Jesus og hans smertefulle offer

[ChiaroScuro]

1 Assembly of the lord = Heaven!

 

2 Gi meg en referanse i bibelen. Så skal jeg slutte å le og kanskje be om unnskyldning

 

3 Altså, Gud reiser selv ned til jorden som jesus. Lar seg henrette på korset og så reiser han hjem igjen som seg selv. Alt dette for å kunne tilgi alle mennesker, siden Adam, for noe han visste de hadde gjort og ville gjøre. Hadde det ikke vært bedre om han henrettet seg selv som gud. Den bestialske, morderiske kvinnehateren. Da hadde det vært innlysende at Jesus kunne snu opp ned på det hele og bare vær snill og god - hvilket Jesus ikke er! Han som skal straffe flertallet på jord til evig pine fordi apologetene hans gjør en innmari dårlig jobb!  

 

Håper ikke dette er ad hominem, men du minner meg litt om apologetene, som styrker min overbevisning.

[Grynte]

Han offret vel ikke noe som helst.

Han er gud så han kan ikke bli drept.

Med så store krefter er jeg sikker på at han kunne stenge smerter ute.

Et par dager på korset er ingenting mot de bilionene han har levd.

Han døde heller ikke. Han jukset og sto opp igjen, så han offret ingenting

[Clarus]

Lurer på hvor mange som har gitt sitt liv for andre opp gjennom historien. Kult å ta på seg æren for det. Jødenes konge FTW! 

[zero dawn]

Adam og Eva så forskjellen mellom rett og galt når de spiste av kunnskapens tre, de hadde først kun 1 bud men klarte ikke engang å holde det, og valgte å gjøre det gale. Så det ligger i vår natur. Gud straffer ikke uvitende (f.eks sier bibelen at himmelen tilhører små barn, historien om Adam og Eva forteller at de gikk rundt nakne som små barn fram til de spiste av kunnskapens tre, fikk se forskjell på rett og galt, og noe av det første de gjorde var å dekke seg til fordi de følte skam over å være nakne.)

 

Alle mennesker velger noen ganger å gjøre ting som ikke er riktig, og vi vet det. Derfor kan ingen av oss stå foran Gud og si vi ikke har gjort noe galt, at vi er snille og gode fordi vi har gitt noen tusenlapper til "redd barna" er vel og bra, men det gjør oss ikke feilfrie, for samtidig har vi det faktum at vi har baksnakket folk på jobben, vært utro, stjålet noe, sagt stygge ting om foreldrene våre, sagt usannheter om noen etc x antall ganger opp igjennom et langt liv i bagasjen. Vi har ALLE gjort det, og noe av dette her er nesten umulig å unngå i det daglige, hvis du ikke vil leve som en huleboer langt til skogs, for vi blir alle sugd inn i det. Og selv en huleboer kan ikke unngå å ha gjort dette her en gang iløpet av sitt liv, han har også en samvittighet han bærer på. Bibelen sier har du brutt en lov, har du brutt alle. Da kan du ikke stå feilfri foran Gud og da er veien inn i himmelen stengt. Og Gud vet alt, det står han kjenner hvert hårstrå på hodet vårt, så foran Gud er vi nakne (som Adam og Eva var før de spiste av kunnskapens tre). True light casts no shadows!

 

Men i vårt lange synderegister opp igjennom livet tok Jesus likevel straffa for oss, han lot seg torturere og bli drept for vår skyld, sånn profetiene i det gamle testamentet beskrev, men sto opp igjen fra de døde, sånn troende vil gjøre på et tidspunkt i fremtiden. For uansett hva vi har gjort i dette livet her, så kan det tilgis.

 

Mange går sikkert rundt og tenker at de havner i helvete uansett og at dette livet er alt, men det er FEIL. Hvis du tror, kan du se det åndelige operere rundt deg. Du kan føle det litt, når du kjenner på deg at Lars som du ikke har hørt fra på 3 måneder ringer, så går det 10 sekunder og Lars ringer faktisk. Eller når du har disse dagene hvor alt går galt. Eller alle disse merkelige tilfeldighetene, som når du er på ferietur i brazil og møter klassekameraten din som du ikke har sett på 20 år og akkuratt tenkte på, på gata der.

 

Men for en troende kristen er dette mye mye sterkere, og begynner å gi mening.

 

edit: IKKE nødvendigvis alle, men for meg og faktisk de fleste kristne jeg kjenner, så er det sånn, men bibelen sier også: "Salig er de som ikke ser, og likevel tror"

Du nevner at når de spiste av kunnskapens tre, fikk de se forskjell på rett og galt, og noe av det første de gjorde var å dekke seg til fordi de følte skam over å være nakne.

 

Ja tenk hvor ille det var at de så tissen på hverandre slik gud hadde skapt dem. Hvem andre enn kristendommen har gjort nakenhet til skam? Tenk noe så forferdeligt, nakenhet er fy, fy, men steing til døde for å dyrke andre guder det er greit.

 

5Mos 13,6 Dødsstraff ved steining for å dyrke andre guder

 

Hvor bortreist i hue må man være for å finne noe logisk og rettferdigt i denne groteske boka som kalles bibelen.

[Clarus]

Hvis han kan ta på seg æren for å gi sitt liv som 9 av 10 menn i krigssituasjon ville gjort for å redde land, venner eller familie (selv om det er noen modifikasjoner der når han lever igjen i motsetning til resten) kan jeg kalle meg "jødenes konge" og forvente at folk skjønner såppas? Og kan jeg bruke blasfemikortet hvis ikke (ingen andre guder en deg!)

[ildsint]

 

Jehovas vitner er enige i at det ville være et mysterium hvis læren om treenigheten var sann. Noe av det som er mest mystisk, er spørsmålet om hvem det var som styrte universet de tre dagene Jesus var død og lå i graven. Hvis Jesus var Gud, så var det Gud som var døde og lå i graven mens Jesus var død.

 

For en glimrende anledning det hadde vært for Satan til å ta makten helt og holdent. Men den enkle kjensgjerning at han ikke kunne det, beviser at det var den enbårne Sønn og bare han, som var død. Bibelen slår fast at Jehova Gud alene har udødelighet, derfor kunne ikke Jesus ha dødd hvis han var den udødelige Gud.

 

Mens Jesus var på jorden, hadde ikke Djevelen skydd noen anstrengelser for å få ham drept og nå da det endelig var lykkes for ham, ville han sikkert ikke ha tillatt hans oppstandelse hvis det var den allmektige Gud som var død. Igjen blir vi minnet om Jesu ord: Faderen er større enn jeg. Det betyr større, ikke bare i makt, men også som person. Faderen var trofast mot sitt løfte og oppreiste sin Sønn på den tredje dag. Hvis Jehova og den døde Jesus var ett og samme vesen, ville oppstandelsen ha vært en umulighet.

 

FADEREN, SØNNEN og DEN HELLIGE ÅND er de 3 som utgjør Gud og menneskets frelse. Gud er alltilstedeværende og allvitende, den som får alt i universet til å skje, den som skaper fortiden, nåtiden og framtiden, faderen er ånd men ikke noe mennesket kan se eller kjenne faderen fult ut, men de kan derimot kjenne (forstå) og se (i drømmer, syner etc) sønnen (Jesus) som kom ut fra Gud og er hans ansikt for menneskene.

 

Jesus er derfor Gud i en form mennesket kan forstå og forholde seg til og vår frelse, for at vi skal kunne ha et personlig forhold til Gud, og seire over døden ved å tro på ham, sånn bibelen beskriver. For alle må dø en gang i kroppen når vi forlater denne verden, det gjorde Jesus også, men han tok straffen for all vår urett mot Gud og seiret over døden, på den måten kan vi ta ikle oss hans rettferdighet ved å tro på ham og tre rettferdige fram for Gud, ikke pga våre egne gjerninger så vi kan skryte av det men pga det Jesus gjorde. Kristne er ganske enkelt Guds vitner på at han snakker sant, som det står i bibelen.

 

Jesus er Guds ansikt og talsmann for oss.

 

 

Alle som fornekter at Jesus er Guds enbårne Sønn

 

Han er antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen  ( 1.Joh 2:22 )

Endret 14. februar 2017 av ildsint

[marius77]

 

Adam og Eva så forskjellen mellom rett og galt når de spiste av kunnskapens tre, de hadde først kun 1 bud men klarte ikke engang å holde det, og valgte å gjøre det gale. Så det ligger i vår natur. Gud straffer ikke uvitende (f.eks sier bibelen at himmelen tilhører små barn, historien om Adam og Eva forteller at de gikk rundt nakne som små barn fram til de spiste av kunnskapens tre, fikk se forskjell på rett og galt, og noe av det første de gjorde var å dekke seg til fordi de følte skam over å være nakne.)

 

Alle mennesker velger noen ganger å gjøre ting som ikke er riktig, og vi vet det. Derfor kan ingen av oss stå foran Gud og si vi ikke har gjort noe galt, at vi er snille og gode fordi vi har gitt noen tusenlapper til "redd barna" er vel og bra, men det gjør oss ikke feilfrie, for samtidig har vi det faktum at vi har baksnakket folk på jobben, vært utro, stjålet noe, sagt stygge ting om foreldrene våre, sagt usannheter om noen etc x antall ganger opp igjennom et langt liv i bagasjen. Vi har ALLE gjort det, og noe av dette her er nesten umulig å unngå i det daglige, hvis du ikke vil leve som en huleboer langt til skogs, for vi blir alle sugd inn i det. Og selv en huleboer kan ikke unngå å ha gjort dette her en gang iløpet av sitt liv, han har også en samvittighet han bærer på. Bibelen sier har du brutt en lov, har du brutt alle. Da kan du ikke stå feilfri foran Gud og da er veien inn i himmelen stengt. Og Gud vet alt, det står han kjenner hvert hårstrå på hodet vårt, så foran Gud er vi nakne (som Adam og Eva var før de spiste av kunnskapens tre). True light casts no shadows!

