Slutt på forhold med samboer. Deling av verdier.

[Wipeout]

Da er det slutt på forholdet mellom samboer og undertegnede.

Vi har felles hus, og regner med at hun må kjøpe meg ut, evt. at huset selges.

Da det er første gang jeg er i en situasjon som dette så trenger jeg litt tips på veien.

[krikkert]

Hovedregelen ved samlivsbrudd er at boligen ender opp med å bli solgt (av varierende årsaker).

 

Det første som bør skje er at dere snakker sammen. Hvis dere fortsatt er på talefot. For at boligen skal bli solgt frivillig eller at den ene skal kjøpe ut den andre må dere begge være enige om det. Hvis dere ikke klarer å bli enige blir boligen solgt på tvangssalg, og det er dyrt for dere begge - både i form av meglerutgifter (namsretten velger ikke billigste megler, dog heller ikke dyreste) og i form av at et tvangssalg i seg selv demper prisen. Frivillig salg eller utkjøp er å foretrekke.

 

Utkjøp forutsetter to ting. Det ene er at den som kjøper ut får bankens tillatelse til å ta over lånet alene som eneskyldner (hvis det er felles lån). Det andre er at den som kjøper ut klarer å finansiere (i praksis: øke belåningen) utkjøpssummen.

[AnonymDiskusjon]

Står i samme situasjon nå, vi separeres.

 

Jeg kjøper ut henne.

Har hatt et par verdivurderinger av uavhengige meglere nå, og det ser ut til at hun ender opp med å skulle ha rundt 650.000. Det kommer til å bli trangt fremover, men jeg er fast bestemt på å få det til å gå.

 

Hittill har formalitetene gått knirkefritt, og vi har vært enige om hvordan det skulle gjøres.

 

Men når det kom til inventar (møbler, hvitevarer etc) hadde vi plutselig forskjellige oppfatninger.

 

Vi hadde snakket om at siden jeg kom til å bli boende og trengte inventaret, ville det være en grei deal for begge at jeg kjøpte hennes halvpart av alt dette også. (Etter først å ha solgt unna alt overflødig som ingen hadde lyst på og delt pengene fra dette)

 

Jeg så for meg at vi ble enige om en pris på hvert objekt utifra salgsverdi i dag (estimert salgspris om vi hadde lagt det ut på finn.no), og at jeg ga henne halvparten av dette.

 

HUN hadde sett for seg at jeg skulle bidra med halvparten av alt det hun kom til å kjøpe inn om x antall måneder når hun kjøper seg en egen leilighet.

 

Forsøkte å få henne til å se hvor urimelig dette var, men da begynte hun å antyde at jeg er kjip osv.

Jeg tror ikke hun helt klarer å se logikken i det.

Jeg sa deretter at jeg var villig til å gjøre dette fullstendig rettferdig: Vi kunne lagt ut ALT på finn og kvittet oss med rubbel og bit, delt pengene likt og jeg kunne kjøpt inn nytt inventar igjen for pengene jeg satt igjen med. Da ville hun fått like mye penger som løsningen jeg skisserte for henne, men det klarte hun ikke å se.

 

Håper jeg kommer gjennom med dette, og at det ikke blir til at hun blir sur og grinete og beskylder meg for å loppe henne for verdier.

Anonymous poster hash: dda71...a44

[Salvesen.]

Kan fortelle litt om min situasjon fra 2016. 

 

Der ble løsningen at hun kjøpte meg ut, da jeg ville flytte. Mitt beste tips er å kontakte megler så snart som mulig for å få satt prisen, og så sette i gang prosessen med en gang. Jeg var dumsnill og lot det dra ut som bare skapte trøbbel for meg og goder for henne. Altså en skal jo prøve å gjøre det gunstig for begge ender, men det er en sårbar situasjon og den ene part kan lett utnytte dette, så det er greit å være ryddig og sette klare grenser. 

[krikkert]

Dersom du hadde overtatt innboet etter husstandsfellesskapsloven § 3 hadde regelen vært at du kjøper ut henne til halvparten av dagens markedsverdi, jf. husstandsfellesskapsloven § 3 fjerde ledd, jf. skifteloven § 125.

 

Et annet spørsmål er hvor stor forskjell det er snakk om i penger. Hvis hun planlegger å kjøpe alt nytt og forventer å kunne sende 50 % av den regninga til deg blir forskjellen klart nok stor, men hvis hun kjøper for det meste brukt trenger den ikke nødvendigvis å bli det.

