Høyre vil forsøke færre fag i videregående skole

[lada1]

Men er det ikkje nettopp slike ting som understreker viktigheita av brei kompetanse i staden for kun spisskompetanse?

 

Om ein kun kan å lage FM-radioer så står ein fullstendig på bar bakke når FM-radioen er uttdatert og kundane kun vil ha DAB.

Men om arbeidarane på fabrikken var utdanna innanfor det breidare emnet elektronikk så vil det være langt lettare å gå over til å produsere ein anna type elektronikk, enten det er snakk om DAB-radio eller lommelykter. 

 

Den beste måten å være tilpassingsdyktig nok til å henge med på samfunnsutviklinga er å ha eit solid fundament av grunnleggande kompetanse som ein kan bygge vidare på.

 

Nei, nei.

 

Poenget er at noen (få) av oss skal være spesielt flinke på spesielle ting. Petter Northug trenger vi for skigåing. Magnus Carlsen må få lov til å bi/være flink i sjakk. Irrasjonelt å tvinge Magnus til å bli lik Petter.

 

Jeg tar det litt konservative utgangspunktet at skolen (og velferd-staten) skal tilpasse seg den teknologisk/økonomiske utviklingen. Prøver man å tviholde på gamle forestillinger så kommer en lett skjeivt ut.  Skolen må tilpasse seg at man kan ta sjanser i livet. Dette har med økonomisk og teknologisk utvikling å gjøre - samt utvikling av velferdstaten. Tror man på nedbygging av velferdstaten så har du kanskje rett ovenfor - da kan man ikke så lett ta sjansen på å bli god. Da er det sikrere å bli "middels god" :-) Man satser ikke på å bli verdensmester på ski dersom en risikerer å måtte leve av tigging og kriminalitet resten av livet. Tingene må sees i sammenheng. 

 

Jeg lurer på om din kommentar bunner i forestillingen om at vi skal ha "faste ansettelser" i fremtiden. Da er det et poeng i at de "fast ansatte" kan være fleksible (være skolert for forandring). Imidlertid, en må forkaste denne "fast ansatt" modellen. Vi trenger at relativt mange av oss reser rundt og er "Magnus" og "Petter" i forskjellige sammenhenger. Det blir viktig med fleksibilitet *også* når det gjelder arbeids-kontrakter. Og da kan man ikke basere seg på at folk er sosialt uttrygge. Forøvrig er det mange arbeidsgivere som ikke vil ansette folk fordi de ikke kan tilby sikkerhet. De synes det er kipt å måtte si opp folk. Så da ansetter man ikke.

Endret 18. januar 2017 av lada1

[knopflerbruce]

Det er ofte slik at man må ha en viss bredde for å kunne få ekspertisen, også. En fysiker med en doktorgrad er kunnskapsrik innen flere grener i fysikk, kan masse matematikk, og sannsynligvis også et knepp kjemi. Vedkommende har nok fått god bruk for gode "stilskrivingsegenskaper" i diverse skriveprosesser, også - virkemidler av typen man ramler borti i norskfaget. Veien er ikke veldig lang fra selv det hardeste realfag til diktanalyse. Et bredt fundament gir gode muligheter til å tilegne seg ekspertise senere, mens mangel på bredde kan være et stort hinder. Kan således ikke se at sterke prestasjoner skal vektlegges mer enn svake. Det eneste måtte være at studieprogrammene bør få selv velge om de vil vekte karakterer annerledes ved inntak. Da kan f.eks. en sivilingeniør få ekstra kreditt for å være god i matematikk, men ikke havne i bakleksen fordi vedkommende er dårlig i gym, dersom man avgjør at gymkarakteren er irrelevant.

[lada1]

Det er ofte slik at man må ha en viss bredde for å kunne få ekspertisen, også. En fysiker med en doktorgrad er kunnskapsrik innen flere grener i fysikk, kan masse matematikk, og sannsynligvis også et knepp kjemi. Vedkommende har nok fått god bruk for gode "stilskrivingsegenskaper" i diverse skriveprosesser, også - virkemidler av typen man ramler borti i norskfaget. Veien er ikke veldig lang fra selv det hardeste realfag til diktanalyse. Et bredt fundament gir gode muligheter til å tilegne seg ekspertise senere, mens mangel på bredde kan være et stort hinder. Kan således ikke se at sterke prestasjoner skal vektlegges mer enn svake. Det eneste måtte være at studieprogrammene bør få selv velge om de vil vekte karakterer annerledes ved inntak. Da kan f.eks. en sivilingeniør få ekstra kreditt for å være god i matematikk, men ikke havne i bakleksen fordi vedkommende er dårlig i gym, dersom man avgjør at gymkarakteren er irrelevant.

 

Du argumenterer for at skolen skal sette krav om ferdigheter som kan være "kjekt å ha" i mange sammenhenger ?

 

Jeg er ikke imot bredde, men skolen bør legge vekt på at den enkelte når sitt potensiale. Det gjør de ikke ved å sette alle mulige kunstige krav for å få tilgang til f.eks. å studere. For å sette på spissen: Tenk deg at skoleverket setter krav om at en må være god i fiolin-spill for å få lov til å studere (i Norge). Det ville være direkte destruktivt - selv om det kan være fint å spille fiolin i mange sammenhenger.

 

Jeg har sett flere eksempler på at kravene i norsk skole kan fungere direkte destruktivt. Å gi poeng for at en er "ganske god" i flest mulig fag (en slags "ti-kamp-konkurranse") er også veldig spesielt og bare spesielle typer hevder seg i slike konkurranser. Dette er ikke "bredde" i det hele tatt på samme måte som at ti-kamp ikke er mer bredde-idrett enn skihopp.

 

Eksempel:

Jeg lærte (skikkelig) engelsk skriftlig etter fylte 35 år (etter noen timer øvelse med en ekspert på å lære burt dette). Dette fungerte bra for meg. Skole-krav om god engelsk skriftlig ville fungere veldig destruktiv for meg. 

Endret 19. januar 2017 av lada1

[knopflerbruce]

 

Det er ofte slik at man må ha en viss bredde for å kunne få ekspertisen, også. En fysiker med en doktorgrad er kunnskapsrik innen flere grener i fysikk, kan masse matematikk, og sannsynligvis også et knepp kjemi. Vedkommende har nok fått god bruk for gode "stilskrivingsegenskaper" i diverse skriveprosesser, også - virkemidler av typen man ramler borti i norskfaget. Veien er ikke veldig lang fra selv det hardeste realfag til diktanalyse. Et bredt fundament gir gode muligheter til å tilegne seg ekspertise senere, mens mangel på bredde kan være et stort hinder. Kan således ikke se at sterke prestasjoner skal vektlegges mer enn svake. Det eneste måtte være at studieprogrammene bør få selv velge om de vil vekte karakterer annerledes ved inntak. Da kan f.eks. en sivilingeniør få ekstra kreditt for å være god i matematikk, men ikke havne i bakleksen fordi vedkommende er dårlig i gym, dersom man avgjør at gymkarakteren er irrelevant.

 

Du argumenterer for at skolen skal sette krav om ferdigheter som kan være "kjekt å ha" i mange sammenhenger ?

 

Jeg er ikke imot bredde, men skolen bør legge vekt på at den enkelte når sitt potensiale. Det gjør de ikke ved å sette alle mulige kunstige krav for å få tilgang til f.eks. å studere. For å sette på spissen: Tenk deg at skoleverket setter krav om at en må være god i fiolin-spill for å få lov til å studere (i Norge). Det ville være direkte destruktivt - selv om det kan være fint å spille fiolin i mange sammenhenger.

 

Jeg har sett flere eksempler på at kravene i norsk skole kan fungere direkte destruktivt. Å gi poeng for at en er "ganske god" i flest mulig fag (en slags "ti-kamp-konkurranse") er også veldig spesielt og bare spesielle typer hevder seg i slike konkurranser. Dette er ikke "bredde" i det hele tatt på samme måte som at ti-kamp ikke er mer bredde-idrett enn skihopp.

 

Eksempel:

Jeg lærte (skikkelig) engelsk skriftlig etter fylte 35 år (etter noen timer øvelse med en ekspert på å lære burt dette). Dette fungerte bra for meg. Skole-krav om god engelsk skriftlig ville fungere veldig destruktiv for meg.

 

Skolen bør stille de kravene den mener er relevante for hver studieretning, og det er ikke så snevert som at du tar matematikk-, fysikk- og kjemikarakteren fra VGS når du skal inn på NTNU og blåser i resten. Om du er dårlig i engelsk, velg et studium som vektlegger dette lite, gitt mitt forslag i posten du siterte. Om en skole setter et krav til å være en sterk fiolinist har det sannsynligvis sine grunner, og er helt greit. Ingen skole vil vel sette meningsløse krav til sine studenter ved inntak, slik at de mister mange gode kandidater?

