Skal gå fra samboer - har dere tips/råd?

[AnonymDiskusjon]

Nervene tok over i går og jeg klarte ikke gjøre noe. Så jeg stirret på meldingen jeg skulle sende han, om at vi trenger å snakke, i fire timer. Klarte ikke trykke på "send" av en eller annen grunn. Var som om jeg stivnet. Har ikke fått kalde føtter, men er bare så redd for hans tilbakemelding. Men jeg MÅ gjennom det uansett hvordan jeg gjør det eller når jeg gjør det. Men det blir jo å skje. Det bør bare skje nå, det er tingen.

 

Hva synes dere om å sende en sms der det står noe ala: Det er en grunn til at jeg har trukket meg unna og oppført meg rart i det siste. Vi er nødt til å snakke.

 

Kort, enkelt og forklarer at samtalen blir alvorlig. Jeg er bare nødt å sende snart før nervene gjør meg sprø. Dette var vanskeligere enn jeg trodde. Først tenkte jeg at jaja, det er jo bare å sende. Men vi har jo vært i et langt og seriøst forhold. 

 

Nei nå må jeg bare tvinge meg selv til å gjøre det. Må bare tenke at det skal skje uansett - kommer ikke til å bli bedre med tiden. 

 

I dag må det gjøres.

Anonymous poster hash: c6f92...e05

[zero dawn]

Jeg synest meldingen høres fornuftig ut jeg

Tenk på dine foreldre, de har det nok like fælt som deg. Få det overstått

[hekomo]

Høres ut som du har en plan, TS. Do it.

[AnonymDiskusjon]

Nå er det gjort. Har sendt han melding. Ingen vei tilbake nå. Nå må jeg snakke med han. Skjelver, hehe...

 

Anonymous poster hash: c6f92...e05

[Smultring77]

Nå er det gjort. Har sendt han melding. Ingen vei tilbake nå. Nå må jeg snakke med han. Skjelver, hehe...

 

Anonymous poster hash: c6f92...e05

 

 

KJEMPE BRA !!! Vi er mange som heier på deg !!! Du klarer dette fint. Vet du har det helt for jævlig akkurat nå, men tenk hvor bra det blir til slutt. 

[fotonisse]

Nå er det gjort. Har sendt han melding. Ingen vei tilbake nå. Nå må jeg snakke med han. Skjelver, hehe...

 

Anonymous poster hash: c6f92...e05

 

 Flott TS!

 

Hold oss oppdatert når det er mulig for deg, og lykke til videre  

Endret 8. januar 2017 av fotonisse

[Smultring77]

ikke back ut nå. Nå har du latt ballen rulle, og uansett hvordan kroppen og hodet reagerer, så klarer du å stå dette ut! 

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk!! Ja regner med det blir å føles mye bedre når alt er ferdig. Jeg ser fram til det!

 

Nå må jeg bare si det. Kan ikke gi opp nå, det blir bare feil.

 

Men jeg føler meg litt bedre etter å ha sendt meldingen.

 

Anonymous poster hash: c6f92...e05

[johanf]

...men du har ikke fått svar enda?

[AnonymDiskusjon]

Nei har ikke fått svar! Vet ikke om han har sett meldingen enda, tør ikke se.

 

Anonymous poster hash: c6f92...e05

[AnonymDiskusjon]

Det er over nå. Gikk veldig greit. En del tårer. Men han var forståelsesfull. Knust, men forståelsesfull.

 

 

 

Anonymous poster hash: c6f92...e05

[johanf]

Lykke til videre!

[AnonymDiskusjon]

Takk.

 

Jeg er lettet, men såret fordi jeg tenker på han og hvor fælt han har det. Nå sender han melding og ønsker at jeg skal bli i leiligheten en natt i alle fall. Men jeg sier at jeg ikke klarer det. Blir for vanskelig for meg. Og jeg vil vise at det er over.

 

Anonymous poster hash: c6f92...e05

[PgUp]

Takk.

