Blir jeg lurt av kiropraktor?

[AnonymDiskusjon]

Heisann, ejg er en gutt på 22 år som har prolaps.. UNg alder å ha prolaps i, derfor jeg desp på å fikse det.

 

Videre har jeg gått til kiropraktor nå 10 ganger ish, noe som har utgjort flere tusen..

'eneste han gjør er å knekke korsryggen på hver side, kjenne på den og spør ossen går det. Etter dette blir jeg sendt til fysio som maserer bekkenet og sjekker om jeg har noen stive muskler i setet.. alt dette for 800kr per gang, noe som svir som student...

 

Hva burde jeg gjøre? er jo desp på å få fiksa problemet men samtidig går det alt for mye penger for en student

Anonymous poster hash: 60c2e...3e1

[Emancipate]

Prolaps kan man ikke gjøre noe med. Det går over av seg selv, eller må opereres. Å knekke vil ikke fjerne et prolaps.

[AnonymDiskusjon]

En annen tråd på forumet forteller at kiropraktor, og alskens andre slike fagfolk (fysio-, manuell- med flere) ikke virker i lengden.

 

Det er kun egentrening og bruk av terreng til turer eller treningsturer som er billig og hjelper i lengden. Det andre er kun nødhjelp. Har du først fått ødelagt en rygg så er den ofte plagsom ut hele livet, og du må sørge for å vedlikeholde en del selv for at den ikke skal bli fullt så vond.

 

Det er til og med en norsk TV-reportasje laget om at disse fagfolkene selger tynn luft. Lenke i det andre innlegget jeg tenker på. Du finner nok reportasjen om du leter. Men kanskje noen poster den på ny i denne tråden også?

Anonymous poster hash: 5952a...8d3

[AnonymDiskusjon]

Burde jeg droppe timene framover da? denne kiropraktoren har fått veldig god tilbakemelding av andre pasienter, derfor jeg har gitt han sjansen, men nå har jeg brukt flere tusen og er på samme nivå...

 

Kommer prolapset aldri til å gå?? må jeg gå med det for evig? Isåfall er det jo helt krise... JEg stårler ikke osv har bare konstant ubehag derfor får jeg ikke operert...

Anonymous poster hash: 60c2e...3e1

[Kikert]

Kiropraktor funker eller ikke funker. Funker det ikke etter 4-5-6 ganger så vil det aldri funke. Du bør se på alternative metoder for å få hjulpet deg, trene opp kroppen kan funke hvis du gjør det riktig. Siden du nå har kastet mye penger på kiropraktor uten resultat så synes jeg du kan prøve en "personlig trener" som vet litt om hva som trengs.

 

Du kan dog få kiropraktor og/eller fysioteraput på frikort med henvisning fra legen, så det er en ting.

[Emancipate]

Kommer prolapset aldri til å gå?? må jeg gå med det for evig? Isåfall er det jo helt krise... JEg stårler ikke osv har bare konstant ubehag derfor får jeg ikke operert...

 

Anonymous poster hash: 60c2e...3e1

Det kan bli bedre av seg selv, men det er ingenting du kan gjøre med det.

 

Jeg mener du burde droppe timene når du har gått 10 ganger uten effekt.

Endret 29. desember 2016 av Emancipate

[ZenMuch]

Hadde to prolapser i ryggen. Det var så ille at jeg ikke klarte å stå oppreist, legen min ville operere men jeg ville ikke. Gikk et par ganger til kiropraktor, og det skal jeg aldri gjøre igjen. Før vi fikk tatt bilder av ryggen min knakk han, og strakk ut ryggen ved tvang og jeg fikk vite etterpå at det kunne gjort permanent skade på ryggen. Så jeg begynte å gå i ujevnt terreng. Gikk til osteopat en gang i uka, han fjernet alt av muskelknuter jeg hadde og "slapp" smertene mine i et par dager så det var bare godt. Om det hjalp vet jeg ikke, men var godt å få litt lettelse i ryggen. 

 

Ut å gå fikset problemet ganske fort for meg, og jeg har ennå ikka hatt noe tilbakefall på 5-6 år.

