Fagskolene skal få studiepoeng

[Prosjektlederen]

Jeg er en del involvert i skolesammenheng med foredrag osv.  Da i forhold til muligheter innenfor forskjellige utdanninger og hva skolene bør jobbe med.

 

Det er jo nå hyggelig å lese at fagskolene skal få studiepoeng som gir noen flere muligheter i utdanningsøyemed.  MEN det rakkes jo fortsatt ned på denne utdanningen når jeg leser artikkelen.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/naa-skal-fagskole-utdanning-gi-studiepoeng/a/23878768/

 

 

Med et nytt opptakssystem skal søkere på nettsidene til Samordna opptak få mulighet til å se og velge mellom å for eksempel bli byggingeniør ved en høyskole eller en mer praktisk rettet fagtekniker i byggfag ved Fagskolen Oslo Akershus.

 

Når begge utdanningene ofte ender opp med en ingeniørtittel så blir det jo faktisk å snakke ned utdanningen ved å si at man blir en praktisk rettet fagtekniker,  dette viser jo bare hvor lite politikere vet om hva utdanningen innebærer.   De tror jo faktisk at man er på yrkesskole når man går på fagskolen,  at man jobber "praktisk" under utdanningen osv,  dette medfører jo ikke riktighet.  Fagskolen er jo i aller høyeste grad teoretisk (det er mer praksis på høyskole/universitet) det rent praktiske har man ofte unnagjort via lærlingtiden eller annen erfaring i arbeidslivet.

Forskjellen er at man i fagskolen benytter vel kjente metoder for å komme frem til svaret. (Altså de "praktiske" metodene) Dette gjør man også på høyskole og universitet,  det er ikke noe nytt krutt som finnes opp her og der. (Det skjer,  men veldig veldig sjeldent)

 

Nå er det vel strengt tatt på tide at politikere og andre skeptikere sidestiller en med bachelor fra universitet/høyskole og en som kommer ut fra 2 årig fagskole.  De sitter ofte i de samme stillingene, med det samme ansvaret og de samme oppgavene.

 

Ellers er jo dette i alle fall et skritt i riktig retning og jeg ønsker alle nyutdannede lykke til i søken på nytt arbeid, dere er nok alle attraktive uansett hva dere velger

 

Edit:

for øvrig mye bra kommentarer på selve artikkelen

Endret 28. desember 2016 av Prosjektlederen

[Salvesen.]

Det er jo åpenbart at de ikke skal sidestilles da de har to forskjellige utdanninger. Det er ingen tvil om at det er stor forskjell på de to, både på godt og vondt. At en ofte havner med ing. tittel er nok sant, men stillingene er nok ulike i de fleste tilfeller. 

 

Men det er bra at de kan få studiepoeng slik at det er lettere å søke seg videre, mye styr med det før hvor bare noen skoler tilbydde videreutdanning for den og den linjen osv. 

[Prosjektlederen]

Hvordan da ulike?

Jeg har jobbet en del forskjellige plasser,  og alle plassene så har man gjort de samme arbeidsoppgavene og vært ansatt med de samme titlene.

 

Sjøl ble jeg nylig ferdig med min fagskoleutdanning og fikk jobb i et selskap jeg ikke hadde noen form for tilknytning til fra før,  hvor jeg har fått tildelt etter min mening et ganske stort ansvar for bedriften.

[Salvesen.]

Hvordan da ulike?

Jeg har jobbet en del forskjellige plasser,  og alle plassene så har man gjort de samme arbeidsoppgavene og vært ansatt med de samme titlene.

 

Sjøl ble jeg nylig ferdig med min fagskoleutdanning og fikk jobb i et selskap jeg ikke hadde noen form for tilknytning til fra før,  hvor jeg har fått tildelt etter min mening et ganske stort ansvar for bedriften.

 

Det er jo ingen hemmelighet at universitet/høgskole har en mer teoretisk/matematisk tilnærming til de forskjellige emnene, det vises jo godt igjen når en etter endt fagskole må ta realfag for å kunne gå videre på bachelor. Det er altså gjennomgående samme tema som blir lært ved de forskjellige linjene men med forskjellig fokus. 

 

At man kan tilegne seg samme stilling og oppgaver med de to forskjellige går nok fint, men at det er normalt har jeg ikke inntrykk av. 

[zero dawn]

Det som er leit er at fagskoleutdanningen har en ufortjent lavere status blandt folk flest.

 

Man kan godt bli byggingeniør via høyskolen uten å ha bygget så mye som en fuglekasse. Utdanningen tar 6 år (3 år studiespesialiserende og 3 år høyskole)

 

Å bli byggmester via fagskolen tar 8 år (2 år yrkesskole, 2 år lære, fagbrev/svennebrev, 2 år fagskole, 2 år arbeid etter fagbrev og tilslutt mesterbrev)

[Salvesen.]