 

Men i vårt lange synderegister opp igjennom livet tok Jesus likevel straffa for oss, han lot seg torturere og bli drept for vår skyld, sånn profetiene i det gamle testamentet beskrev, men sto opp igjen fra de døde, sånn troende vil gjøre på et tidspunkt i fremtiden. For uansett hva vi har gjort i dette livet her, så kan det tilgis.

 

Mange går sikkert rundt og tenker at de havner i helvete uansett og at dette livet er alt, men det er FEIL. Hvis du tror, kan du se det åndelige operere rundt deg. Du kan føle det litt, når du kjenner på deg at Lars som du ikke har hørt fra på 3 måneder ringer, så går det 10 sekunder og Lars ringer faktisk. Eller når du har disse dagene hvor alt går galt. Eller alle disse merkelige tilfeldighetene, som når du er på ferietur i brazil og møter klassekameraten din som du ikke har sett på 20 år og akkuratt tenkte på, på gata der.

 

Men for en troende kristen er dette mye mye sterkere, og begynner å gi mening.

 

edit: IKKE nødvendigvis alle, men for meg og faktisk de fleste kristne jeg kjenner, så er det sånn, men bibelen sier også: "Salig er de som ikke ser, og likevel tror"

Du nevner at når de spiste av kunnskapens tre, fikk de se forskjell på rett og galt, og noe av det første de gjorde var å dekke seg til fordi de følte skam over å være nakne.

 

Ja tenk hvor ille det var at de så tissen på hverandre slik gud hadde skapt dem. Hvem andre enn kristendommen har gjort nakenhet til skam? Tenk noe så forferdeligt, nakenhet er fy, fy, men steing til døde for å dyrke andre guder det er greit.

 

5Mos 13,6 Dødsstraff ved steining for å dyrke andre guder

 

Hvor bortreist i hue må man være for å finne noe logisk og rettferdigt i denne groteske boka som kalles bibelen.

 

 

Og pga den ene setningen dømmer du bibelen og Gud nord og ned? 

 

Korsfestingen av Jesus illustrerer kanskje manges forhold til Gud. Det er vi som dreper vårt forhold til Gud, det går mao. ikke andre veien, og for hver som gjør det så gjør det Gud vondt. Men tror vi på ham og anerkjenner hans eksistens, som egentlig er alt han vil, så vil han være der for oss. 

 

Gamletestamentet er veldig strengt og lovisk, men alt det var for å vise at ingen kunne rettferdiggjøre seg ved å følge loven men at de måtte sette sin lit til en kommende Messias for det, men det var også dødsstraff for å utgi seg for å være den Messias de ventet på, mao. lå det i kortene at når Messias kom så ville han bli drept. Ofringen av lam, hvor de stripete ble skilt fra de flekkete så offerlammet var plettfritt, var for å vise frem til Jesus som kalles "Guds offer-lam", hvor han viste de som trodde på ham at han kunne dø (rive ned tempelet og bygge det opp igjen på 3 dager, kroppen kalles Guds tempel) og stå opp fra de døde, og at de kunne få det samme, bare ved å tro på ham.

 

Pastoren i menigheten vår sa noe interessant: La hans ansikt lyse på deg og være deg nådig, og han understreket det med nådig, og gikk inn på det. For søker du ikke nåde, så er det noe som forteller meg at det ikke er særlig hyggelig å se inn i en Guds ansikt som beskrives som ild. Nåde får vi via Jesus, våre synder (det som skiller oss fra Gud) ble betalt av Gud selv. De som korsfestet ham, anklagde Jesus for å være en løgner, så når kristne sier de tror på Jesus, så bekjenner vi både at vi har begått urett ovenfor en hellig Gud som står høyt over oss, og vi bekjenner at Gud snakker sant, og at Gud tok straffen for vår urett på vegne av oss. Jesus sier jeg og faderen er en, dvs Jesus er i realiteten Gud i menneskeskikkelse. Han kalles også den siste Adam, der den første Adam skilte Gud og menneske ved å trosse Gud, forente den siste Adam (Jesus) Gud og menneske igjen. Adam og Evas skam var jo noe de selv var skyld i, og det er antagelig denne skammen som vil dømme oss når vi står nakne foran Gud hvor hele livet vårt passerer i revy (derfor liknelsen med at Adam og Eva følte behov for å dekke seg til for å sjule seg den gangen de brøt den ene loven Gud ga dem mht å ikke spise av kunnskapens tre), enkelt forklart, noe rent kan ikke forenes med urent, noe uhellig kan ikke forenes med noe hellig, olje kan ikke blandes med vann.. Derfor trenger vi en stedfortreder som tar straffen for det gale vi har gjort, og det var det Jesus gjorde, og det eneste han faktisk forlanger jfr flere steder i bibelen, er at vi tror på ham. At han var den han sa han var (den virkelige Messias jødene ventet på), og at han derfor var uskyldig når han ble dømt til døden og drept.