 

Nå aner jeg ikke hva du legger i "skole", men det er vel kun ift høyere utdanning at dette faktisk er et relevant tema å ta opp.

[Sexylubb1]

Det han mener er at for å komme inn på de realfagrettede studiene med høyest snitt på, må han nødvendigvis ha gode karakterer i dikttolkning, engelsk Bjørnson og Ibsen. Dette mener han er både feil og urettferdig ettersom det i følge ham er lite interessant å kunne noe annet enn realfag for å studere realfag.

 

Han legger ingen verdi i å kunne formulere seg korrekt, lære noe om samfunnet vårt, kulturarven vår eller for andre kulturer. Han mener heller ikke at språkfag er viktig, selv om man i høyere studier ofte leser faglitteratur på andre språk. Jo smalere realfaget ditt blir, jo mer sannsynlig er det at informasjonen kun finnes på engelsk. Eller sågar tysk, nynorsk eller mandarin!

 

At han senere i livet plutselig har fått interesse for skjønnlitteratur og at han plutselig klarte å lære engelsk kjapt da han var motivert for det gir ham heller ingen innfall om at kanskje det var motivasjonen det var noe galt med i utgangspunktet. Eller modenheten. Og burde ikke begge deler være svært viktig for å komme inn på prestisjetunge linjer?

 

Nå kan man jo alltids ta opp igjen de fagene man gjorde det dårlig i når man føler interessen kalle eller når man blir moden. Da er en ikke engang tunget ned av lærere som ikke vet hva de holder på med! Det er og fullt mulig å ta en teknisk utdanning på et litt mindre sted, og så bygge på fra der om modenhet og interessen kom flyvende i løpet av bachelorstudiene.

 

Argumentasjonen er uansett i stor grad personlige anekdoter og synsing, så jeg foreslår at TS tar opp igjen norskfaget.

 

Når det er sagt er jeg definitivt enig i at det kan være smart å vekte også VGS mot det man planlegger å gå videre med. Ikke at man nødvendigvis må fjerne alt utenom mattematikk, men at for eksempel norskfaget i større grad består av akademisk skriving og lesing i en realfagsversjon av dette. Omtrent som det finnes forskjellige former for mattematikkfag. Jeg er heller ikke i mot at man kunne satt av noen studieplasser til folk som kommer inn basert på prøver og intervjuer. Da fanger man jo opp de med ekstremkunnskaper som ikke kom seg gjennom den vanlige skolen?

[knopflerbruce]

Det går jo an å ha to tanker i hodet samtidig: mene at å lære om kulturarv har sin verdi, men samtidig mene at karakteren ikke bør telle nevneverdig innen visse studieretninger. Jeg kan ikke helt se at en kjemikerkandidat skal vektes likt med 2 i kjemi/6 i religion som om det motsatte er tilfellet - da vil alternativet med 6 i kjemi helt åpenbart være å foretrekke til et slikt studium.

[Sexylubb1]

Det går jo an å ha to tanker i hodet samtidig: mene at å lære om kulturarv har sin verdi, men samtidig mene at karakteren ikke bør telle nevneverdig innen visse studieretninger. Jeg kan ikke helt se at en kjemikerkandidat skal vektes likt med 2 i kjemi/6 i religion som om det motsatte er tilfellet - da vil alternativet med 6 i kjemi helt åpenbart være å foretrekke til et slikt studium.

Og hva med den som har 6 i begge?

[knopflerbruce]

Den stiller vel minst like sterkt som den som bare har 6 i kjemi? Vektingen kan jo ikke være negativ, men den kan være 0 om noen bestemmer seg for at VGS-faget er totalt irrelevant for studiet.

[Skatteflyktning]

Argumentasjonen er uansett i stor grad personlige anekdoter og synsing, så jeg foreslår at TS tar opp igjen norskfaget.

Isåfall tror jeg ikke du helt har fått med deg kritikken til Lada1, men så var det dette med norskferdigheter og tolkning da.

[lada1]

Ville bare presisere (og delvis gjenta) at skolen bør bidra til å få folk til å realisere sitt potensiale. Poenget mitt er ikke å snakke ned betydningen/verdien av visse fag. Er man umoden i noe - eller ikke klarer å motivere seg - så bør ikke dette hindre en i å realisere sitt potensiale. Visse bidragsytere ovenfor ser ut til at man bør skape tapere ut av de som er umodne i visse fag - men kanskje veldig gode i enkelte ting og som skolen kanskje ikke får med seg engang. De leter som oftest ikke etter sterke sider hos elevene. Skolen er i dag mye som en "sjåførskole" - der er det ikke noe poeng å være spesielt god i deler av pensum :-) Og ingen spesielle gode ferdigheter trumfer dårlige prestasjoner.

 

Kan man f.eks. dokumentere veldig gode/ekspreme prestasjoner i noe, så bør ikke spesielle krav i skolen hindre en i å følge opp dette. Enkelte bidragsytere ovenfor ser altså ut til å se på VGS som en slags "sjåfør-skole" som skal kvalitetsikre at de som kommer ut,tilfredstiller minimumskrav. Ekstremene tillegges ikke vekt. Er man kjempegod i noe så teller ikke dette. Det er heller ofte slik at man risikerer styrk dersom man er kjempegod i noe (for da har man en tendens til å prioritere). Da blir man gjerne taper i samfunnet eller mister mange år i sin karriere.

 

Generelt ville det kunne fremme guttene sin skole-glede at det var bare de (3-4) fagene som de gjorde det best i, ble tellende i flest mulig sammenhenger. Å "stryke" elever kan være irrasjonelt.  Man lærer jo ikke mye i VGS uansett. Skolen er jo mye bare "et sted å være" - så hvorfor ikke prøve å gjøre det beste ut av det for alle?  Det er jo ikke sikkert at dagens "drop-outs" alltid er de dummeste og bør havne "nederst" i samfunnet :-) Forøvrig er jo akademikere de mest rassistiske jeg vet om i dagens samfunn. De mener tydelig vis at "dumme" er verdiløse :-)

Endret 20. januar 2017 av lada1

[knopflerbruce]

Vet ikke om du føler jeg er i denne "sjåførskolekategorien"; men for å presisere: jeg mener det må være opp til det studieprogrammet som tar opp deg som student å avgjøre hvilke fag som er relevante, og med hvilken vekting disse fagene skal ha. De riktige ekstremene vil da tillegges vekt.

[Quote]

Tar utgangspunkt i denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Hoyre-vil-ha-forsok-med-farre-fag-i-videregaende-612682b.html

 

Ut fra artikkelen forstår jeg at man ønsker en større valgmulighet i studiespesialisering. Fordelen med dagens system er at de fleste går gjennom et relativt likt skoleløp, og er på papiret kvalifisert til svært mange studieretninger. Ønsker man fordypning i realfag, er det også mulig. Å begynne en sterk spesialisering i videregående er ikke en god idé. I det lengre løp kan det tenkes at det vil oppstå flere forskjellige opptakskrav på høyere utdanning som fordrer spesifikke fagvalg. Personer som har vanskeligheter med å bestemme seg for hva de skal bli, vil få det enda vanskeligere når man først må begynne å velge fra 2. klasse på videregående, og dette fagvalget kan begrense deres fremtidsutsikter. Det er tross alt liten tvil om at studenter ofte velger feil første gang.

 

Spesialiseringen finner man i høyere utdanning, og det er der den i all hovedsak bør være. Institusjoner bør stille de samme grunnkravene som i dag: Generell studiekompetanse eller realfagskompetanse. 

[knopflerbruce]

Men, i dag må man da ha S1+S2 eller R1 i visse studier? Noen steder kreves det til og med R1 + R2. Mulig det er tilsvarende krav med å ha enten fysikk, kjemi og biologi noen steder, også.

 

Man innfører ikke dette nå, det er alt innført. Jeg kan ikke se at realfagselever skal "tvinges" til å ta et valg, mens andre slipper.

[Quote]

Men, i dag må man da ha S1+S2 eller R1 i visse studier? Noen steder kreves det til og med R1 + R2. Mulig det er tilsvarende krav med å ha enten fysikk, kjemi og biologi noen steder, også.

 

Man innfører ikke dette nå, det er alt innført. Jeg kan ikke se at realfagselever skal "tvinges" til å ta et valg, mens andre slipper.

