Offentlige vs Private varer og tjenester

[jjkoggan]

...som impliserer at de ikke har kontroll på hva ting koster, eller hva pengene faktisk går til.

Akkurat det som ofte skjer blant private selskap, de undervurderer et eller annet og lover mer enn de klarer.

[knopflerbruce]

Helt sikkert, men de tar kostnaden av egen lomme når det rettes opp - det gjør ikke staten, der den skriker etter mer penger fra skattebetalerne.

[jjkoggan]

Helt sikkert, men de tar kostnaden av egen lomme når det rettes opp - det gjør ikke staten, der den skriker etter mer penger fra skattebetalerne.

Burde vi venter mer fra det offentlige enn det private? Det er også ikke sannt at private selskap alltid tar kostnadene av egen lomme, særlig når det ikke finnes mange aktører, kundene ofte betaler høyere priser.

[knopflerbruce]

I de fleste tilfeller er det flere aktører. Om Norgesgruppen går på en smell er det ikke gitt at de taper noe mindre penger ved å skru opp prisene.

 

Når det offentlige finansieres med tvungne innbetalinger fra folket må man forvente at de minst er på nivå med private hva effektivitet og annet angår. Eller skal vi godta at staten bruker penger de bare tar på en dårligere måte enn de som må jobbe for midlene? Det er ikke noen grunn til at staten skal kunne driftes noe mindre effektivt enn en privat bedrift.

[Shruggie]

...som impliserer at de ikke har kontroll på hva ting koster, eller hva pengene faktisk går til.

Nei, det impliserer at de ikke gjorde godt nok arbeid før de bestemte hvor mye penger de skulle bruke. Hvis du tror Utdanningsdepartementet ikke vet hva lærere har i lønn... Sukk... Jeg blir trist av denne tråden, den viser så alt for godt hvor dumme folk er...

[Gjest Slettet+2534]

Jeg er dritlei av deg og denne "debatten" din. 

Helt i orden, jeg lærer ingenting av å "diskutere" (dvs fore informasjon med teskje) med deg heller.

 

Nei, men det betyr ikke at man har brukt pengene på andre ting. Det er nemlig ansatt flere lærere. Bare ikke mange nok.

Jamen hvilke ting da, det er jo det jeg lurer på?! Dersom pengene ikke gikk til å øke lærertettheten (lærertettheten Shruggie, om du leser dette. !LÆRERTETTHETEN!), hva gikk de til da? Den reelle lærertettheten gikk faktisk ned i følge artikkelen. Faktisk har det blitt FÆRRE lærere pr elev til tross for at det ble bevilget nesten en milliard ekstra til det stikk motsatte.

 

Hvor forsvinner da alle disse pengene? Ja noe gikk til å ansette flere lærere, men det var samtidig som mange kommuner kuttet i bunnen av skolebudsjettene. Det ER et sløseri om man ikke vet hvor pengene går til, det vet enhver person som har sett fem minutter på Luksusfellen.

Endret 12. januar 2017 av Slettet+2534

[Gjest Slettet+2534]

Jeg blir trist av denne tråden, den viser så alt for godt hvor dumme folk er...

Vet du hva, DER har du helt rett. Det er akkurat det inntrykket jeg sitter med etter å ha lest noen av de siste innleggene i denne tråden. Nå skal du faktisk til og med få få en like av meg!

[Shruggie]

Og hvis du har dokumentasjon på at kommunene kuttet skolebudsjettene, så har du rett. Men det betyr fremdeles ikke at en eneste krone er blitt "sløst".

[henrikwl]

Grimnir og Shruggie: hvis dere to skrev bittelitt mer enn én setning hver og forklarte deres resonnement, hadde den diskusjonen dere i mellom dødd ut i løpet av 2 innlegg. Dere snakker helt forbi hverandre.

 

Til trådens tema: hva menes med "kostnad" i denne sammenheng? Kostnaden ved å produsere/levere produktet/tjenesten, eller den prisen jeg betaler?

Endret 11. januar 2017 av henrikwl

[Gjest Slettet+2534]

Grimnir og Shruggie: hvis dere to skrev bittelitt mer enn én setning hver og forklarte deres resonnement, hadde den diskusjonen dere i mellom dødd ut i løpet av 2 innlegg. Dere snakker helt forbi hverandre.