 

Tro er sentralt i ditt forhold til Gud, for har du ikke tro vil du heller ikke se ham. Har du tro og det er etter Guds vilje, er alt mulig. Jeg har fått svar på bønn, Gud snakker til meg etc. Jeg opplever også angrep fra djevelen. Så dette er reelt. Enkelte ting ved å være ny kristen er ubehagelig og uvant for det er plutselig skikkelser rundt deg du ikke så før og du er usikker på hvordan du skal tolke det som foregår, men ettersom tiden går føler jeg at det går lettere og at det blir lettere å skille det som kommer fra Gud og djevelen, Gud er god og beskrives som kjærlighet og jeg opplever også det, og at jeg etterhvert finner en slags vei, men det er ikke gjort over natta (for meg). De første kristne kalte vel og troa enkelt og greit "veien".

 

At du velger å ikke tro, er ditt valg. At du velger å anklage Gud, er ditt problem. Gud har ingen glede i at du går til grunne, men det er bare du og Gud som kan avgjøre det, ikke meg. Jeg forholder meg til det jeg opplever, og det jeg opplever er like reelt som at du har en seng på soverommet, kaffetrakter på kjøkkenet og handler matvarer på butikken. Jeg kunne jo påstå at du bare inbiller deg alt det der, men når du kommer hjem og kan gå på kjøkkenet og ta på kaffetrakteren din, drikke kaffen du husker at du handlet på butikken, og legge deg i senga på soverommet, så vet du at joda, det er faktisk sant. Alt finnes, og alt er der. Sånn er det også for meg med Gud.

 

Dette er litt av det jeg har fått ut av å lese og tolke det som står i bibelen, og en liten bit av hvordan jeg har opplever Gud. Hva andre her inne synes om det, er ikke mitt problem. Jeg bare sier det jeg opplever, jeg tjener ingenting på det - jeg er anonym, jeg har ikke noe ego å smøre for ikke noe er av min egen fortjeneste - det bare skjedde, og jeg blir gjort narr av her men jeg holder likevel på, så da får det være et vitnesbyrd i seg selv på at jeg mener det jeg sier hvis noen skulle tro dette er noe jeg finner på av kjedsomhet e.l. Det er faktisk ikke det, det er reelt.

 

PS: Og hvis du er av de kristne som ikke ser alt det jeg ser i det daglige, så står det "velsignet er de som tror uten å se".

Endret 19. februar 2017 av marius77

[Gjest Bruker-95147]

 

Adam og Eva så forskjellen mellom rett og galt når de spiste av kunnskapens tre, de hadde først kun 1 bud men klarte ikke engang å holde det, og valgte å gjøre det gale. Så det ligger i vår natur. Gud straffer ikke uvitende (f.eks sier bibelen at himmelen tilhører små barn, historien om Adam og Eva forteller at de gikk rundt nakne som små barn fram til de spiste av kunnskapens tre, fikk se forskjell på rett og galt, og noe av det første de gjorde var å dekke seg til fordi de følte skam over å være nakne.)

 

Alle mennesker velger noen ganger å gjøre ting som ikke er riktig, og vi vet det. Derfor kan ingen av oss stå foran Gud og si vi ikke har gjort noe galt, at vi er snille og gode fordi vi har gitt noen tusenlapper til "redd barna" er vel og bra, men det gjør oss ikke feilfrie, for samtidig har vi det faktum at vi har baksnakket folk på jobben, vært utro, stjålet noe, sagt stygge ting om foreldrene våre, sagt usannheter om noen etc x antall ganger opp igjennom et langt liv i bagasjen. Vi har ALLE gjort det, og noe av dette her er nesten umulig å unngå i det daglige, hvis du ikke vil leve som en huleboer langt til skogs, for vi blir alle sugd inn i det. Og selv en huleboer kan ikke unngå å ha gjort dette her en gang iløpet av sitt liv, han har også en samvittighet han bærer på. Bibelen sier har du brutt en lov, har du brutt alle. Da kan du ikke stå feilfri foran Gud og da er veien inn i himmelen stengt. Og Gud vet alt, det står han kjenner hvert hårstrå på hodet vårt, så foran Gud er vi nakne (som Adam og Eva var før de spiste av kunnskapens tre). True light casts no shadows!

 

Men i vårt lange synderegister opp igjennom livet tok Jesus likevel straffa for oss, han lot seg torturere og bli drept for vår skyld, sånn profetiene i det gamle testamentet beskrev, men sto opp igjen fra de døde, sånn troende vil gjøre på et tidspunkt i fremtiden. For uansett hva vi har gjort i dette livet her, så kan det tilgis.

 

Mange går sikkert rundt og tenker at de havner i helvete uansett og at dette livet er alt, men det er FEIL. Hvis du tror, kan du se det åndelige operere rundt deg. Du kan føle det litt, når du kjenner på deg at Lars som du ikke har hørt fra på 3 måneder ringer, så går det 10 sekunder og Lars ringer faktisk. Eller når du har disse dagene hvor alt går galt. Eller alle disse merkelige tilfeldighetene, som når du er på ferietur i brazil og møter klassekameraten din som du ikke har sett på 20 år og akkuratt tenkte på, på gata der.