[Leo_]

Inventaret kan dere jo "auksjonere" til dere selv. By på gjenstander og merk dem med pris og "hans" og "hennes". Har dere forskjellig synspunkt om tingenes verdi, vil den som synes de er verd mest få dem, og den som ikke byr opp får den økonomiske kompensasjonen som den som fikk gjenstandene syntes de var verd.

Endret 12. januar 2017 av Leo_

[AnonymDiskusjon]

Står hun der med en tom leilighet og trenger seng, sofa, spisestue, kjøleskap, komfyr, oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel og jeg har skrevet en avtale med henne om at hun skal få 50% dekket av meg når alt skal kjøpes inn, så tør jeg vedde mye på at hun ikke tråler finn.no for å finne gode dealer slik at dette skal bli billigst mulig.

 

Vi har kjøpt og eid det som står i huset nå sammen.

Det må jo være rett og rimelig at hun får halvparten av det tingene våre er verdt i dag.

 

Men så var det å sette en pris på det da.

 

En sofa vi kjøpte ny for 14.000 for 2,5 år siden, hva er den verdt i dag?

Hva med komfyren vi kjøpte for 7 år siden og som vi ikke husker hva vi ga for?

 

Finnes det folk man kan hyre inn for å "taksere" slikt?

Anonymous poster hash: dda71...a44

[Salvesen.]

 

Står hun der med en tom leilighet og trenger seng, sofa, spisestue, kjøleskap, komfyr, oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel og jeg har skrevet en avtale med henne om at hun skal få 50% dekket av meg når alt skal kjøpes inn, så tør jeg vedde mye på at hun ikke tråler finn.no for å finne gode dealer slik at dette skal bli billigst mulig.

 

Vi har kjøpt og eid det som står i huset nå sammen.

Det må jo være rett og rimelig at hun får halvparten av det tingene våre er verdt i dag.

 

Men så var det å sette en pris på det da.

 

En sofa vi kjøpte ny for 14.000 for 2,5 år siden, hva er den verdt i dag?

Hva med komfyren vi kjøpte for 7 år siden og som vi ikke husker hva vi ga for?

 

Finnes det folk man kan hyre inn for å "taksere" slikt?

 

Anonymous poster hash: dda71...a44

 

 

Men har du signert en slik avtale? Det er helt åpenbart at du ikke skal dekke halvparten av hennes nyinnkjøp. Om dere ikke blir enig om det kan dere jo dele det dere har i dag mellom dere. Da må begge ut med en del kroner for å komplettere. 

 

Ang pris kan dere jo sammenligne tilsvarende produkter på finn. 7 år gammel ovn er ikke verdt mye, sjekk tilsvarende hos brukthandler osv. 

[AnonymDiskusjon]

Inventaret kan dere jo "auksjonere" til dere selv. By på gjenstander og merk dem med pris og "hans" og "hennes". Har dere forskjellig synspunkt om tingenes verdi, vil den som synes de er verd mest få dem, og den som ikke byr opp får den økonomiske kompensasjonen som den som fikk gjenstandene syntes de var verd.

 

Høres ut som en grei måte å gjøre det på, men:

 

Vi har sofaen vår, som vi kjøpte inn for å passe i stua.

Den vil trolig ikke passe i en fremtidig leilighet hun kjøper.

 

La oss si hun mener den er mer verdt enn det jeg synes, men ikke kan/vil ha den fordi den trolig ikke passer. Hva da?

 

Da kan jeg diktere prisen for å få den billig, hvilket igjen blir urettferdig.

 

Anonymous poster hash: dda71...a44

[Salvesen.]

 

 

 

Høres ut som en grei måte å gjøre det på, men:

 

Vi har sofaen vår, som vi kjøpte inn for å passe i stua.

Den vil trolig ikke passe i en fremtidig leilighet hun kjøper.

 

La oss si hun mener den er mer verdt enn det jeg synes, men ikke kan/vil ha den fordi den trolig ikke passer. Hva da?

 

Da kan jeg diktere prisen for å få den billig, hvilket igjen blir urettferdig.

 

Anonymous poster hash: dda71...a44

 

 

Det er hun som velger neste leilighet, ikke du.

[Kikert]

Men så var det å sette en pris på det da.

 

En sofa vi kjøpte ny for 14.000 for 2,5 år siden, hva er den verdt i dag?