 

Til trådens tema: hva menes med "kostnad" i denne sammenheng? Kostnaden ved å produsere/levere produktet/tjenesten, eller den prisen jeg betaler?

Jeg la ved en lenke som gir et eksempel på den manglende kontrollen på pengebruken i offentlige, i dette tilfeller utdanningssektoren. Ingen her vet hvor ekstrabevilgningen på nesten en milliard kroner ble av. Det er da vitterlig innenfor trådens tema. Skattebetalerne har punget ut en milliard kroner for at det skulle bli flere lærere pr elev, men resultatet har uteblitt. Faktisk har det blitt færre lærere pr elev.

Jeg føler ikke at pengene jeg betaler inn til det offentlige skolevesen reflekteres i kvaliteten.

 

Men Shruggie virker til å være i fornektelse angående det som artikkelen tar opp. Enten det eller så er språket i artikelen for vanskelig for han.

Endret 11. januar 2017 av Slettet+2534

[henrikwl]

Jeg la ved en lenke som gir et eksempel på den manglende kontrollen på pengebruken i offentlige, i dette tilfeller utdanningssektoren. Ingen her vet hvor ekstrabevilgningen på nesten en milliard kroner ble av. Det er da vitterlig innenfor trådens tema. Skattebetalerne har punget ut en milliard kroner for at det skulle bli flere lærere pr elev, men resultatet har uteblitt. Faktisk har det blitt færre lærere pr elev.

Jeg føler ikke at pengene jeg betaler inn til det offentlige skolevesen reflekteres i kvaliteten.

 

Men Shruggie virker til å være i fornektelse angående det som artikkelen tar opp. Enten det eller så er språket i artikelen for vanskelig for han.

 

 

Pengene ble bevilget til å øke lærertetthet. For å øke lærertetthet, må det skje en vekst i lærere som overgår veksten i elever. Elevveksten kan man ikke nødvendigvis gjøre noe med, den er hva den er. Lærerveksten kan primært sett påvirkes ved å ansette nye lærere, alternativt gi eksisterende lærer bedre vilkår slik at de ikke faller fra.

 

Så, det som her har skjedd, er mest sannsynligvis ikke at de har kastet bort penger. Det kan utmerket godt tenkes at de har brukt hver eneste krone på å ansette lærere. Men hvis elevveksten har vært større enn hva de har trodd, eller frafallet av eksisterende lærere har vært større enn hva de har trodd, vil det fortsatt kunne være situasjonen at lærertettheten ikke har økt.

 

Det er altså ikke automatisk, som du ser ut til å konkludere med, at disse pengene må ha blitt brukt på andre ting. Det er mer sannsynlig, som shruggie er inne på, at det handler om dårlig planlegging - når de bevilget penger har de ikke tatt høyde for elevvekst, og de har ikke forutsett frafallet av lærere. Dermed ble resultatet at de X lærerne som den milliarden skulle ansette, endte opp med å ikke være nok til å øke lærertettheten.

Endret 11. januar 2017 av henrikwl

[Gjest Slettet+2534]

Pengene ble bevilget til å øke lærertetthet. For å øke lærertetthet, må det skje en vekst i lærere som overgår veksten i elever. Elevveksten kan man ikke nødvendigvis gjøre noe med, den er hva den er. Lærerveksten kan primært sett påvirkes ved å ansette nye lærere, alternativt gi eksisterende lærer bedre vilkår slik at de ikke faller fra.

Pengene ble var en ekstrabevilgning i tillegg til de vanlige budsjettene for at kommunene skulle få flere lærere pr elev. Men det som flere kommuner gjorde, i følge artikkelen, var å faktisk kutte i skolebudsjettene. Så hvor går pengene?

 

Så, det som her har skjedd, er mest sannsynligvis ikke at de har kastet bort penger. Det kan utmerket godt tenkes at de har brukt hver eneste krone på å ansette lærere. Men hvis elevveksten har vært større enn hva de har trodd, eller frafallet av eksisterende lærere har vært større enn hva de har trodd, vil det fortsatt kunne være situasjonen at lærertettheten ikke har økt.

Hvofor kan ikke noen si noe om hva pengene har gått til da? Dersom man ikke kan redgjøre hvor en milliard kroner har blitt av så er det sløsing. 

 

Det er altså ikke automatisk, som du ser ut til å konkludere med, at disse pengene må ha blitt brukt på andre ting. Det er mer sannsynlig, som shruggie er inne på, at det handler om dårlig planlegging - når de bevilget penger har de ikke tatt høyde for elevvekst, og de har ikke forutsett frafallet av lærere. Dermed ble resultatet at de X lærerne som den milliarden skulle ansette, endte opp med å ikke være nok til å øke lærertettheten.

Disse pengene har tydeligvis ikke vært brukt til å øke lærertettheten. Hadde de blitt bruk til det så skulle man jo tro at det nå hadde vært flere lærere pr elev, ikke færre. Ingen her evner heller å si hva som har skjedd med disse pengene.

 

Ellers så har jeg ikke benektet at det er dårlig planlegging, men det er dårlig planlegging i tillegg til et enormt sløseri når man ikke klarer å si hva pengene har gått til. Om du i din privatøkonomi setter av 100 000 til å pusse opp badet, men så bruker de 100 000 på helt andre ting uten å så senere si hva pengene gikk til; ei heller hva du har fått igjen for de 100 000; ja da har du sløst bort pengene. 

 

Og igjen: flere kommuner KUTTE faktisk i skolebudsjettene, kanskje vel vitende om at de kom til å få en ekstrabevilgning?

Endret 11. januar 2017 av Slettet+2534

[henrikwl]

*sukk*

 

Man har 100 lærere, og 100 elever. Så vil man øke lærertettheten. Man antar at det i løpet av året vil skje en elevvekst på 5, og et lærerfrafall på 5, slik at hvis man ikke gjør noenting vil man ende opp med 95 lærere og 105 elever. Man bestemmer seg for å bevilge penger til å ansette 15 lærere. Så man gjør det. Men så viste det seg at man beregnet feil, det falt fra 10 lærere og det ble 10 elever flere, så man ender opp med 105 lærere og 110 elever. Lærertettheten har altså gått ned selv om man bevilget og brukte hver eneste krone på å øke antallet lærere.

 

Ble det lettere å forstå nå?

[Gjest Slettet+2534]

*sukk*

 

Man har 100 lærere, og 100 elever. Så vil man øke lærertettheten. Man antar at det i løpet av året vil skje en elevvekst på 5, og et lærerfrafall på 5, slik at hvis man ikke gjør noenting vil man ende opp med 95 lærere og 105 elever. Man bestemmer seg for å bevilge penger til å ansette 15 lærere. Så man gjør det. Men så viste det seg at man beregnet feil, det falt fra 10 lærere og det ble 10 elever flere, så man ender opp med 105 lærere og 110 elever. Lærertettheten har altså gått ned selv om man bevilget og brukte hver eneste krone på å øke antallet lærere.

 

Ble det lettere å forstå nå?

Hensikten med bevilgingen var altså ikke for å holde antall lærere pr elev ved like, til det har man jo de vanlige skolebudsjettene. Hensikten var at kommunene skulle få EKSTRA penger utover de VANLIGE BUDSJETTENE slik at de kunne få FLERE lærere pr elev. Men det mange kommuner gjorde, det var å faktisk kutte i de vanlige skolebudsjettene; noe som jo har ikke overraskende har ført til at resultatene med økt tetthet uteble. 

 

Pengene har åpenbart ikke kommet frem dit de skulle, så hvor har de da blitt av? Kan noen i det hele tatt svare for det? Kom med kilder: Hvor har pengene blitt av? Hva slags prioriteringer er det som gjøres når man ikke kan redgjøre for slike store summer?

 

Ble det lettere å forstå nå?

Endret 11. januar 2017 av Slettet+2534

[henrikwl]

Hensikten med bevilgingen var altså ikke for å holde antall lærere pr elev ved like, til det har man jo de vanlige skolebudsjettene. Hensikten var at kommunene skulle få EKSTRA penger utover de VANLIGE BUDSJETTENE slik at de kunne få FLERE lærere pr elev. Men det mange kommuner gjorde, det var å faktisk kutte i de vanlige skolebudsjettene; noe som jo har ikke overraskende har ført til at resultatene med økt tetthet uteble. 

 

Pengene har åpenbart ikke kommet frem dit de skulle, så hvor har de da blitt av? Kan noen i det hele tatt svare for det? Kom med kilder: Hvor har pengene blitt av? Hva slags prioriteringer er det som gjøres når man ikke kan redgjøre for slike store summer?

