumselskapa er uroa. Ein bil som ladar heime dreg normalt ikkje meir effekt enn ein panelomn, og dei fleste har, eller er i ferd med å, skifta ut panelomnar med varmepumper. Derimot skiftar dei òg ut komfyren med induksjonstopp, og den dreg mykje høgare effekt. No innfører mange straumselskap effektprising saman med AMS-målarar. Då er det trivielt å flytte elbilladinga til natta når effektuttaket elles er lågt. Alle elbilar i sal kan justerast til å starte lading på eit gitt tidspunkt. Nesten all lading av elbilar skjer heime.

 

Når alle skal ha en Hurtiglader i garasjen sin,

Moroklumpen. Ingen har eller skal ha ein hurtigladar i garasja si. Har du ein bensinstasjon i garasja di?

Neivel, ikke tro på meg du, bare les denne artikkelen her:

http://www.tu.no/artikler/elbiler-og-induksjonskomfyrer-kan-knekke-lavspentnettet/222638

 

Og nå kjenner jeg også personer som jobber i Glitre energi og de er hvertfall bekymret for den lasten elbiler representerer.

 

Nå har jo tesla installert ganske mange av deres hurtigladere hjemme hos folk da. De hadde vel en kampanje periode der det var et lite tillegg i prisen når folk kjøpte seg en ny model S.

 

Kan man forvente at når elbil blir normen, at alle kjenner til denne problemstillingen?

Min erfaring er hvertfall at folk flest har ganske lav teknisk kompetanse når det kommer til slike ting og forventer at ting skal fungere bare de putter ledningen i veggen. Så hvor mange kommer egentlig til å lade om natta vs. "plugger i å lader når de kommer hjem" tror du?

Lenke til kommentar

...

Kan man forvente at når elbil blir normen, at alle kjenner til denne problemstillingen?

Min erfaring er hvertfall at folk flest har ganske lav teknisk kompetanse når det kommer til slike ting og forventer at ting skal fungere bare de putter ledningen i veggen. Så hvor mange kommer egentlig til å lade om natta vs. "plugger i å lader når de kommer hjem" tror du?

Selv om jeg deler din pessimisme hva angår den tekniske interessen til 'folk flest' så er dette er enkelt problem å løse: Påby toveis-kommunikasjon mellom nett og ladestasjoner over en viss effekt. Når effektsituasjonen er anstrengt så regulerer elbilene automatisk ned ladeeffekten. Er du så viktig at du bare *må* lade med høy effekt midt i ribbetimen så skal du selvfølgelig få lov til det, så lenge du betaler ekstra.. ;)

 

 

For øvrig tror jeg at om 10 år så kommer mange til å ha hurtigladere i garasjen. Den nødvendige teknologien er så vidt begynt å dukke opp hjemme hos folk. Jeg snakker selvfølgelig om de batteribankene som brukes til å lagre solstrøm. Har du litt størrelse på batteriet ditt er ikke spranget langt for å utnytte det som DC-lader for elbilen din.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

For det første så er det ikke strømforbruket som er problemet, det er effekten som brukes og da særlig effektoppene nettselskapene er bekymret for.

Eg veit at det er effekta som er det potensielle problemet, men det er ikkje sant at straumselskapa er uroa. Ein bil som ladar heime dreg normalt ikkje meir effekt enn ein panelomn, og dei fleste har, eller er i ferd med å, skifta ut panelomnar med varmepumper. Derimot skiftar dei òg ut komfyren med induksjonstopp, og den dreg mykje høgare effekt. No innfører mange straumselskap effektprising saman med AMS-målarar. Då er det trivielt å flytte elbilladinga til natta når effektuttaket elles er lågt. Alle elbilar i sal kan justerast til å starte lading på eit gitt tidspunkt. Nesten all lading av elbilar skjer heime.

 

Når alle skal ha en Hurtiglader i garasjen sin,

Moroklumpen. Ingen har eller skal ha ein hurtigladar i garasja si. Har du ein bensinstasjon i garasja di?

