JUBILEUM: I dag er iPhone 10 år

[Torstein Norum Bugge]

Siden den gang har telefonserien tatt sjumilssteg hva angår ytelse og funksjonalitet.

JUBILEUM: I dag er iPhone 10 år

[hekomo]

inb4h8rs

[Theo343]

Hørte på radioen på vei til jobb at siden Apple lanserte sin første touchtelefon så har trafikkulykkene med 1 bil involvert økt dramatisk og tallet har steget jevnt siden da.

Endret 9. januar 2017 av Theo343

[La Menthe]

Et av de viktigste punktene i iPhone og iOS’ historie er iOS 7 i 2013. Det var da Apple lanserte iOS 7 og febrilsk forsøkte å holde seg relevant ved å kopiere en lang rekke essensielle funksjoner som hadde eksistert på Android i lang tid (multitask-vinduer, taskbar, avansert behandling av varslinger, nettleserfaner, osv.), og de påfølgende versjonene som fortsatte denne trenden. Uten at dette hjalp noe særlig, da iOS fortsatt er utrolig begrenset i forhold til Android (som ved hjelp av fragmenteringen alltid vil ligge mange steg foran, når det kommer til utviklingen av nyere, mer innovative funksjoner). Så mye at det hindrer den generelle brukeropplevelsen, brukervennligheten, effektiv arbeid og mer. Det har også hindret individuelle brukere å uttrykke deres personlighet gjennom telefonen deres, der hver eneste person med en Android-telefon har sin unike oppsett. Hos iPhone har alle brukere helt like telefoner.

 

Men det er ikke det som er betydningsfullt med hoppet over til iOS 7. Viktigheten ligger i tapet av iOS største styrke: et OS som «bare funker». For med implementering av de nye funksjonene og en stadig mer kompleks OS, har mange av de svakhetene som Android har blitt kritisert for, dukket opp i iOS. Jeg har en iOS-enhet hjemme som blåser enhver Android-enhet fullstendig av banen, når det kommer til prosessor- og lagringsytelse – dette inkluderer også SoCens grafikkprosessor. Likevel får jeg stadige frame drops, når jeg går fra portrett- til landskapsmodus. Når jeg scroller gjennom multitaskvinduet. Når jeg scroller eller gjør handlinger gjennom ting i en lang rekke applikasjoner, inkludert standardapplikasjoner som App Store og Calendar. Og inniblant når jeg drar ned varselsenteret fra oven, eller sveiper til venstre for å komme til modulsiden, kan det lugge.

Alt dette høres såklart verre ut enn det er, og jeg setter disse tingene litt på spissen. Men ikke mer enn når jeg gjør det på Android. Distinksjonen mellom de er at disse problemene, hvis sporadiske tilfeller også er eksisterende på Android, er tilstede i mindre grad på min OP3T med Nougat (Android 7), eller en Pixel (som jeg fikk prøvd i en ukes tid). Disse telefonene med Android 7, og med en mer eller mindre ren utgave av Android, er glattere i bruk enn en iPhone. De har passert iOS i en av deres største styrker, som jeg også tror vil være den største grunnen til at iPhone vil tape brukere fremover. Der Android siden iOS 7 har kontinuerlig forbedret animasjonsflyten fra KitKat til Lollipop til Marshmallow og nå Nougat, har Apple ikke løst noen av problemene sine (også fordi ingen anmeldere eller tilhengere, utenom Chris Pirillo, tar tak i det). Som Pirillo påpeker, står iOS 6 står fortsatt igjen som det glatteste brukergrensesnittet i industrien. Min gamle iPad 3 med iOS 6 kjørte faktisk glattere enn min iPad Pro 9.7 med iOS 10 nå!

