[Løst] Starten på et samlivsbrudd?

[Usikkerenda]

Hei, jeg er i en virkelig forferdelig situasjon akkurat nå.
Etter 6 år med dama, hvor vi har kjøpt hus, snakket om barn osv, så sa hun rett etter jul at hun hadde mistet følelser for meg. Jeg brast i gråt og aner ikke hva jeg skal gjøre, vi har pratet en del om det i ettertid nå, men det ser ikke ut som hun har lyst til å forsøke å fornøye kjærligheten igjen.

Jeg blir så sur og lei meg fordi jeg føler at vi har hatt 6 fine år, men selvfølgelig mange nedturer også, men så gidder hun ikke en gang å prøve! Hun virker helt tom, har nesten ikke felt en tåre, enda hun sårer meg så dypt. Det er utrolig dritt å ha det sånn akkurat nå. Vi har blitt enige om å ha en "pause" der vi bor sammen en stund til på grunn av økonomien også blir det enklere med tanke på venner/familie å si at vi har en pause og deretter gjør det slutt. Hun er liksom helt på den der "om det blir slutt" så vil vi fortsatt være venner, skal hjelpe deg å flytte, skal bla bla bla.

 

Sliter med å sove om kvelden fordi jeg bare ligger å tenker på alt det fine vi har hatt, hva jeg kunne ha gjort annerledes opp igjennom tiden og hva bør jeg gjøre nå?

Hjertet mitt er helt knust og jeg vil virkelig prøve å få kjærligheten til å blomstre igjen, men hun føler vi bare er bestevenner og oppfører seg sånn deretter, kan nesten ikke ta på henne, si at jeg elsker henne eller noe som helst og dette gjør bare hverdagen værre.

Kan trygt si at 2017 blir ett dritt år!
 

[Civilix]

(...)Hun er liksom helt på den der "om det blir slutt" så vil vi fortsatt være venner, skal hjelpe deg å flytte, skal bla bla bla. (...)

 

Husk å minne henne på at du kan hjelpe henne å flytte også da, om du ikke har hatt ryggrad før er det viktig å finne den nå så det blir ett rettferdig brudd og du ikke får det hengenes over deg for lang tid framover. 

 

Nå har du jo fått klar beskjed, og må bare jobbe videre ut i fra det.

[Usikkerenda]

 

(...)Hun er liksom helt på den der "om det blir slutt" så vil vi fortsatt være venner, skal hjelpe deg å flytte, skal bla bla bla. (...)

 

Husk å minne henne på at du kan hjelpe henne å flytte også da, om du ikke har hatt ryggrad før er det viktig å finne den nå så det blir ett rettferdig brudd og du ikke får det hengenes over deg for lang tid framover. 

 

Nå har du jo fått klar beskjed, og må bare jobbe videre ut i fra det.

 

 

Har på en måte blitt enige at "om" det blir slutt, så skal begge flytte og vi selger huset, eller at hun kjøper meg ut. Grunnen til dette er at jeg ikke kommer herifra og kommer antageligvis til å flytte tilbake nærmere familien.

[blured]

Ikke ta det tungt pga hun ikke gråter. Hun har antakelig gått og tenkt på dette over en lengre periode, så sånn sett er hennes "sorgprosess" allerede over, da det er lenge siden hun bestemte seg. Det er selvfølgelig frusterende. Jeg hadde blitt forbanna selv, at hun/dere ikke begynte å snakke sammen mye tidligere, slik at dere i hvert fall kunne gitt det et forsøk.

 

Det beste du gjør nå er antakelig å få salg av hus unnagjort så fort som mulig, også blokkerer du henne på alle medium der du kan "overvåke" henne. Dvs, unødvendig å blokkere nummeret hennes... Men for å få henne på avstand, så trenger du ikke å følge med på hva hun gjør på facebook, instagram, osv. Det er du som skal gå videre, selv om det virker tungt nå.

[Nerdrage]

Ikke ta det tungt pga hun ikke gråter. Hun har antakelig gått og tenkt på dette over en lengre periode, så sånn sett er hennes "sorgprosess" allerede over, da det er lenge siden hun bestemte seg. Det er selvfølgelig frusterende. Jeg hadde blitt forbanna selv, at hun/dere ikke begynte å snakke sammen mye tidligere, slik at dere i hvert fall kunne gitt det et forsøk.

