Bør de rike (the 1%) beskattes hardere for å hjelpe de som har det vanskelig (de fattige)?

[ATWindsor]

Løser man virkelig fattigdoms problemer ved at rike betaler mer skatt?

 

Neppe alene nei, det må være ledd i en overordnet fornuftig politikk.

 

AtW

[Sir]

 

 

Løser man virkelig fattigdoms problemer ved at rike betaler mer skatt?

Pr definisjon tar man kapital fra der det best utnyttes, og legger det der det best brukes opp. Så i lengen gjør man nok ikke det.

Nei, det gjør man ikke per definisjon.

 

AtW

I et marked vil altså ikke kapital allokeres til der det gir høyest avkastning? Vel da kan vi jo gå over til planøkonomi med en gang.

[ATWindsor]

 

 

 

Løser man virkelig fattigdoms problemer ved at rike betaler mer skatt?

Pr definisjon tar man kapital fra der det best utnyttes, og legger det der det best brukes opp. Så i lengen gjør man nok ikke det.

Nei, det gjør man ikke per definisjon.

 

AtW

I et marked vil altså ikke kapital allokeres til der det gir høyest avkastning? Vel da kan vi jo gå over til planøkonomi med en gang.

 

 

Stemmer, feks når noen kjøper en yacht, så allokeres ikke pengene dit, det er har høyest avkastning, og selv om man later bruker alle penger på aksjer, dvs investeringer, så er det sånn at en kjøper, og en selger, en av de gjør en suboptimal handel.

 

AtW

[Lindsay]

Prinsipielt, helt klart!

 

Men det er selvsagt vanskelig å si ja når man ser konsekvensen direkte. F.eks "vil du halvere reallønna di for at de fattigste skal få det bedre?". Noen vil alltid sette seg selv foran samfunnets felles interesser.

 

Dernest bør vel oppfølgerspørsmålet bli hvilke tiltak man er for og i mot. Der har jeg noen forslag:

- Minke differansen mellom inntektskatt og finansielle skatter.

- Lukke hullene som gjør skatteparadiser mulige.

- Samkjøre skattenivået bedre med andre land, spesielt de mest nærliggende, også der det betyr lavere skatt i Norge

- Innføre høy arveavgift på formuer som overstiger en høy terskel (godt over det som påvirker folk flest)

- Tilsvarende øke formueskatt på veldig høye formuer. Bare husk å få innført anti-skatteflukt-tiltak først.

- Forby eviglang etterlønn "fallskjerm", aksjebasert lønn/etterlønn og bonus på tross av dårlige prestasjoner.

- Følg med på effektene av Finlands kommende borgerlønn og vurder noe tilsvarende her, blant annet som erstatning for mange av dagens minstetrygder.

Etterlønn vil en ikke komme bort fra da det er en fair måte og skifte ut en leder om en da ikke vil risikere rettsak og svekket omdømme. En leder har ikke forsømt jobben men har ikke levert varene som styret har sett for seg og kan ikke gå på dagen som en vanlig arbeider.

[Simen1]

Etterlønn vil en ikke komme bort fra da det er en fair måte og skifte ut en leder om en da ikke vil risikere rettsak og svekket omdømme. En leder har ikke forsømt jobben men har ikke levert varene som styret har sett for seg og kan ikke gå på dagen som en vanlig arbeider.

Vanlige folk som ikke har levert varene går ikke på dagen, de har oppsigelsestid. Sånn burde det også være for en leder som ikke har levert varene.

[knopflerbruce]

Jeg trodde det var rimelig vrient å sparke folk her i landet. Vanlige folk, that is - ikke fotballtrenere og ledere i næringslivet.

[Måneguden]

Målet med sosialisme er økonomisk likhet. Ingen skal være fattigere eller rikere enn hverandre.

Når arbeiderpartiet, rødt og disse sosialistene prater om likhet. Så mener de da økonomisk likhet.

De snakker ikke om kulturell likhet osv. For sosialistene i Norge spiller det ingen hvor mennesker kommer fra.

