Fremtidens hurtigbåter: Etterligner en delfins bevegelser og kan redusere energibehovet med inntil 50 prosent

[torest]

Doktorgradsstipendiat ved NTNU mener han har knekket koden for å overføre det beste fra naturen.

Fremtidens hurtigbåter: Etterligner en delfins bevegelser og kan redusere energibehovet med inntil 50 prosent

[Superprofessor X]

det har eksistert mi mange år...

[Superprofessor X]

Spørs om kanskje rotasjon i en retning er mer energieffektivt enn å akselerere et objekt, stoppe det, og deretter akselerere det motsatt vei igjen..

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Spørs om kanskje rotasjon i en retning er mer energieffektivt enn å akselerere et objekt, stoppe det, og deretter akselerere det motsatt vei igjen..

 

Det er jo derfor man har svinghjul og en relativt tung veivaksel på motorer. Litt akslerasjon og litt retardasjon, og tapet er følglig bare friksjon i oljefilm og bevegelse av luft.

Og er foilene like tunge i forhold til sin egen bevegelsesenergi trengst ikke balanseringsdelen.

 

Er mykje fint i kjømda, og eit uttal av el-drivliner. Så snart får vi nok se " the MultiOceanVehicle" pga effektivitet ved å ta transportetapper på land og ekstra anvendelsesgrad.

Sammenligner en alle valører man finn av reiskap i jordbruket med hva man finn i den maritime sektor vil man måtte kalle skipsrederne litt sidrompa og treige. Men slik er det jo, det er outsidere som driv nyskaping.

 

http://www.dn.no/DNtv/video/2016/03/10/1121/langt-frem-for-sjens-tesla

Endret 29. desember 2016 av Halvor Sølvberg- the MOV

[aanundo]

"På sikt kan nullutslipp med batteridrift være relevant siden 30-50 prosent redusert effektbehov løser problemet med rekkevidde,"

 

Ja, kanskje dette er en båt for fremtiden?

Er likevel skeptisk, da tidligere erfaringer tilsier at det er nokså tilfeldig hva som får mediaoppslag.

Et problem den gang hydrofoil-båtene var normale langs kysten, var et stort vedlikeholdsbudsjett og regularitet.

Propell og foiler ble ofte skadet av vrakgods i sjøen, og båttypen tapte i konkurranse med katamaranene.

Potensialet for drivstoffbesparelse er ikke tatt ut av katamarankonseptet og skylles måten vi driver forskning på i Norge.

Studenter ved NTNU har tilgang på kapital og kan drive forskning inn til et visst nivå uten å risikere egne penger, men de gode ideene er ikke begrenset til forskningsmiljøet.

Dette tror jeg er et faktum politikerne bør ta på alvor skal vi være en konkurransedyktig industrinasjon i fremtiden.

Hvorfor ikke tenke mer som USA og lage konkurranser hvor alle kan komme med sine ideer, og hvor staten stiller med kapital.

[QCDDDENF]

Som superprofessor skriver så har disse prinsippene eksistert lenge, både ved hjelp av maskineri for å drive foilene - og i form forterngerskrog drevet fremover av bølgebevegelsen i sjøen,

ref: http://www.wavepropulsion.com/.

Intet er bedre enn å få mer drivstoffeffektive fremdriftsløsninger for fartøyer - men det var jo det med størrelsen på fartøyet, da.......

[Superprofessor X]

 

Spørs om kanskje rotasjon i en retning er mer energieffektivt enn å akselerere et objekt, stoppe det, og deretter akselerere det motsatt vei igjen..

 

Det er jo derfor man har svinghjul og en relativt tung veivaksel på motorer. Litt akslerasjon og litt retardasjon, og tapet er følglig bare friksjon i oljefilm og bevegelse av luft.

Og er foilene like tunge i forhold til sin egen bevegelsesenergi trengst ikke balanseringsdelen.

 

Er mykje fint i kjømda, og eit uttal av el-drivliner. Så snart får vi nok se " the MultiOceanVehicle" pga effektivitet ved å ta transportetapper på land og ekstra anvendelsesgrad.

Sammenligner en alle valører man finn av reiskap i jordbruket med hva man finn i den maritime sektor vil man måtte kalle skipsrederne litt sidrompa og treige. Men slik er det jo, det er outsidere som driv nyskaping.

 

http://www.dn.no/DNtv/video/2016/03/10/1121/langt-frem-for-sjens-tesla

Jeg mente at selve hydrofoilen egentlig er det samme som et propellblad..

Forskjellen på et propellblad og en flaksende vinge er at vingen beveger seg fram og tilbake, mens en propell beveger seg frem og ikke tilbake.

 

Propeller er raskere uansett, Det er derfor man ikke bruker flaksende vinger finner på fly og båter

[Simen1]

Noe av problemet med propeller er at man må omsette linær bevegelse fra stemplene til en roterende bevegelse først. Hvis foilene her drives direkte lineært så slipper man en del mellomledd.