Neivel, ikke tro på meg du, bare les denne artikkelen her:

http://www.tu.no/artikler/elbiler-og-induksjonskomfyrer-kan-knekke-lavspentnettet/222638

Det står ikkje eit kløyva ord der om hurtiglading. No er kartlegginga til NVE ferdig, og NVE konkluderer med at "Strømnettet er klar for elbilene":

https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/stromnettet-er-klar-for-elbilene/

 

Og nå kjenner jeg også personer som jobber i Glitre energi og de er hvertfall bekymret for den lasten elbiler representerer.

Er det vaskehjelpa du kjenner?

 

Nå har jo tesla installert ganske mange av deres hurtigladere hjemme hos folk da. De hadde vel en kampanje periode der det var et lite tillegg i prisen når folk kjøpte seg en ny model S.

Nei, Tesla har ikkje installert ein einaste hurtigladar heime hjå nokon. Ladestasjonane Tesla tilbyr til installasjon heime hjå folk er heilt vanlege sakteladestasjonar med ein kontakt som er betre eigna til høgst straumtrekk over tid enn ein vanleg schuko som du har på veggen i stova. Desse ladestasjonane kan òg fordele effekt til fleire bilar når det er fleire tilkopla, slik at dei ikkje dreg meir enn det som er tilgjengeleg. Ladestasjonen fortel bilen kor mykje effekt som er tilgjengeleg til eikvar tid, slik at ein slepp å stille inn det på bilen. Bilen veit jo ikkje om ein schuko har 10A eller 16A sikring, men ein slik ladestasjon vil fortelje det til bilen.

 

Kan man forvente at når elbil blir normen, at alle kjenner til denne problemstillingen?

Min erfaring er hvertfall at folk flest har ganske lav teknisk kompetanse når det kommer til slike ting og forventer at ting skal fungere bare de putter ledningen i veggen. Så hvor mange kommer egentlig til å lade om natta vs. "plugger i å lader når de kommer hjem" tror du?

 

Alle pluggar i når dei kjem heim, men dei fleste set bilen til å lade om natta slik at han vert full tidleg om morgonen. Det er lurt, for lading varmar batteriet, og du vil gjerne ha varmt batteri når du køyrer heimefrå om morgonen. Elles får du mindre effekt ut av batteriet, og mindre eller ingen regen. I tillegg får stadig fleire effektavgift, som vert rekna ut på bakgrunn av dei to-tre timane sist månad med høgast effektuttak. Då vil du vere sikker på at bilen ikkje ladar når du lagar middag på induksjonstoppen, og dei som ikkje tenkjer over saka vil i so fall vere dei som betaler for forsterkning av straumnettet.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Neivel, ikke tro på meg du, bare les denne artikkelen her:

http://www.tu.no/artikler/elbiler-og-induksjonskomfyrer-kan-knekke-lavspentnettet/222638

 

Og nå kjenner jeg også personer som jobber i Glitre energi og de er hvertfall bekymret for den lasten elbiler representerer.

 

Nå har jo tesla installert ganske mange av deres hurtigladere hjemme hos folk da. De hadde vel en kampanje periode der det var et lite tillegg i prisen når folk kjøpte seg en ny model S.

En hurtiglader koster fra 100.000 kroner og oppover. Hurtigladere gir ut mer enn 22 kW effekt, typisk 50 kW for CHAdeMO og CCS, mens en Tesla superlader gir ut 120 kW.

 

Det du snakker om er kanskje ladestasjonene til Tesla. Med 230V enfase kan disse gi ut opp til 7,4 kW, og med 400 tre-fase kan de gi ut opp til 22 kW. Men trefase er sjeldent ett problem, da 400V TN nettet er relativt sterkt, og man får belastet fasene likt. 7,4 kW enfase kan være en utfordring, hovedsaklig pga potensiell skjevbelastning.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Mange Hydrogen tilhengere blåser bort egenskapene til hydrogen som brenngass.

Klippet fra Potential hazards and safety issues associated with cGH2: summary

The potential hazards associated with the on-board storage of compressed gaseous hydrogen include:

Difficulty in identification of hydrogen release as the gas is odourless, colourless and tasteless. The odorants cannot be added to hydrogen.

Hydrogen can cause embrittlement of metals. This may result in the decrease of material strength and consequently in container’s fracture, leading to a hydrogen leak.

