Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Har fatigue etter kreft og vil bli ufør


Anbefalte innlegg

Hei jeg har vært gjennom 12 cellegift behandling og har fatigue nå. Det er 16 mnd siden sist cellegift og PR Idag er jeg på tiltak gjennom nav for arbeidsevnevurdering. Jeg er veldig dårlig ! Har smerter i hele kroppen og 0 energi. Bruker flere timer på å sta opp av sengen min. Dårlig nattesøvne pga smerter. Noen som er som meg ?? Iom jeg er sånn som jeg er nå klarer jeg ik å jobbe og vil bli ufør.

 

Anonymous poster hash: 450b5...095

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det du trenger nå er rehabilitering, helst på et senter som gjør slikt for kreftpasienter, f.eks. Montebello. De har programmer og pleiere hele døgnet i noen uker for å hjelpe folk på beina igjen. Mamma var på montebello i 4 uker etter hun hadde brystkreft og det var helt fantastisk. Ikke som en ferie, men for å få terapi og samtaler og fysisk trening, hun knyttet vennskap med andre ex-pasienter som hun fortsatt pleier i dag, 10 år etter.

 

Kontakt legen din og be om råd. Å bare ligge hjemme og ha det vondt og fælt psyker deg helt ut. Det du gjennomgår er ikke unormalt.

Du kan jo sjekke ut nettsidene deres selv. Oppholdet kan dekkes av NAV.

 

http://www.montebello-senteret.no/

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Når du sier at du "vil bli ufør" tyder det på at du har litt vondt i vilja også, heldigvis er dette også noe man kan få helbredet. Som forrige post sier er det mange tilbud for å hjelpe deg gjennom dette.

Med mindre han mener at han vil bli ufør, som i at det kommer til å skje uansett.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er dessverre mange som opplever å få fatigue i en eller annen form under/etter kreftbehandling. Se Kreftforeningens informasjon om fatigue, https://kreftforeningen.no/om-kreft/seneffekt/fatigue-tretthet/

samt bloggen fra en som har kjent på fatigue over flere år, http://kreftforeningens-blogg.no/2016/11/er-det-mulig-a-leve-godt-med-fatigue/ - her er det mange gode råd!

 

Som det skrives over, ta kontakt med Kreftforeningen, 800 57 338, der sitter det fagpersoner som både kan høre din historie og kan gi deg råd om tilbud som finnes.

 

De fleste kommuner har også en kreftkoordinator som kan hjelpe deg med å 'komme gjennom systemet', tilrettelegging i hverdagen etc. https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/praktisk-hjelp/kreftkoordinator-i-kommunen/

 

Mange av de ulike kreftformene har også egne foreninger tilknyttet Kreftforeningen, se https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/pasientforeninger/ Anbefaler sterkt å bli medlem i en slik, både for den som er pasient og pårørende. Foreningene gir et fellesskap, mulighet til å møte andre som kan gi deg råd, forståelse, avholder kurs, konferanser og er en pådriver for at din type kreft skal eks. forskes mer på etc. Den enkelte forening har også noe som kalles en likepersontjeneste, dette er personer (både rammede og pårørende) som sitter med masse erfaring, kan høre din historie og gi deg råd (og trøst!) En likeperson er en som har 'gått veien før' og har førstehånds erfaring med det å være rammet|pårørende. Likepersoner har taushetsplikt. Du finner likepersoner på Vardesentrene samt som telefon/chattjeneste fra den enkelte forening.

 

Vardesentrene - Kurs, 'pusterom' , noen p prate med under/etter kreftbehandling, råd, juridisk bistand etc. https://kreftforeningen.no/vardesenteret/

 

Håper smertene og fatiguen slipper taket etter hvert. Selv om livet føles shitty nå, ikke la fatiguen og smertene definere hvem du er. Keep the spirit!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har snakket med fastlegen min om mine problemer. Hun mener at det er "normalt" hver gang jeg har vært hos henne sier hu det samme. Jeg vil bli ufør fordi jeg klarer ik utføre de enkleste ting i hverdagen min. For de som mener at jeg har vondt i vilja veit ik de hvor ille dette er å gå gjennom cellegift og plagene etter det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg bare mener du bør sjekke om du kan få være på et rehabiliteringssenter som jeg nevnte. Å bare være hjemme og ha det vondt hjelper ikke på psyken det heller. Der vil du møte andre i samme situasjon og få dyktige pleiere som vet hva som trengs for å få deg raskere på beina igjen.

 

Det går an å be om second opinion fra en annen lege, du kan ringe legekontoret og spørre om en av de andre har ledig tid. Å være ufør er ikke så spennende, bare ligge hjemme og motta penger for ingenting.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Når du sier at du "vil bli ufør" tyder det på at du har litt vondt i vilja også, heldigvis er dette også noe man kan få helbredet. Som forrige post sier er det mange tilbud for å hjelpe deg gjennom dette.

TS beskriver at han allerede er ufør ("klarer jeg ik å jobbe"), det han mener er at han vil ha uføretrygd. Du har vondt i vilja når du leser. Husk at en dag vil du også bli ufør. Da skal jeg love deg at du også vil ha uføretrygd.