Så lenge alle er økonomisk like.

 

Er du rik så skal du betale formueskatt. Dette gir økonomisk likhet. De rike blir fattigere og de fattige er fortsatt fattig. Det handler ikke om å ta fra de rike og gi til de fattige. Det handler om økonomisk likhet. Arver du for mye. Så skal du betale arveavgift. Er huset ditt for dyr. Da skal du betale eiendomsskatt. Målet er økonomisk likhet. Økonomisk likhet har ingenting med fordeling av velferden å gjøre. Det handler rett og slett bare at ingen skal være fattigere eller rikere enn andre mennesker.

 

Siden sosialisme er den mest populære ideologien på diskusjon.no! Så anbefaler jeg BORGERLØNN.

Da har man oppnådd økonomisk likhet for alle sammen uansett bakgrunn. Husk at de fattige blir ikke rikere av at de rike betaler mer skatt. De forblir fortsatt like fattige uansett hva som skjer. Dersom man ønsket at de fattige skulle bli litt rikere. Så burde politikerne ha innført borgerlønn. Med dagens NAV system. Så får de fattige samme beløp utbetalt uansett hvor mye formueskatt, arv og eiendomsskatt som blir innbetalt. 

 

Det er politikerne som blir rikere. Alle politikere får 1 års borgerlønn etter at de avslutter sin jobb.

Det betyr at politikerne kan rett og slett gjøre hva de vil. Uten at de mister borgelønnen som varer i 1 år.

Mennesker hos NAV kan ikke gjøre hva de vil. Hvis folk ikke følger ordrer fra NAV så mister de dagpengene sine.

Når jeg snakker om at politikere får borgerlønn. Så er det snakk om etterlønn. 

 

Etterlønn = Borgerlønn for politikere. Denne borgerlønnen varer i 1 år.

http://www.tv2.no/a/8797623/

Endret 22. januar 2017 av Måneguden

[Sir]

 

 

 

 

Løser man virkelig fattigdoms problemer ved at rike betaler mer skatt?

Pr definisjon tar man kapital fra der det best utnyttes, og legger det der det best brukes opp. Så i lengen gjør man nok ikke det.

Nei, det gjør man ikke per definisjon.

 

AtW

I et marked vil altså ikke kapital allokeres til der det gir høyest avkastning? Vel da kan vi jo gå over til planøkonomi med en gang.

Stemmer, feks når noen kjøper en yacht, så allokeres ikke pengene dit, det er har høyest avkastning, og selv om man later bruker alle penger på aksjer, dvs investeringer, så er det sånn at en kjøper, og en selger, en av de gjør en suboptimal handel.

 

AtW

Dette må du forklare nærmere, her kommer du med ganske banebrytene info!

[ATWindsor]

A kjøper 100 aksjer av B, B kjøper andre aksjer for pengene (som A også kunne ha kjøpt), hvordan kan begge allokere sine midler der de gir mest avkastning?

 

AtW

[knopflerbruce]

Hvis A har en ide som sannsynligvis øker aksjeverdien til firmaet X taper ikke B penger på å selge til A, gitt at A ikke gidder la firma X få vite om ideen uten at A sitter igjen med endel aksjer. Da går B i null, og A tjener på det.

 

Dette er ikke et nullsumspill.

[Simen1]

Hvis man har så store aksjeposter at man har reell innflytelse på selskapet (f.eks sitter i styret) så er jo det den reelle innflytelsen man i så fall påvirker selskapets lønnsomhet med, ikke selve aksjeposten.

[knopflerbruce]

...og i dette tilfellet har aksjeposten innflytelse på aksjens verdi, ergo er det fortsatt ikke noe nullsumspill?

[ATWindsor]

Hvis A har en ide som sannsynligvis øker aksjeverdien til firmaet X taper ikke B penger på å selge til A, gitt at A ikke gidder la firma X få vite om ideen uten at A sitter igjen med endel aksjer. Da går B i null, og A tjener på det.

 

Dette er ikke et nullsumspill.

 

Du kan finne eksempler på det motsatte, men de fleste handler av den typen er nullsumspill, og realiteten er ihvertfall milelangt fra at all kapital allokeres der det gir maks avkastning.

 

AtW

[knopflerbruce]

Den som selger og den som kjøper har vel sin motivasjon. Hvis dette er en nullsum, hvorfor bruke tid på handler, da?

[ATWindsor]

Den som selger og den som kjøper har vel sin motivasjon. Hvis dette er en nullsum, hvorfor bruke tid på handler, da?

Prøver du å si at nullsumspill ikke eksisterer? Evt at om de eksisterer så er det ingen som bruker tid på det? AtW

[knopflerbruce]

 

Den som selger og den som kjøper har vel sin motivasjon. Hvis dette er en nullsum, hvorfor bruke tid på handler, da?

Prøver du å si at nullsumspill ikke eksisterer? Evt at om de eksisterer så er det ingen som bruker tid på det? AtW

 

Jeg prøver å si at det er urimelig å anta at en aksjehandel er nullsumspill. Du finner nok eksempler, men det er ikke normen.

[ATWindsor]

 

 

Den som selger og den som kjøper har vel sin motivasjon. Hvis dette er en nullsum, hvorfor bruke tid på handler, da?

Prøver du å si at nullsumspill ikke eksisterer? Evt at om de eksisterer så er det ingen som bruker tid på det? AtW

Jeg prøver å si at det er urimelig å anta at en aksjehandel er nullsumspill. Du finner nok eksempler, men det er ikke normen.

Majoriteten er nok nullsumspill jo, fordi svært få av handlere kan påvirke kursen utover handelen i seg selv, og kan de er det ofte innsidehandel. Men selv om det bare gjelder noen er innvendingen din underlig, folk bruker åpenbart tid på det. AtW

[knopflerbruce]

Da snakker vi om to ulike ting, tror jeg. Man kan jo se for seg at en person selger aksjer for å gjøre en bedre investering. Da vil salgsprisen være god for selger om denne andre investeringen er lukrativ, samtidig som prisen kan være god for kjøper, forutsatt at aksjeverdien stiger.

[ATWindsor]

Da snakker vi om to ulike ting, tror jeg. Man kan jo se for seg at en person selger aksjer for å gjøre en bedre investering. Da vil salgsprisen være god for selger om denne andre investeringen er lukrativ, samtidig som prisen kan være god for kjøper, forutsatt at aksjeverdien stiger.

 

Nei, fordi om den bedre investeringen også består av en aksje i markedet (som jeg skrev), så kunne kjøperen også kjøpt den bedre investeringen i stedet.

 

AtW

[Sir]

A kjøper 100 aksjer av B, B kjøper andre aksjer for pengene (som A også kunne ha kjøpt), hvordan kan begge allokere sine midler der de gir mest avkastning?

 

AtW

De vil ikke nødvendigvis det. Jeg sa at markedet vil allokere kapital dit det gir høyest avkastning, ikke at alle menneskene i markedet vil gjøre det til enhver tid. Nettopp derfor vil kapital akkumuleres hos hos de som gjør de mest økonomiske valgene.

 

I ditt eksempel vil det vise seg at aksjene A kjøpte enten ble verd mer, eller mindre, avhengig av hva det er etterspørsel etter. La oss si at ASet produserer påhengsmotorer. Det blir samtidig mer flom i verden og dermed større behov for påhengsmotorer. Aksjene stiger i verdi. Kapitalen allokeres til selskapet som stiller etterspørselen, og eieren som trodde på produktet.

 

Samtidig kjøpte B aksjer i Biler AS, som produserer biler. Dessverre blir biler ubrukelige under flom, og B taper alle pengene sine. Uheldigvis solgte han seg også ut av Påhengsmotorer AS og båter AS før flommen, det viser seg at B ikke er en særlig god kapitalist. Kapitalen samler seg hos A.