Det han sier er antakeligvis ganske riktig.

Hun har muligens gått og tenkt på dette i flere år og kanskje hatt sin sorg prosess i stillhet. Så når hun var klar for å gi beskjeden var den nøye gjennomtenkt og hun visste nok hva det ville medføre for deg. Det krevde nok mye styrke å gjøre det, men jeg syns også det er feigt av henne å ikke ville ta opp kampen for forholdet på et tidligere tidspunkt mens hun virkelig slet med følelsene sine...

 

Var gjennom dette selv for ett halvt år siden og det fortoner seg ganske likt din situasjon.bare at vi hadde 17 år sammen og barn. Det hadde gått så langt fra hennes side at det ikke var noen vei tilbake. Veldig veldig hardt å takle for meg og feigt av henne å ta det dit det kom uten å stå fram med noe tidligere. 

 

Så jeg har all medfølelse med deg og har full forståelse for hvordan du reagerer og kommer til å ha det fremover. Den største sorgen vil etterhvert roe seg,som ved ett dødsfall, men savnet vil nok leve i deg lenge. Anbefaler deg å raskest mulig oppsøke hjelp enten alene eller sammen med henne hos parterapist eller psykolog

Endret 3. januar 2017 av Nerdrage

[ilpostino]

Hun gråter antageligvis ikke fordi hun har kommet mye lenger i prosessen med å gå fra deg enn du har kommet i prosessen med at det er slutt med henne. Gi det tid så kommer du deg igjen.

[BuffyAnneSummers]

Har på en måte blitt enige at "om" det blir slutt, så skal begge flytte og vi selger huset, eller at hun kjøper meg ut. Grunnen til dette er at jeg ikke kommer herifra og kommer antageligvis til å flytte tilbake nærmere familien.

 

Har dere kontrakt? Hvis ikke så nekt å flytte før hun har kjøpt deg ut. 

 

Når jeg mener kontrakt så mener jeg KONTRAKT, ikke hvor dere begge ble enige muntlig om det.

Endret 3. januar 2017 av BuffyAnneSummers

[Kikert]

Hvordan vet du at hun ikke gråter? Er du sammen med henne hvert sekund av hver dag?

[Corp Por]

Når jeg gjorde Det slutt med eksen så var det fordi jeg visste det kom til å gå i dass tilslutt allikevel. Jeg var sinnsykt glad i henne men vi var rett og slett ikke kompatible.

 

Hun trodde sikkert ikke på at jeg syntes det var vondt fordi jeg ikke gråt foran henne men sannheten var at jeg hadde det veldig vondt inni meg. Det var hjernen som fortalte meg forholdet var dømt mens hjertet ville mer.

 

Hun er helt sikkert glad i deg men noen ganger vokser man bare fra hverandre. Dere har heldigvis ikke barn sammen så da er det egentlig ikke så komplisert. Bare hold avstand og la sårene gro så innser nok du også at det var best at det ble som det ble.

 

Ikke trygle og ikke be så vil du komme sterkere ut av dette så du raskere kan begynne på noe nytt med alt du vet nå.

[Usikkerenda]

Vi har samboerkontrakt og vi begge er deleiere i huset 50/50. 
Hun har fortalt at hun har grått, men hun har ikke gjort dette foran meg og syns det er litt trist da hun alltid har gjort det foran meg. Vi har jo tenkt å bo sammen en stund til for økonomien sin skyld, men det er nok greit at jeg tar litt avstand fra henne å lar henne leve mer uten meg og samme for meg også. 

[Gjest]

hun fant en annen.

[BuffyAnneSummers]

hun fant en annen.

Ikke nødvendigvis. Av og til så forsvinner bare følelser. Forklarer også hvorfor hun ikke gråter over det lenger. Hun er bare ferdig med det.

[Usikkerenda]

 

hun fant en annen.

Ikke nødvendigvis. Av og til så forsvinner bare følelser. Forklarer også hvorfor hun ikke gråter over det lenger. Hun er bare ferdig med det.