Glem Quick Charge og det faktum at iPhone/iPad tar dobbel så lang tid å lade enn tilsvarende Android-toppmodeller. Glem at fingeravtrykkleseren på iPhone/iPad er nå «middelmådig» i generell registrering i forhold til de beste på Android. Glem at prislappen er latterlig høy. Glem at de har proprietære løsninger og har nå fjernet hodetelefoninngangen. Glem at iOS har et horribelt varslingssystem, manglende innstillingsmuligheter og mer. Når iOS taper på det punktet det konsekvent har vært best på, «generell glatthet», da er løpet kjørt. Da har iOS få/ingen incentiver til å lokke brukere, i min mening, og holder igjen sine kunder kun på grunn av det innelåste økosystemet deres (iMessage, iCloud, osv.) og statussymbolet ved å eie en Apple-enhet. Og, ironisk nok, bedre benchmarks. 

Endret 10. januar 2017 av La Menthe

[Phinex]

Et av de viktigste punktene i iPhone og iOS’ historie er iOS 7 i 2013. Det var da Apple lanserte iOS 7 og febrilsk forsøkte å holde seg relevant ved å kopiere en lang rekke essensielle funksjoner som hadde eksistert på Android i lang tid (multitask-vinduer, taskbar, avansert behandling av varslinger, nettleserfaner, osv.), og de påfølgende versjonene som fortsatte denne trenden. Uten at dette hjalp noe særlig, da iOS fortsatt er utrolig begrenset i forhold til Android (som ved hjelp av fragmenteringen alltid vil ligge mange steg foran, når det kommer til utviklingen av nyere, mer innovative funksjoner). Så mye at det hindrer den generelle brukeropplevelsen, brukervennligheten, effektiv arbeid og mer. Det har også hindret individuelle brukere å uttrykke deres personlighet gjennom telefonen deres, der hver eneste person med en Android-telefon har sin unike oppsett. Hos iPhone har alle brukere helt like telefoner.

 

Men det er ikke det som er betydningsfullt med hoppet over til iOS 7. Viktigheten ligger i tapet av iOS største styrke: et OS som «bare funker». For med implementering av de nye funksjonene og en stadig mer kompleks OS, har mange av de svakhetene som Android har blitt kritisert for, dukket opp i iOS. Jeg har en iOS-enhet hjemme som blåser enhver Android-enhet fullstendig av banen, når det kommer til prosessor- og lagringsytelse – dette inkluderer også SoCens grafikkprosessor. Likevel får jeg stadige frame drops, når jeg går fra portrett- til landskapsmodus. Når jeg scroller gjennom multitaskvinduet. Når jeg scroller eller gjør handlinger gjennom ting i en lang rekke applikasjoner, inkludert standardapplikasjoner som App Store og Calendar. Og inniblant når jeg drar ned varselsenteret fra oven, eller sveiper til venstre for å komme til modulsiden, kan det lugge.

 

Alt dette høres såklart verre ut enn det er, og jeg setter disse tingene litt på spissen. Men ikke mer enn når jeg gjør det på Android. Distinksjonen mellom de er at disse problemene, hvis sporadiske tilfeller også er eksisterende på Android, er tilstede i mindre grad på min OP3T med Nougat (Android 7), eller en Pixel (som jeg fikk prøvd i en ukes tid). Disse telefonene med Android 7, og med en mer eller mindre ren utgave av Android, er glattere i bruk en iPhone. De har passert iOS i en av deres største styrker, som jeg også tror vil være den største grunnen til at iPhone vil tape brukere fremover. Der Android siden iOS 7 har kontinuerlig forbedret animasjonsflyten fra KitKat til Lollipop til Marshmallow og nå Nougat, har Apple ikke løst noen av problemene sine (også fordi ingen anmeldere eller tilhengere, utenom Chris Pirillo, tar tak i det). Som Pirillo påpeker, står iOS 6 står fortsatt igjen som det glatteste brukergrensesnittet i industrien. Min gamle iPad 3 med iOS 6 kjørte faktisk glattere enn min iPad Pro 9.7 med iOS 10 nå!

