Høyre vil forsøke færre fag i videregående skole

[lada1]

Dette forslaget fra Høyre om å redusere antall fag i videregårende skole virker interessant. Og så vil man prøve ut ting og ikke bare basere seg på ideologi og synsing.

 

Jeg kjenner selv unge som ikke mestrer f.eks. filologiske fag som det å tolke dikt. Krav og undervisning i slike ting til unge uten forutsetninger for det har ikke mening ut over å holde på et skolesystem med mye makt og jobb for lærere. Jeg forsto selv ikke mye literatur før jeg var i godt moden alder, og krav om dette i videregående skole kunne lett stenge meg ute fra utdannelse. Jeg kunne blitt klassifisert som "dum" og satt ut, men ikke-A4-folk gjorde at jeg fikk tatt noe av den høyeste akademiske utdannelsen som er mulig i Norge :-)  Nøkkelen var å gå utenom reglene. Ikke alle er så heldige.

 

Så flott at Høyre prøver å fremme utdannelse med mening !

Dog ikke sikkert de lykkes :-)

Endret 13. januar 2017 av lada1

[The Avatar]

Har du noke meir opplysningar om detaljane i dette forslaget?

 

Eg er ikkje enig i å forenkle den vidaregåande opplæringa, sidan det er viktig å lære allmennkunnskap. I tillegg tjener dei "kjedelige" faga som trening i å lære seg nye ting ut av nødvendigheit og ikkje fordi ein er så veldig interessert i emnet. Ein slik eigenskap gjer folk meir tilpassningsdyktige til forandringar, f.eks. på ein arbeidsplass der det blir introdusert ny teknologi eller arbeidsmetodar.

 

Men ei alternativ vidaregåande utdanning som går kun i dybde i staden for bredde vil kanskje kunne ha noke for seg, som f.eks. ei yrkeslinje der alt fokus ligger på å bli så god som mulig i det aktuelle faget. Ulempen med eit slikt utdanningsløp er då som tidligare nevnt at elevane blir veldig einsidige og lite forberedt på endringar.

[.berZerk]

Har du noke meir opplysningar om detaljane i dette forslaget?

 

Eg er ikkje enig i å forenkle den vidaregåande opplæringa, sidan det er viktig å lære allmennkunnskap. I tillegg tjener dei "kjedelige" faga som trening i å lære seg nye ting ut av nødvendigheit og ikkje fordi ein er så veldig interessert i emnet. Ein slik eigenskap gjer folk meir tilpassningsdyktige til forandringar, f.eks. på ein arbeidsplass der det blir introdusert ny teknologi eller arbeidsmetodar.

 

Men ei alternativ vidaregåande utdanning som går kun i dybde i staden for bredde vil kanskje kunne ha noke for seg, som f.eks. ei yrkeslinje der alt fokus ligger på å bli så god som mulig i det aktuelle faget. Ulempen med eit slikt utdanningsløp er då som tidligare nevnt at elevane blir veldig einsidige og lite forberedt på endringar.

Mer realfag mindre synsefag, ja takk. 

[lada1]

Har du noke meir opplysningar om detaljane i dette forslaget?

 

Eg er ikkje enig i å forenkle den vidaregåande opplæringa, sidan det er viktig å lære allmennkunnskap. I tillegg tjener dei "kjedelige" faga som trening i å lære seg nye ting ut av nødvendigheit og ikkje fordi ein er så veldig interessert i emnet. Ein slik eigenskap gjer folk meir tilpassningsdyktige til forandringar, f.eks. på ein arbeidsplass der det blir introdusert ny teknologi eller arbeidsmetodar.

 

Men ei alternativ vidaregåande utdanning som går kun i dybde i staden for bredde vil kanskje kunne ha noke for seg, som f.eks. ei yrkeslinje der alt fokus ligger på å bli så god som mulig i det aktuelle faget. Ulempen med eit slikt utdanningsløp er då som tidligare nevnt at elevane blir veldig einsidige og lite forberedt på endringar.

