Gå til innhold

Gir ikke opp drømmen om samisk kjempekraftverk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Byggekostnaden beregnes til om lag 5,3 milliarder kroner, noe som gir en utbyggingspris på cirka 2,53 kroner per kilowattime."

Jeg syns denne måten å regne på er veldig rar, eller er det sånn man gjør i bransjen? Kraftverket vil jo selvfølgelig levere strøm i mer enn et år, og endelig pris per kWh vil derfor bli mye lavere.

EDIT: Ved rask googling finner jeg ut at mange skriver utbyggingspris på denne måten, altså i kr/kWh. Hvorfor skriver man ikke i stedet kr/kWh/år som vel er det man egentlig mener?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Synes reglene kunne mykes opp og eksterne investorer kunne gått inn som deleiere i prosjektet.

 

Jeg må si jeg er mer positiv til mere vannkraft enn massevis av vindmøller, vannkraft kan både produsere strøm til en lavere kostnad og har mindre inngrep i naturen.

Lenke til kommentar

Som flere skriver er måten å regne på misvisende, da kr 2,53 ikke kan sammenlignes med prisene på Nord Pool.

Det er en forenklet måte som energiverkene bruker da faktorer som renter og avdrag er lik når en sammenligner forskjellige utbygginger, men i dag med regneark er det ingen grunn til forenkle på denne måten.

Legger jeg 2,1 TWh produksjon og prisen på 5,3 mrd. inn i et regneark med 30 års avdragstid og 6% renter får jeg en produksjonspris på 21 øre/kWh.

Når TU har disse opplysningene i artiklene sine har jeg brukt samme regnearket i flere år, og 21 øre/kWh er det laveste til denne tid.

Et fantastisk prosjekt egentlig.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Behovet for hydrogen og spesielt rent / "grønt" hydrogen er voksende.

Ser her muligheter med storstilt produksjon og eksport av av LH2 i tillegg til produksjon til nettet.

 

Dette kan øke inntjening på anlegget.

 

https://www.theguardian.com/environment/2017/jan/12/victorias-plans-for-hydrogen-exports-to-japan-are-way-of-making-brown-coal-look-green

 

http://energiogklima.no/to-grader/fornybar-kraft-til-hydrogen/

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som flere skriver er måten å regne på misvisende, da kr 2,53 ikke kan sammenlignes med prisene på Nord Pool.

Det er en forenklet måte som energiverkene bruker da faktorer som renter og avdrag er lik når en sammenligner forskjellige utbygginger, men i dag med regneark er det ingen grunn til forenkle på denne måten.

Legger jeg 2,1 TWh produksjon og prisen på 5,3 mrd. inn i et regneark med 30 års avdragstid og 6% renter får jeg en produksjonspris på 21 øre/kWh.

Når TU har disse opplysningene i artiklene sine har jeg brukt samme regnearket i flere år, og 21 øre/kWh er det laveste til denne tid.

Et fantastisk prosjekt egentlig.

 

Avklarende. Takk.

Men et samfunnsprosjekt som dette, som øker  reel velferd  bør vel ikke  tilegges renter, utenom indeksregulering. ( Prisen på denne varen vil vel indeksreguleres .)

Og 30 år kan vel dobles, selv om vedlikeholdsutgifter tilkommer. (?)

Lenke til kommentar

"Byggekostnaden beregnes til om lag 5,3 milliarder kroner, noe som gir en utbyggingspris på cirka 2,53 kroner per kilowattime."

Jeg syns denne måten å regne på er veldig rar, eller er det sånn man gjør i bransjen? Kraftverket vil jo selvfølgelig levere strøm i mer enn et år, og endelig pris per kWh vil derfor bli mye lavere.

EDIT: Ved rask googling finner jeg ut at mange skriver utbyggingspris på denne måten, altså i kr/kWh. Hvorfor skriver man ikke i stedet kr/kWh/år som vel er det man egentlig mener?

 

Jeg tenker vel at det er en veldig grei måte å beskrive utbyggingskostnaden på.

 

Som forbruker vet man jo at man betaler f.eks. rundt 0,40 kroner per kWh. Når utbyggingskostnaden angis som 2,53 kroner per kWh vet man (som et grovt estmat) at kraftverket må produsere strøm i ca. 2,53 / 0,40 = 6,3 år før investeringen er nedbetalt.

