Betatt av kriminelle

[havfruee]

Jeg har et kjempeproblem. Jeg er i starten av 20-årene, og så lenge jeg kan huske har jeg vært betatt av mørke og gjerne kriminelle menn. Ikke nok med det, men jeg er fascinert av og tiltrekkes hele kulturen deres, som klesstilen, væremåten, rapmusikk og mildere stoffer. Jeg vet ikke hva det kommer av, men det virker som om det er blitt en økende trend at hvite norske jenter vanker med utlendinger. Jeg vet i alle fall om mange eksempler på det. Jeg står i et veiskille hvor jeg prøver å finne meg selv og samtidig oppfylle behovene mine, og aner ikke hvor jeg skal ta veien. Kanskje det går an å kombinere. Jeg finner generelt ikke norske menn tiltrekkende. Jeg har lagt merke til at utlendinger behandler kompiser mye bedre enn "venninner", men det har jeg hittil oversett. Etter å ha omgås sånne en stund nå føler jeg at jeg har mistet meg selv. Er det noen måte jeg kan snu om på tankene, eller skal jeg la det stå til? Herregud... Jeg vil kun ha seriøse svar, for hva man tiltrekkes er ikke noe man styrer i stor grad...

[kremt]

Bare du kan erfare noe, og ofte er det begrenset hvor mye man tror på det andre folk sier.

Det er best å erfare det selv, og man må få føle det på kroppen hvordan det er.

De fleste er ikke så hardbarkede som man kanskje tror, har møtt mange sånn liksom harde folk, innerst inne er det de som er mykest

[Pliscin]

M.t.p at du aldri helt har følt deg "hjemme" i norsk kultur er ikke dette rart synes jeg. Like barn leker best, i stor grad likesinnede. Du føler deg utenfor søker tilhørighet en plass i samfunnet. Slik er alle mennesker skapt, så det er ikke unormalt. Jeg vil subjektivt tro at dette har med ensomhet, kanskje til og med depressivitet å gjøre. Man føler at folk i dag er likesinnede, overfladiske, medieopphengte egoister, noe som til en viss grad stemmer. Rapkultur er noe som oppstod i slummen, stort sett av fattige og i kriminelle gjengmiljø, som et rop om oppmerksomhet kanskje. I dag er rap glidd mer over i hip/hop synes jeg, og det rappes stort sett om ting som penger, damer, dop og biler.

 

Hip/hop har blitt en blitt en stil, som også mange nordmenn har adoptert. Jeg synes det lages mye fengende og bra hip/hop musikk i dag, men jeg synes tidlig 90-talls rap er desidert best. Men i mitt tilfelle stopper interessen etter et visst punkt, fordi ting blir repeterende, det rappes alltid om de samme tingene, og det blir egentlig litt overfladisk og klisjéaktig etterhvert. Det går ikke i dybden hverken musikalsk eller lyrisk som mange andre sjangre gjør.

 

Men tilbake til ditt tilfelle. Det er jo en kultur som vi i vesten blir mer og mer eksponert for, og dermed mange får interesse for. Globalisering vil jeg si, siden det stammer fra USA, og har glidd gradvis over til andre kontinent. Du føler deg utenfor, og mange av av disse artistene er også outsidere, og rapper om det å stå utenfor samfunnet. Det er rett å slett noe du kjenner deg litt igjen i. Bortsett fra at du faktisk ikke har det så ille sett i sammenheng, og at sangene blir skrevet på en kommersiell måte, og er ofte romantisert.

 

Litt mer abstrakt ville jeg kanskje sagt at du har energier i kropp og sinn som du trenger å kanalisere, og du nekter deg selv å "ta imot" norsk/vestlig/pop kultur, og dermed slippes igjennom det som ikke faller innenfor de kategoriene. Men det som er skummelt med denne typen kultur er at den ikke akkurat har som formål å gjøre samfunnet bedre. Jag etter penger og materielle ting, dop, kriminalitet, vold, objektifisering av kvinner etc. er ikke akkurat noe som gagner de fleste.

Endret 29. desember 2016 av Pliscin

[Skandinav]

Det seriøse svaret her er at du har rett i at du ikke selv styrer hva du blir betatt av. Men du velger selv hva du gjør med tanken. Hele livet er for øvrig fylt med ideer, tanker, infall, lyst, begjær, impulser, etc. Tourettes gjør det vanskelig å stå mot, men for de fleste andre handler det om konsekvensforståelse. Man må ikke fylle alle sine behov, alternativt kan man finne et mindre destruktivt substitutt.

Du er ung og i en prosess der du opparbeider deg en emosjonell erfaring. Det er viktig å ta seg tid til å reflektere, slik som du gjør nå.

 

Det mindre seriøse svaret er at dette også er et kjent fenomen i naturen:

​

[havfruee]

Takk for svar, synes det var bra svart. Jeg er faktisk deprimert og da er det lett å ty til "deprimerende" ting, som en over skrev. Sånn som det er mye av i kulturen der.

 

Og så det med at jenter henger etter badboys, det er jo sant... haha, huff.