 

Men for en troende kristen er dette mye mye sterkere, og begynner å gi mening.

 

edit: IKKE nødvendigvis alle, men for meg og faktisk de fleste kristne jeg kjenner, så er det sånn, men bibelen sier også: "Salig er de som ikke ser, og likevel tror"

Du nevner at når de spiste av kunnskapens tre, fikk de se forskjell på rett og galt, og noe av det første de gjorde var å dekke seg til fordi de følte skam over å være nakne.

 

Ja tenk hvor ille det var at de så tissen på hverandre slik gud hadde skapt dem. Hvem andre enn kristendommen har gjort nakenhet til skam? Tenk noe så forferdeligt, nakenhet er fy, fy, men steing til døde for å dyrke andre guder det er greit.

 

5Mos 13,6 Dødsstraff ved steining for å dyrke andre guder

 

Hvor bortreist i hue må man være for å finne noe logisk og rettferdigt i denne groteske boka som kalles bibelen.

 

 

Jeg synes det er veldig interessant å lese alle gamle skrifter, og titte på forskjellige tolkninger, og også forsøke å tolke litt selv på tross av at man ikke er skolert eller tilhører sekten eller bekjenner seg til aktuell tro

 

Og forsøker jeg å tolke denne, så kan det være at etter å ha oppnådd kunnskap skjedde det en splittelse av enheten mellom mann og kvinne, og de ble individene mann og kvinne. Og med individualiteten kommer naturligvis selvbevissthet, og med selvbevissthet kommer naturlig behovet for å beskytte seg mot de andre, så derfor er det naturlig å dekke til kjønnsorganene fordi det ligger utsatt til og er essensielt for å reprodusere "selvet"

 

Så lenge det bare var enhet fantes det heller ingen å beskytte seg mot eller noen å skamme seg over, så før verdslig kunnskap kom inn var mann og kvinne alt og alt var perfekt eller Paradisisk

[zero dawn]

เมฆบ้า: jo, men jeg synest nakenhet er vedens mest naturlige ting og ikke noe å skamme seg over. Jeg føler personlig at vi kan takke religionen for at nakenhet er noe som er skammeligt. Når man i media idag sladder over to damepupper (men ikke mannepupper selv om de ofte er større enn damepupper ) og de samme medien viser drap på åpen gate uten å sladde, da er det noe rart. På nyhetene viser de grusomme ting med bare en liten komentar "vi advarer mot sterke sener", men to vakre damepupper de må sladdes?

[Gjest Bruker-95147]

เมฆบ้า: jo, men jeg synest nakenhet er vedens mest naturlige ting og ikke noe å skamme seg over. Jeg føler personlig at vi kan takke religionen for at nakenhet er noe som er skammeligt. Når man i media idag sladder over to damepupper (men ikke mannepupper selv om de ofte er større enn damepupper ) og de samme medien viser drap på åpen gate uten å sladde, da er det noe rart. På nyhetene viser de grusomme ting med bare en liten komentar "vi advarer mot sterke sener", men to vakre damepupper de må sladdes?

 

Jeg er ikke uenig i at nakenhet ikke er noe å skamme seg over, men det er nå ett faktum at folk sånn generelt sett selv om de ikke er troende og på tvers av kulturer og kontinenter har en viss naturlig bluferdighet hva angår å vise frem kjønnsorganer i det offentlige, og det synes jeg også er greit nok. Jeg vet ikke hva man skal takke og skylde på religioner for, og er vel ikke så personlig interessert i å slåss med diverse troende om hvem som har mest feil, fordi alle har feil mener jeg siden det å være konfliktfylt er i seg selv en hatefull innstilling til det som er, altså det faktum at vi alle er her og nå, og at vi alle tilhører dette nået. Og hva angår vakre eller stygge damepupper, finnes vel de bare i ens egen oppfatning, og rent faktuelt finnes ikke noe vakkert eller stygt hvis man forholder seg til det som er og ikke skaper noe mer ut av det enn rene faktiske elementer

 

Jeg synes det er langt mer givende å se på hva de forskjellige religioner og de som praktiserer får ut av sin praksis, og det er fordi jeg erfarer at folk som tar sin  praksis på alvor også er totalt fredelige nettopp fordi praksis i seg selv tvinger dem til å bli det. Og disse fredelige vesenene er verdt å lytte til, fordi de har nådd en viten som ikke er av denne verden.

 

Stridfulle troende følger ikke religioner, de følger sine personlige likes and dislikes og gjemmer seg bak sine respektive religioner

[marius77]

 

เมฆบ้า: jo, men jeg synest nakenhet er vedens mest naturlige ting og ikke noe å skamme seg over. Jeg føler personlig at vi kan takke religionen for at nakenhet er noe som er skammeligt. Når man i media idag sladder over to damepupper (men ikke mannepupper selv om de ofte er større enn damepupper ) og de samme medien viser drap på åpen gate uten å sladde, da er det noe rart. På nyhetene viser de grusomme ting med bare en liten komentar "vi advarer mot sterke sener", men to vakre damepupper de må sladdes?