Det som er leit er at fagskoleutdanningen har en ufortjent lavere status blandt folk flest.

 

Man kan godt bli byggingeniør via høyskolen uten å ha bygget så mye som en fuglekasse. Utdanningen tar 6 år (3 år studiespesialiserende og 3 år høyskole)

 

Å bli byggmester via fagskolen tar 8 år (2 år yrkesskole, 2 år lære, fagbrev/svennebrev, 2 år fagskole, 2 år arbeid etter fagbrev og tilslutt mesterbrev)

 

Men det er jo to vidt forskjellige utdanninger også, man trenger folk som er teoretikere også. Men jeg er enig i at fagutdanning har en alt for lav status her til lands, ironien er jo at fag utdannede generelt sett tjener bedre enn de med høyere utdanning. Så det er jo noe å ta til seg

 

Har selv ett fagbrev men holder på med å ta ing. utdannelse og jobber som ing. på dagtid. 

 

Lurer på hvor mange poeng fagskolen vill gi også, det er vell ikke nevnt noen plass? 

Endret 28. desember 2016 av Salvesen.

[Salvesen.]

 

 

HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAH

 

 

Hva er det du driver med egentlig? Bare vas

[Prosjektlederen]

 

Det er jo ingen hemmelighet at universitet/høgskole har en mer teoretisk/matematisk tilnærming til de forskjellige emnene, det vises jo godt igjen når en etter endt fagskole må ta realfag for å kunne gå videre på bachelor. Det er altså gjennomgående samme tema som blir lært ved de forskjellige linjene men med forskjellig fokus. 

 

At man kan tilegne seg samme stilling og oppgaver med de to forskjellige går nok fint, men at det er normalt har jeg ikke inntrykk av. 

 

Det jeg kan si er nok at det er enklere for en med teknisk bakgrunn å tilegne seg f.eks det teoretiske man kommer borti,  kontra det motsatte.   De jeg har vært borti med universitetsutdanning som har jobbet på teknisk nivå har jo pugget seg til løsninger,  de kan ikke forklare hvorfor ditt og datt skal kobles her og der,  de har bare lært at sånn er det.   Og det er jo kanskje ikke det beste utgangspunktet for å finne nye løsninger hvis man ikke forstår hva man jobber med.

Nå skal jeg ikke si at alle er slik altså,  men måtte sette det litt på spissen   for det finnes jo de som faktisk forstår det de holder på med også

 

Jeg tenker at det handler mer om egen motivasjon og ønske til å jobbe i en viss type stilling.  Vil man og ønsker man, så får man det til,  med eller uten utdanning 

[Salvesen.]

 

 

Det jeg kan si er nok at det er enklere for en med teknisk bakgrunn å tilegne seg f.eks det teoretiske man kommer borti,  kontra det motsatte.   De jeg har vært borti med universitetsutdanning som har jobbet på teknisk nivå har jo pugget seg til løsninger,  de kan ikke forklare hvorfor ditt og datt skal kobles her og der,  de har bare lært at sånn er det.   Og det er jo kanskje ikke det beste utgangspunktet for å finne nye løsninger hvis man ikke forstår hva man jobber med.

Nå skal jeg ikke si at alle er slik altså,  men måtte sette det litt på spissen   for det finnes jo de som faktisk forstår det de holder på med også

 

Jeg tenker at det handler mer om egen motivasjon og ønske til å jobbe i en viss type stilling.  Vil man og ønsker man, så får man det til,  med eller uten utdanning 

 

 

Nå har jeg jo både praktisk og påbegynt teoretisk utdannelse, innen automasjon. Og min erfaring er at man finner de som har pugget seg til karakterene på begge sider, sånn er bare noen mennesker rett og slett. 

 

Jeg er helt enig i det siste, jeg har alltid vært klar på at jeg vill jobbe med "noe mer" enn hva en typsik automatiker gjør og derfor har jeg aldri jobbet som automatiker(foruten læretiden). Har en vilje og interesse kan en få det meste til  

 

Poenget var bare at utdannelsene har forskjellige ankrings punkt selv om de er relativt like og kan føre til samme eller lignende jobber. 

[Prosjektlederen]

 

 

Lurer på hvor mange poeng fagskolen vill gi også, det er vell ikke nevnt noen plass? 

 

Det blir nok 60 studiepoeng pr år

[Salvesen.]

 

 

 

Lurer på hvor mange poeng fagskolen vill gi også, det er vell ikke nevnt noen plass? 

 

Det blir nok 60 studiepoeng pr år

 

 

Tror du det? Ordningen i dag gir vell maks 1 år fradrag på bachelor? Ser ikke hvorfor det plutselig skulle dobles? 