 

 

Det forklarer saken at hun ikke gråter over det lengre, men det er bare så sykt vondt for meg.

[ilpostino]

Det forklarer saken at hun ikke gråter over det lengre, men det er bare så sykt vondt for meg.

Det at hun er over deg for lenge siden kan også være en forklaring på at hun ikke gråter. Det kan hende hun ligger månedsvis foran deg i den prosessen.

[BuffyAnneSummers]

 

 

hun fant en annen.

Ikke nødvendigvis. Av og til så forsvinner bare følelser. Forklarer også hvorfor hun ikke gråter over det lenger. Hun er bare ferdig med det.

 

 

Det forklarer saken at hun ikke gråter over det lengre, men det er bare så sykt vondt for meg.

 

Uff.. det skjønner jeg godt, men hold ut, det vil lysne etterhvert.

[Gutt25]

Helt seriøst, bare gi opp. Når dem først har bestemt seg, så har dem bestemt seg. Du gjør deg selv en enorm bjørnetjeneste ved å gå og drømme om at alt en dag skal ordne seg. Kvinnfolk er meget flinke til å gjøre seg ferdig med "deg", de rydder opp i hodet langt bedre enn hva vi menn gjør.

[AnonymDiskusjon]

Dette høres ut som meg selv for ca. 2 år siden. Jeg var vel også innom her og posta en tilsvarende post som deg og fikk forskjellige råd og tips på veien. Det som kanskje høres kjipest ut for deg akkurat nå (fordi det ikke hjelper deg akkurat nå) er faktisk at det vil gå over og at det faktisk kan være til det beste at det skjer nå, og at du ikke går enda lengre tid i usikkerhet.

Det er lov å deppe en stund, og det nå har du faktisk en gyldig grunn til å ta opp kontakten med gode kompiser og fortelle hvordan du har det. Det hjelper å snakke med noen om det..

For min del tok det et lite år, og ila den tiden fikk jeg stiftet mange nye bekjentskaper, bygget opp ny selvtillit, tenkt over hvilke kvaliteter jeg egentlig søker, og fikk en ny kjæreste som jeg fortsatt er sammen med idag.

 

Uansett, her er et par tips som funka for meg:

1) flytt ut så fort som mulig for å starte avvenningsprosessen, og ikke ha kontakt med henne som ikke har med annet enn praktikaliteter å gjøre. Clean break.

2) få solgt leiligheten så fort som mulig, og få fordelt tingene dere eier sammen. jo lenger dette går vil det bare gnage videre..

3) ikke følg med på hva hun gjør på sosiale medier, fokuser heller på deg selv og at DU skal komme deg videre i livet.

4) finn en treningsform som du kan trives med. Trening gir deg endorfiner, får tankene dine på bedre kurs, og gjør deg attraktiv for framtidige partnere. Ta gjerne en titt på garderoben din i samme slengen og kvitt deg med alt som minner om henne..

5) felles venner er ofte også vanskelig å ta stilling til, gjør det klart for dem hvordan situasjonen er, og si i fra dersom du ikke ønsker å være på felles sammenkomster o.l hvis også hun inviteres.

 

Anonymous poster hash: f1915...5d4

[Salvesen.]

Gikk nettopp ut av en lignende situasjon i 2016. Det er utrolig kjipt, men etterhvert har jeg forstått at det var godt jeg kom ut av det før det var "for seint". Om hun helt uten videre vill ut etter så lang tid ligger det nok noe bak, men de er flinke til å skjule det eller bare lyve seg igjennom det. Prøv å tenk litt på samme måte, om hun er så "ustabil" så er det ikke noe å få barn med, problemene vill bare komme i fremtiden og da blir det verre. 

 

Etter noen måneder er jeg nå bare sjeleglad for at det ikke ble hun jeg endte opp å få barn med, det kunne blitt brutalt. Så nå ser jeg bare frem til den neste, som forhåpentligvis er noe å samle på  

[Usikkerenda]

Hun var utro fant jeg ut, bor fortsatt sammen men skal flytte så fort jeg får mulighet. Hun holder fortsatt på med noen vet jeg, brukt felles venner til å skjule det. Blir bare helt kvalm.

[BuffyAnneSummers]

Shit dude, det suger :/