 

Jeg er ikke uenig i at nakenhet ikke er noe å skamme seg over, men det er nå ett faktum at folk sånn generelt sett selv om de ikke er troende og på tvers av kulturer og kontinenter har en viss naturlig bluferdighet hva angår å vise frem kjønnsorganer i det offentlige, og det synes jeg også er greit nok. Jeg vet ikke hva man skal takke og skylde på religioner for, og er vel ikke så personlig interessert i å slåss med diverse troende om hvem som har mest feil, fordi alle har feil mener jeg siden det å være konfliktfylt er i seg selv en hatefull innstilling til det som er, altså det faktum at vi alle er her og nå, og at vi alle tilhører dette nået. Og hva angår vakre eller stygge damepupper, finnes vel de bare i ens egen oppfatning, og rent faktuelt finnes ikke noe vakkert eller stygt hvis man forholder seg til det som er og ikke skaper noe mer ut av det enn rene faktiske elementer

 

Jeg synes det er langt mer givende å se på hva de forskjellige religioner og de som praktiserer får ut av sin praksis, og det er fordi jeg erfarer at folk som tar sin  praksis på alvor også er totalt fredelige nettopp fordi praksis i seg selv tvinger dem til å bli det. Og disse fredelige vesenene er verdt å lytte til, fordi de har nådd en viten som ikke er av denne verden.

 

Stridfulle troende følger ikke religioner, de følger sine personlige likes and dislikes og gjemmer seg bak sine respektive religioner

 

 

 

Du kan like godt se på skam og behovet for å dekke seg til som en illustrasjon på at vi har fått kunnskap til å skille rett fra galt. Vet vi ikke bedre, så hadde vi gått rundt nakne som små barn, fordi vi ikke skjønner at det kan vekke ubehag. I utgangspunktet så ikke Gud noe galt i det, det var når vi skjønte at det var galt at det ble galt, og når vi likevel gjorde det som vi visste var galt, så skilte vi lag med Gud. 

 

Det er sånn jeg tolker det

Endret 18. februar 2017 av marius77

[Larzen_91]

Fra naturens side, hvorfor skulle det vekke ubehag å se en naken kropp? Årsaken bak ubehaget er jo sosiale normer. Og jeg skjønner ikke helt hva du mener i det påfølgende poenget. Gud mener ikke at det egentlig er galt, men når mennesker mener det er galt så er det galt? Trumfer menneskers meninger Guds meninger?

[marius77]

Fra naturens side, hvorfor skulle det vekke ubehag å se en naken kropp? Årsaken bak ubehaget er jo sosiale normer. Og jeg skjønner ikke helt hva du mener i det påfølgende poenget. Gud mener ikke at det egentlig er galt, men når mennesker mener det er galt så er det galt? Trumfer menneskers meninger Guds meninger?

 

Nei, derfor kom og loven, hele 613(?) lover og hvor du har brutt 1 har du brutt alle, kun 1 klarte å oppfylle loven for oss for å gjenforene menneske og Gud, og det var Jesus. Men Gud holder oss ikke ansvarlige for uvitenhet (hvis det ikke er uvitenhet med vilje), men for et voksent oppegående menneske så er det heller ikke mulig å belønnes med evig liv for uvitenhet, det er kun en vei til evig liv og det er via Jesus. Bibelen sier det til syvende og sist, for en ikketroende, ikke er noe forskjell mellom menneske og dyr, begge går samme sjebne i møte når de dør. Men Gud er en rettferdig gud og gir også nåde. Små barn vet f.eks veldig lite, og de omtales som uskyldige pga sin uvitenhet. De vet ikke forskjellen mellom rett og galt, gjør ofte det gale og vi ser på det som nusselig. Gjør en voksen mann det samme mange småbarn daglig gjør, ville det blitt ramaskrik og sett på som ondskap. Et menneske som plager en mus uten grunn vil være ondskapsfull, men en katt som plager en mus er ikke ond. Likevel kan vi tilgis og få evig liv via Jesus, han overvant døden, og den som til syvende og sist er ansvarlig for døden er satan (han fristet det første mennesket til å spise av kunnskapens tre, men mennesket hadde ansvar for valgene våre pga fri vilje og valgte å ignorere Gud og høre på satan).

Endret 18. februar 2017 av marius77

[Gjest Bruker-95147]

 

 

เมฆบ้า: jo, men jeg synest nakenhet er vedens mest naturlige ting og ikke noe å skamme seg over. Jeg føler personlig at vi kan takke religionen for at nakenhet er noe som er skammeligt. Når man i media idag sladder over to damepupper (men ikke mannepupper selv om de ofte er større enn damepupper ) og de samme medien viser drap på åpen gate uten å sladde, da er det noe rart. På nyhetene viser de grusomme ting med bare en liten komentar "vi advarer mot sterke sener", men to vakre damepupper de må sladdes?