Det er relativt få fagretninger som krever dette. Hovedpoenget er at alle nå i dag innehar hva man kaller generell studiekompetanse. Som et tillegg har man mulighet til å ta realfag. Jeg anser forslaget som et forsøk på å skape enda flere fagvalg. Dersom man gjør som du foreslår, å la institusjonene selv vurdere hvilke fagfag de nå anser som relevant - hva hindrer da f. eks. sykepleistudier å forhindre realfagsstudenter å bli sykepleiere? De har jo helt andre fag. Det er svært mange elever på videregående som ikke vet hva de skal bli. Det som skal gi valgmulighet, frykter jeg kan skape enda mindre valgmulighet.

 

Videre er det problematikk rundt hvorfor man skal fjerne fag. Hvilke fag blir det, og hvilke konsekvenser får det egentlig? Hvilken forskning baserer de seg på?

[Skatteflyktning]

Å begynne en sterk spesialisering i videregående er ikke en god idé.

Kan ikke helt se logikken der

 

I det lengre løp kan det tenkes at det vil oppstå flere forskjellige opptakskrav på høyere utdanning som fordrer spesifikke fagvalg. Personer som har vanskeligheter med å bestemme seg for hva de skal bli, vil få det enda vanskeligere når man først må begynne å velge fra 2. klasse på videregående, og dette fagvalget kan begrense deres fremtidsutsikter. Det er tross alt liten tvil om at studenter ofte velger feil første gang.

Tja, så da kjører vi A4 for alle fordi noen ikke kan bestemme seg, selv om dette skader de som kan bestemme seg?

 

 

Spesialiseringen finner man i høyere utdanning, og det er der den i all hovedsak bør være. Institusjoner bør stille de samme grunnkravene som i dag: Generell studiekompetanse eller realfagskompetanse. 

Ja for all del, la ikke institusjonene selv avgjøre hvilke krav som trengs for å lykkes i deres studier, tross alt stort sett bare idioter med doktorgrader som sitter der, mens alle geniene sitter i departementet eller på stortinget.

 

Videre er det problematikk rundt hvorfor man skal fjerne fag. Hvilke fag blir det, og hvilke konsekvenser får det egentlig? Hvilken forskning baserer de seg på?

Trolig samme som man brukte for å komme dit man er idag. Mao politisk synsing og gjetting om hva som kan gi best uttelling ved neste valg.

 

Vent litt ... jammen er det ikke valg til høsten.

Endret 20. januar 2017 av Skatteflyktning

[knopflerbruce]

 

Men, i dag må man da ha S1+S2 eller R1 i visse studier? Noen steder kreves det til og med R1 + R2. Mulig det er tilsvarende krav med å ha enten fysikk, kjemi og biologi noen steder, også.

 

Man innfører ikke dette nå, det er alt innført. Jeg kan ikke se at realfagselever skal "tvinges" til å ta et valg, mens andre slipper.

Det er relativt få fagretninger som krever dette. Hovedpoenget er at alle nå i dag innehar hva man kaller generell studiekompetanse. Som et tillegg har man mulighet til å ta realfag. Jeg anser forslaget som et forsøk på å skape enda flere fagvalg. Dersom man gjør som du foreslår, å la institusjonene selv vurdere hvilke fagfag de nå anser som relevant - hva hindrer da f. eks. sykepleistudier å forhindre realfagsstudenter å bli sykepleiere? De har jo helt andre fag. Det er svært mange elever på videregående som ikke vet hva de skal bli. Det som skal gi valgmulighet, frykter jeg kan skape enda mindre valgmulighet.

 

Videre er det problematikk rundt hvorfor man skal fjerne fag. Hvilke fag blir det, og hvilke konsekvenser får det egentlig? Hvilken forskning baserer de seg på?

 

Man kan jo snu på dette og spørre seg hvilken dagsaktuell forskning sier at dagens tilstand er å trakte etter. Om dette finnes lite av blir det problematisk å IKKE gjøre noe, også. Hvis ikke det vi har i dag er "top notch" kan jeg ikke se problemet med å gjøre en endring, og evt. reversere denne om det viser seg å være en dårlig ide.

 

En skulle tro institusjoner ikke slenger på flere krav enn nødvendig, så at realfagsstudenter skal utestenges fra medisinstudiet skjønner jeg ikke. En kjemiker/biolog-elev vil jo åpenbart ha relevant fordypning der. Uansett: om en person ikke vet noe om fagretningen vedkommende skal studere idet fagvalg tas har man god tid til å evt ta et fag eller to som privatist ved siden av når det nærmer seg. Det eneste tilfellet jeg kan se at fagkrav kan bli problematiske er om man finner ut hva man skal studere tett oppi fristen for å søke, og altså for sent til at det er mulig å ta eksamen i de fagene man egentlig mangler - men det er en eksepsjonelt sær situasjon. Er søknadsfristen i april og man finner ut av det hele ved årsskiftet er det mulig å ta privatisteksamen på våren, og da ta manglende fag på et halvt år der.