[darkness|]

Har du fått påvist prolaps på MR?

[henrikwl]

Selvsagt kan man gjøre noe med en prolaps. Ikke så fryktelig mye med tanke på en "kur", men gitt at man gjør det riktig kan man trene opp ryggen til å holde prolapsen i sjakk.

 

Det desidert verste man kan gjøre er å innta holdningen "jeg får ikke gjort noe" og så legge seg på sofaen - det finnes ingenting som gjør en prolaps verre mer effektivt enn å ligge på sofaen.

 

Å utelukkende knekke og kna er nok ikke så fryktelig virkningsfullt, så å bruke masse penger på kiropraktor er nok bortkastet. Da ville jeg heller satset på fysioterapeuten, men jeg stiller spørsmålstegn ved hva slags fysioterapeut dette er som kun ser ut til å symptombehandle.

 

Kjetil Larsen på forumet her har god peiling på dette.

Endret 30. desember 2016 av henrikwl

[Niqābninja]

Kiropraktor funker eller ikke funker. Funker det ikke etter 4-5-6 ganger så vil det aldri funke. Du bør se på alternative metoder for å få hjulpet deg, trene opp kroppen kan funke hvis du gjør det riktig. Siden du nå har kastet mye penger på kiropraktor uten resultat så synes jeg du kan prøve en "personlig trener" som vet litt om hva som trengs.

 

Du kan dog få kiropraktor og/eller fysioteraput på frikort med henvisning fra legen, så det er en ting.

Jeg ville nå heller gått til en fysioterapeut enn en personlig trener for opptrening. Førstnevnte er en beskyttet tittel og krever en bachelor, mens sistnevnte ikke er en beskyttet tittel, og har ofte kun trenger noen ukers/måneders kurs/utdanning.

 

edit: Ikke det at en PT ikke kan være dyktig, men når det kommer til skader som det her, så ville jeg lagt min lit hos en fysio i første omgang, gjerne en som jobber hovedsaklig med området du sliter med. 

Jeg gikk til en fysio som hadde mye erfaring med akkurat den skaden jeg hadde.

Endret 30. desember 2016 av Niqābninja

[Emancipate]

Det desidert verste man kan gjøre er å innta holdningen "jeg får ikke gjort noe" og så legge seg på sofaen - det finnes ingenting som gjør en prolaps verre mer effektivt enn å ligge på sofaen.

Prolaps er at innholdet i skiven tyter ut. Det tyter ikke inn igjen uansett hvor mye du trener eller går i ulendt terreng. At man får mindre smerter av ditt og datt, betyr ikke at selve prolapsen er påvirket.

[henrikwl]

 

Det desidert verste man kan gjøre er å innta holdningen "jeg får ikke gjort noe" og så legge seg på sofaen - det finnes ingenting som gjør en prolaps verre mer effektivt enn å ligge på sofaen.

Prolaps er at innholdet i skiven tyter ut. Det tyter ikke inn igjen uansett hvor mye du trener eller går i ulendt terreng. At man får mindre smerter av ditt og datt, betyr ikke at selve prolapsen er påvirket.

 

 

Jeg er ikke uenig i det du sier her, og det du sier her gjør ikke det du siterer meg på mindre sant. At innholdet i skiven tyter ut er også en av de alvorligste gradene av prolaps, og ikke alltid tilfellet.

Endret 30. desember 2016 av henrikwl

[Faraday]

Det du sier her er faktisk ikke helt sant. Vitenskapelige studier har ikke funnet signifikant sammenheng mellom det å få behandling og det å ligge helt i ro. Les gjerne her:

 

"En god randomisert studie med 183 pasienter med akutt isjias viste at det var ingen forskjell om det ble startet med to ukers strengt sengeleie eller om pasientene utførte lette daglige aktiviteter som ikke var smerteprovoserende. På dette grunnlag anbefales lett aktivitet fremfor sengeleie, bortsett fra hos dem som får betydelig smerteprovokasjon når de er oppegående og derfor trenger sengeleie til de verste smertene har gitt seg.