 

Glem Quick Charge og det faktum at iPhone/iPad tar dobbel så lang tid å lade enn tilsvarende Android-toppmodeller. Glem at fingeravtrykkleseren på iPhone/iPad er nå «middelmådig» i generell registrering i forhold til de beste på Android. Glem at prislappen er latterlig høy. Glem at de har proprietære løsninger og har nå fjernet hodetelefoninngangen. Glem at iOS har et horribelt varslingssystem, manglende innstillingsmuligheter og mer. Når iOS taper på det punktet det konsekvent har vært best på, «generell glatthet», da er løpet kjørt. Da har iOS få/ingen incentiver til å lokke brukere, i min mening, og holder igjen sine kunder kun på grunn av det innelåste økosystemet deres (iMessage, iCloud, osv.) og statussymbolet ved å eie en Apple-enhet. Og, ironisk nok, bedre benchmarks. 

 

 

Takk! ??

[Leiern]

Tenk om Nokia hadde tatt disse på alvor i 2007, hehe helt utrolig i etterpåklokskapens lys å se på

[Vannlinjen]

Ti år, ja. Likevel ser murbrikka uendret ut på hele ti år.

[MrMarbles]

Et av de viktigste punktene i iPhone og iOS’ historie er iOS 7 i 2013. Det var da Apple lanserte iOS 7 og febrilsk forsøkte å holde seg relevant ved å kopiere en lang rekke essensielle funksjoner som hadde eksistert på Android i lang tid (multitask-vinduer, taskbar, avansert behandling av varslinger, nettleserfaner, osv.), og de påfølgende versjonene som fortsatte denne trenden. Uten at dette hjalp noe særlig, da iOS fortsatt er utrolig begrenset i forhold til Android (som ved hjelp av fragmenteringen alltid vil ligge mange steg foran, når det kommer til utviklingen av nyere, mer innovative funksjoner). Så mye at det hindrer den generelle brukeropplevelsen, brukervennligheten, effektiv arbeid og mer. Det har også hindret individuelle brukere å uttrykke deres personlighet gjennom telefonen deres, der hver eneste person med en Android-telefon har sin unike oppsett. Hos iPhone har alle brukere helt like telefoner.

 

Men det er ikke det som er betydningsfullt med hoppet over til iOS 7. Viktigheten ligger i tapet av iOS største styrke: et OS som «bare funker». For med implementering av de nye funksjonene og en stadig mer kompleks OS, har mange av de svakhetene som Android har blitt kritisert for, dukket opp i iOS. Jeg har en iOS-enhet hjemme som blåser enhver Android-enhet fullstendig av banen, når det kommer til prosessor- og lagringsytelse – dette inkluderer også SoCens grafikkprosessor. Likevel får jeg stadige frame drops, når jeg går fra portrett- til landskapsmodus. Når jeg scroller gjennom multitaskvinduet. Når jeg scroller eller gjør handlinger gjennom ting i en lang rekke applikasjoner, inkludert standardapplikasjoner som App Store og Calendar. Og inniblant når jeg drar ned varselsenteret fra oven, eller sveiper til venstre for å komme til modulsiden, kan det lugge.

 

Alt dette høres såklart verre ut enn det er, og jeg setter disse tingene litt på spissen. Men ikke mer enn når jeg gjør det på Android. Distinksjonen mellom de er at disse problemene, hvis sporadiske tilfeller også er eksisterende på Android, er tilstede i mindre grad på min OP3T med Nougat (Android 7), eller en Pixel (som jeg fikk prøvd i en ukes tid). Disse telefonene med Android 7, og med en mer eller mindre ren utgave av Android, er glattere i bruk en iPhone. De har passert iOS i en av deres største styrker, som jeg også tror vil være den største grunnen til at iPhone vil tape brukere fremover. Der Android siden iOS 7 har kontinuerlig forbedret animasjonsflyten fra KitKat til Lollipop til Marshmallow og nå Nougat, har Apple ikke løst noen av problemene sine (også fordi ingen anmeldere eller tilhengere, utenom Chris Pirillo, tar tak i det). Som Pirillo påpeker, står iOS 6 står fortsatt igjen som det glatteste brukergrensesnittet i industrien. Min gamle iPad 3 med iOS 6 kjørte faktisk glattere enn min iPad Pro 9.7 med iOS 10 nå!

