Ingen sosialt liv

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en jente på 19 år. Jeg har falt helt ut av det å ha venner og et sosialt liv. Siden jeg var ferdig på vgs til sommeren har jeg omtrent ikke pratet med noen av de jeg pleide å være med på skolen. Jeg har vært med to gamle venniner 1 gang i løpet av et halvt år! Nå skal jeg begynne å studere og flytte inn i et bofellesskap med 3 andre som allerede bor der. Jeg er ganske bekymret for dette ettersom jeg knapt vet hvordan jeg skal oppføre meg rundt andre på min egen alder lenger. Jeg har ingen venner, bare folk jeg pleide å være venner med som nå har fått nye venner pga. at de har begynt å studere, flyttet osv.. 

 

Jeg har siden ungdomsskolen falt ut og blitt vant med å være mest for meg selv. Jeg liker det best, og synes at det er ukomfortabelt å være rundt for mange mennesker. Jeg begynte å unngå sosiale situasjoner for flere år siden, og har bare fortsatt med det siden... Når jeg gikk på vgs fikk jeg tilbud om å være med på fester og slikt men jeg var aldri med på det ettersom jeg ikke var helt med i "gruppen" og følte meg litt annerledes og "utenfor". 

 

Jeg er egentlig ganske normal, det er bare at jeg har blitt vant med å ikke ha venner og det å bare være mest for meg selv. Jeg har ikke angst eller noe, men jeg syns det er ukomfortabelt å være rundt folk jeg ikke kjenner så godt, ettersom jeg bruker litt tid på å åpne meg fult opp og andre glir så lett inn i nye ting. Jeg drikker ikke og har egentlig aldri drukket noe særlig. Jeg føler meg totalt forskjellig fra alle andre på min egen alder. Hvordan skal jeg takle å plutselig komme inn i et nytt miljø der det er forventet at man skal være mye sosial sammen med andre?

Anonymous poster hash: bea7e...f89

[Løgn]

Jeg har ikke angst eller noe, men jeg syns det er ukomfortabelt å være rundt folk jeg ikke kjenner så godt, ettersom jeg bruker litt tid på å åpne meg fult opp og andre glir så lett inn i nye ting.

De færreste åpner seg fullt opp til folk de ikke kjenner så godt. Eventuelt åpner noen seg til folk til ikke kjenner, og heller ikke har noen intensjon om å møte igjen.

 

"Andre" glir ikke så lett inn i nye ting. Husk at når du sier "andre", så omtaler du alle andre enn deg selv. At du ser folk som passer rett inn i nye miljøer representerer ikke alle, men enkelte. Det representerer heller ikke alle nye miljøer, men nettopp de spesifikke miljøene som disse menneskene passer inn i.

 

Den dagen noen ser deg finne ditt rette element, kan de si det samme om deg, og inkludere deg i deres "andre", mens de synes synd på seg selv.

 

Jeg er egentlig ganske normal

[...]

Jeg føler meg totalt forskjellig fra alle andre på min egen alder.

Her trengs det mer refleksjon.

[Corp Por]

Er blitt veldig populært å "akseptere" at folk er "introvert" for tiden.

Selv mener jeg det er tull men forstår at ved økende grad av mistrivsel over lengre tid vil man føle seg "nummen" i den sosiale muskelen. Dette gjør at hos enkelte går det så langt at de ikke lenger føler et savn. Dette er bare et forsvar for sannheten er at samtlige mennesker får økt trivsel av sosial stimuli. Vi er flokkdyr og har veldig basiske sosiale behov som må dekkes for en sunn psyke.

 

Nå har du kanskje behov for å trene muskelen din. Du må innse at du er ikke spesiell. Problemene du må håndtere er sannsynligvis akkurat de samme problemene som alle du møter også må takle til daglig. Så snart du innser dette og begynner å trene opp dine sosiale antenner så vil du oppleve større og større komfort blant andre mennesker.