 

Det var begrenset og til dels svakt dokumentasjonsgrunnlag for effekt av fysisk trening/øvelser, atferdsterapi og elektroterapi. Det er derfor ikke mulig å trekke noen konklusjoner. Flere studier må utføres.

 

Det forelå ikke arbeider som viste effekt av strekkbehandling, manipulasjonsbehandling eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler.

 

Kontrollerte kliniske undersøkelser antyder at ledet postoperativ trening kan redusere smerte og bedre funksjon, men det kreves flere randomiserte kliniske studier før sikre konklusjoner kan trekkes." (Kilde: http://tidsskriftet.no/en/2002/03/kronikk/metodevurdering-av-behandling-ved-lumbalt-skiveprolaps-med-rotaffeksjon)

 

Jeg har selv hatt prolaps i ryggen ved to anledninger. Begge ganger gikk jeg til kiropraktor. Usikker på hvor mye det hjalp, men det var i alle fall en motivasjon til å holde seg i bevegelse, komme seg ut av sengen selv om det gjorde vondt - og dermed merke framgang.

 

Min viktigste lærdom var å ikke gjøre bevegelser som kan irritere ryggen.

 

Selvsagt kan man gjøre noe med en prolaps. Ikke så fryktelig mye med tanke på en "kur", men gitt at man gjør det riktig kan man trene opp ryggen til å holde prolapsen i sjakk.

 

Det desidert verste man kan gjøre er å innta holdningen "jeg får ikke gjort noe" og så legge seg på sofaen - det finnes ingenting som gjør en prolaps verre mer effektivt enn å ligge på sofaen.

 

Å utelukkende knekke og kna er nok ikke så fryktelig virkningsfullt, så å bruke masse penger på kiropraktor er nok bortkastet. Da ville jeg heller satset på fysioterapeuten, men jeg stiller spørsmålstegn ved hva slags fysioterapeut dette er som kun ser ut til å symptombehandle.

 

Kjetil Larsen på forumet her har god peiling på dette.

[Kjetil Larsen]

Selvsagt kan man gjøre noe med en prolaps. Ikke så fryktelig mye med tanke på en "kur", men gitt at man gjør det riktig kan man trene opp ryggen til å holde prolapsen i sjakk.

 

Det desidert verste man kan gjøre er å innta holdningen "jeg får ikke gjort noe" og så legge seg på sofaen - det finnes ingenting som gjør en prolaps verre mer effektivt enn å ligge på sofaen.

 

Å utelukkende knekke og kna er nok ikke så fryktelig virkningsfullt, så å bruke masse penger på kiropraktor er nok bortkastet. Da ville jeg heller satset på fysioterapeuten, men jeg stiller spørsmålstegn ved hva slags fysioterapeut dette er som kun ser ut til å symptombehandle.

 

Kjetil Larsen på forumet her har god peiling på dette.

Takk for tagg!

 

Kan med glede informere om at de fleste prolaps-caser kan KURERES. Ikke bare bedres, men kureres.

 

Hva er årsaken til prolaps? Ujevn skivekompresjon, over tid. Har skrevet masse om dette, med henvisning til forskning. Får pes når jeg linker til nettsiden min her inne, så google firmaet mitt og finn artiklene der. Men ved å (hovedsakelig) korrigere den ujevne belastningsstillingen, som er relativt enkelt - mye enklere enn folk skulle tro - kan man utvilsomt kurere prolaps.

 

Problemet, i min mening, er at nesten ingen terapeuter jobber med holdning lenger. Og de som gjør det, adresserer ofte bekkenstillingen feil. Dette fører til at behandlingen som tilbys i stor grad blir... symptombehandling.

 

Det er viktig å adressere symptomer. Men man må også adressere årsaken.

[Kjetil Larsen]

Jeg synes at desto mer RCT-basert man blir, desto mindre oversikt får man. Disse store studiene fjerner ofte de viktige detaljene, og man står igjen med stress, alder, røyking, kjønn etc. Alt for generelle ting. Dette er riktignok min mening, og mange er kanskje uenige!

 

Her er noen studier fra artikkelen jeg snakket om, så slipper dere å google.