 

Jeg liker godt at det forskes på nye konsepter for høyere hastighet, bedre komfort og lavere drivstofforbruk, for dette er et område med stort teoretisk forbedringspotensiale. Kunne godt tenkt meg en passe liten (~1 tonn) fritidsbåt med foil som gjør 30-40 knop med relativt lavt forbruk..

[ATWindsor]

det har eksistert mi mange år...

 

Stemmer, kunnskaper om hvordan delfiner får framdrift på overordnet nivå har vært kjent i mange år. Men hva så?

 

AtW

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Noe av problemet med propeller er at man må omsette linær bevegelse fra stemplene til en roterende bevegelse først. Hvis foilene her drives direkte lineært så slipper man en del mellomledd.

 

Jeg liker godt at det forskes på nye konsepter for høyere hastighet, bedre komfort og lavere drivstofforbruk, for dette er et område med stort teoretisk forbedringspotensiale. Kunne godt tenkt meg en passe liten (~1 tonn) fritidsbåt med foil som gjør 30-40 knop med relativt lavt forbruk..

 

Kjører Du fritidsbåten på land gjør den lett 40 knop til 7% av drivstoffet/energien.

Og Du får 10 gangeren i nytteverdi, om det ikke er for å sleppe unda "heksa" en stund du har båt !

 

Prognosene for den autonome A til B bilen ser bra ut, for innfasing kommende 5-10 år. Hva så med den noget større fritids og ferie bilen/båten om ca10 år. Turister på vestlandet legg at over 2 600 kr pr døgn, her er det virkelig eit potensiale.

 

Eg veddet 1000,- kr på at Trump vart valgt og skutt i løpet av perioden. 100,- kr på at Selje Hotell ville brenne ned, men gav for dårlig ods 1:10.

Skulle gjerne sett litt i papirene til CIA og hva dei trur om den nere fremtid, med akslererendes oppkapitalisering og markedsfanteri.

Endret 30. desember 2016 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Per Anders Øvretveit]

Kanskje ein kan pumpe luft under finnene og minske motstanden ytterligare. Og kanskje over og.

[Ketill Jacobsen]

Jeg mente at selve hydrofoilen egentlig er det samme som et propellblad..

Forskjellen på et propellblad og en flaksende vinge er at vingen beveger seg fram og tilbake, mens en propell beveger seg frem og ikke tilbake.

 

Propeller er raskere uansett, Det er derfor man ikke bruker flaksende vinger finner på fly og båter

 

Vann er et mye tykkere/tyngre medium enn vann og derfor kan "flaksende vinge" egne seg i vann, men være uegnet for fly (unntatt giro- og helikopter!).

 

Synes løsningen ser meget elegant ut og lovende dersom en kan komme opp i 90% virkningsgrad som delfiner og i tillegg redusere motstanden i foilene med komprimert luft og enda videre bruke materialer som karbonfiber etc.

 

Brødrene Wrights propell hadde en virkningsgrad på 82% og dagens beste propellere er oppe i 90%. Propellere i vann ligger derimot i området 40 til 70%. Jeg ville ha trodd at det var lettere å få høyere virkningsgrader i vann, men der tok jeg feil!

 

Venter i spenning på hvordan artikkelens prosjekt utvikler seg!

[Skråblikk]

Noe av problemet med propeller er at man må omsette linær bevegelse fra stemplene til en roterende bevegelse først. Hvis foilene her drives direkte lineært så slipper man en del mellomledd.

 

Jeg liker godt at det forskes på nye konsepter for høyere hastighet, bedre komfort og lavere drivstofforbruk, for dette er et område med stort teoretisk forbedringspotensiale. Kunne godt tenkt meg en passe liten (~1 tonn) fritidsbåt med foil som gjør 30-40 knop med relativt lavt forbruk..

 

http://www.foiltwister.se/

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Ketill Jacobsen skrev (På 31.12.2016 den 17.41):

Vann er et mye tykkere/tyngre medium enn vann og derfor kan "flaksende vinge" egne seg i vann, men være uegnet for fly (unntatt giro- og helikopter!).

 

Synes løsningen ser meget elegant ut og lovende dersom en kan komme opp i 90% virkningsgrad som delfiner og i tillegg redusere motstanden i foilene med komprimert luft og enda videre bruke materialer som karbonfiber etc.

 

Brødrene Wrights propell hadde en virkningsgrad på 82% og dagens beste propellere er oppe i 90%. Propellere i vann ligger derimot i området 40 til 70%. Jeg ville ha trodd at det var lettere å få høyere virkningsgrader i vann, men der tok jeg feil!

 

Venter i spenning på hvordan artikkelens prosjekt utvikler seg!

Noen som vet hvordan det går med prosjektet ?

Og gjerne hvordan det er løst rent teknisk.