 

Jeg er lettet, men såret fordi jeg tenker på han og hvor fælt han har det. Nå sender han melding og ønsker at jeg skal bli i leiligheten en natt i alle fall. Men jeg sier at jeg ikke klarer det. Blir for vanskelig for meg. Og jeg vil vise at det er over.

 

Anonymous poster hash: c6f92...e05

Ville ikke vært i leiligheten nei.

[Smultring77]

du har klart det, veldig bra. men det er ikke over enda. nå starter manipuleringen. ikke la ham overtale deg nå til noe som helst. Det er faktisk NÅ framover du trenger å være sterk. 

 

Det er mange i samme situasjon som deg. Og det er i denne fasen det ofte går galt. Manipulering og annet. plutselig sitter du der og har lovet han å prøve en stund til.

 

vær sterk.

[johanf]

Jeg vet ikke om du har nevnt i tråden hvor gamle dere er, men for meg virker du veldig moden og oppegående. Jeg er imponert. Dette har du full kontroll på og du gjør helt rett i å holde deg på avstand og ikke være i leiligheten en ekstra natt.

Endret 8. januar 2017 av johanf

[AnonymDiskusjon]

Jeg er forberedt på mye rart når jeg reiser ned. Er forberedt på sinne, irritasjon, gråting, manipulering - alt. Men for å gjøre det enkelt for begge to skal jeg bestille billett tilbake til foreldrene mine i morgen og si at jeg blir å reise, og nevne dato. Blir samme uka. Det gir oss tid til å snakke, planlegge og jeg får pakket, men det har en tidsfrist. Jeg BLIR å reise, det er ingen mulighet å overtale meg til å bli. Har jeg billett kan jeg ikke kansellere den (dersom jeg ikke betaler ekstra, men det blir jeg ikke å gjøre). Da blir han i alle fall å innse at det er for sent.

 

Blir å være forståelsesfull og vise at jeg bryr meg, men ikke på den måten at det gir han håp. Måtte flere ganger i telefonen si det - jeg kan ikke gi forholdet vårt noe håp når det er for sent. Jeg har bestemt meg.

 

Vi er 21 og 24! Er forsåvidt glad det skjedde nå, mens vi er så ung. Vi har masse tid igjen til å oppfylle drømmene våre, møte nye og skape det livet vi ønsker en gang.

Anonymous poster hash: c6f92...e05

[FrihetensRegn]

Det er bra at du har tatt en avgjørelse, men selv ville jeg nok ikke snakket om det. Du bestemmer over ditt eget liv og trenger ikke noe innvendinger fra ham lenger. Mitt tips til folk i samme situasjon er å pakke kofferten og reise mens partneren er bortreist, slik at det ikke blir noen krangling og mye frem og tilbake.

[fotonisse]

Hvordan går det (har det gått) TS? 

[Gjest]

Det er bra at du har tatt en avgjørelse, men selv ville jeg nok ikke snakket om det. Du bestemmer over ditt eget liv og trenger ikke noe innvendinger fra ham lenger. Mitt tips til folk i samme situasjon er å pakke kofferten og reise mens partneren er bortreist, slik at det ikke blir noen krangling og mye frem og tilbake.

Nå har jeg aldri vært gjennom et stort samlivsbrudd da jeg aldri har hatt kjæreste, men denne overrasker meg litt. Er det mange som tenker slik? I mitt hode virker det utrolig respektløst å gå lenge og fundere på å slå opp, ta en avgjørelse om å gjøre det slutt til partnerens store overraskelse og deretter bare forlate ut av livet uten et eneste ord hvorfor. Jeg hadde blitt så latterlig forbannet, såret og krenket (samt mange andre negativt ladede ord) langt oppi rævva at jeg ikke hadde fungert. Tror jeg da. Hver gang en date over lengre tid har sagt at hun ikke vil fortsette, har det vært lite drama, men da er jo omstendighetene vidt forskjellige fra en man deler livet sitt med. Eller?

 

Mulig jeg tolker deg litt i feil retning? Fortelle partneren at "det er slutt" og så deretter stikke avgårde uten et ord?