 

Ble det lettere å forstå nå?

 

 

Og hvis uforutsette ting skjer, som f.eks. at elevveksten er større enn ventet, eller at det faller flere lærere fra enn ventet, vil det kunne hende at ekstrabevilgningen ikke var nok til å øke lærertettheten.

 

Det er ikke åpenbart at pengene ikke har kommet fram dit de skulle. Jeg har nå forklart for deg i detalj et sannsynlig scenario hvor samtlige penger ble brukt til det de var bevilget til, men på grunn av andre, omkringliggende omstendigheter endte det opp med å ikke være nok. Man kan altså ikke konkludere med at pengene må ha blitt sløst bort.

 

Er ikke kommuneregnskap offentlige? Er det ikke mulig for engasjerte borgere å selv undersøke hvor penger blir av?

[Gjest Slettet+2534]

Og hvis uforutsette ting skjer, som f.eks. at elevveksten er større enn ventet, eller at det faller flere lærere fra enn ventet, vil det kunne hende at ekstrabevilgningen ikke var nok til å øke lærertettheten.

Eller at kommunene bruker ekstrabevilgningen på andre ting da de ikke er øremerket.

 

Det er ikke åpenbart at pengene ikke har kommet fram dit de skulle. Jeg har nå forklart for deg i detalj et sannsynlig scenario hvor samtlige penger ble brukt til det de var bevilget til, men på grunn av andre, omkringliggende omstendigheter endte det opp med å ikke være nok. Man kan altså ikke konkludere med at pengene må ha blitt sløst bort.

Vanlige budsjetter tar vel høyde for at det trengs flere lærere pga økende elevmasse? Eller er det dårlig planlegging der også?

Denne EKSTRABEVILGINGEN var ment for å ansette flere lærere pr elev. Det har ikke skjedd. Faktisk så har det samlet sett blitt FÆRRE lærere pr elev, til TROSS for at det ble gitt EKSTRA penger. 

 

Som artikkelen sier:

Men selv når midlene til ekstra lærere øremerkes av regjeringen, så kan kommunene velge å kutte i sine egne midler til skoler og flere lærere. Når millionene ikke er øremerket kan de i teorien bevilges til andre formål.

....

– Utfordringen er at en del kommuner kutter i bunnen av skolebudsjettene samtidig med at de tilfører de øremerkede midlene, sier Tyvand.

Inndirekte går da pengene til andre ting. De (EDIT: kommunene) tapper altså skolebudsjettene og bruker så ekstrabevilgingen til å fylle hullet. Hva bruker kommunene pengene på?

 

Er ikke kommuneregnskap offentlige? Er det ikke mulig for engasjerte borgere å selv undersøke hvor penger blir av?

Jeg forholder meg til de fakta som VG har presentert, og det er at pengene ikke har hatt noen innvirkning på lærertettheten. Hvorfor bevilger man så mye penger til et formål når effekten uteblir? 

 

Men kom gjerne med andre kilder.

Endret 11. januar 2017 av Slettet+2534

[henrikwl]

Selvsagt kan det være dårlig planlegging i vanlig budsjettering også. Hvis den vanlige budsjetteringen i seg selv ikke er tilstrekkelig til å ta høyde for elevvekst sier det seg selv at en ekstrabevilgning ikke nødvendigvis er stor nok kun fordi den er en ekstrabevilgning.

 

Du får 100.000 kroner for å pusse opp badet. Underveis viser deg seg dog at timeprisen for rørlegger var høyere enn du trodde, og de møtte på problemer i avløpet så de brukte lenger tid enn antatt. Når pengene tar slutt, står du der med et delvis oppusset bad som ikke er ferdig fliselagt. Du fikk 100.000 kroner for å pusse opp badet, men det har ikke skjedd. Hvorfor har du sløst bort pengene?

 

Du ser vel at den måten å forholde seg til problemstillingen på ikke holder mål?

 

Du ønsker å vite hvorfor lærertettheten ikke har økt til tross for ekstrabevilgningen. Jeg har gitt deg en plausibel forklaring på det, men du insisterer på at det må ha blitt sløst penger. Jeg skjønner ikke hvorfor.

[knopflerbruce]

 

...som impliserer at de ikke har kontroll på hva ting koster, eller hva pengene faktisk går til.