 

Glem Quick Charge og det faktum at iPhone/iPad tar dobbel så lang tid å lade enn tilsvarende Android-toppmodeller. Glem at fingeravtrykkleseren på iPhone/iPad er nå «middelmådig» i generell registrering i forhold til de beste på Android. Glem at prislappen er latterlig høy. Glem at de har proprietære løsninger og har nå fjernet hodetelefoninngangen. Glem at iOS har et horribelt varslingssystem, manglende innstillingsmuligheter og mer. Når iOS taper på det punktet det konsekvent har vært best på, «generell glatthet», da er løpet kjørt. Da har iOS få/ingen incentiver til å lokke brukere, i min mening, og holder igjen sine kunder kun på grunn av det innelåste økosystemet deres (iMessage, iCloud, osv.) og statussymbolet ved å eie en Apple-enhet. Og, ironisk nok, bedre benchmarks. 

 

Du glemmer en ting til. Fragmenteringen til Android. Enn så lenge, så får man bare begrenset med oppdateringer til de fleste Android-telefoner.

 

Kan man garantere at man har Android 10.0 i 2020 på en Samsung Galaxy S7 som man kjøper i dag?

 

På iPhone har man fått nye OS opptil 4-5 år fram i tid dersom man har kjøpt seg en iPhone som er helt siste generasjon.

[Theo343]

Forøvrig er fingeravtrykkleseren på Samsung Galaxy S7 helt elendig sammenlignet med iPhone 5S som jeg hadde for 2 telefoner siden. Merkelig å kalle det for et "innelåst økosystem". Det er jo faktisk tilfelle med alle slike økosystemer. Windows Store, Google Play osv.

 

Endret 9. januar 2017 av Theo343

[MrMarbles]

Og morsomt å lese anmeldelsen av den første iPhone og lese at den ikke hadde noen spill når den kom.

 

Også morsomt å lese all kritikken til manglende MMS-støtte og 3G-støtte. Selv uten 3G-støtte, så var fortsatt iPhone raskere på vise nettsider enn konkurrentene med 3G pga. konkurrentene hadde så dårlige nettlesere og software at iPhone opplevdes mye raskere til å laste inn nettsider, selv på EDGE.

[La Menthe]

Du glemmer en ting til. Fragmenteringen til Android. Enn så lenge, så får man bare begrenset med oppdateringer til de fleste Android-telefoner.

 

Selv om jeg personlig er enig med deg, mener jeg dette er en bagatellmessig kritikk av Android for vanlige forbrukere. De fleste kjøper en telefon for den versjonen den har, og ønsker helst å bruke den utgaven som er mest stabil – altså den ut av boksen. Heller det enn store, nyere programvareoppdateringer som vil gjøre den generelle ytelsen dårligere, da den nye programvaren er utarbeidet for nyere maskinvare. Dette ser man stadig på iOS, der det ikke er anbefalt å oppdatere enheten sin etter to-tre år. Dessuten er det nå slik at de fleste toppmodeller både lover og tilbyr ca. 2 års oppdatering på Android, som er mer enn tilstrekkelig i min mening. Problemet ligger mest i tiden det tar for disse å komme, enn at de faktisk gjør det.

 

Selv manglende oppdateringer (og tiden det tar) er en legitim kritikk av Android som helhet, er det ingenting i forhold til godene som kommer av fragmentering. Da tenker jeg på variasjonen mellom de ulike telefoner i både utvendig teknologi og i programvare. Man får som forbruker et stort utvalg av enheter og brukergrensesnitt å velge mellom, og ikke minst bytte til, om man ikke er fornøyd: telefoner som spesialiserer seg på kamera, på batteri, på modularitet, på personer/yrker som krever at telefoner tåler mye, osv. Telefoner som koster alt fra 100,- til 10,000,-, basert på hvor god råd man har, og hvor i verden man bor. Denne muligheten har man ikke med iOS. Dessuten fører fragmenteringen med seg en kollektiv innovasjon og utvikling fra alle disse produsentene, og er opphavet til Androids stadige fortrinn over iOS. Mange av de seneste funksjonene på ren Android, som multitasking, double tak to wake, quick toggle, lukking av bakgrunnsapplikasjoner, filmapper og utvidede muligheter på av-/på-knappene, kommer nettopp fra tredjepartstelefoner. Det samme ser man også i maskinvaren. OP implementerte F2FS som et resultat av selvstendige ROM-utvikleres eksperimentering av det. Android-produsenter har sakte men sikkert gått over til AMOLED, på grunn av den enorme utviklingen og ikke minst demonstreringen av den fra Samsung, de siste årene. Og slik har det fortsatt.