 

Flere fagvalg må være et gode dersom det tilsier at de som vet hva de vil bli kan fordype seg i dette tidligere, og dermed spare tid/stille bedre forberedt til videre utdanning.

[lada1]

Vil minne om at i gamle dager ble folk med dysleksi klassifisert som evneveike og ekskludert fra videre skolegang.

Dypt urettferdig. 

 

Det finnes flere slags "dysleksi-lignene" hos folk med talenter og som ikke er så lett å diagnosere. Det er urettferdig at disse skal "dumpe" i skoleverket og ikke har noe slags system der de kan dokumentere sine ferdigheter. Ikke foreslå at da skal leger hjelpe til med å skaffe diagnoser som kan hjelpe dem. Dette er ikke aktuelt.

 

Er man spesielt svak i enkelte sammenhenger - så burde man likevel kunne hevde seg i andre sammenhenger. Å hindre folk med med usynlige begrensninger er like ille som å forby folk i rullestol å ta utdannelse. Dagens skoleverk setter for mye begrensninger og "dumper" folk. Veldig ille. En slags organisert "rassisme".

Endret 21. januar 2017 av lada1

[knopflerbruce]

De med talenter må da velge en retning hvor problemkarakteren(e) ikke blir funnet å være en sentral del av studiet. Har du dyskalkuli velger du gjerne ikke et studium hvor matematikk vektes godt.

[lada1]

De med talenter må da velge en retning hvor problemkarakteren(e) ikke blir funnet å være en sentral del av studiet. Har du dyskalkuli velger du gjerne ikke et studium hvor matematikk vektes godt.

 

VGS driver å "stryker" - eller på andre måter ekskluderer - folk som ikke passer inn i systemet deres. Grunnen til at enkelte (f.eks. 10 prosent av guttene?) ikke passer inn, forstår vi kanskje ikke og det må vi godta. Spørsmålet er om vi skal nekte dem å nå sitt potensiale - som kan være stort for mange.   Det er ikke "vitenskapelig" å bruke anekdoter, men jeg kjenner folk som har tatt dr-grad og lykkes med vanskelige ting i livet - men VGS strøk dem.  De måtte gå kostbare omveier for å rette opp dette. Vi kjenner vel alle til suksess-historiene der stryk på VGS ikke hindret strålende karrierer - men hva med de som taper men kunne ha vunnet? Alkoholisme? NAV?

 

Det kan være tåpelig å dømme ut fra at en gjør det dårlig i enkelte fag. Grunnen kan være fysiologisk/genetisk (typisk for musikk) eller det kan være motivasjon, sosiale forhold eller at en følger et utviklings-mønster der en blir moden for noe ganske sent - eller at en er veldig opptatt med noe en er veldig flink med. Kanskje kan jeg skryte på meg det siste :-)  Poenget er at dette er utenfor skoleverket sin kontroll og de må bare godta dette. Spesielt mange gutter lar seg ikke styre. Mange jenter kan dog "styres" helt til de må ha nerve-tabeletter som 40-åringer :-)

 

En "nøkkel" i arbeidet for å hjelpe folk i å nå sitt potensiale er å kunne oppdage/dokumentere at en er veldig flink i noe. Når noen sprenger 1-6 karakter-skalaen, så bør dette kunne registreres på noe slags vis. Fikk man f.eks. 10 i matematikk, så er det et poeng å kunne få "poeng" for det på vitnemålet. Og VGS bør ikke kunne stryke folk pga svake prestasjoner i enkelte fag (spesielt dersom man fikk "10" i noen få fag).  Man må kunne ta høyde for at man kan komplettere senere i livet - og ikke bare henvise videre til et sannsynlig "NAV-liv" :-)

Endret 24. januar 2017 av lada1

[Skatteflyktning]

 

De med talenter må da velge en retning hvor problemkarakteren(e) ikke blir funnet å være en sentral del av studiet. Har du dyskalkuli velger du gjerne ikke et studium hvor matematikk vektes godt.

Problemet med den teorien er vel at opptakskravene til f.eks. kunsthistore, så teller mattekarakteren like mye som historie karakteren eller kunst- og håndverk?

Endret 24. januar 2017 av Skatteflyktning