Hvor godt speiler egentlig Wikipedia virkeligheten?

[Redaksjonen.]

Det omfattende referansenettstedet prøver å utvide redaktørstaben med folk utenfra gruppen av hvite, mannlige nerder.

Hvor godt speiler egentlig Wikipedia virkeligheten?

[Steinar Jakobsen]

Erfaringsmessig ser det ut som tekniske artikler i stor grad er gode på Wikipedia. På områder der det er uenighet, som for eksempel beskrivelse av politikere, er det kjent at det foretas hyppige endringer. Da ser det ut til at den aktuelle redaktøren er utslagsgivende. Dette kan gi svært uheldige utslag dersom fagredaktøren er en aktivist, som William Connolley, som egenhendig har forandret minst 5400 artikler som omhandler klima og global oppvarming. Litt mer om den samme her: https://wattsupwiththat.com/2013/07/19/connolleys-wiki-wars-get-a-science-study/

 

og her:

 

https://wattsupwiththat.com/2014/08/21/william-connolley-demonstrates-once-again-why-wikipedia-is-an-untrustworthy-reference-source/

[Superprofessor X]

det er ganske så enkelt å dobbeltsjekke informasjonen man får fra wikipedia med vanlige leksikon.

[Superprofessor X]

det er ganske så enkelt å dobbeltsjekke informasjonen man får fra wikipedia med vanlige leksikon.

 

De fleste som bruker informasjon man finner på wikipedia vet at det kan være feil og de stoler ALRDI på informasjon man bare finner ett sted.

De dobbelt og trippel-sjekker informasjonen de jobber med.

[Ketill Jacobsen]

 

det er ganske så enkelt å dobbeltsjekke informasjonen man får fra wikipedia med vanlige leksikon.

 

De fleste som bruker informasjon man finner på wikipedia vet at det kan være feil og de stoler ALRDI på informasjon man bare finner ett sted.

De dobbelt og trippel-sjekker informasjonen de jobber med.

Det var imponerende. Hvor finner du informasjon i andre kilder så enkelt (og så bra og omfangsrikt) som på Wikipedia? Skulle gjerne fulgt opp din måte å arbeide på!

[hekomo]

Erfaringsmessig ser det ut som tekniske artikler i stor grad er gode på Wikipedia. På områder der det er uenighet, som for eksempel beskrivelse av politikere, er det kjent at det foretas hyppige endringer. Da ser det ut til at den aktuelle redaktøren er utslagsgivende. Dette kan gi svært uheldige utslag dersom fagredaktøren er en aktivist, som William Connolley, som egenhendig har forandret minst 5400 artikler som omhandler klima og global oppvarming. Litt mer om den samme her: https://wattsupwiththat.com/2013/07/19/connolleys-wiki-wars-get-a-science-study/

 

og her:

 

https://wattsupwiththat.com/2014/08/21/william-connolley-demonstrates-once-again-why-wikipedia-is-an-untrustworthy-reference-source/

At Connolley har redigert mange artikler om klima er ikke så rart når det er et område han har stor interesse for. Det er ikke noe kritikkverdig i at personer med kunnskap om noe bidrar på Wikipedia. Tvert imot.

 

Det virker som Connolley har gjort en god jobb med å hindre klimanektere fra å sabotere Wikipedia. All honnør til ham for det.

[robertaksland]

Wikipedia må alltid ses på som bare informasjon, og ikke noen fasit. Man må alltid dobbeltsjekke. En god tommelfingerregel er at "dersom noe står kun på wikipedia, så er det sansynligvis feil".

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Wikipedia må alltid ses på som bare informasjon, og ikke noen fasit. Man må alltid dobbeltsjekke. En god tommelfingerregel er at "dersom noe står kun på wikipedia, så er det sansynligvis feil".

 

Etter 5 til 10 år er mesteparten av feil luket vekk.

Men da er det ikke nyhet lenger, med alt media bruker det til.

 

Hilsen en uhildet.

[Kontorstol]

 

Det er førstevalgs kilde for studenter som skriver hovedoppgaver

Det er vell heller sistevalget for akkurat dette.

[Belfaborac]

De fleste artikler på Wikipedia inneholder jo en siste post med en rekke eksterne referanser.  Når artikkelen er lest går man selvsagt videre til disse hvis man er usikker på om ting stemmer.

 

 

 

Det er førstevalgs kilde for studenter som skriver hovedoppgaver

Det er vell heller sistevalget for akkurat dette.

 

 

Jeg vil si at Wikipedia er et ypperlig valg, nettopp fordi man der som regel kan finne en rekke eksterne referanser som er mer vektige enn Wikipedia selv.

[Kontorstol]

Jeg tror ikke at det er særlig mange som jobber sånn med masteroppgaver eller doktorgradavhandlinger.

[Belfaborac]

Når man skriver en doktorgradsavhandling behøver man forhåpentligvis ikke å henvende seg til Wikipedia først, da bør man ha tilstrekkelig peiling til å gå direkte til hovedkilder.  Når det gjelder hovedoppgaver vet jeg selv om flere som har begynt hos Wikipedia, noe jeg vanskelig kan se et problem ved.

Endret 7. januar 2017 av Belfaborac

[Woods]

 

 

det er ganske så enkelt å dobbeltsjekke informasjonen man får fra wikipedia med vanlige leksikon.