Nei, det impliserer at de ikke gjorde godt nok arbeid før de bestemte hvor mye penger de skulle bruke. Hvis du tror Utdanningsdepartementet ikke vet hva lærere har i lønn... Sukk... Jeg blir trist av denne tråden, den viser så alt for godt hvor dumme folk er...

 

De bommet utvilsomt på hva det koster å øke lærertettheten, med den pengebruken de selv står for.

 

En skulle tro de greier å regne ut hvor mye X lærere koster, men hvordan greide de å unngå treffe blink, da? Det er ikke slik at barn i skolealder dukker opp fra intet, så en unnskyldning basert på antallet skolebarn faller på sin egen urimelighet. Dermed burde denne X'en være grei å regne ut rimelig nøyaktig.

 

Tråden viser i stor grad hvor dumme folkene som styrer landet er, hvertfall når de har fritt spillerom med penger de ikke har noen relasjon til utover tall på en skjerm eller et ark.

[Gjest Slettet+2534]

Selvsagt kan det være dårlig planlegging i vanlig budsjettering også. Hvis den vanlige budsjetteringen i seg selv ikke er tilstrekkelig til å ta høyde for elevvekst sier det seg selv at en ekstrabevilgning ikke nødvendigvis er stor nok kun fordi den er en ekstrabevilgning.

 

Du får 100.000 kroner for å pusse opp badet. Underveis viser deg seg dog at timeprisen for rørlegger var høyere enn du trodde, og de møtte på problemer i avløpet så de brukte lenger tid enn antatt. Når pengene tar slutt, står du der med et delvis oppusset bad som ikke er ferdig fliselagt. Du fikk 100.000 kroner for å pusse opp badet, men det har ikke skjedd. Hvorfor har du sløst bort pengene?

 

Du ser vel at den måten å forholde seg til problemstillingen på ikke holder mål?

 

Du ønsker å vite hvorfor lærertettheten ikke har økt til tross for ekstrabevilgningen. Jeg har gitt deg en plausibel forklaring på det, men du insisterer på at det må ha blitt sløst penger. Jeg skjønner ikke hvorfor.

Analogien din blir mer riktig dersom du endrer den til følgende:

 

Du har budsjettert med 100 000 kroner til oppussing av badet. Du får så 50 000 kroner ekstra av dine foreldre for å få et ekstra fint bad. Dette fører til at du da fjerner 50 000 av de 100 000 av det du hadde budsjettert med til badet. Du står fortsatt igjen med 100 000 kroner: Dine 50 000 og de 50 000 du fikk av dine foreldre.

 

I tillegg har du nå 50 000 kroner du kan bruke på andre ting. Kanskje har du tatt opp et forbrukslån for å finansiere din siste ferie, og du bruker nå de ekstra pengene på å betale ned dette lånet. Ekstrabevilgningen du fikk av dine foreldre for å lage et ekstra fint bad har altså ikke gått til bad, de har gått til å finansiere noe helt annet.

 

Nå er analogien riktig.

[Gjest Slettet+2534]

Det finnes også sløseri og misbruk av penger på private skoler også fordi det skjer ofte at de som donere penger til skolene vil kreve at skolen gjør et eller annet sløseri, 

Dette går ikke utover andre enn de private skolene selv. Folk kan da også se hvordan de private skolene forvalter donasjonene de får, og dersom man ser at donasjonene sløses bort på tull så vil man kanskje velge en annen skole.

 

...men det verste er lavere lønninger som private lærerne får. Private skolene i USA domineres av unge lærer og dårlige lærere som ikke greier å få jobb på offentlige skoler med mye høyere lønninger. Så snart unge lærere får erfaring, søker de jobb på det offentlige.

Et annet problem er at de må bruke mer tid til å tigge for penger istedenfor å lære elevene

Regner med at det er dette du snakker om? Det virker til å ha en ganske så naturlig forklaring:

"The first main difference is licensure. Public education has more jobs to fill (87 percent of all teaching jobs nationwide) and fewer people to fill them. That’s because whereas private schools hire whomever they want, state laws require public schools to hire only licensed teachers.

 

That means public schools have greater demand for workers, and smaller supply. Any economist—really, anyone who’s slept through an Econ 101 lecture—can tell you what comes next. In order to fill their staffs, public schools will need to offer a more attractive wage. They aren’t splurging, any more than private schools are scrimping. It’s just the market—two different markets, in fact—at work."