 

Først vil det antagelig være ubehagelig å presse seg selv til å være mer sosial enn du tror du ønsker men det vil gå over. Det er ubehagelig den første tida på treningssenter også for en slapp kropp.

 

Men om du herder dine sosiale evner litegranne og får litt mer liv i ditt sosiale liv så skal jeg garantere deg at du om fem år er kjempeglad for de tre vennene du da har og som du ikke har nå.

 

 

Også må du huske å ta alt med måte. Alle er forskjellige men ingen mennesker er naturlig asosiale. De skilte vi lag med for noen millioner år siden.

[hekomo]

Er blitt veldig populært å "akseptere" at folk er "introvert" for tiden.

Selv mener jeg det er tull men forstår at ved økende grad av mistrivsel over lengre tid vil man føle seg "nummen" i den sosiale muskelen. Dette gjør at hos enkelte går det så langt at de ikke lenger føler et savn.

Kilde?

[Leo_]

Du flytter nå, bytter miljø, du kan selv velge hvem du vil være i det nye miljøet.

[Corp Por]

 

Er blitt veldig populært å "akseptere" at folk er "introvert" for tiden.

Selv mener jeg det er tull men forstår at ved økende grad av mistrivsel over lengre tid vil man føle seg "nummen" i den sosiale muskelen. Dette gjør at hos enkelte går det så langt at de ikke lenger føler et savn.

Kilde?

Kilde for hva?

Det jeg beskrev som min mening?

Isåfall blir det mitt liv og de rundt meg.

Jeg har, som de fleste andre, måttet jobbe meg igjennom tunge tider. Det gjør ikke meg spesiell, men det gjør meg i stand til å sette enkelte problemer i perspektiv.

[RRhoads]

Jeg tror du misforstår det å være introvert.

 

Å være introvert har ingenting med sosiale evner å gjøre.

[Corp Por]

Jeg tror du misforstår det å være introvert.

 

Å være introvert har ingenting med sosiale evner å gjøre.

Det handler, såvidt jeg har forstått, om folk som "ønsker" å være alene. Det er hva du sikter til?

Det er det jeg skriver at jeg ikke er enig i. Det er manglende evner som gjør at man isolerer seg fordi det er oppleves tryggest og enklest. Som jeg skrev isted - alle vil oppleve økt trivsel av sosial omgang og mestring.

[aklla]

Å være introvert er ikke det samme som å ville være alene hele tiden/ofte, men at man trenger å ha mulighet til å være alene eller trekke seg tilbake.

http://www.mamamia.com.au/how-to-treat-your-introvert/

 

 

 

 

Om TS er introvert eller ikke aner jeg ikke, det er strengt tatt ikke relevant heller.

 

 

Jeg har siden ungdomsskolen falt ut og blitt vant med å være mest for meg selv. Jeg liker det best, og synes at det er ukomfortabelt å være rundt for mange mennesker. Jeg begynte å unngå sosiale situasjoner for flere år siden, og har bare fortsatt med det siden... Når jeg gikk på vgs fikk jeg tilbud om å være med på fester og slikt men jeg var aldri med på det ettersom jeg ikke var helt med i "gruppen" og følte meg litt annerledes og "utenfor". 

Anonymous poster hash: bea7e...f89

Om du ikke er med i "gruppen" og samtidig ikke er med når du blir invitert inn, hva forventer du?

Om det f.eks er en gruppe som fester regelmessig kommer man jo aldri med i gruppen om man ikke blir med.

Du startet i feil ende, bli med på aktiviteter før du er med i "gruppen", så vil du etterhvert være med i "gruppen" på linje med de andre.

 

Ellers er det vel gjerne mye festing i bokollektiv, å være med på de er fort en god måte å bli inkludert.

Du blir fort vant til å være mye med andre, men du må bli kjent med de først

Endret 2. januar 2017 av aklla