 

Emnene må isåfall tilpasses og ligne mer høgskole/universitetsutdanningen slik at en faktisk får 120 reelle poeng godkjent ved videreutdanning. 

[Prosjektlederen]

studiepoeng legges jo opp utifra belastningen på studenten. 

Det betyr jo ikke at man automatisk får bachelor ved 60 studiepoeng i tillegg,  det ligger jo et fagløp i en bachelorgrad,  denne må fortsatt følges som normalt, det vil si at det kan være fag som må tas i tillegg for å få kompensert.

 

Skal også nevnes at i Danmark,  og muligens også Sverige (selv om man har ingeniørgrad på teknisk fagskole der) så kan man ta teknisk fagskole i 2 år og deretter 1 år på universitet for å få bachelor.  Bare Norge som ikke følger med i timen   (Var slik for noen år siden i alle fall)

[Salvesen.]

studiepoeng legges jo opp utifra belastningen på studenten. 

Det betyr jo ikke at man automatisk får bachelor ved 60 studiepoeng i tillegg,  det ligger jo et fagløp i en bachelorgrad,  denne må fortsatt følges som normalt, det vil si at det kan være fag som må tas i tillegg for å få kompensert.

 

Skal også nevnes at i Danmark,  og muligens også Sverige (selv om man har ingeniørgrad på teknisk fagskole der) så kan man ta teknisk fagskole i 2 år og deretter 1 år på universitet for å få bachelor.  Bare Norge som ikke følger med i timen   (Var slik for noen år siden i alle fall)

 

Jo du sier noe der, altså at en får 120stp men at det nødvendigvis ikke betyr at man får alle disse godkjent ved en videreutdanning. høres fornuftig ut! 

[zero dawn]

Man får vel ikke ingeniørgrad på fagskolen i dag, men på mine papir fra fagskolen står det noe sånt som "Fagskoleingeniør i elkraft", men jeg vet det varierer fra skole til skole om man får ingeniør på papirene

[3dgull]

Det som er leit er at fagskoleutdanningen har en ufortjent lavere status blandt folk flest.

 

Man kan godt bli byggingeniør via høyskolen uten å ha bygget så mye som en fuglekasse. Utdanningen tar 6 år (3 år studiespesialiserende og 3 år høyskole)

 

Å bli byggmester via fagskolen tar 8 år (2 år yrkesskole, 2 år lære, fagbrev/svennebrev, 2 år fagskole, 2 år arbeid etter fagbrev og tilslutt mesterbrev)

Mulig jeg misforstår deg her (du skriver VIA fagskolen), men det tar ikke nødvendigvis 8 år å bli byggmester. Mesterbrevet kan oppnås innen 2 år etter fagbrev, og mesterutdanningen for bygg er vel ofte et kveldsstudie som går over 1,5 år etter normal arbeidstid. Det er derimot krav om 2 års erfaring etter fagbrev, slik at det tar 6 år. 2 år vgs, 2 år lære pluss fagbrev, 2 år skole/praksis.

[Salvesen.]

Man får vel ikke ingeniørgrad på fagskolen i dag, men på mine papir fra fagskolen står det noe sånt som "Fagskoleingeniør i elkraft", men jeg vet det varierer fra skole til skole om man får ingeniør på papirene

 

Hvordan stiller tekna og nito seg til slik utdanning? 

[Profugus]

 

Man får vel ikke ingeniørgrad på fagskolen i dag, men på mine papir fra fagskolen står det noe sånt som "Fagskoleingeniør i elkraft", men jeg vet det varierer fra skole til skole om man får ingeniør på papirene

 

Hvordan stiller tekna og nito seg til slik utdanning? 

 

Er vel ikke noe annerledes enn at man får Bachelor i Ingeniørfag ved treårig høyskoleutdanning? Ingeniør er jo tross alt bare en yrkestittel. De forskjellige gradene i høyere utdanning fra utdanningssystemet er vel da Fagskole, Høyskolekandidat, Bachelor/Høgskoleingeniør, Master/Siv.Ing osv. 

 

Veldig godt oppsumert fra wiki:

 

"Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag, eller som gjennom studium og praktisk arbeid har skaffet seg tekniske og allmenne kunnskaper slik at de kan sidestilles med disse."

 

På Høgskolen Stord/Haugesund har de jo 1,5 år påbygg for bachelor fra fagskole, hvis man da selvfølgelig har realfagkravene i tillegg.

[Salvesen.]

 

 

Man får vel ikke ingeniørgrad på fagskolen i dag, men på mine papir fra fagskolen står det noe sånt som "Fagskoleingeniør i elkraft", men jeg vet det varierer fra skole til skole om man får ingeniør på papirene

 

Hvordan stiller tekna og nito seg til slik utdanning? 