Hva med komfyren vi kjøpte for 7 år siden og som vi ikke husker hva vi ga for?

 

Finnes det folk man kan hyre inn for å "taksere" slikt?

 

Brukt sofa er billig. Jeg handler møbler på bruktbutikk, da har jeg råd til å bytte ut hvert år   Strøken sofa koster fra 500,- til rett over tusenlappen, kommer an på typen og "gjettet alder". Jeg vil tro at dere får maksimum halvparten. Problemet er at en så dyr sofa går mye ned i pris siden folk som har råd til sofa for den prisen stort sett har råd til ny.

 

Komfyr på 7 år er verdt en slikk og ingenting. Mange gir bort så gamle hvitevarer og man kan da regne ca. 0,-

 

Å takstere det blir egentlig gjetting så det er meningsløst å få noen til å se på det, hvis man må betale da. Man får det markedet er villig til å betale så det enkleste er å se på Finn.no og sette prisen ca. lik som tilsvarende man finner der.

 

Så har man poenget med at dere har vært samboere også, da er det kanskje greit å finne en middelvei som ikke skaper et altfor stort tap for henne. 50% av nypris for de nyere tingene vil jeg si er ok siden det vil koste 100% av nypris å kjøpe nytt (duh). På den måten så må den som ikke tar tingene betale en halvpart mer og den som tar tingene får det for en halvpart. To halvparter blir en helpart som er det mest logiske i mitt hode hvertfall.

[Leo_]

 

Inventaret kan dere jo "auksjonere" til dere selv. By på gjenstander og merk dem med pris og "hans" og "hennes". Har dere forskjellig synspunkt om tingenes verdi, vil den som synes de er verd mest få dem, og den som ikke byr opp får den økonomiske kompensasjonen som den som fikk gjenstandene syntes de var verd.

 

Høres ut som en grei måte å gjøre det på, men:

 

Vi har sofaen vår, som vi kjøpte inn for å passe i stua.

Den vil trolig ikke passe i en fremtidig leilighet hun kjøper.

 

La oss si hun mener den er mer verdt enn det jeg synes, men ikke kan/vil ha den fordi den trolig ikke passer. Hva da?

 

Da kan jeg diktere prisen for å få den billig, hvilket igjen blir urettferdig.

 

Anonymous poster hash: dda71...a44

 

Tja, det er vel slik med tilbud og etterspørsel. Jeg vil si at det er selvregulerende, men det er jo ingenting i veien for at du kan sette en høyere verdi på en gjenstand  du vil ha, enn det hun setter, det velger du jo selv. 

[toth]

Inventaret kan dere jo "auksjonere" til dere selv. By på gjenstander og merk dem med pris og "hans" og "hennes". Har dere forskjellig synspunkt om tingenes verdi, vil den som synes de er verd mest få dem, og den som ikke byr opp får den økonomiske kompensasjonen som den som fikk gjenstandene syntes de var verd.

Synes dette var et godt forslag.

"Hvor mye er du villig til å betale meg for å få beholde oppvaskmaskinen?" "500". "OK, men da betaler jeg deg 600 og tar den med meg".

 

Når det er sagt, hvis dere skal dele bolig er det jo en god del ting som inngår i et boligsalg, inkludert komfyr, kjøleskap, skap osv med mindre annet er avtalt. Så hvis dere deler/kjøper ut huset først, er en del allerede unnagjort.

[krikkert]

Men så var det å sette en pris på det da.

 

En sofa vi kjøpte ny for 14.000 for 2,5 år siden, hva er den verdt i dag?

Hva med komfyren vi kjøpte for 7 år siden og som vi ikke husker hva vi ga for?

 

Finnes det folk man kan hyre inn for å "taksere" slikt?

Det blir fort dyrt hvis du skal taksere innbo enkeltvis, men det finnes metoder for å taksere innbo samlet.

 

Forsikringsselskaper har lang erfaring innen samletaksering av vanlig innbo. Du kan bruke Finans Norges innbokalkulator, et verktøy for å beregne forsikringssum for innboforsikringer, for å skaffe en pekepinn.

 

Det som kanskje særlig blir en utfordring her er hva som er "middels". Middels standard vil kunne bety at man har kjøpt det meste nytt, på IKEA eller dyrere. Under middels vil si høyere andel av bruktvarer/arvegods og IKEA-varer, svært sparsommelig snakker vi praktisk talt bare brukt og kanskje en og annen IKEA-vare. Over middels vil ny-andelen stige og man handler i dyrere butikker.