Accumulation of hydrogen, over a long period of time, in enclosures such as a garage or mechanical workshop, vehicle passenger compartments. Asphyxiation might occur due to displacement of air with hydrogen.

Formation of hydrogen-oxygen or hydrogen-air flammable mixtures. The intake of flammable mixture into a building ventilation system may lead to a deflagration or even to a detonation.

High pressure hydrogen jets may cut bare skin [27].

An overpressure and impulse can lead to: people’s eardrum damage, tank rupture, flying debris, shattered glass, etc.

Pressure peaking phenomenon may lead to a garage collapse in just one second (will be discussed in the following lectures).

Hydrogen can be ignited easily as its MIE is 0.017 mJ (which is 10 times lower compared to other fuels). A static spark can ignite hydrogen released.

When pure hydrogen is burning its flames are invisible in the daylight.

Hydrogen burns rapidly and does not produce smoke.

An external fire, heat or thermal radiation can cause a mechanical rupture of a tank due to the thermal decomposition of the polymeric and composite materials. The current value of fire resistance (publicly available) is up to 12 minutes before the catastrophic failure may occur.

In case of a TPRD malfunction, a worst-case scenario is possible: a rupture (i.e. a catastrophic failure) of hydrogen storage tank, producing fireball, blast waves and burning projectiles.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mange Hydrogen tilhengere blåser bort egenskapene til hydrogen som brenngass.

Klippet fra Potential hazards and safety issues associated with cGH2: summary

The potential hazards associated with the on-board storage of compressed gaseous hydrogen include:

Difficulty in identification of hydrogen release as the gas is odourless, colourless and tasteless. The odorants cannot be added to hydrogen.

Hydrogen can cause embrittlement of metals. This may result in the decrease of material strength and consequently in container’s fracture, leading to a hydrogen leak.

Accumulation of hydrogen, over a long period of time, in enclosures such as a garage or mechanical workshop, vehicle passenger compartments. Asphyxiation might occur due to displacement of air with hydrogen.

Formation of hydrogen-oxygen or hydrogen-air flammable mixtures. The intake of flammable mixture into a building ventilation system may lead to a deflagration or even to a detonation.

High pressure hydrogen jets may cut bare skin [27].

An overpressure and impulse can lead to: people’s eardrum damage, tank rupture, flying debris, shattered glass, etc.

Pressure peaking phenomenon may lead to a garage collapse in just one second (will be discussed in the following lectures).

Hydrogen can be ignited easily as its MIE is 0.017 mJ (which is 10 times lower compared to other fuels). A static spark can ignite hydrogen released.

When pure hydrogen is burning its flames are invisible in the daylight.

Hydrogen burns rapidly and does not produce smoke.

An external fire, heat or thermal radiation can cause a mechanical rupture of a tank due to the thermal decomposition of the polymeric and composite materials. The current value of fire resistance (publicly available) is up to 12 minutes before the catastrophic failure may occur.

In case of a TPRD malfunction, a worst-case scenario is possible: a rupture (i.e. a catastrophic failure) of hydrogen storage tank, producing fireball, blast waves and burning projectiles.

Elbil er vel ikke noe bedre, tenk deg samme type feil som galaxy note 7 hadde på sitt batteri, bare med 90kwh istede og du sitter oppå det, i et bur og kanskje i fart. :p

 

Nei, sikkerheten er nok ivaretatt hos begge parter :)

Lenke til kommentar

 

 

Og nå kjenner jeg også personer som jobber i Glitre energi og de er hvertfall bekymret for den lasten elbiler representerer.

Er det vaskehjelpa du kjenner?

Saklig, trodde kommentarfeltet på TU skulle holde litt høyere standard enn dette..

Fullt på høgde med referansar til namnlause personar i namnlause stillingar av typen "Og nå kjenner jeg også personer som jobber i [energiselskap] og de er hvertfall bekymret for den lasten elbiler representerer".

 

TU-artikkelen du lenka til seier "Vi skal nå sette i gang en større undersøkelse av distribusjonsnettet. Først når vi har fått resultatet av den, får vi de svarene vi trenger og kan begynne å diskutere om det skal settes nye krav til robustheten i nettet". Eg trumfa med resultatet av den undersøkinga, og den er ikkje samd med dei namnlause personane du kjenner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...