Redaksjonen. Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 20 betongbiler i skytteltrafikk.Bruker 5500 kubikkmeter betong: Her støpes Norges største enkeltstøp Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639 Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Condeep støpene er vel større? Lenke til kommentar
Proton1 Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Condeep støpene er vel større? Alle Condeepene var MYE større!!! Og de var alle en sammenhengende betongstruktur 4 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639 Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Condeep støpene er vel større? Alle Condeepene var MYE større!!! Og de var alle en sammenhengende betongstruktur Østlendinger sin historieløshet er ikke uvanlig, men jeg hadde forventet mer fra et angivelig fagmagasin som TU. Lenke til kommentar
allmon84 Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Condeep støpene er vel større? Alle Condeepene var MYE større!!! Og de var alle en sammenhengende betongstruktur Spennende :-D Fant svært lite om dette.. :/ kilder? Lenke til kommentar
9NUDOARQ Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Kjørte kran på en del av Condeepene. På Gullfaks C støpte vi på det meste over 1300 kubikkmeter på 8 timer, men i snitt 1000 kubikk på skiftet, dvs 3000 kubikk i døgnet i 5 uker. 3 Lenke til kommentar
Vetle Houg Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Condeep støpene er vel større? Alle Condeepene var MYE større!!! Og de var alle en sammenhengende betongstruktur Gullfaks C og Troll har begge et samlet betongvolum på over 240.000 kubikkmeter. Alt ble ikke støpt sammenhengende, men eksempelvis hovedcellene på Gullfaks gikk i ett og der gikk det med 115.000 m³ på seks uker. 2 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639 Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Condeep støpene er vel større? Alle Condeepene var MYE større!!! Og de var alle en sammenhengende betongstruktur Spennende :-D Fant svært lite om dette.. :/ kilder? Du må snakke dem så var der. Denne biten av imponerende norsk industrihistorie er dessverre glemt utenfor ord-Jæren sine grenser. TU burde skrive en lang artikkel om hele historien med betongunderstell. Den starter i Frankrike, blir perfeksjonert i Norge og avsluttes i Canada. Finn bilder av alle faste installasjoner på norsk sokkel og tenk over at de beina ble støpt kontinuerlig på noe som het "gliden". Lenke til kommentar
Carpe Dam Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Noen som vet hvorfor de ikke drøyer betongen med noen lass pukk? Lenke til kommentar
Proton1 Skrevet 13. januar 2017 Del Skrevet 13. januar 2017 Da Troll-A ble tauet ut til feltet veidde den rundt 1 million tonn. Plattformen var det største objekt mennesker noen gang hadde flyttet på jordens overflate. Nå var dekket, og jeg tror ballastvann inkludert, men likevel var nok vekten av betong alene sikkert mer enn 600,000 tonn. Denne berømte betongklumpen på Østlandet veier mindre enn ynkelige 15,000 tonn. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 14. januar 2017 Del Skrevet 14. januar 2017 Hologalandsbrua krevde visstnok 30 000 m3 betong, men jeg vet ikke hvor store de største sammenhengende støpene (tårnene) var på. Lenke til kommentar
WTEKNIKK2 Skrevet 22. mars 2017 Del Skrevet 22. mars 2017 Noen som vet hvorfor de ikke drøyer betongen med noen lass pukk? Det er vel avhengig av hvilke egenskaper de ønsker i betongen. Ønsker en maksimal "elastisitet", trykkfasthet, strekkfasthet osv. Avhengig av hvilke egenskaper en ønsker så formulerer man sin "oppskrift" med ulik andel av silica, sand, små stein, pukk , fiber osv (finnes masse med ulike tilsetninger en kan bruke) Jeg var med på en liten bit av utviklingen av betong typen som ble brukt til Gullfaks, Troll og de andre plattformene i sin tid. Mye støping og testing av trykkfasthet. Var moro i sin tid. Fiber betong har nok en fremtid, hvis folk vil betale for det. elastisitet er ofte nøkkelen i mange prosjekter. Lenke til kommentar
Carpe Dam Skrevet 22. mars 2017 Del Skrevet 22. mars 2017 (endret) Fiberarmering er vel ganske vanlig i sprøytebetong? Da jeg tasset rundt på tunnellanlegg var der iallefall plastfibre i det de sprutet på veggene. Endret 22. mars 2017 av Carpe Dam Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå