Jeg ble ikke invitert i år heller.

[Aiven]

 

Ergo er verdi subjektivt og kontekstuelt. Jeg tror at å se på verdi som et mål i seg selv kan være svært kontraproduktivt. Om man skal tenke på hva man får andre til å føle hele tida, så er det fort gjort å både glemme hvordan man selv har det og å være til stede i seg selv, her og nå. Det er framstår vel også som sirkelargumentasjon. For å bli likt, må du bli likt. Det regner, fordi vann faller fra himmelen.

Folk oppfatter ikke sosial verdi spesielt subjektivt. Hvis man er likt man jevnt over likt av de fleste man møter og omvendt. Hva som er av lav sosial veri er enda mindre subjektivt. 1. Folk ønsker ikke å høre om problemer, i alle fall ikke hele tiden, om og om og om igjen. 2. Kontinuerlig negative holdninger til det meste. 3. Manglende sosiale antenner enten det skyldes mangel på gode rollemodeller i barndomen eller Asperger syndrom.

 

Tre positive aspekter: 1. Folk som utgjør en forskjell. 2. Behagelige folk som skaper "god stemning" 3. Folk som utstråler høy sosial verdi, og det er uavhengig av om det er falsk eller ekte verdi

 

Basert på hvordan hjernen fungerer med tanke på at det som er erfart og gjentatt som positivt/trygt automatisk blir klassifisert som trygt så trenger man ikke hele tida tenke på hva man får andre til å føle, det er først når det oppstår en spesiell situasjon at det er nødvendig. Hvis noen derimot har Asperger syndrom må vedkommende hele tiden tenke på hva man får andre til å føle. Det går ei stund men så glemmes det å tenke på hva andre føler og så er vedkommende ute på tynn is. I motsetning til andre mennesker så har ikke vedkommende innebygd en "radar" for sosial omgang. Her er det tykk tåke lang vei og isen er som sagt tynn.

 

Nei, det er ingen sirkelargumentasjon. For å bli likt av folk flest, eller i det minste unngå ikke å bli likt så må man ha verdi. De fleste mennesker utvikler verdi mens de vokser opp, mest i barne- og ungdomsårene, men også noe i tidlig voksen alder. Problemet er når denne utviklinga ikke skjer, eller man ligger flere år bak jevnaldrene. Som barn og ung er man som oftest med jevnaldrende både gjennom skole og fritid. Da blir man hele tiden vurdert opp i mot utviklinga til jevnaldrende.

 

Folk som ikke utvikler verdi har en tendens til å bli mobbet, spesielt de som "tar stor plass" rundt seg i tillegg til å ikke ha utviklet en normal mengde verdi. La oss dele dette inn i to kategorier. 1: Folk som har utviklet sosiale spilleregler 2: Folk som er flinke enten det er skolearbeid, sjakk, fotball, piano osv. (tilgang materielle goder kan også spille inn, spesielt i tidlig alder). Har man nr 1 så stiller man noenlunde sikkert, har man begge så stiller man sterkt, har man nr 2 så kan det kompensere for manglende eller svekket nr 1. Mangler man begge, stiller man svært svakt.

 

Vi tar for oss et eksemepl "Per". Per har lav verdi. Han synes folk er så slemme mot ham. I løpet av oppveksten flytter familien til Per flere ganger fordi foreldrene bytter jobb osv. Per fortsetter å falle utenfor samme hvor de flytter i landet. Per drar langt hjemmefra for å avtjene sin førstegangstjeneste. Det går ikke mange dager eller uker før Per har det på samme måten her også. Her skjer det ikke noe før Per tar tak i seg selv og utvikler verdi. Kanskje ønsker Per å være akkurat som han er, ikke på tale at han skal endre seg for noen, men da må han også akseptere å ikke bli likt.

 

Folk flest trenger ikke anstrenge seg for å utvikle verdi. Mange har det allerede i barnehagealder, noen får det tidlig på barneskolen, mens andre først kommer etter på ungdomsskole eller videregående skole. Kanskje får man en kjip oppvekst hvis man utvikler verdi tregere enn sine jevnaldrende, men verdi kom i alle fall på plass. Så har man de som er voksne, typisk 20+, og som fremdeles ikke har utviklet spesielt høy verdi. Da kan det bli vanskelig, for når man er voksen så må man ta tak selv for å sosialisere med ande folk. Det er ikke slik som da man var barn at det hele tiden var påtvungen sosial aktivitet på programmet, i alle fall ikke i like stor grad som før. Ingen hvis man ser bort fra "julebordet og den årlige grillfesten i firmaet". Folk som er uten arbeid eller trygdet faller lett utenfor hvis de ikke har utviklet verdi.

 

Dette var normal verdi, ikke verdi og nyansene imellom. Når det kommer til høy verdi så er dette mer subjektivt men folk ser hvem som får til mer enn andre og hvem som er bedre likt(mer populære).

 

Falsk verdi er når folk tror vedkommende har høyere verdi enn han egentlig har. Har man utstråling så har man utstårling. Hvis folk i rommet tror at Per er lege eller advokat så er det ikke nødvendig å justere de med å fortelle at Per er verken det ene eller det andre, han er uføretrygdet, spiller videospill fra morgen til kveld, drikker øl på hverdager og har tilfeldigvis på seg en dress i dag.

 

Man trenger ikke sette seg som mål å være likt av alle, men man kan i alle fall gå inn for å unngå de dypeste fallgruvende samtidig som man forsyner seg av den mest lavthengende frukta.

 

"If you will change, everything will change for you."

The major value in life is not what you get. The major value in life is what you become."

"To have more you simply have to become more."

"You don't get paid for the hour. You get paid for the value you bring to the hour."

"Hey, the whole scenario of life is to start number one and what, become more valuable number two."

- Jim Rohn

 

 

Ok, så flertallet av folk man møter avgjør om man har "verdi"? For meg høres det ut som en teori som forsøker å kvantifisere noe ukvantifisertbart. Men det er mulig at "verdi" betyr noe annet for deg enn for meg. Har du noe kilder på den?

Endret 5. januar 2017 av Aiven