Kristne normer brukt som hersketeknikker

[ursa13]

Jeg har hele livet slitt med konsentrasjonsproblemer. Det er spesielt fremtredende i gruppe-sammenhenger med flere mennesker tilstede. Da kobler jeg ut og klarer ikke å følge med i samtalen. Men også i en telefonsamtale især når jeg skal få noe forklart. Da mister jeg fort sammenhengen.

 

På skolen var fag som historie og norsk de værste fagene på skolen. Jeg måtte ha ekstratimer i matte på ungdomsskolen. Men etterhvert klarte jeg å gjøre det bra i matte.

 

Dette har vært et problem på skolen (medelever holdt narr av meg fordi jeg måtte spørre læreren og be han gjenta), i jobb-sammenheng, i forhold til partneren, og idet hele tatt i samkvem med mennesker. Har dessuten opplevd mye avvisning.

 

Først i en alder av over 60 har jeg begynt å finne årsaken. Dette etter samtale med psykiater, kusiner og fettere, samt egne studier på internett.

 

Jeg har kommet fram til tre årsaksforhold:

 

1. Jeg hadde en far som hørte dårlig, og dermed vanskelig å føre en samtale.

 

2. Jeg hadde ingen søsken å kommunisere med.

 

3. Jeg hadde en mor med en sterk pietistisk bakgrunn

 

Sistnevnte forhold har jeg lyst til å utdype nærmere. Min mor (som ikke lever) mistet sin far da hun var 8 år. Stefaren som etterhvert kom inn i bildet var ikke noe godt forbilde for min mor og hennes søsken. Jeg antar dermed at hennes vanskelige bakgrunn har innvirket på hennes psyke på en eller annen måte. Etterhvert som hun kom opp i voksen alder, kom hun i kontakt med et pietistisk miljø - Det Haugianske Vennesamfunn (riktignok en gren innen statskirken). Jeg vil nå i ettertid kalle det en fanatisk kristen bevegelse. Som barn ble jeg forespeilet et liv enten i himmelen eller i helvete. På toppen av det hele ble jeg utsatt for fysisk avstraffelse i form av bjørkeris. Forskning viser at fysisk avstraffelse påvirker hjerneutvikling og konsentrasjon.

 

Jeg er naturligvis bitter og sint og prøver å finne en syndebukk opp i alt dette fordi jeg stadig blir påminnet om konsentrasjonsproblemene mine i hverdagen. Det er såpass ille at jeg foretrekker å holde meg borte fra folk. Er fristet til å legge skylden på denne fanatiske sekten. Jeg vil si det så sterkt at de påvirkninger som jeg ble utsatt for i barndommen har ødelagt livet mitt m.h.t. valg av ektefelle og senere skilsmisse, samt alle problemene jeg har hatt i arbeidslivet og i møte med mennesker.

 

Jeg tror at et ungt menneske med en vanskelig barndom er svært sårbar, og dermed lett mottagelig for slike fanatiske kristne tros-retninger.

 

Inger Merete Hobbelstad berører nettopp dette i en lederartikkel i Dagbladet 7. april 2016 der hun setter fokus på kristne læresetninger og normer som har blitt brukt som brutale hersketeknikker i det moderne Norge.

 

Noen andre med lignende erfaringer?

Endret 6. januar 2017 av ursa13

[Kikert]

Har ikke erfart det på kroppen, men det var mer enn nok å se det. To av barna endte opp som, tja, ikke bra rett og slett. Jeg har stor sympati for unger som vokser opp i et slik helvete. Religion på sitt verste.

[Gjest Bruker-95147]

 

Noen andre med lignende erfaringer?

 

Hvordan vet du helt sikkert at du har større konsentrasjonsproblemer enn andre har, og at det heller kan være at du dømmer deg selv hardere, kombinert med å sette for høye personlig standarder og krav som kan være årsaken eller del av den?

 

Hva angår egen erfaring, ja jeg tror eller erfarer at jeg ikke får med meg det samme som andre til tider