Jeg ble ikke invitert i år heller.

[Gjest Bruker-239845]

.

Endret 8. januar 2017 av Bruker-239845

[BadCat]

Ikke ønsk å bli inkludert av andre, la andre ønske å bli inkludert av deg.

[Kikert]

Ikke ønsk å bli inkludert av andre, la andre ønske å bli inkludert av deg.

 

Det funker nok bra for slike personer Elijah beskriver

[BadCat]

Ensomhet er et symptom på at man er avhengig av andre, skap verdi i stedet.

[BadCat]

Det funker nok bra for slike personer Elijah beskriver

Det funker hvis man er villig til å jobbe med seg selv.

 

TS snakker om å ta del. Hva med å være det som skjer eller skape hendelser som feks opplevelser etterfulgt av middag? Hvis man gjør noe så "enkelt" som å arrangere sosiale sammenkomster er man blitt atskillig mer verdifull selv om man i utgangspunktet er gjennomsnittlig interessant som menneske.

 

Man trenger ikke nødvendigvis arrangere festival for tusen mennesker, noen ganger holder det å bestille biletter til ei kinorad og reservere langbord på restaurant.

Endret 1. januar 2017 av BadCat

[Kikert]

Du skrev ikke noe om hva man må gjøre så med en liten utdyping som du kom med nå så gir det mer mening.

 

Virket som at du mente at man bare skal sitte å ønske uten å gjøre noe med det.

Endret 1. januar 2017 av SlikGårNoDagan

[BadCat]

Det er handling som utgjør forskjellen. Det er også derfor man skal legge større vekt på hva folkg gjør/utretter enn hva de sier.

[Gjest Bruker-239845]

.

Endret 8. januar 2017 av Bruker-239845

[Gjest Bruker-245639]

Fordi som føler seg kontinuerlig i veien så virker ikke verden på dette viset. Der må vi andre bidra med flere positive opplevelser over tid.

[Aiven]

Jeg feiret nyttår alene i år. Vet ikke helt hvorfor egentlig, men ikke noe krise for min del. Jeg kjenner nok mange som jeg bare kunne hengt meg på og kommer sikkert til å gjøre det neste år. Det er som trådstarter sier, er vel egentlig bare å ta nok initiativer, så ordner det seg alltids. Men det er klart, får du ti nei og fem dårlige opplevelser sosialt, er det veldig lett å gi opp. Og statistisk sett vil endel oppleve slikt – sjansene øker jo, fordi man ikke blir "sosialt flink" av å være asosial. Men alle har noe å bidra med til andre, gitt rett kontekst. Som en svensk soul-sanger sa, "det mangler alltid noe" (sagt om at han likte at publikum hoiet). Det tenker jeg gjelder sosialt også, det "mangler alltid noe", ingenting er feil. Bare å kaste seg utpå folkens

 

Så er det noe som jeg føler litt på, etterhvert som jeg blir eldre og det er vel at like barn leker best (like barn for min del, kan være annet kjønn, alder, interesser, men av mangel på bedre uttrykk...). Jeg opplever endel at noen liker meg godt, uten at jeg er så interessert selv. Det er ikke lett å avvise noen synes jeg. For jeg vet at det kan være vondt å bli avvist. Og det hender jeg får dårlig samvittighet. Men tiden vi har her på jorden er dessverre knapp. Jeg tror det er noen der ute for alle. Men alle kan ikke være alt for alle dessverre. Jeg skulle likt å vært en god venn for alle, men det er jo fysisk umulig både når det gjelder tid og rom.

Endret 4. januar 2017 av Aiven

[BadCat]

Får man såppas mange dårlige opplevelser bør man jobbe hardere med seg selv eller finne nye folk. Man bør også øve seg på én eller to venner før man forsøker seg på ei større gruppe.

 

Den som vil, får til.

[BuffyAnneSummers]

Fordi som føler seg kontinuerlig i veien så virker ikke verden på dette viset. Der må vi andre bidra med flere positive opplevelser over tid.

Verden skylder deg ingenting. Du må dessverre ta tak selv hvis du vil at verden skal hjelpe deg. Det hjelper ikke å lede en hest til vannet, hvis man må fortsette å gjøre det resten av sitt liv for at hesten ikke skal dø av tørst..

[Gjest Bruker-239845]

. 

Endret 8. januar 2017 av Bruker-239845

[BadCat]

Folk tar ikke kontakt før man viser en eller annen form for verdi, unntaket er kanskje hvis de synes veldig synd på vedkommende.

