KrisMoni Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 (endret) Lagde tittel litt grov, da jeg gjerne helst vil ha litt god gammeldags sannhet fra det motsatte kjønn Jeg har problemer med mannen min (/meg selv)! Vi har vært sammen i 7 1/2 år, vi har tidligere vært separert(7mnd) for samme problemområder som jeg vil ta opp med dere nå! Han er lastebilsjåfør og jobber gjennomsnittlig 12t om dagen, når han kommer hjem planter han seg godt i sofaen og sitter på facebook(tilogmed mens vi spiser middag) Han gjør aldri noe husarbeid, han tar ytterst sjeldent ansvar/hjelper meg med våre 2 døttre, han gjør det hvis jeg eller elste datter(5) spørr, og han ikke skal ut å røyke/på do/legge seg/ eller (i min verden) andre dårlige unnskyldninger for å "slippe unna". Akkurat nå er jeg i mammaperm (3mnd gammel baby) så jeg kan ikke hyle og skrike at han ikke bidrar der, når jeg er hjemme "på jobb" akkurat nå, men det er ikke noe annerledes selvom jeg er i jobb! Han er flink i en periode også faller han helt fra, og hver gang jeg spørr om noe får jeg beskjed om at jeg maser... Min bil, har jeg også fult ansvar for, fordi det er en Passat og sånn dritt vil han ikke ta i(jeg kan særdeles lite om bil, og må hele tiden spørre brødrene hans/min pappa om hjelp iforhold til vedlikehold av bilen... Også det siste og det værste punktet (i mine øyne) er hvordan han behandler meg, når jeg er gravid synes han jeg er "ekkel" (sex stopp fra dag 1, kyssing er også vanskelig å gjennomføre) og sparer ikke 50øre på tjukkas-vitsene (jeg er 178, 73kg (høygravid) så nei, jeg er ikke stor, men selvfølgelig større enn jeg pleier å være(+-5-10kg) vi var med noen av hans venner da jeg var ca 6mnd på vei, en av hans kompiser studerer meg nøyde før han bryter ut til gubben; fy flate, gravide damer ekke mye pene ass!! Hvor gubben svarer: jeg vet det, trenger breilast skilt denna!!! De lo, men ikke fordi det hele var en spøk... Så kommer vi til roten av dritten... Jeg sliter en del med mitt selvbilde, høy og skam tynn, flate bryst, eneste form på denne kroppen er ribben og en relativt grei rumpe, for å si det rett ut!! Men, jeg har store problemer å forholde meg til porno, jeg har aldri skjønt meg på det og blir usikker/redd for å ikke stå til forventninger/bli sammenligner osv, jeg har prøvd i mange år å jobbe med dette, men jeg sliter, det er han smertelig klar over og gir fullstendig blanke F i!! Fordi det er SÅ normalt og jeg står for problemet! Han kan fint gå på do og runke (soverommet er vegg i vegg, skal ikke så mye til for å høre hva som skjer, på tross at begge unga er lagt/sover og jeg er aldri den som sier nei, tvert om- jeg byr opp og blir avvist-ofte) han runker oftere på do enn sex med meg, de gangene vi har sex varer det toppen 2min da han sprekker relativt fort... for å nevne det... hadde faktisk klart å svelge en kamel i ny og ned altså, men han velger tydelig det ovenfor meg og begrunner det med at, det er enkelt og han må slippe opp trykket... for en stund siden fikk jeg låne tlf hans, da min var tom for strøm og jeg åpner Internett (for å søke etter en adr på 1881) og det første som møter meg er porno... og da (ja,jeg vet-dumt av meg-fy-fy!!) gikk jeg inn på bilder og der var det 3 bilder av ei annen jente, langt blondt hår, /store pupper og lastebilsjåfør ... det begrunnet han med st han skulle bare sende det til en kompis og at jeg måtte ikke grave på hans tlf fordi jeg viste ikke hvorfor ting var der... samt også skjermbilder av sånn Snapchat porno... For de som evt vil nevne det, jeg har gått ut av mitt gode skinn for å gi han både filmer/bilder av akkurat det han vil ha, men han sier at han har ikke så god fantasi, så det hjelper han ingenting... Vi hadde en diskusjon om dette i går, jeg blåser i om jeg er "teit" jeg føler det er vondt og vanskelig ,jeg blir kjempe lei meg, jeg er ærling/prøver å forklare hvordan det oppleves for meg(på akkurat dette punktet i 7år nå) og han sier bare at han gidder ikke å ta diskusjonen ... Det ender med at han sov på sofaen og dro på jobb - har ikke hørt fra han i hele dag, og han kommer tydeligvis ikke hjem, men det gidder han tydeligvis ikke si ifra om... Jeg sitter hjemme, knust, og forvirret... hva skal jeg gjøre? Er det hele bare mitt problem? Jeg føler meg lite satt pris på, og at han rett og slett ikke respekterer meg! Jeg har kuttet ut flere bekjente(som jeg snakket med i ny og ned) fordi han ikke har noe til overs for dem, han ble jo sint/irriter hver gang de ble nevnt, så da kuttet jeg de, fordi han er viktigere for meg... Mens vi var separert fikk jeg god kontakt med en gammel kompis jeg kunne snakke med, han får jeg ikke lov til å ha på Facebook engang, mens han datet ei som han fortsatt sender mld med/er på samme fester osv....hun er frisør og hver gang det er snakk om noe hår relatert -så er han kjapt ute med å nevne henne og det skal jeg bare sitte og svelge unna... Akkurat nå sitter jeg veldig å kjenner på at jeg ikke orker mer, jeg er så lei av den ekstreme forskjellsbehandlingen ,forventningene han har til meg osv... jeg sliter med å skjønne hvorfor jeg gidder... Måtte få dette ut på noe annet en kvinneforumet hvor alle sier det samme... kan jeg få noen meninger her? Er det jeg som er for teit/prippen/osv.... Noen som har noen tips iforhold til å takle dette/leve med løsninger/ jeg burde kanskje lære meg db annen måte å tenke på? Selvfølgelig er han også snill osv, han får meg til å le som ingen andre og jeg vet at jeg elsker han, ingen tvil... men orker jeg virkelig å fortsette sånn....? Jeg sitter nok på se store svarene selv, men vil gjerne ha innspill... beklager langt og litt kronglete innlegg, men må bare få alt dette ut, vanskelig å snakke om med andre... Endret 12. januar 2017 av aklla Lenke til kommentar
zeebra Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 Har bare skumlest dette, men det virker som han har en hard lang hverdag. Det er nok noe som kan gjøre alle tullerusk, men det hjelper nok ikke å ha en masete kjerring i tillegg. Du må nok ikke forvente for mye av han så lenge han jobber så mye, han er nok helt utslitt. Kanskje han er sliten eventuelt utbrent. Det er nok ikke enkelt for han. Da kan det fort bli stygt hjemme hvis ting ikke går hans vei der. Tror nok du må forsøke å forstå litt mer av hans side av ting, og ikke være vanskelig mot han. Kanskje han da er grei tilbake? Han burde vel greit kunne kutte ned noe på arbeidstiden for å få bukt med problemene sine. 1 Lenke til kommentar
PgUp Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 Vi får jo kun din side såklart, men han virker jo veldig egoistisk. Hva var det som fikk deg til å bli sammen/få barn med han i det første? Ville anbefalt familieterapi. 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 Vanskelig å gi innspill i slike saker siden vi kun har en side av saken. Men om mannen din jobber 12 timer daglig, 5 dager i uken så tror jeg mye av problemet ligger der. Når du trekker fra alt annet så er det ikke mye "fritid" igjen. Det med at han bruker lite tid med ungene er jo utrolig trist. Er det noe han kan gjøre sammen med ungene som han synes er kjekt? Slik at det blir en vinn vinn for begge parter. Det å gå hjemme er utrolig anderledes enn å gå på jobb. Du er din egen sjef hjemme. Du legger opp hvordan du vil løse hverdagen. Det gjør ikke mannen din. Så det vil være utrolig frustrerende for han om du tror det er det samme. Det med at han onanerer og ser på porno er nok mer normalt enn du tror. Men slik du beskriver det så virker jo mannen din litt over gjennomsnittlig interessert i porno. Om du i tillegg har dårlig selvbilde så er det utrolig destruktivt på "lysten" til mannen din. Det er bedre/lettere å ta seg ett runk enn å måtte mase på deg for at du ska ta av deg T-skjorta eller ha lyset på. Selvsikkerhet tenner de fleste mannfolk. Men ellers ut i fra beskrivelsen din så virker det som en utbrent mann som jobber alt for mye, føler han ikke har nok tid til seg selv. Han tar deg for gitt, driter litt i hva som skjer med dere fremover. Ser hvor langt han kan tøye strikken før du stikker. Så det er nok som andre her sier, familieterapi. Anonymous poster hash: 7da30...9c6 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 Får ikke lest første innlegg, så det blir litt generelt svar. Jeg var selv i et forhold som tok slutt pga. alle de problemene som oppstår med mye arbeid. Jobbet i perioder 16 timer om dagen, var bortreist mye på jobb og hadde et stressende arbeidsmiljø. Dette gjorde at jeg rett og slett ikke hadde overskudd til å gjøre ting på fritiden min, jeg ble irritabel og ustabil. I tillegg ble sex-lysten litt ødelagt, hadde liksom ikke overskudd til å gjøre det "skikkelig" som igjen resulterte i at hennes lyst forsvant til min frustrasjon. Det hele ble bare en ond sirkel. Vi greide ikke å ta tak i problemene før at det gikk alt for lagt. Vi burde gått til familieterapi og fått snakket om disse tingene på et skikkelig vis og faktisk jobbet for å endre på det. Nå er vi venner, men forholdet er over og vi har en jente i barnehagealder som bor halve tiden hos hver av oss. Anonymous poster hash: abe9e...b8a Lenke til kommentar
aklla Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 Minner om dette punktet i retningslinjene: https://www.diskusjon.no/guidelines#1 "Du kan ikke redigere innlegg på en måte som ødelegger konteksten i en tråd, dette inkluderer å redigere bort hele innlegget." Innlegg gjennopprettet og tråd stenges for å hindre mer sabotasje. Om du vil ha innlegget fjernet, KrisMoni, kan du rapportere innlegget eller sende meg en PM. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg