AnonymDiskusjon Skrevet 9. januar 2017 Del Skrevet 9. januar 2017 Hei du, lille frøet i magen til mamma, det er pappaen din som snakker til deg, vi må være stille for mamma sover, du sliter henne helt ut stakkar, men vi elsker deg alikevell, Selvom vi aldri kommer til å få møte deg, aldri kommer til å få holde deg i armene våre eller se deg vokse opp, så elsker vi deg høyere enn det går an å forestille seg. Det er ikke din feil, tro ikke det, det er kroppen til mamma som ikke tåler det, etter alle søsknene dine, hun kan ikke bære deg frem, det ville ta livet av henne... alikevell så gjør det så uendelig vondt, å vite at vi aldri får høre latteren eller stemmen din, se deg smile eller ta dine første skritt... jeg ville bare fortelle deg dette før vi ringer til sykehuset imorgen, og etterpå skal vi sikkert legge oss i sengen å gråte igjen, så skal pappa holde rundt mamma, kysse henne i nakken som han alltid gjør og gjøre sitt beste for å trøste,som han har gjort så mange ganger den siste måneden,selvom det føles litt håpløst når han er helt knust selv Anonymous poster hash: 40db8...7de Lenke til kommentar
youngandfree Skrevet 9. januar 2017 Del Skrevet 9. januar 2017 Ufattelig trist å høre... sender varme klemmer til deg far, som er knust og må passe på en mere knust mamma. Stå på, du vil få igjen alt godt i livet snart. Du er satt pris på... håper du får sove Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå