Familievernkontoret og mekling vedrørende samvær med barna

[Wipeout]

Da det er slutt mellom samboer og meg så skal vi på familivernkontoret til uka for første meklingstime.

 

Jeg vet at jeg skal tenke på hva som er best for barna og ikke la mine personlige behov gå først.

Men tar gjerne imot tips og erfaringer fra Dere som har vært igjennom dette før.

[krikkert]

Vær forberedt på at første time kan bli preget av "oppvask".

 

(Riktignok en erfaring jeg har fra klienter, og klienter kommer jo til meg fordi det er konflikt, så det er ikke dermed sagt at det er slik for alle eller mange.)

[BuffyAnneSummers]

Vær forberedt på at første time kan bli preget av "oppvask".

 

(Riktignok en erfaring jeg har fra klienter, og klienter kommer jo til meg fordi det er konflikt, så det er ikke dermed sagt at det er slik for alle eller mange.)

Hva bør man gjøre når det skjer? Krangle på det eller vise forståelse?

[krikkert]

Jeg er ikke familieterapeut, faget mitt er rettslig konflikthåndtering, ikke sosial konflikthåndtering. Men ut fra god meklingsskikk slik det praktiseres innen rettslig konflikthåndtering så kan det være en fordel å ikke bryte inn når man selv er motparten (det vil vanligvis være meklers rolle å holde partene til saken). Hvis mekler forholder seg passiv mens motparten går over stokk og stein (enten temamessig eller tidsmessig) kan man bryte inn med f.eks. et "Unnskyld, men kan vi komme tilbake til dette? Jeg forstår ditt behov for å bearbeide dette, men jeg er redd for at tiden ikke strekker til, og formålet med at vi er her er å oppnå en avtale av hensyn til barna".

[BuffyAnneSummers]

Fantastisk. Godt svar.

[Aqulini]

Da det er slutt mellom samboer og meg så skal vi på familivernkontoret til uka for første meklingstime.

 

Jeg vet at jeg skal tenke på hva som er best for barna og ikke la mine personlige behov gå først.

Men tar gjerne imot tips og erfaringer fra Dere som har vært igjennom dette før.

 

Første time blir dere litt kjent med terapeuten og lufter "problemstillingen". 

Det er ikke noe skremmende eller "farlig" å gå dit. Terapeuten tenker barnets eller barnas beste og det er det dere skal bli enige om.

Litt skittentøyvask kan det bli i starten, men det går seg til. 

Et godt råd: Tenk hva barnet har rett til, og ikke at "jeg har rett til å....." En terapeut vil bidra med tips, forslag og kanskje få dere til å se saken fra en ny vinkel. Så lenge dere begge er samarbeidsvillige så går dette bra... 

[AnonymDiskusjon]

Jeg tenker at det kan være lurt å snakke med barna før møtet.   De har gjerne mange tanker om dette,  med mindre de er så små at de ikke har språk enda.

 

Var gjennom det samme sjøl,  vi hadde i grunnen alt klart på første mekling, dvs barnefordeling, ferieordning og det meste annet som de ønsker å få ned på et papir   Barna var i barnehagealder, men fikk si hva de tenkte om det hele før vi var på første møtet, så her var alle enige fra start

 

 

 

Anonymous poster hash: 49cfe...7de

[AnonymDiskusjon]

Jeg og eks brukte en time/et møte på familievernkontoret for å få avtalen om samvær nedskrevet. Vi hadde riktig nok ikke noen konflikt oss i mellom og hadde blitt enig om det vesentlige på forhånd, så det handlet i stor grad om å få ting nedskrevet.

Men det var jo en del ting vi ikke hadde tenkt på også. For vår del la familievernkontoret vekt på at vi var så konkrete som mulig, det hadde vi ikke vært da jeg og eks snakket om det.

 

Jeg vil anbefale deg hvis dere ikke er i konflikt å prate sammen og i alle fall prøve å bli enig om det vesentlige. Både fordi dere slipper å bruke mye tid på å bli enige der og fordi det kan være enklere å komme inn på en avtale DU vil ha hvis dere faktisk har blitt delvis enige om noe på forhånd.

 

Noen punkter å tenke på:

*Barnebidrag er aktuelt selv om dere har delt bosted (50/50 fordeling).

 

*Hvem som faktisk får regningen fra evt. barnehage er relevant. Det innebærer en økonomisk fordel for den som faktisk får fakturaen dersom den andre overfører f.eks. halvparten av regningen hver måned. Man får skattefradrag for dette. Greit å være klar over hvis man bryr seg om det.

 

*Tenk ikke utelukkende på barna. Du må også ha en løsning som er praktisk for deg å gjennomføre. Jeg ville i utgangspunktet ha det slik at jeg fikk barnet på fredag - det innebar ulempe for mor og arbeidstider hver uke, dermed ble vi enige om søndag slik at hun kun måtte ha tilpasset arbeidstid én uke istedet for én uke og hver fredag.

 

*Har dere små barn, tror det er under 2-2,5 år spesielt. Så er ikke 50/50 deling av samvær anbefalt av bufetat. Det kan da være greit å bli enige om å utvide samværet på et senere tidspunkt når barna har blitt eldre.

 

 

Jeg har da tatt utgangspunkt i at det mekles om delt bosted. Anonymous poster hash: 921aa...47d

[MrVilla]

Jeg har selv vært på mekling flere ganger før det endte i retten og for min del så var det helt bortkastet.

Vi hadde da et meget høyt konfliktnivå som startet før barnet var født og varte til han ble 18 år og 1 måned!

De to første gangene på mekling så gjorde jeg virkelig en innsats for å komme til enighet bare for å bli rævkjørt av moren som satt og dikterte hele møtet. Stort sett med meklers samtykke.

Siste gangen så lot jeg dem prate til dem var fornøyde, fikk attesten min og gikk rett til sak.

Moren var for så vidt klar over dette så jeg tror ikke at hun brydde seg så mye hun heller siste gangen.

 

Hverken hun eller mekler hadde noen peiling på rettighetene rundt temaet uansett så det var nytteløst å snakke fornuft.

 

Gikk til retten og fikk innvilget alt jeg forlangte uten noen diskusjon. Eneste nedturen der var at ingen brydde seg om hva min sønn ønsket i en alder av 14 år!

 

Det jeg angrer dypt på var at jeg ikke bare gikk til retten med en gang.

Jeg trudde også at mekling og rettsapparatet ville forverre forholdet vårt, men der tok jeg jaggu feil. Jo mer jeg prøvde å samarbeide jo mer elendig ble det. Var flere som rådet meg til å vente med å blande inn rettsapparatet og prøve bare EN GANG til! Det ble for å si det mildt en katastrofe.

 

Dersom dere har et høyt konfliktnivå så gå til retten! Det er det mest fornuftige dere kan gjøre. Man blir kanskje ikke bedre venner av det, men i det minste så får man avtaler på plass.

Ser at dem ovenfor her har bedre erfaring med mekling, men nå hadde som sagt vi et meget høyt konfliktnivå. Ikke så merkelig kanskje når man skal inngå en avtale med ren ondskap!

I korte trekk så ville moren at jeg ikke skulle ha samvær og faren (jeg) ville ha samvær. vanskelig å komme til en enighet da.....

 

Jeg blir fortsatt forbannet bare jeg tenker på det!

 

Jeg håper for TS skyld at du har å gjøre med ei dame som er noenlunde fornuftig og som skjønner at du er på mekling for at dette er viktig for deg og at det er bra for barnet å ha samvær med deg. Detaljer rundt kost og skattefradrag blir trivielle synes jeg men det er min mening.

 

Lykke til !!