 

Spine loads associated with lifting a 9-kg weight were estimated at three torso flexion angles (0 degrees, 22.5 degrees, and 45 degrees)… The degree of torso flexion had a dramatic impact on cycles to failure. Motion segments experiencing the 0 degrees torso flexion condition averaged 8,253 cycles to failure (+/-2,895), while the 22.5 degrees torso flexion angle averaged 3,257 (+/-4,443) cycles to failure, and motion segments at the 45 degrees torso flexion angle lasted only 263 cycles (+/-646), on average. Fatigue failure of spinal tissues can occur rapidly when the torso is fully flexed during occupational lifting tasks; however, many thousands of cycles can be tolerated in a neutral posture. – S. Gallagher et al., 2005

 

If the spine is exposed to greater levels of load, in the presence of repetitive flexion, it is more likely to experience vertebral fracture. However, if the spine is exposed to many cycles of low peak loads, injury is more likely to occur to the intervertebral disc than to the vertebral bone or endplate. – Parkinson & Callaghan, 2009

 

Repetitive flexion motion alone encouraged posterior or posterolateral nucleus tracking through the annulus. Marshall & McGill, 2010

 

Flexion places the anulus at risk by facilitating nuclear flow, limiting circumferential disruption while promoting radial rupture, and rendering the endplate/vertebra junction vulnerable to failure. – Veres et al., 2009

 

Fiber angles of longissimus thoracis and iliocostalis lumborum were documented with high resolution ultrasound at L3, with the spine in neutral curvature and fully flexed. Full lumbar flexion changes the line of action of these muscle compromising their role to support anterior shear forces on the spine – anterior shear forces have been recently documented to be highly related to the risk of reporting a back injury. – McGill et al., 2000

 

The direction of bending motion affected the tracking pattern of the nucleus through the annular fibres in a predictable pattern. Specifically, bending the motion segments at an angle of 30° to the left of the sagittal plane flexion axis biased the movement of the nucleus toward the posterior right side of the disc in 15 of the 16 specimens. Based on this animal model, shown to have similar biomechanical behaviour to humans, the direction that the nucleus tracks through the annular fibres appears to be dependent upon the direction of bending motion. – Aultman et al., 2004

 

In the patient group, significant reduction in the cross-section area of the psoas major was observed at the level and the site of the disc herniation. A significant correlation between cross-section area of the psoas major and ipsilateral continuous sciatica was found. – Dangaria et al., 1998

 

Data analysis compared the CSA (cross-section area) between the symptomatic and asymptomatic sides. There was a positive correlation between the percentage decrease in CSA of psoas on the affected side and with the rating of pain (rho = 0.608, P < 0.01), reported nerve root compression (rho = 0.812, P < 0.01), and the duration of symptoms (rho = 0.886, P < 0.01). There was an association between decrease in the CSA of multifidus and duration of symptoms. – Barker et al., 2004

 

At the L4 endplate level, cross-sectional areas of the multifidus and paravertebral muscles in the patient group were smaller than in the control group, and the difference was statistically significant (P = 0.001, P = 0.010, respectively). We did not find any significant difference between the patient and the control groups in gluteus maximus cross-sectional area. Chronic low back pain caused atrophy of the paraspinal, isolated multifidus, quadratus lumborum, psoas, and the gluteus maximus muscles to varying degrees, which was most prominent in the multifidus – Kamaz et al., 2007

 

In patients with long-standing unilateral back pain due to monosegmental degenerative disc disease, selective multifidus, erector spinae, quadratus lumborum and psoas atrophy develops on the symptomatic side. – Ploumis et al., 2011

 

Because training of the lumbar muscles is a commonly recommended intervention in low back pain (LBP), it is important to clarify whether lumbar muscle atrophy is related to LBP. Fat infiltration seems to be a late stage of muscular degeneration, and can be measured in a non-invasive manner using magnetic resonance imaging. The purpose of this study was to investigate if fat infiltration in the lumbar multifidus muscles (LMM) is associated with LBP in adults and adolescents. Fat infiltration was noted in 81% of the adults but only 14% of the adolescents. In the adults, severe fat infiltration was strongly associated with ever having had LBP – Kjaer et al., 2007

 

Recent advances in the understanding of the biomechanics of LBP have highlighted the importance of muscular stabilization of the «neutral zone» range of motion in the low back. The lumbar multifidus muscles (LMM) are important stabilizers of this neutral zone, and dysfunction in these muscles is strongly associated with LBP. The dysfunction is a result of pain inhibition from the spine, and it tends to continue even after the pain has resolved, likely contributing to the high recurrence rate of LBP. – Freeman et al., 2010

 

MF (multifidus) muscle atrophy was present in 80% of the patients with LBP. – Kader et al., 2000

 

Since body weight correlated significantly with L4 CSA this dimension was used as an ‘internal standard’ and further inter-individual comparisons were made using paraspinal: L4 and psoas: L4 (i.e. muscle to bone) CSA ratios. Muscle assessments made in this ‘relative’ fashion revealed significant reductions in paraspinal and psoas dimensions in patients with chronic compared to recent onset LBP. – Cooper et al., 1992

 

Disc degeneration was more frequently seen in the patients than in the healthy volunteers. The psoas and back muscles (erector spinae and multifidus) of the patients were smaller than those of the volunteers. Patients had also more fat deposits in the back muscles than controls. The maximum isometric strength of trunk muscles of the patients was on average weaker than that of the volunteers. – Parkkola et al., 1976

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes at desto mer RCT-basert man blir, desto mindre oversikt får man. Disse store studiene fjerner ofte de viktige detaljene, og man står igjen med stress, alder, røyking, kjønn etc. Alt for generelle ting. Dette er riktignok min mening, og mange er kanskje uenige!

 

Her er noen studier fra artikkelen jeg snakket om, så slipper dere å google.

 

Spine loads associated with lifting a 9-kg weight were estimated at three torso flexion angles (0 degrees, 22.5 degrees, and 45 degrees)… The degree of torso flexion had a dramatic impact on cycles to failure. Motion segments experiencing the 0 degrees torso flexion condition averaged 8,253 cycles to failure (+/-2,895), while the 22.5 degrees torso flexion angle averaged 3,257 (+/-4,443) cycles to failure, and motion segments at the 45 degrees torso flexion angle lasted only 263 cycles (+/-646), on average. Fatigue failure of spinal tissues can occur rapidly when the torso is fully flexed during occupational lifting tasks; however, many thousands of cycles can be tolerated in a neutral posture. – S. Gallagher et al., 2005

 

If the spine is exposed to greater levels of load, in the presence of repetitive flexion, it is more likely to experience vertebral fracture. However, if the spine is exposed to many cycles of low peak loads, injury is more likely to occur to the intervertebral disc than to the vertebral bone or endplate. – Parkinson & Callaghan, 2009

 

Repetitive flexion motion alone encouraged posterior or posterolateral nucleus tracking through the annulus. Marshall & McGill, 2010

 

Flexion places the anulus at risk by facilitating nuclear flow, limiting circumferential disruption while promoting radial rupture, and rendering the endplate/vertebra junction vulnerable to failure. – Veres et al., 2009

 

Fiber angles of longissimus thoracis and iliocostalis lumborum were documented with high resolution ultrasound at L3, with the spine in neutral curvature and fully flexed. Full lumbar flexion changes the line of action of these muscle compromising their role to support anterior shear forces on the spine – anterior shear forces have been recently documented to be highly related to the risk of reporting a back injury. – McGill et al., 2000

 

The direction of bending motion affected the tracking pattern of the nucleus through the annular fibres in a predictable pattern. Specifically, bending the motion segments at an angle of 30° to the left of the sagittal plane flexion axis biased the movement of the nucleus toward the posterior right side of the disc in 15 of the 16 specimens. Based on this animal model, shown to have similar biomechanical behaviour to humans, the direction that the nucleus tracks through the annular fibres appears to be dependent upon the direction of bending motion. – Aultman et al., 2004

 

In the patient group, significant reduction in the cross-section area of the psoas major was observed at the level and the site of the disc herniation. A significant correlation between cross-section area of the psoas major and ipsilateral continuous sciatica was found. – Dangaria et al., 1998