 

Jeg er ikke uenig i at nakenhet ikke er noe å skamme seg over, men det er nå ett faktum at folk sånn generelt sett selv om de ikke er troende og på tvers av kulturer og kontinenter har en viss naturlig bluferdighet hva angår å vise frem kjønnsorganer i det offentlige, og det synes jeg også er greit nok. Jeg vet ikke hva man skal takke og skylde på religioner for, og er vel ikke så personlig interessert i å slåss med diverse troende om hvem som har mest feil, fordi alle har feil mener jeg siden det å være konfliktfylt er i seg selv en hatefull innstilling til det som er, altså det faktum at vi alle er her og nå, og at vi alle tilhører dette nået. Og hva angår vakre eller stygge damepupper, finnes vel de bare i ens egen oppfatning, og rent faktuelt finnes ikke noe vakkert eller stygt hvis man forholder seg til det som er og ikke skaper noe mer ut av det enn rene faktiske elementer

 

Jeg synes det er langt mer givende å se på hva de forskjellige religioner og de som praktiserer får ut av sin praksis, og det er fordi jeg erfarer at folk som tar sin  praksis på alvor også er totalt fredelige nettopp fordi praksis i seg selv tvinger dem til å bli det. Og disse fredelige vesenene er verdt å lytte til, fordi de har nådd en viten som ikke er av denne verden.

 

Stridfulle troende følger ikke religioner, de følger sine personlige likes and dislikes og gjemmer seg bak sine respektive religioner

 

 

 

Du kan like godt se på skam og behovet for å dekke seg til som en illustrasjon på at vi har fått kunnskap til å skille rett fra galt. Vet vi ikke bedre, så hadde vi gått rundt nakne som små barn, fordi vi ikke skjønner at det kan vekke ubehag. I utgangspunktet så ikke Gud noe galt i det, det var når vi skjønte at det var galt at det ble galt, og når vi likevel gjorde det som vi visste var galt, så skilte vi lag med Gud. 

 

Det er sånn jeg tolker det

 

 

Hvis man i utgangspunktet velger den konfliktskapende holdningen om at jeg er her og du er der virker din forståelse riktig, men siden vi snakker om enhet med noe større enn en selv, som alle religioner peker til, vil det vel være mest korrekt å gå for at så lenge det er bare en og alle er ett og ett er alt, kan det ikke i den forståelsen finnes noen å skamme seg for eller over, og dermed heller ingen konflikter mer

 

Det at religiøse bare må bruke disse ulike bildene og forklaringene av Gud og skape splid og konflikt med hverandre, er vel det motsatte av det en god Gud vil og dermed betyr det at ingen er i nærheten av den samme

[marius77]

 

 

 

เมฆบ้า: jo, men jeg synest nakenhet er vedens mest naturlige ting og ikke noe å skamme seg over. Jeg føler personlig at vi kan takke religionen for at nakenhet er noe som er skammeligt. Når man i media idag sladder over to damepupper (men ikke mannepupper selv om de ofte er større enn damepupper ) og de samme medien viser drap på åpen gate uten å sladde, da er det noe rart. På nyhetene viser de grusomme ting med bare en liten komentar "vi advarer mot sterke sener", men to vakre damepupper de må sladdes?

 

Jeg er ikke uenig i at nakenhet ikke er noe å skamme seg over, men det er nå ett faktum at folk sånn generelt sett selv om de ikke er troende og på tvers av kulturer og kontinenter har en viss naturlig bluferdighet hva angår å vise frem kjønnsorganer i det offentlige, og det synes jeg også er greit nok. Jeg vet ikke hva man skal takke og skylde på religioner for, og er vel ikke så personlig interessert i å slåss med diverse troende om hvem som har mest feil, fordi alle har feil mener jeg siden det å være konfliktfylt er i seg selv en hatefull innstilling til det som er, altså det faktum at vi alle er her og nå, og at vi alle tilhører dette nået. Og hva angår vakre eller stygge damepupper, finnes vel de bare i ens egen oppfatning, og rent faktuelt finnes ikke noe vakkert eller stygt hvis man forholder seg til det som er og ikke skaper noe mer ut av det enn rene faktiske elementer

 

Jeg synes det er langt mer givende å se på hva de forskjellige religioner og de som praktiserer får ut av sin praksis, og det er fordi jeg erfarer at folk som tar sin  praksis på alvor også er totalt fredelige nettopp fordi praksis i seg selv tvinger dem til å bli det. Og disse fredelige vesenene er verdt å lytte til, fordi de har nådd en viten som ikke er av denne verden.

 

Stridfulle troende følger ikke religioner, de følger sine personlige likes and dislikes og gjemmer seg bak sine respektive religioner

 

 

 

Du kan like godt se på skam og behovet for å dekke seg til som en illustrasjon på at vi har fått kunnskap til å skille rett fra galt. Vet vi ikke bedre, så hadde vi gått rundt nakne som små barn, fordi vi ikke skjønner at det kan vekke ubehag. I utgangspunktet så ikke Gud noe galt i det, det var når vi skjønte at det var galt at det ble galt, og når vi likevel gjorde det som vi visste var galt, så skilte vi lag med Gud. 