 

To rom pluss kjøkken (3 rom), 2 personer, middels standard = 760 000 kr.

To rom pluss kjøkken (3 rom), 1 person, middels standard = 640 000 kr.

To rom pluss kjøkken (3 rom), 0 personer, middels standard = 520 000 kr (beregnet).

 

Når man trekker ut "persontillegget" (cirka 120 000 per person, beregnet som differansen mellom 2 personer og 1 person alle andre variabler like) så trekker man ut det som er deres egne eiendeler, private gjenstander som klær mv. Da står man igjen med 520 000 i "middels standard" møbler, forutsatt at alt er helt nytt.

 

Så kommer moroa - fra dette skal man gjøre aldersfradrag, og dette kan være fra 10 % til 80-95 % avhengig av hvor gamle tingene deres er. Merk at slitasje ut over alder er det allerede tatt hensyn til i standarden over.

 

Når man så kommer til et sluttresultat etter aldersfradrag vil halvparten av det være hennes. Hvis aldersfradraget er 50 % fordi man i snitt har 4-5 år gamle møbler vil hennes andel være 130 000 kr.

 

Denne fremgangsmåten vil gi en pekepinn.

[AnonymDiskusjon]

Dette hørtes verre ut en partielle differensialligninger på høgskolen.

 

Nei, jeg kommer til å foreslå at vi avgjør dette i følgende rekkelfølge:

 

1. Det ingen av oss vil ha legger vi ut på finn.no, og vi deler pengene fra salget likt.

2. Vi fordeler det hver av oss har lyst på og som den andre ikke bryr seg om.

3. Vi setter resten opp mot hverandre og blir enige om at f.eks. jeg får senga og hun får sofaen (ca. like mye verdt).

4. Det som står igjen kjøper jeg av henne til en pris vi blir enige om for hvert objekt. Kanskje 50% av nypris er et greit kompromiss for begge to...?

Anonymous poster hash: dda71...a44

[krikkert]

Det høres ut som en fornuftig fremgangsmåte. Hun vil komme noe bedre ut av det enn deg, men det kan være verdt det for å sikre samarbeidet.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har allerede latt henne forsyne seg av det jeg ser på som krimskrams: Vaser, lysestaker, pynteboller, bordlamper, sengetøy, håndklær etc.

 

Jeg vet en del av dette har kostet en del, men jeg kommer ikke til å ha noe som helst glede av det likevel. Derfor er det bedre at hun kan ta det, ha glede av det, og la noe goodwill komme meg tilgode.

Anonymous poster hash: dda71...a44

[Ståle Nordlie]

Om verdsettelse:

 

Slik jeg ser det er det problematisk å snakke om "markedsverdi" for innbo ved samlivsbrudd.

 

For det første så har den originale eieren av innbo mer informasjon enn en som kjøper brukt. For eksempel, hvis du kjøper en brukt sofa så kan du ikke være sikker på at du ikke får veggdyr, et hint av kattepiss man først merker når man snur en av putene, eller en dårlig men skjult "gjør det selv" reparasjon med på kjøpet. Dette bidrar til å redusere markedsprisen på brukte møbler - man betaler lavere pris på grunn av usikkerhet.

 

Det betyr at eget innbo er mer verd enn tilsynelatende identisk innbo kjøpt brukt.

 

For det andre kan det være mye bry, og en del kostnader, forbundet med å skaffe nytt innbo utover salgsprisen. Greit nok, en brukt sofa kostet kanskje ikke så mye. Men man må finne den rette sofaen, til rett pris. Og så må den kanskje demonteres, stappes inn i en bil, kjøres, bæres opp til leiligheten i fjerde etasje, og settes sammen igjen. Helst uten personskader, stygge skrap i veggen i gangen eller skader på sofaen. 

 

Den som beholder boligen og mesteparten av innboet slipper å bekymre seg for dette.

 

 

Om fordeling:

 

Hvis det oppstår problemer med fordeling og verdsettelse så kunne man kanskje involvere en oppegående tredjeperson begge parter stoler på og som gis autoritet til å avgjøre tvister?

 

[Leo_]

Men én gjenstand han være verd forskjellig for to forskjellige personer. Derfor vil en "auksjon" antageligvis være det mest rettferdige - Den som får gjenstanden har også betalt det han eller hun mener den er verd, ikke det noen andre mener den er verd.