Lenke til kommentar

Hei jeg har vært gjennom 12 cellegift behandling og har fatigue nå. Det er 16 mnd siden sist cellegift og PR Idag er jeg på tiltak gjennom nav for arbeidsevnevurdering. Jeg er veldig dårlig ! Har smerter i hele kroppen og 0 energi. Bruker flere timer på å sta opp av sengen min. Dårlig nattesøvne pga smerter. Noen som er som meg ?? Iom jeg er sånn som jeg er nå klarer jeg ik å jobbe og vil bli ufør.

 

Anonymous poster hash: 450b5...095

Jeg skjønner ganske godt hvordan du har det, jeg har vært gjennom mye av det samme selv også, med kreft og påfølgende fatigue, som igjen førte med seg lettere psykologiske problemer.

 

Hadde ikke så kjempemye smerter selv da. Hvis smertene er veldig ille og veldigvedvarende så kan det være aktuelt å spørre legen om det kunne være aktuelt med sovemedisin eller noe smertestillende for å få sove, selv om jeg vet at med fatigue så hjalp det ikke alltid med søvn, var like trøtt og sliten etterpå også.

 

Kan også være lurt å, i samsvar med lege og NAV, undersøke disse tilbudene og tiltakene som har blitt linket til tidligere her, har deltatt på enkelte selv også. Det er overraskende mye hjelp i bare det å få snakke med noen som har vært i lignende situasjoner, og ha personer og fagfolk rundt seg som ser deg og forstår deg for hvordan du er akkurat nå. Å ha forståelse og omsorg rundt seg kan gjøre en tung dag mye lettere.

 

Å bytte lege kan også være noe å vurdere. Det er helt enorm variasjon fra lege til lege, jeg var veldig heldig og fikk etter hvert en veldig flink fastlege som hadde kjennskap til fatigue fra før av, men har snakket med andre, blandt annet noen som har vært vikarer mens fastlegen hadde ferie, som hadde en tone helt uten forståelse og fikk meg til å føle meg både mer syk, og skikkelig dårlig samvittighet for at jeg er syk, altså mer enn det jeg allerede følte fra før av.

 

Dersom uføretrygd blir aktuelt for deg så må NAV være inne i bildet på et eller annet tidspunkt uansett. For meg ble det til slutt resultatet grunnet svært lite arbeidskapasitet, i tillegg til at tilbudet på arbeid og tiltak er svært begrenset i min lille kommune, men da hadde jeg først vært gjennom 6 år med forskjellige, både medisinske og arbeidsrettede tiltak, i regi av lege og NAV (AAP), så vær klar over at ting kan ta tid.

 

Det er greit å ha tryggheten med i det minste litt inntekt som en uføretrygd gir (beløp og slikt avhenger av hvor mye du har jobbet og tjent tidligere), men det er ikke akkurat kjempegøy heller. Ligger litt stigma, både personlig og samfunnsmessig, i det å være ufør. Uten en jobb så innsnevres omgangskretsen seg veldig, og på et lite sted som her betyr det at den blir svært liten. Utenom familien så er det mest bare folk jeg kjenner via internett. :p

 

Samtaler hvor det snakkes om jobb og fremtidutsikter og slikt er heller ikke fristende. Lite gøy å måtte svare med "Nei, jeg er uføretrygdet jeg. Ikke har jeg gode utsikter for å få noe særlig med lån om jeg skulle ha behov for det i fremtiden heller." Også var det jo det med å finne ut hva i huleste man skal gjøre om dagene da. Føler ofte tiden bare renner bort til at jeg gjør ingenting. xD

 

Når det er sagt så klager jeg egentlig absolutt ikke, alt i alt har jeg det veldig bra. Hadde jeg bodd i et annet land enn Norge ville jeg med stor sansynlighet kunnet havnet på gata, eller noe sånt, om jeg i det hele tatt hadde overlevd sykdommen. Tror nok dog at jeg hadde hatt det enda bedre med en eller annen type jobb jeg trivdes med og maktet å utføre.

 

Så om jeg skal gi noe råd så er det å holde motet oppe. Fatiguen blir bedre etterhvert og kan kanskje bli helt borte, det varierer veldig fra person til person. Se heller på uføretrygden som et sikkerhetsnett som er der dersom ting skulle gå dårlig, men prøv utlitt tiltak du kanskje kan makt først. Ha en åpen og ærlig dialog med lege og NAV (krysser fingre og tær for at du finner en god lege og en god saksbehandler), for de vil mest sansynlig prøve ut ting før de vurderer å gi uføretrygd uansett. Man trenger heller ikke bli 100% uføretrygdet om det ikke er nødvendig. Bare en liten ting å gjøre sånn iblandt kan hjelpe veldig på trivselen.

 

Håper du vil føle deg litt bedre igjen snart, og lykke til. :)

Lenke til kommentar

TS beskriver at han allerede er ufør ("klarer jeg ik å jobbe"), det han mener er at han vil ha uføretrygd. Du har vondt i vilja når du leser. Husk at en dag vil du også bli ufør. Da skal jeg love deg at du også vil ha uføretrygd.

 

Selvoppfyllende profetier er ganske lette å få til å gå opp, men selv om man føler at man ikke klarer å jobbe betyr det ikke at han mangler evnen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...