 

Mange ser på fragmentering som en svakhet, men fra et langsiktig perspektiv er det i realiteten en styrke. Fragmentering betyr konkurranse, og konkurranse fremprovoserer utvikling og priskrig. Android-telefoners overlegenhet i programvarefunksjoner over iPhone er beviset på dette. Apple har ofte latt være å innføre mange av viktige funksjonene fra Android, nettopp fordi de har ingen andre enn seg selv å konkurrere med på den plattformen de er i. 

 

Forøvrig er fingeravtrykkleseren på Samsung Galaxy S7 helt elendig sammenlignet med iPhone 5S som jeg hadde for 2 telefoner siden. Merkelig å kalle det for et "innelåst økosystem". Det er jo faktisk tilfelle med alle slike økosystemer. Windows Store, Google Play osv.

 

Det er riktig. Men jeg tenker i forhold til hverandre. Apple har bevisst begrenset applikasjoner som iMessage, iBooks, Safari, iTunes og iCloud, innholdet i dem og sameksistensen mellom dem til brukere av deres egne produkter. Til sammenligning finner man Google Drive, Allo, Books og Chrome i App Store. Apple presser bevisst på proprietære teknologier og funksjoner i sine telefoner, og det resulterer, ikke overraskende, til at det er mye vanskeligere å gå fra en iPhone til en Android-enhet enn en Android-enhet til en iPhone. Ved å gå fra iOS til Android må man på mange måter "starte på nytt", mens dette ikke er tilfellet fra Android til iOS. 

Endret 9. januar 2017 av La Menthe

[Gavekort]

Ingen tvil om at iPhone endret mye i industrien. Vi kan vel kalle denne dagen for den moderne smarttelefonens fødsel.

[Gjest Slettet-376f9]

Norske iPhone 5 hadde faktisk 4G. Problemet var at 5 bare støttet 1800-båndet, som var lite/dårlig utbygget i 2012.

[hekomo]

Hørte på radioen på vei til jobb at siden Apple lanserte sin første touchtelefon så har trafikkulykkene med 1 bil involvert økt dramatisk og tallet har steget jevnt siden da.

 

[hekomo]

Takk! ??

Hva er det du takker for egentlig?

[hekomo]

Ti år, ja. Likevel ser murbrikka uendret ut på hele ti år.

Et tegn på klassisk og tidløs design?

[MrMarbles]

 

Du glemmer en ting til. Fragmenteringen til Android. Enn så lenge, så får man bare begrenset med oppdateringer til de fleste Android-telefoner.

 

Selv om jeg personlig er enig med deg, mener jeg dette er en bagatellmessig kritikk av Android for vanlige forbrukere. De fleste kjøper en telefon for den versjonen den har, og ønsker helst å bruke den utgaven som er mest stabil – altså den ut av boksen. Heller det enn store, nyere programvareoppdateringer som vil gjøre den generelle ytelsen dårligere, da den nye programvaren er utarbeidet for nyere maskinvare. Dette ser man stadig på iOS, der det ikke er anbefalt å oppdatere enheten sin etter to-tre år. Dessuten er det nå slik at de fleste toppmodeller både lover og tilbyr ca. 2 års oppdatering på Android, som er mer enn tilstrekkelig i min mening. Problemet ligger mest i tiden det tar for disse å komme, enn at de faktisk gjør det.

 

Selv manglende oppdateringer (og tiden det tar) er en legitim kritikk av Android som helhet, er det ingenting i forhold til godene som kommer av fragmentering. Da tenker jeg på variasjonen mellom de ulike telefoner i både utvendig teknologi og i programvare. Man får som forbruker et stort utvalg av enheter og brukergrensesnitt å velge mellom, og ikke minst bytte til, om man ikke er fornøyd: telefoner som spesialiserer seg på kamera, på batteri, på modularitet, på personer/yrker som krever at telefoner tåler mye, osv. Telefoner som koster alt fra 100,- til 10,000,-, basert på hvor god råd man har, og hvor i verden man bor. Denne muligheten har man ikke med iOS. Dessuten fører fragmenteringen med seg en kollektiv innovasjon og utvikling fra alle disse produsentene, og er opphavet til Androids stadige fortrinn over iOS. Mange av de seneste funksjonene på ren Android, som multitasking, double tak to wake, quick toggle, lukking av bakgrunnsapplikasjoner, filmapper og utvidede muligheter på av-/på-knappene, kommer nettopp fra tredjepartstelefoner. Det samme ser man også i maskinvaren. OP implementerte F2FS som et resultat av selvstendige ROM-utvikleres eksperimentering av det. Android-produsenter har sakte men sikkert gått over til AMOLED, på grunn av den enorme utviklingen og ikke minst demonstreringen av den fra Samsung, de siste årene. Og slik har det fortsatt.

 

Mange ser på fragmentering som en svakhet, men fra et langsiktig perspektiv er det i realiteten en styrke. Fragmentering betyr konkurranse, og konkurranse fremprovoserer utvikling og priskrig. Android-telefoners overlegenhet i programvarefunksjoner over iPhone er beviset på dette. Apple har ofte latt være å innføre mange av viktige funksjonene fra Android, nettopp fordi de har ingen andre enn seg selv å konkurrere med på den plattformen de er i. 

 

Forøvrig er fingeravtrykkleseren på Samsung Galaxy S7 helt elendig sammenlignet med iPhone 5S som jeg hadde for 2 telefoner siden. Merkelig å kalle det for et "innelåst økosystem". Det er jo faktisk tilfelle med alle slike økosystemer. Windows Store, Google Play osv.

 

Det er riktig. Men jeg tenker i forhold til hverandre. Apple har bevisst begrenset applikasjoner som iMessage, iBooks, Safari, iTunes og iCloud, innholdet i dem og sameksistensen mellom dem til brukere av deres egne produkter. Til sammenligning finner man Google Drive, Allo, Books og Chrome i App Store. Apple presser bevisst på proprietære teknologier og funksjoner i sine telefoner, og det resulterer, ikke overraskende, til at det er mye vanskeligere å gå fra en iPhone til en Android-enhet enn en Android-enhet til en iPhone. Ved å gå fra iOS til Android må man på mange måter "starte på nytt", mens dette ikke er tilfellet fra Android til iOS. 

 

 

Interessant. Personlig ville jeg aldri kunne kjøpe en telefon når jeg ikke vet om den får god og tidsnok støtte. Det er noe med det å ha et produkt som produsenten bare dumper etter kort tid som går meg i mot noe voldsomt. Husker det tilbake da Sony-Ericsson var veldig populære. Nye toppmodeller hver 3. måned og etter det, så fikk du ikke oppdateringer og telefonen du hadde var nærmest glemt, til tross for nesten identisk innmat. Husker også samme med en av Nokia sine første modeller med touchskjerm. Støtten på telefonen var helt tragisk og det kom ingen oppdateringer som rettet opp i feilene som var på den, selv om den fortsatt var i salg.

 

Dersom jeg da skulle gå over til Android, så måtte det i tilfelle være Googles Pixel.

[Odd Solberg]

Hørte på radioen på vei til jobb at siden Apple lanserte sin første touchtelefon så har trafikkulykkene med 1 bil involvert økt dramatisk og tallet har steget jevnt siden da.

 

Jeg leste en idiotisk kommentar på IT Avisen da Apple lanserte sin første iphone, antallet idiotiske kommentarer på it avisen har økt dramatisk og tallet har steget jevnt frem til og med din sisste kommentar.

[Theo343]

Interessant å lese forsøk på hersketeknikker. .Failed ones for sure.

 

Hvis man ikke klarer å se sammenhengen mellom mindre oppmerksomhet i trafikken som fører til flere ulykker som følg av dette så er man i beste fall naiv eller totalt blottet for analytiske evner.

Endret 9. januar 2017 av Theo343

[Lilac1]

Et av de viktigste punktene i iPhone og iOS’ historie er iOS 7 i 2013. Det var da Apple lanserte iOS 7 og febrilsk forsøkte å holde seg relevant ved å kopiere en lang rekke essensielle funksjoner som hadde eksistert på Android i lang tid (multitask-vinduer, taskbar, avansert behandling av varslinger, nettleserfaner, osv.), og de påfølgende versjonene som fortsatte denne trenden. Uten at dette hjalp noe særlig, da iOS fortsatt er utrolig begrenset i forhold til Android (som ved hjelp av fragmenteringen alltid vil ligge mange steg foran, når det kommer til utviklingen av nyere, mer innovative funksjoner). Så mye at det hindrer den generelle brukeropplevelsen, brukervennligheten, effektiv arbeid og mer. Det har også hindret individuelle brukere å uttrykke deres personlighet gjennom telefonen deres, der hver eneste person med en Android-telefon har sin unike oppsett. Hos iPhone har alle brukere helt like telefoner.

 

Men det er ikke det som er betydningsfullt med hoppet over til iOS 7. Viktigheten ligger i tapet av iOS største styrke: et OS som «bare funker». For med implementering av de nye funksjonene og en stadig mer kompleks OS, har mange av de svakhetene som Android har blitt kritisert for, dukket opp i iOS. Jeg har en iOS-enhet hjemme som blåser enhver Android-enhet fullstendig av banen, når det kommer til prosessor- og lagringsytelse – dette inkluderer også SoCens grafikkprosessor. Likevel får jeg stadige frame drops, når jeg går fra portrett- til landskapsmodus. Når jeg scroller gjennom multitaskvinduet. Når jeg scroller eller gjør handlinger gjennom ting i en lang rekke applikasjoner, inkludert standardapplikasjoner som App Store og Calendar. Og inniblant når jeg drar ned varselsenteret fra oven, eller sveiper til venstre for å komme til modulsiden, kan det lugge.

 

Alt dette høres såklart verre ut enn det er, og jeg setter disse tingene litt på spissen. Men ikke mer enn når jeg gjør det på Android. Distinksjonen mellom de er at disse problemene, hvis sporadiske tilfeller også er eksisterende på Android, er tilstede i mindre grad på min OP3T med Nougat (Android 7), eller en Pixel (som jeg fikk prøvd i en ukes tid). Disse telefonene med Android 7, og med en mer eller mindre ren utgave av Android, er glattere i bruk en iPhone. De har passert iOS i en av deres største styrker, som jeg også tror vil være den største grunnen til at iPhone vil tape brukere fremover. Der Android siden iOS 7 har kontinuerlig forbedret animasjonsflyten fra KitKat til Lollipop til Marshmallow og nå Nougat, har Apple ikke løst noen av problemene sine (også fordi ingen anmeldere eller tilhengere, utenom Chris Pirillo, tar tak i det). Som Pirillo påpeker, står iOS 6 står fortsatt igjen som det glatteste brukergrensesnittet i industrien. Min gamle iPad 3 med iOS 6 kjørte faktisk glattere enn min iPad Pro 9.7 med iOS 10 nå!

 

Glem Quick Charge og det faktum at iPhone/iPad tar dobbel så lang tid å lade enn tilsvarende Android-toppmodeller. Glem at fingeravtrykkleseren på iPhone/iPad er nå «middelmådig» i generell registrering i forhold til de beste på Android. Glem at prislappen er latterlig høy. Glem at de har proprietære løsninger og har nå fjernet hodetelefoninngangen. Glem at iOS har et horribelt varslingssystem, manglende innstillingsmuligheter og mer. Når iOS taper på det punktet det konsekvent har vært best på, «generell glatthet», da er løpet kjørt. Da har iOS få/ingen incentiver til å lokke brukere, i min mening, og holder igjen sine kunder kun på grunn av det innelåste økosystemet deres (iMessage, iCloud, osv.) og statussymbolet ved å eie en Apple-enhet. Og, ironisk nok, bedre benchmarks. 

 

Hvordan har du det, egentlig?