 

Jeg har dessverre ikke mye mer info enn overskrifter i media. Litt tynnt ja :-)

 

Det er vel kjent at mange (spesielt) gutter faller utenfor i videregående skole. Disse blir på mange måter stengt ute fra sammenhenger som de ikke burde stenger ut fra. Bare for å bruke meg selv som (litt utypisk) eksempel: jeg kunne risikere å bli hindret i å ta høyere utdannelse på grunn av språk og diverse "synsefag".  Slikt var jeg for umoden for i videregående skole. Men jeg hevdet meg i nasjonale konkuranser i matematikk o.l.  Dersom en fulgte skole-system på "a4-måte" og ikke brøt reglene - så ville jeg være utestengt fra høyere utdannelse. Synes du dette er riktig? For meg var det helt uaktuelt å mestre dikt-analyse o.l.

 

Jeg mener at det er OK at man driver dikt-analyse og at mange synes dette er viktig, men har det en positiv funksjon å bruke dette for å hindre folk i livet deres?  Skolen bør vel ikke oppre som en slags "sertifiserings-instans" for "skikkelige folk" ? Er det ikke et poeng at folk kan realisere sitt potensiale? Jeg mener at "sertifiserings-funksjonen" innen skoleverket bør nedprioriteres og at en bør konsentrere seg mest om å realisere sitt potensiale. 

 

Det er vel forøvrig en typisk "jente-greie" å følge systemene. Å være "flink" er ofte en motivasjon for dem.  For meg var det ikke noe poeng :-)  Mange gutter er slik og de ender gjerne opp med null-læring når motivasjonen er burte.

 

Jeg tror at videregående skole er designet mye for "skolesystemet" og ikke for at folk skal nå sitt potensiale. Lærere, administrasjon og ellers personale i etater skal ha fast lønn etc.  Dette gjenspeiler seg også i hvordan en unngår å trekke på ressurser utafor skolene og som kunne komme representere konkurranse med skole-systemet.

Endret 13. januar 2017 av lada1

[BadCat]

Det er alt for mange fag i videregående skole, spesielt for de som er litt skolelei.

 

Jeg gikk elektronikk og da var matematikk et relevant fag, men vi hadde mange urelevante fag som tok opp verdifull tid. Norskfaget er forsåvidt viktig, men store deler av pensum er ikke relevant for hva man gjør i hverdagen.

 

Tolking av dikt er for spesielt interesserte, ikke for hvermansen. Akkurat som folk flest bare bruker ei datamaskin og ikke studerer virkemåten til hver enkelt komponent.

Endret 13. januar 2017 av BadCat

[lada1]

Det er alt for mange fag i videregående skole, spesielt for de som er litt skolelei.

 

Jeg gikk elektronikk og da var matematikk et relevant fag, men vi hadde mange urelevante fag som tok opp verdifull tid. Norskfaget er forsåvidt viktig, men store deler av pensum er ikke relevant for hva man gjør i hverdagen.

 

Tolking av dikt er for spesielt interesserte, ikke for hvermansen. Akkurat som folk flest bare bruker ei datamaskin og ikke studerer virkemåten til hver enkelt komponent.

 

En måte å sikre jobb for "dikt-analysere" er å kreve bra karakter i diktanalyse for å få lov til å studere astronomi :-)

Mange andre stillinger kan sikres på tilsvarende måte.

[ATWindsor]

 

 

Jeg kjenner selv unge som ikke mestrer f.eks. filologiske fag som det å tolke dikt. 

 

Men så er jo heller ikke det egne fag? Så om man fjerner fag så betyr ikke nødvendigvis det noe for slikt?

 

AtW

[lada1]

 

 

 

Jeg kjenner selv unge som ikke mestrer f.eks. filologiske fag som det å tolke dikt. 

 

Men så er jo heller ikke det egne fag? Så om man fjerner fag så betyr ikke nødvendigvis det noe for slikt?

 

AtW

 

 

Pirke, pirke :-)

 

Filologiske fag som gjerne *inkluderer" å tolke dikt (og skjønnlitteratur generelt).

Endret 13. januar 2017 av lada1

[ATWindsor]

 

 

 

 

Jeg kjenner selv unge som ikke mestrer f.eks. filologiske fag som det å tolke dikt. 

 

Men så er jo heller ikke det egne fag? Så om man fjerner fag så betyr ikke nødvendigvis det noe for slikt?

 

AtW

 

 

Pirke, pirke :-)

 

Filologiske fag som gjerne *inkluderer" å tolke dikt (og skjønnlitteratur generelt).