De fleste som bruker informasjon man finner på wikipedia vet at det kan være feil og de stoler ALRDI på informasjon man bare finner ett sted.

De dobbelt og trippel-sjekker informasjonen de jobber med.

Det var imponerende. Hvor finner du informasjon i andre kilder så enkelt (og så bra og omfangsrikt) som på Wikipedia? Skulle gjerne fulgt opp din måte å arbeide på!

 

 

Det spørs vel hva du leser om? 

 

Jeg bruker ofte Wikipedia for å få en oversikt over noe jeg skal lære, og gjerne en liten innføring. Deretter tar jeg fatt i fagbøker. Store norske leksikon er forøvrig nokså grei kilde for oss nordmenn. 

[ATWindsor]

Jeg tror ikke at det er særlig mange som jobber sånn med masteroppgaver eller doktorgradavhandlinger.

 

Neppe særlig vanlig på doktorgradsavhandlinger, men på lavere nivå er det langt ifra noe dårlig verktøy til å finne noen referanser.

 

AtW

[Kontorstol]

Jada, men det er ikke "førstevalgs kilde". Ingen refererer til Wikipedia, og om man bruker det for å finne referanser er det ikke Wikipedia som er kilden.

[Ketill Jacobsen]

Jada, men det er ikke "førstevalgs kilde". Ingen refererer til Wikipedia, og om man bruker det for å finne referanser er det ikke Wikipedia som er kilden.

 

I aviser listes ofte Wikipedia som kilde.

 

Min opplevelse er at Wikipedia er korrekt og balansert og gjennomtenkt. Artiklene som det refereres til, tar jeg derimot ikke for god fisk. Da vurderer jeg hver artikkel for seg.

[FrihetensRegn]

Jeg har vært registrert som bruker på både norsk og engelsk Wikipedia men måtte gi opp fordi andre brukere, spesielt de godt etablerte, erfarne brukerne samt admins, ikke brydde seg så mye om regler og referanser, så lenge de fikk det sin vei enten det gjaldt redigering eller annen aktivitet. Og jo nyere man er, og spesielt IP adresser, jo mindre respekt og inkludering kan man vente seg. Mitt tips er å kun bruke Wikipedia til å undersøke historie, realfag og teknikk og unngå alt som omhandler politikk og betente tema som Gamergate og Trump. Det er også blitt et gedigent byråkrati og mange regler som brukere velger å bruke som unnskyldning for redigeringer og påstander. Kildekritikk er også en mangelvare, da en bruker gjerne velger og vraker i kilder fra bare en side av saken. Det eneste man kan gjøre på Wikipedia for å få til redigering er hvis man har mange venner der, helst et par som er admins, og som kan kontaktes utenfor Wikipedia. Først da kan man begynne å redigere og få på plass det man ønsker.

[Superprofessor X]

 

 

det er ganske så enkelt å dobbeltsjekke informasjonen man får fra wikipedia med vanlige leksikon.

 

De fleste som bruker informasjon man finner på wikipedia vet at det kan være feil og de stoler ALRDI på informasjon man bare finner ett sted.

De dobbelt og trippel-sjekker informasjonen de jobber med.

Det var imponerende. Hvor finner du informasjon i andre kilder så enkelt (og så bra og omfangsrikt) som på Wikipedia? Skulle gjerne fulgt opp din måte å arbeide på!

jeg stiller meg uforstående til spørsmålet ditt.

jeg har aldri påstått at andre kilder er like enkelt (og så bra og omfangsrikt) som på Wikipedia.

[Ketill Jacobsen]

 

 

 

det er ganske så enkelt å dobbeltsjekke informasjonen man får fra wikipedia med vanlige leksikon.

 

De fleste som bruker informasjon man finner på wikipedia vet at det kan være feil og de stoler ALRDI på informasjon man bare finner ett sted.

De dobbelt og trippel-sjekker informasjonen de jobber med.

Det var imponerende. Hvor finner du informasjon i andre kilder så enkelt (og så bra og omfangsrikt) som på Wikipedia? Skulle gjerne fulgt opp din måte å arbeide på!

jeg stiller meg uforstående til spørsmålet ditt.

jeg har aldri påstått at andre kilder er like enkelt (og så bra og omfangsrikt) som på Wikipedia.

Jeg var kanskje litt kravstor med hensyn til andre kilder (for å si det mildt). Men hva slags kilder er det du bruker? Er det snakk om en avhandling av noe slag, så er det jo helt naturlig at en må gå mye dypere enn det Wikipedia gjør. Også for en utredning som strekker seg over et mindre antall sider, bør man gjøre det samme.

 

Ellers vil jeg si at mange innlegg på disse kommentarfeltene kunne ha blitt atskillige bedre derom Wikipedia ble brukt til å sjekke ens argumentasjon!

 

Jeg ser fram til at fagbøker på alle felter blir tilgjengelige på Internett (mot en eller anen form for kompensasjon naturligvis). Selv om Wikipedia gir svar på det meste, kommer nettstedet ofte til kort (naturlig nok).

[G]

Det er veldig få norske oversettelser av Wikipedia-artikler. Nordmenn bryr seg ikke om dette leksikonmediumet / eller de har store fordommer til at det bærer på lavmålskvalitet så de unngår det som pesten?

 

Jeg har hørt mange ganger hvor upålitelig Wikipedia skal være, men likevel så har jeg funnet informasjon på Wikipedia som er vanskelig for vanlige folk å komme over andre steder.