 

Data analysis compared the CSA (cross-section area) between the symptomatic and asymptomatic sides. There was a positive correlation between the percentage decrease in CSA of psoas on the affected side and with the rating of pain (rho = 0.608, P < 0.01), reported nerve root compression (rho = 0.812, P < 0.01), and the duration of symptoms (rho = 0.886, P < 0.01). There was an association between decrease in the CSA of multifidus and duration of symptoms. – Barker et al., 2004

 

At the L4 endplate level, cross-sectional areas of the multifidus and paravertebral muscles in the patient group were smaller than in the control group, and the difference was statistically significant (P = 0.001, P = 0.010, respectively). We did not find any significant difference between the patient and the control groups in gluteus maximus cross-sectional area. Chronic low back pain caused atrophy of the paraspinal, isolated multifidus, quadratus lumborum, psoas, and the gluteus maximus muscles to varying degrees, which was most prominent in the multifidus – Kamaz et al., 2007

 

In patients with long-standing unilateral back pain due to monosegmental degenerative disc disease, selective multifidus, erector spinae, quadratus lumborum and psoas atrophy develops on the symptomatic side. – Ploumis et al., 2011

 

Because training of the lumbar muscles is a commonly recommended intervention in low back pain (LBP), it is important to clarify whether lumbar muscle atrophy is related to LBP. Fat infiltration seems to be a late stage of muscular degeneration, and can be measured in a non-invasive manner using magnetic resonance imaging. The purpose of this study was to investigate if fat infiltration in the lumbar multifidus muscles (LMM) is associated with LBP in adults and adolescents. Fat infiltration was noted in 81% of the adults but only 14% of the adolescents. In the adults, severe fat infiltration was strongly associated with ever having had LBP – Kjaer et al., 2007

 

Recent advances in the understanding of the biomechanics of LBP have highlighted the importance of muscular stabilization of the «neutral zone» range of motion in the low back. The lumbar multifidus muscles (LMM) are important stabilizers of this neutral zone, and dysfunction in these muscles is strongly associated with LBP. The dysfunction is a result of pain inhibition from the spine, and it tends to continue even after the pain has resolved, likely contributing to the high recurrence rate of LBP. – Freeman et al., 2010

 

MF (multifidus) muscle atrophy was present in 80% of the patients with LBP. – Kader et al., 2000

 

Since body weight correlated significantly with L4 CSA this dimension was used as an ‘internal standard’ and further inter-individual comparisons were made using paraspinal: L4 and psoas: L4 (i.e. muscle to bone) CSA ratios. Muscle assessments made in this ‘relative’ fashion revealed significant reductions in paraspinal and psoas dimensions in patients with chronic compared to recent onset LBP. – Cooper et al., 1992

 

Disc degeneration was more frequently seen in the patients than in the healthy volunteers. The psoas and back muscles (erector spinae and multifidus) of the patients were smaller than those of the volunteers. Patients had also more fat deposits in the back muscles than controls. The maximum isometric strength of trunk muscles of the patients was on average weaker than that of the volunteers. – Parkkola et al., 1976

 

Hvordan er det du behandler dine pasienter med en prolaps i feks L4-L5-S1.

 

ville du bare endret holdningen? jeg fatter ikke hvordan det kan kurere prolapsen

 

Anonymous poster hash: 60c2e...3e1

[Aetius]

Kiropraktikk er - selv om det på mystisk vis har blitt tatt inn i offentlig helsetjeneste i Norge - reinspikka svindel uten noe som helst hold i vitenskap. Kom deg til en skikkelig lege og unngå å gå til disse kvakksalverne.

 

Her finner du kvalitetssikret informasjon om skiveprolaps og behandling av det.

Endret 1. januar 2017 av Aetius

[AnonymDiskusjon]

som om å gå til lege hjelper så mye bedre. De stapper deg full av smertestillende om du syter lenge nok. Det beste svaret legen kan gi deg likevel er at du holder deg i en fornuftig type fysisk aktivitet. Bruk terrenget i naturen. Gå deg en tur, løp deg en tur.

 

Jeg ville vært skeptisk til at noen påstår det finnes en kur, men nå har Tor mer greie på sitt fag enn mange av oss da. Så det kan jo hende at enkelte ryggplager har en større suksessrate enn andre ryggplager. Jeg har også sett det Aetius beskriver på den der TV-reportasjen i norsk TV-produksjon. Alle rygghjelperfag har lik tilnærmet kortvarig hjelp til ingen hjelp. Også har man det der med at ryggen i perioder likevel blir bedre helt av seg selv uten at man oppsøker disse fagfolkene.

Anonymous poster hash: 0fe35...b98

[Kjetil Larsen]

 

 

 

Hvordan er det du behandler dine pasienter med en prolaps i feks L4-L5-S1.

 

ville du bare endret holdningen? jeg fatter ikke hvordan det kan kurere prolapsen

 

Anonymous poster hash: 60c2e...3e1

 

Da må du først forstå hvorfor prolaps oppstår, og hvorfor det ikke gror optimalt, slik som det burde gjøre. Det er også viktig å forstå at prolaps er et SYMPTOM, ikke en årsak. Det er årsaken til prolapsen som må korrigeres, så tar kroppen hånd om prolapsen på egenhånd.

 

http://corerehabcenter.com/wp-content/uploads/2014/06/ForwardBendingSpine.png

 

http://spineline.net/wp-content/uploads/2014/10/LumbarFlexion-1.jpg

 

Prolaps forårsakes oftest av ujevn skivekompresjon, over tid.

 

Akkurat som et sår normalt gror av seg selv, skal også prolapsen i utgangspunktet gro av seg selv. Så hvorfor opplever så mange at det ikke gjør det? Fordi årsaken, den habituelle ujevne kompresjonsstrategien, ikke er blitt korrigert. Det handler altså om konstant feilbelastning.

 

Ved konstant feilbelastning ,er det selvfølgelig vanskelig for kroppen å reprarere skaden 100%, ettersom presset som har forårsaket den ikke er borte. Derfor må først årsaken til den opprinnelige skaden fjernes, SÅ kan kroppen regenerere vevet.

 

1: Den habituelle kompresjonsstrategien må korrigeres (holdning, bevegelse, etc - motorisk trening)

2: Muskulaturen som bidrar til dette, må trenes opp (styrketrening)

Endret 1. januar 2017 av Kjetil Larsen

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

 

Hvordan er det du behandler dine pasienter med en prolaps i feks L4-L5-S1.

 

ville du bare endret holdningen? jeg fatter ikke hvordan det kan kurere prolapsen

 

Anonymous poster hash: 60c2e...3e1

 

Da må du først forstå hvorfor prolaps oppstår, og hvorfor det ikke gror optimalt, slik som det burde gjøre. Det er også viktig å forstå at prolaps er et SYMPTOM, ikke en årsak. Det er årsaken til prolapsen som må korrigeres, så tar kroppen hånd om prolapsen på egenhånd.

 

Prolaps forårsakes oftest av ujevn skivekompresjon, over tid.

 

Akkurat som et sår normalt gror av seg selv, skal også prolapsen i utgangspunktet gro av seg selv. Så hvorfor opplever så mange at det ikke gjør det? Fordi årsaken, den habituelle ujevne kompresjonsstrategien, ikke er blitt korrigert. Det handler altså om konstant feilbelastning.

 

Ved konstant feilbelastning ,er det selvfølgelig vanskelig for kroppen å reprarere skaden 100%, ettersom presset som har forårsaket den ikke er borte. Derfor må først årsaken til den opprinnelige skaden fjernes, SÅ kan kroppen regenerere vevet.

 

1: Den habituelle kompresjonsstrategien må korrigeres (holdning, bevegelse, etc - motorisk trening)

2: Muskulaturen som bidrar til dette, må trenes opp (styrketrening)

 

så det du sier er at en prolaps kan tørke helt ut og bli totalt fikset?

Hvorfor er det så mye uenighet rundt dette da? Min nåværende kiropraktor sier at den umulig kan kureres helt og at den ikke tørker..

 

Anonymous poster hash: 60c2e...3e1