[Gjest Bruker-239845]

.

Endret 8. januar 2017 av Bruker-239845

[BadCat]

Verdi er hva du skaper eller er i stand til, hva du får andre til å føle når de er rundt deg osv.

[G27]

 

Så ja, verdi. Tilfører du noe eller er det bare negativitet du kommer med? 

 

 

Det viktigste her er faktisk å ikke komme med negativitet. Man trenger egentlig ikke tilføre så mye annet enn latter og smil. Har møtt mange som ikke sier stort i løpet av en kveld, men ler og koser seg, og er derfor med på å tilføre god stemning i gruppen. De blir godt likt.

 

Negativitet smitter like mye som latter, og det er veldig slitsomt å være rundt negative personer som klager mye. Personer som ikke ler og smiler og ofte ser ut til å kjede seg. Spørsmålet er derfor ofte så enkelt som; tilfører du negativitet? 

[Aiven]

Verdi er hva du skaper eller er i stand til, hva du får andre til å føle når de er rundt deg osv.

 

Ergo er verdi subjektivt og kontekstuelt. Jeg tror at å se på verdi som et mål i seg selv kan være svært kontraproduktivt. Om man skal tenke på hva man får andre til å føle hele tida, så er det fort gjort å både glemme hvordan man selv har det og å være til stede i seg selv, her og nå. Det er framstår vel også som sirkelargumentasjon. For å bli likt, må du bli likt. Det regner, fordi vann faller fra himmelen.

Endret 4. januar 2017 av Aiven

[Aiven]

 

 

Så ja, verdi. Tilfører du noe eller er det bare negativitet du kommer med? 

 

 

Det viktigste her er faktisk å ikke komme med negativitet. Man trenger egentlig ikke tilføre så mye annet enn latter og smil. Har møtt mange som ikke sier stort i løpet av en kveld, men ler og koser seg, og er derfor med på å tilføre god stemning i gruppen. De blir godt likt.

 

Negativitet smitter like mye som latter, og det er veldig slitsomt å være rundt negative personer som klager mye. Personer som ikke ler og smiler og ofte ser ut til å kjede seg. Spørsmålet er derfor ofte så enkelt som; tilfører du negativitet? 

 

 

Dette er naturligvis rett, men for folk som er sosialt usikre og opplever å ikke bli likt/funnet interessant, så er det nok et minst like stort problem at de underspiller følelsene sine og ikke sier ifra om noe som helst. Fordi om man ikke har det bra, men ikke tør å si det høyt (for å "ikke spre negativitet"), så klarer man jo ikke å ha det kjekt å allikevel, men oppfattes kanskje som passiv og kjedelig. Man har hodet et annet sted, enn i nuet – dvs. på om man blir likt, hva som er rett å si og ikke – samt, dæggern så tragisk og latterlig jeg er. Å foreskrive "mindre negativitet" som en universalremedie mot sosiale problemer, er meningsløst, da hatten vil passe på noen få, men langt ifra på flertallet vil nå jeg påstå.

[BadCat]

Ergo er verdi subjektivt og kontekstuelt. Jeg tror at å se på verdi som et mål i seg selv kan være svært kontraproduktivt. Om man skal tenke på hva man får andre til å føle hele tida, så er det fort gjort å både glemme hvordan man selv har det og å være til stede i seg selv, her og nå. Det er framstår vel også som sirkelargumentasjon. For å bli likt, må du bli likt. Det regner, fordi vann faller fra himmelen.

Folk oppfatter ikke sosial verdi spesielt subjektivt. Hvis man er likt man jevnt over likt av de fleste man møter og omvendt. Hva som er av lav sosial veri er enda mindre subjektivt. 1. Folk ønsker ikke å høre om problemer, i alle fall ikke hele tiden, om og om og om igjen. 2. Kontinuerlig negative holdninger til det meste. 3. Manglende sosiale antenner enten det skyldes mangel på gode rollemodeller i barndomen eller Asperger syndrom.

 

Tre positive aspekter: 1. Folk som utgjør en forskjell. 2. Behagelige folk som skaper "god stemning" 3. Folk som utstråler høy sosial verdi, og det er uavhengig av om det er falsk eller ekte verdi

 

Basert på hvordan hjernen fungerer med tanke på at det som er erfart og gjentatt som positivt/trygt automatisk blir klassifisert som trygt så trenger man ikke hele tida tenke på hva man får andre til å føle, det er først når det oppstår en spesiell situasjon at det er nødvendig. Hvis noen derimot har Asperger syndrom må vedkommende hele tiden tenke på hva man får andre til å føle. Det går ei stund men så glemmes det å tenke på hva andre føler og så er vedkommende ute på tynn is. I motsetning til andre mennesker så har ikke vedkommende innebygd en "radar" for sosial omgang. Her er det tykk tåke lang vei og isen er som sagt tynn.

 

Nei, det er ingen sirkelargumentasjon. For å bli likt av folk flest, eller i det minste unngå ikke å bli likt så må man ha verdi. De fleste mennesker utvikler verdi mens de vokser opp, mest i barne- og ungdomsårene, men også noe i tidlig voksen alder. Problemet er når denne utviklinga ikke skjer, eller man ligger flere år bak jevnaldrene. Som barn og ung er man som oftest med jevnaldrende både gjennom skole og fritid. Da blir man hele tiden vurdert opp i mot utviklinga til jevnaldrende.

 

Folk som ikke utvikler verdi har en tendens til å bli mobbet, spesielt de som "tar stor plass" rundt seg i tillegg til å ikke ha utviklet en normal mengde verdi. La oss dele dette inn i to kategorier. 1: Folk som har utviklet sosiale spilleregler 2: Folk som er flinke enten det er skolearbeid, sjakk, fotball, piano osv. (tilgang materielle goder kan også spille inn, spesielt i tidlig alder). Har man nr 1 så stiller man noenlunde sikkert, har man begge så stiller man sterkt, har man nr 2 så kan det kompensere for manglende eller svekket nr 1. Mangler man begge, stiller man svært svakt.

 

Vi tar for oss et eksemepl "Per". Per har lav verdi. Han synes folk er så slemme mot ham. I løpet av oppveksten flytter familien til Per flere ganger fordi foreldrene bytter jobb osv. Per fortsetter å falle utenfor samme hvor de flytter i landet. Per drar langt hjemmefra for å avtjene sin førstegangstjeneste. Det går ikke mange dager eller uker før Per har det på samme måten her også. Her skjer det ikke noe før Per tar tak i seg selv og utvikler verdi. Kanskje ønsker Per å være akkurat som han er, ikke på tale at han skal endre seg for noen, men da må han også akseptere å ikke bli likt.

 

Folk flest trenger ikke anstrenge seg for å utvikle verdi. Mange har det allerede i barnehagealder, noen får det tidlig på barneskolen, mens andre først kommer etter på ungdomsskole eller videregående skole. Kanskje får man en kjip oppvekst hvis man utvikler verdi tregere enn sine jevnaldrende, men verdi kom i alle fall på plass. Så har man de som er voksne, typisk 20+, og som fremdeles ikke har utviklet spesielt høy verdi. Da kan det bli vanskelig, for når man er voksen så må man ta tak selv for å sosialisere med ande folk. Det er ikke slik som da man var barn at det hele tiden var påtvungen sosial aktivitet på programmet, i alle fall ikke i like stor grad som før. Ingen hvis man ser bort fra "julebordet og den årlige grillfesten i firmaet". Folk som er uten arbeid eller trygdet faller lett utenfor hvis de ikke har utviklet verdi.

 

Dette var normal verdi, ikke verdi og nyansene imellom. Når det kommer til høy verdi så er dette mer subjektivt men folk ser hvem som får til mer enn andre og hvem som er bedre likt(mer populære).

 

Falsk verdi er når folk tror vedkommende har høyere verdi enn han egentlig har. Har man utstråling så har man utstårling. Hvis folk i rommet tror at Per er lege eller advokat så er det ikke nødvendig å justere de med å fortelle at Per er verken det ene eller det andre, han er uføretrygdet, spiller videospill fra morgen til kveld, drikker øl på hverdager og har tilfeldigvis på seg en dress i dag.

 

Man trenger ikke sette seg som mål å være likt av alle, men man kan i alle fall gå inn for å unngå de dypeste fallgruvende samtidig som man forsyner seg av den mest lavthengende frukta.

 

 

"If you will change, everything will change for you."

The major value in life is not what you get. The major value in life is what you become."

"To have more you simply have to become more."

"You don't get paid for the hour. You get paid for the value you bring to the hour."

"Hey, the whole scenario of life is to start number one and what, become more valuable number two."

- Jim Rohn

Endret 4. januar 2017 av BadCat