 

 

Jeg synes ikke det er pirkete, de foreslår å fjerne fag, det er ingen enge "filologiske fag", det nærmeste blir vel norskfaget, men høyre vil vel ikke fjerne det?

 

AtW

[lada1]

 

 

 

 

 

Men så er jo heller ikke det egne fag? Så om man fjerner fag så betyr ikke nødvendigvis det noe for slikt?

 

AtW

 

 

Pirke, pirke :-)

 

Filologiske fag som gjerne *inkluderer" å tolke dikt (og skjønnlitteratur generelt).

 

 

Jeg synes ikke det er pirkete, de foreslår å fjerne fag, det er ingen enge "filologiske fag", det nærmeste blir vel norskfaget, men høyre vil vel ikke fjerne det?

 

AtW

 

 

En ting er å fjerne fag - noe annet er å gi det stor betydning for opptak i videre studier.

 

Jeg mener at skolen skal ha mindre "sertifiserings-funksjon" og satse mer på at folk skal realisere sitt potensiale slik at man bedre kan bruke det man er flink til senere i livet.

 

Enkelte får ikke med seg Ibsen og Bjørnson uansett i ung alder. Hva gjør man da? Prøve enda hardere? Stenge ute? Straffe? I gamle dager kunne man true med et liv i helvete dersom man ikke disiplinerte seg. I dag kan man true med et liv på NAV sin nåde :-) Lite med lavterskel-jobber for nordmenn fremover.

Endret 16. januar 2017 av lada1

[lada1]

Forslag til nytt karaktersystem i skolen (enkelt illustrert):

 

Anta dagens skole-karaktersystem 1-6 (der 6 er best). 

 

Anta at elev A får x=2 i norsk og y=6 i matte og at elev B tilsvarnde får x=4 og y=4 (i norsk og matte).

Dagens system gir da i prinsippet og uvektet: (x+y)/2 = 4 i snitt-karakter for begge elevene.

 

En alternativ "snitt-karakter" kunne reknes ut ved formelen "kvadratrot av (x*x + y*y)/2". Dette ville gi ekstra vekt på prestasjoner/ekstremer. Dvs det var gjerne "bedre" å være god i *noe* sammen-lignet med å være gjennom-snittlig god i alt. Dette kunne løfte opp guttene i skolen.

 

For eksemplet ovenfor ville elev A få "snitt-karakter" = kvadratrot av (2*2 + 6*6)/2 = ca 4.5 mens elev B ville fått kvadratrot av (4*4 + 4*4)/2  = 4 (fortsatt). Dvs A er da klart "flinkest". En kunne også gå enda lengre og bruke kubikk i stedet for kvadrat.

 

En kunne forøvrig også bare rekne med de 3-4 (2-3?) beste karakterene en fikk - og ignorere resten ved aktuelle opptak for videre skolegang/studier. Det er slik jeg egentlig ville ha skolen.

Endret 16. januar 2017 av lada1

[Skatteflyktning]

Jeg kjenner selv unge som ikke mestrer f.eks. filologiske fag som det å tolke dikt.

Tolke dikt har intet med filosofi å gjøre.

 

 

Ellers KAN færre fag være ett skritt i riktig rettning, men det ville kreve at de bruker den ekstra tiden de får i mattematikk f.eks. til å gå mer i dybden, isteden for å gjøre flere repetisjoner av det samme som de gjør idag.

 

Gitt at dette er offentlige institusjoner er det høyst tvilsomt at tiltaket vil fungere. Blir vel aller helst flere nynorsktimer ut av det hele.

 

http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Hoyre-vil-ha-forsok-med-farre-fag-i-videregaende-612682b.html

Endret 16. januar 2017 av Skatteflyktning

[BadCat]

Matematikk som fag trenger ikke gå mer i dybden, men faget kan i alle fall forsvares da det i en rekke yrkesfaglige utdanninger kreves for å mestre hovedfagene enten det er bygg, elektro, elektronikk, automatsjon, industriell produksjon osv. Man må også ha matematikk for å komme videre på akademisk utdanning og andre retninger. Det blir vanskelig å gå mer i dybden når halve årskull ligger flere år bak pensum i matematikk. Enkelte elever er så vake at de hadde hatt mer ut av å ta faget med pensum fra ungdoms- eller barneskole.