 

Det er sånn jeg tolker det

 

 

Hvis man i utgangspunktet velger den konfliktskapende holdningen om at jeg er her og du er der virker din forståelse riktig, men siden vi snakker om enhet med noe større enn en selv, som alle religioner peker til, vil det vel være mest korrekt å gå for at så lenge det er bare en og alle er ett og ett er alt, kan det ikke i den forståelsen finnes noen å skamme seg for eller over, og dermed heller ingen konflikter mer

 

Det at religiøse bare må bruke disse ulike bildene og forklaringene av Gud og skape splid og konflikt med hverandre, er vel det motsatte av det en god Gud vil og dermed betyr det at ingen er i nærheten av den samme

 

 

Men alle er ikke en, og ett er ikke alt... jeg er faktisk her, og du er faktisk der. Min livserfaring er totalt forskjellig fra din. det å blande alt i en røre og si alt er det samme, er det jeg ser på som ånden til antikrist. Det ugyldiggjør det offer han gjorde og det som skiller menneske og Gud.

[Gjest Bruker-95147]

Vel, du kan si og tro at du er der og jeg er her, selv om det ikke kan stemme hvis vi ser nærmere på fakta om virkeligheten. Det som muligens er enklere å fatte er at alt som er er, og alt som er tilhører alt, og hvis Gud og hans skaperverk er alt som er, kan intet sies å skulle velges bort, fordi da ødelegger man Gud

[marius77]

Vel, du kan si og tro at du er der og jeg er her, selv om det ikke kan stemme hvis vi ser nærmere på fakta om virkeligheten. Det som muligens er enklere å fatte er at alt som er er, og alt som er tilhører alt, og hvis Gud og hans skaperverk er alt som er, kan intet sies å skulle velges bort, fordi da ødelegger man Gud

 

Ja, Gud har skapt alt. Men Gud er separert fra oss mennesker. Det synlige bilr til fra det usynlige sier bibelen, og dette usynlige er vi mennesker også separert fra, selv om noen av oss kan se deler av det (jeg kan det noen ganger). Jeg har heller ikke tilgang på kjøleskapet ditt, og du har antageligvis lås på døra. Dermed er det du sier feil. Verden er Guds skaperverk, for Gud er alt mulig noe det ikke er for oss, dermed tilhører ikke alt alt, og alt som er er med unntak av den lille delen av det du har tilgang på utenfor rekkevidde, og slik er det for alle untatt Gud.

Endret 18. februar 2017 av marius77

[Gjest Bruker-95147]

Noen troende tenker og forstår Gud på sånne konfliktfylte måter som deg, og det kan være derfor religioner også kan skape mye splid og ufred. Men mange andre troende tenker slik jeg forsøkte å forklare det, og de skaper bare fred rundt seg, og jeg for min del holder meg til dem heller enn å være del av ett problem

 

Du får holde på med å lage ufred i fred for meg, fordi din ufred hører også til

[marius77]

Noen troende tenker og forstår Gud på sånne konfliktfylte måter som deg, og det kan være derfor religioner også kan skape mye splid og ufred. Men mange andre troende tenker slik jeg forsøkte å forklare det, og de skaper bare fred rundt seg, og jeg for min del holder meg til dem heller enn å være del av ett problem

 

Du får holde på med å lage ufred i fred for meg, fordi din ufred hører også til

 

jeg skjønte ikke helt hvordan det jeg sier skaper ufred ... er du en slags kommunist, som sier at ditt er mitt, og mitt er ditt? Vel, jeg eier ikke all verden (ikke har jeg gjeld heller) så for min del er det jo bra, det er jo kjempefint for meg om du mener at jeg utifra et religiøst synspunkt kan gå inn til naboen, forsyne meg av vinsamlinga hans og ta poschen hans til kirka, men det betyr ikke at det er riktig og at jeg vil gjøre meg skyldig i tyveri, for som kristen respekterer jeg andres grenser, og de grensene er reelle for de det gjelder. Så er spørsmålet om det er riktig å straffe meg fordi samfunnet har satt meg i en situasjon hvor jeg ikke har noe annet valg enn å stjele eller begå innbrudd om jeg er fattig, desperat og trenger mat eller husly, men det er en annen debatt. Jeg er ikke desperat, og at jeg har det sånn fordi jeg vil ha det sånn, jeg har alt jeg trenger og føler meg fri, istedet for å ha masse skrot og gjeld, og for meg er det viktig.

 

Men jeg setter Gud i sentrum, du setter tydeligvis deg selv/mennesket i sentrum, sånn jeg forstår det.

Endret 18. februar 2017 av marius77

[Gjest Bruker-95147]

Du har ikke kontemplert Gud noe særlig, fordi du snakker om Gud som om det var en bil eller ett kjøleskap. Jeg forholder meg til troende som praktiserer og lever i tråd med Gud, og de skjønner veldig godt hva jeg sier selv om jeg ikke er en såkalt "kristen"

 

Du er nok ganske fjernt fra Gud dessverre