 

Utgiftene til den daglige driften kommer selvsagt i tillegg...

 

Men, tallet synes uansett å gi en slags ganske grei indikasjon på at prosjektet vil være lønnsomt, og at anlegget vil betale seg selv i løpet av relativt kort tid sammenlignet med den antatte levetiden til anlegget. :)

Lenke til kommentar

...

Jeg må si jeg er mer positiv til mere vannkraft enn massevis av vindmøller, vannkraft kan både produsere strøm til en lavere kostnad og har mindre inngrep i naturen.

Det siste må du nesten forklare. Vannkraft kan medføre omfattende inngrep i naturen. Det største er nok reguleringssonen som i praksis blir en ørken.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Som flere skriver er måten å regne på misvisende, da kr 2,53 ikke kan sammenlignes med prisene på Nord Pool.

Det er en forenklet måte som energiverkene bruker da faktorer som renter og avdrag er lik når en sammenligner forskjellige utbygginger, men i dag med regneark er det ingen grunn til forenkle på denne måten.

Legger jeg 2,1 TWh produksjon og prisen på 5,3 mrd. inn i et regneark med 30 års avdragstid og 6% renter får jeg en produksjonspris på 21 øre/kWh.

Når TU har disse opplysningene i artiklene sine har jeg brukt samme regnearket i flere år, og 21 øre/kWh er det laveste til denne tid.

Et fantastisk prosjekt egentlig.

 

Avklarende. Takk.

Men et samfunnsprosjekt som dette, som øker  reel velferd  bør vel ikke  tilegges renter, utenom indeksregulering. ( Prisen på denne varen vil vel indeksreguleres .)

Og 30 år kan vel dobles, selv om vedlikeholdsutgifter tilkommer. (?)

 

Penger er en viktig ressurs i seg selv, så renter må vi ha skal samfunnet fungere.

Problemet er at det kapitalistiske systemet ikke skjelner mellom fornuftige renter og ågerrenter.

Det er også et problem at gode prosjekt mangler kapital da økonomer skyr "Dødens dal" og vil helst se at prosjektet tjener penger og da er tiden inne for å kjøpe teknologien.

Slik fungere privat kapitalisme og vi får en "Høna og egget problematikk innen innovasjon".

Det er oljefondet eller "Pensjonsfondet" vårt som burde gå inn i bunnsolide investeringer som dette, og avdragstiden kunne gjerne vært 60 år dersom utbygger ønsker det.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Avklarende. Takk.

Men et samfunnsprosjekt som dette, som øker  reel velferd  bør vel ikke  tilegges renter, utenom indeksregulering. ( Prisen på denne varen vil vel indeksreguleres .)

Og 30 år kan vel dobles, selv om vedlikeholdsutgifter tilkommer. (?)

 

Penger er en viktig ressurs i seg selv, så renter må vi ha skal samfunnet fungere.

Problemet er at det kapitalistiske systemet ikke skjelner mellom fornuftige renter og ågerrenter.

Det er også et problem at gode prosjekt mangler kapital da økonomer skyr "Dødens dal" og vil helst se at prosjektet tjener penger og da er tiden inne for å kjøpe teknologien.

Slik fungere privat kapitalisme og vi får en "Høna og egget problematikk innen innovasjon".

Det er oljefondet eller "Pensjonsfondet" vårt som burde gå inn i bunnsolide investeringer som dette, og avdragstiden kunne gjerne vært 60 år dersom utbygger ønsker det.

 

Penger er ingen resurs. Penger er tall, byttemidler, uten egenverdi. Slik at spesialister kan verdisette innsats og bytte mot andre spesialister. (Oss alle.)

Politikere og finansinstitusjoner burde arbeide for at byttemiddelverdien holdt seg så stabil så mulig, og renter burde kun være lik indeks. (Pluss bankomkostninger som er 0,4%, og en eventuell forsikring mot tap, som ikke burde kobles inn på nasjonale velferdsprosjekter da samfunnet er jo sitt eget "forsikringsselskap".)

Slik kunne vi vite at vi fikk tilbake samme  (indeksregulerte) sum som vi satte til side (sparte), og må betale tilbake det samme som vi låner.

Dette ville gi hele samfunnet forutsigbarhet; en viktig del av opplevd velferd.

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...