 

Et stort problem ved dagens modell for utdanning er at folk rykker videre i årstrinn uten å være dyktige nok i "gjennomført" pensum. Hvilke forutsetninger har delever for å komme gjennom nytt pensum når de ikke mestrer pensum for lavere trinn? Man bygger ikke en mur ovenfra og ned.

 

Et annet punkt som er bekymringsverdig er at store deler av befolkninga ikke har gode nok ferdigheter i skriving og lesing. Det er ikke alle som skriver ned og sjekker ut bedtydninga når de kommer over ord som er nye for dem.

Endret 16. januar 2017 av BadCat

[lada1]

 

Jeg kjenner selv unge som ikke mestrer f.eks. filologiske fag som det å tolke dikt.

Tolke dikt har intet med filosofi å gjøre.

 

 

Filologi (ikke folosofi). Ja da, man tilgir feil-lesing her :-)

[lada1]

Matematikk som fag trenger ikke gå mer i dybden, men faget kan i alle fall forsvares da det i en rekke yrkesfaglige utdanninger kreves for å mestre hovedfagene enten det er bygg, elektro, elektronikk, automatsjon, industriell produksjon osv. Man må også ha matematikk for å komme videre på akademisk utdanning og andre retninger. Det blir vanskelig å gå mer i dybden når halve årskull ligger flere år bak pensum i matematikk. Enkelte elever er så vake at de hadde hatt mer ut av å ta faget med pensum fra ungdoms- eller barneskole.

 

Et stort problem ved dagens modell for utdanning er at folk rykker videre i årstrinn uten å være dyktige nok i "gjennomført" pensum. Hvilke forutsetninger har delever for å komme gjennom nytt pensum når de ikke mestrer pensum for lavere trinn? Man bygger ikke en mur ovenfra og ned.

 

Et annet punkt som er bekymringsverdig er at store deler av befolkninga ikke har gode nok ferdigheter i skriving og lesing. Det er ikke alle som skriver ned og sjekker ut bedtydninga når de kommer over ord som er nye for dem.

 

 

Morgendagens samfunn/økonomi trenger "ekstremer" (topp-prestasjoner). Her blir det bare gull som teller. Nummer to blir nederlag.

 

Jeg foreslår at en setter lave krav til "almen-utdannelse" - kanskje ikke "krav" i det hele tatt, men et par gullrøtter kan fungere bra.

 

Dagene videregående skole har en masse fag der en helst bør være "god" i alle fag for å komme videre. Dette er ikke rasjonelt. Det å være god i et par fag burde trumfe alle dårlige prestasjoner som en ellers gjør. Matematikk har f.eks. 6 som topp-karakter. Det er umulig å få høyere. Jeg studerte universitets-fag (ikke eksamen) i matematikk og fysikk da jeg gikk på videregående skole (av ren nysgjerrighet). Jeg kunne lett ha dokumentert kompetanse som kanskje fornuftig sett burde gi "10" i karakter i disse fagene. Jeg mener at dette burde trumfe alle mine dårlige prestasjoner/umodenheter når jeg søkte på videre utdannelse. Men slik var det ikke. Jeg fikk et dårlig artuim og universitetene gjorde sitt beste for å stenge meg ute.

[Skatteflyktning]

 

 

Jeg kjenner selv unge som ikke mestrer f.eks. filologiske fag som det å tolke dikt.

Tolke dikt har intet med filosofi å gjøre.

Filologi (ikke folosofi). Ja da, man tilgir feil-lesing her :-)

Det er øynene man først blir blind på

 

Morgendagens samfunn/økonomi trenger "ekstremer" (topp-prestasjoner). Her blir det bare gull som teller. Nummer to blir nederlag.

 

Jeg foreslår at en setter lave krav til "almen-utdannelse" - kanskje ikke "krav" i det hele tatt, men et par gullrøtter kan fungere bra.

 

Dagene videregående skole har en masse fag der en helst bør være "god" i alle fag for å komme videre. Dette er ikke rasjonelt. Det å være god i et par fag burde trumfe alle dårlige prestasjoner som en ellers gjør. Matematikk har f.eks. 6 som topp-karakter. Det er umulig å få høyere. Jeg studerte universitets-fag (ikke eksamen) i matematikk og fysikk da jeg gikk på videregående skole (av ren nysgjerrighet). Jeg kunne lett ha dokumentert kompetanse som kanskje fornuftig sett burde gi "10" i karakter i disse fagene. Jeg mener at dette burde trumfe alle mine dårlige prestasjoner/umodenheter når jeg søkte på videre utdannelse. Men slik var det ikke. Jeg fikk et dårlig artuim og universitetene gjorde sitt beste for å stenge meg ute.