 

Er vel ikke noe annerledes enn at man får Bachelor i Ingeniørfag ved treårig høyskoleutdanning? Ingeniør er jo tross alt bare en yrkestittel. De forskjellige gradene i høyere utdanning fra utdanningssystemet er vel da Fagskole, Høyskolekandidat, Bachelor/Høgskoleingeniør, Master/Siv.Ing osv. 

 

Veldig godt oppsumert fra wiki:

 

"Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag, eller som gjennom studium og praktisk arbeid har skaffet seg tekniske og allmenne kunnskaper slik at de kan sidestilles med disse."

 

På Høgskolen Stord/Haugesund har de jo 1,5 år påbygg for bachelor fra fagskole, hvis man da selvfølgelig har realfagkravene i tillegg.

 

 

Jeg mente hvordan de stiller seg til medlemskap når en er fagskole ingeniør. Jeg er klar over at det bare er en tittel, jeg har hatt den siden 1 måned etter endt fagbrev  

[Profugus]

 

 

 

Man får vel ikke ingeniørgrad på fagskolen i dag, men på mine papir fra fagskolen står det noe sånt som "Fagskoleingeniør i elkraft", men jeg vet det varierer fra skole til skole om man får ingeniør på papirene

 

Hvordan stiller tekna og nito seg til slik utdanning? 

 

Er vel ikke noe annerledes enn at man får Bachelor i Ingeniørfag ved treårig høyskoleutdanning? Ingeniør er jo tross alt bare en yrkestittel. De forskjellige gradene i høyere utdanning fra utdanningssystemet er vel da Fagskole, Høyskolekandidat, Bachelor/Høgskoleingeniør, Master/Siv.Ing osv. 

 

Veldig godt oppsumert fra wiki:

 

"Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag, eller som gjennom studium og praktisk arbeid har skaffet seg tekniske og allmenne kunnskaper slik at de kan sidestilles med disse."

 

På Høgskolen Stord/Haugesund har de jo 1,5 år påbygg for bachelor fra fagskole, hvis man da selvfølgelig har realfagkravene i tillegg.

 

 

Jeg mente hvordan de stiller seg til medlemskap når en er fagskole ingeniør. Jeg er klar over at det bare er en tittel, jeg har hatt den siden 1 måned etter endt fagbrev

 

Står følgende på deres nettsider.

 

 

NITO:

 

Har du fullført en bachelorgrad, mastergrad eller høyere innen ingeniør- og teknologifag kan du søke direkte opptak.

Det samme gjelder for tilsvarende tidligere utdanningsløp, for eksempel hvis du har fullført ingeniørhøgskole.

Individuell vurdering

Har du tilegnet deg tilsvarende faglig kompetanse gjennom kombinasjoner av skole, opplæring, utdanning, kurs, sertifikater og arbeidserfaring, kan du også søke om opptak.

Du vil da få en individuell og helhetlig vurdering av NITOs opptakskomité.

Som et minimum kreves videregående skole og fagbrev i teknologiske fag. I tillegg må søkeren ha inntil ni års erfaring i ingeniørstilling eller stilling på tilsvarende nivå. Kravet til antall års praksis reduseres ved teknologisk utdanning.

Vi legger vekt på at stillingen har et fagansvar som ved utlysning krever kompetanse på bachelornivå eller høyere innen ingeniør- eller teknologifag.

Tekna:

 

Fullført utdanning

Har du fullført en mastergrad (evt. hovedfag/sivilingeniør), der teknologi, naturvitenskap og/eller realfag utgjør en vesentlig andel av utdanningen, kan du bli medlem. Vesentlig andel regnes som minimum 120 studiepoeng i slike fag frem mot fullført grad.

 

Særskilt opptak

Du kan også søke om særskilt opptak i Tekna. Da er det Opptaksrådet som behandler søknaden din, og de kan ta opp søkere som, gjennom sin utdanning eller arbeidserfaring, har tilegnet seg kunnskap som kan sidestille søkeren med ordinære medlemmer (se vedtekter under). Opptaksrådet behandler alle søknader grundig og individuelt, basert på informasjonen som er oppgitt i søknaden, og eventuell tilleggsinformasjon som rådet har tilgjengelig.

Dersom du har utdanning på lavere nivå enn mastergradsnivå (f.eks. cand.mag., ingeniør, bachelor), og selv mener at du har tilegnet deg kompetanse på mastergradsnivå gjennom etterutdanning og/eller ved lengre tids praksis, kan du søke om særskilt opptak. Du bør ha minimum 120 studiepoeng innen teknologi, naturvitenskap og/eller realfag.

[Salvesen.]

 

 

 

 

Ser altså ikke ut som de anerkjenner fagskole ingeniører. Mulig en kan søke særskilt om det blir 120 poeng for fullført skole.