Her tror jeg du fremstiller akkurat det mest fundamentale problemet med det norske (og andre) utdanningssystemet.

 

Man søker ikke ettet å drive frem ekspertise (eller spisskompetanse) før man kommer inn på universitetet (eller til og med senere).

 

Man ser ut til å ønske at alle skal være middelmådige allroundere som ikke er hverken flinke, eller dårlige på noe som helst.

 

Hva i all verden har din nynorsk karakter å si for om du kan bli en utmerket ingeniør, lege, eller forsker?

Endret 17. januar 2017 av Skatteflyktning

[lada1]

 

Hva i all verden har din nynorsk karakter å si for om du kan bli en utmerket ingeniør, lege, eller forsker?

 

 

Man blir heller ikke Ibsen-ekspert av å bli ærklært som taper og stengt ute fra samfunnet :-)

[Sexylubb1]

Morgendagens samfunn/økonomi trenger "ekstremer" (topp-prestasjoner). Her blir det bare gull som teller. Nummer to blir nederlag.

 

 

Hva bygger du denne påstanden på egentlig?

[lada1]

 

Morgendagens samfunn/økonomi trenger "ekstremer" (topp-prestasjoner). Her blir det bare gull som teller. Nummer to blir nederlag.

 

Hva bygger du denne påstanden på egentlig?

 

 

Lett å underbygge.

Retorisk hint: Hvor mange jobber i Google og Facebook sammenlignet med tilsvarende gammeldagse selskaper med tilsvarende økonomi?  

 

Greia er at det blir billigere og billigere å reprodusere sammenlignet med å utvikle nye ting/løsninger. Programvare, for eksempel, koster praktisk ikke noe å kopiere. Her er det vinneren (eller noen få vinnere) som tar hele kaka. Og noen få produsenter kan f.eks. produsere alle radioer som verden vil betale for.  Er markedet forutsigbart, og det ikke skjer noe forandringer, så kan radioer nesten trykkes opp for noen få tiere. I et slikt marked er det ikke plass til mange produsenter. Det er vinn eller forsvinn. I gamle dager laget man radioer rundt om i Norge og tjente penger på det. Det er umulig nå. Imidlertid, så kan man designe nye radioer - men for å lykkes med dette så må man være blant de aller aller beste siden man mangler gamle dagers "komparative fortrinn". 1-2 gode medarbeidere (designere) kan i en slik sammenheng være mye mer lønnsomme enn 100 middelmådige.  Og som en lett forstår, så kan ikke et konkurranse-dyktig arbeidsliv da basere seg på å ansette folk i faste stillinger. Arbeidelivet må dereguleres og både skolen og velferd-staten må tilpasse seg :-)  Folk må finne noe de er gode på - og skolen må fremme kultur for dette og ikke legge opp til mobbing av "nerder"eller stenge ute de som ikke mestrer enkelte ting etc..  Vinnerskaller blir ikke satt ut av å være dårlig i noe - men det er gjerne krise å bli bare nummer to i noe man er interessert i :-)

 

Og for eksempel DnB nettbank må være blant de beste i verden for å overleve, og Telenor kan ikke satse på "komparative fortrinn" etc etc.

Endret 18. januar 2017 av lada1

[The Avatar]

Men er det ikkje nettopp slike ting som understreker viktigheita av brei kompetanse i staden for kun spisskompetanse?

 

Om ein kun kan å lage FM-radioer så står ein fullstendig på bar bakke når FM-radioen er uttdatert og kundane kun vil ha DAB.

Men om arbeidarane på fabrikken var utdanna innanfor det breidare emnet elektronikk så vil det være langt lettare å gå over til å produsere ein anna type elektronikk, enten det er snakk om DAB-radio eller lommelykter. 

 

Den beste måten å være tilpassingsdyktig nok til å henge med på samfunnsutviklinga er å ha eit solid fundament av grunnleggande kompetanse som ein kan bygge vidare på.