Dette er årsakene til at strømmen blir dyrere

[Redaksjonen.]

Ny analyse av kraftmarkedet.

Dette er årsakene til at strømmen blir dyrere

[1P4XZQB7]

Innen 2030 er det godt mulig jeg har klippet min kabel - inn til huset, altså. Kommer helt an på (pris-)utviklingen i solceller og batteri.

 

Antar i samme åndedrag at jeg da ikke blir alene om å foreta meg noe slikt, og at stortinget kommer til å svare på dette bortfall av avgiftskroner med å skattlegge egenproduksjon av kraft temmelig hardt...

[ATWindsor]

Er ikke det et kunstig skille? Uten kabler til europa hadde vi heller ikke betalt ekstra for CO2-utslipp, eller?

 

AtW

[gulpetter]

Den største prisauken på straum kjem nok som vanleg på grunn av at straumselskapa vil ha meir inntekt.

[-alias-]

Et enkelt spørsmål, hvem stikker av med CO2-avgiftene? For de går jo ikke til å forbedre miljøet på noen som helst måte, og vi bruker heller ikke mindre strøm som følge av avgiftene! Selv ser jeg på disse avgiftene som tulleavgifter noen har funnet på for at staten skal få inn mer penger.

Endret 27. desember 2016 av -alias-

[meg0709]

Den største prisauken på straum kjem nok som vanleg på grunn av at straumselskapa vil ha meir inntekt.

 

Er slik det er, man betaler MYE i såkalt nettleie, men legge på prisene skal dem?

Men vi nordmenn er for dumme til å se at vi blir svindla å lurt opp i stry, eller vi har det for godt for å bry oss, stryk det som ikke passer.

[aanundo]

Skulle gjerne hatt nærmere forklaring på forholdet strømpris og CO2 avgifter.

Er det energimiksen i Europa, hvor svindelsystemet med "Opprinnelsesgarantibeviser" som gjør utslag, eller er det utfasing av kullkraft og sannsynligheten for mer strømeksport som er grunnen?

Den aller viktigste faktoren er den årlige nedbøren frem mot 2030, som ingen kan si så mye om, annet enn å håpe på normale nedbørsmengder.

Norske politikere kan påvirke strømprisen ved å bygge ut mer fornybar energi, noe som etter min mening er den beste måten å sikre at barne barna våre får billig strøm på.

[Dovreekspressen]

Innen 2030 er det godt mulig jeg har klippet min kabel - inn til huset, altså. Kommer helt an på (pris-)utviklingen i solceller og batteri.

 

Vi er flere i samme båt. Liker tanken på å koble meg av strømnettet og være selvforsynt. Solceller og batterier blir billigere for hvert år. Hvis strømmen blir dyrere så er det snart en no-brainer å gå for solceller. Men så er det noen som mener at strøm vil bli billigere.

[Salvesen.]

 

Innen 2030 er det godt mulig jeg har klippet min kabel - inn til huset, altså. Kommer helt an på (pris-)utviklingen i solceller og batteri.

Vi er flere i samme båt. Liker tanken på å koble meg av strømnettet og være selvforsynt. Solceller og batterier blir billigere for hvert år. Hvis strømmen blir dyrere så er det snart en no-brainer å gå for solceller. Men så er det noen som mener at strøm vil bli billigere.

 

 

Gleder meg også til dagen hvor jeg produserer egen energi, jeg har lyst til å lease fra otovo i dag men da jeg bor i borettslag/leilighet er det ikke så lett. Blir vell hus om noen år, mulig det blir Tesla sitt tak da  

[Falsum]

I en økonomi som i økende grad må møte klimautfordringene sier det seg selv at forbruk av energi på en eller annen måte vil bli påvirket, da det er dette som til syvende og sist er motoren i hele vår velstand, enten direkte via strømregningen vår, eller via produksjon av mat og alle varer, produkter og tjenester vi konsumerer.

 

Europa og resten av verden må forsere en storstilt overgang til fornybar energi, noe som krever enorme investeringer, ikke bare i selve produksjonen av energi, men ikke minst også i nett og bedre systemer for lagring og utveksling av energi. Dette fordi de fleste fornybare kildene ikke kan være "base load", men er mer fleksible og intermittente i sin natur. Noen regioner har mye vind, andre sol eller vannkraft. For å sikre forsyningssikkerhet på tvers av regioner, og robusthet mot uholdbare svingninger i prisen, må mer kraft utveksles, og det må være et felles mål på tvers av land og regioner.

 

Disse investeringene må til syvende og sist delvis betales av sluttkundene for energi. Og sånn må det også være, slik at man parallelt med dette også fokuserer på effektivisering og energisparing.

 

Det er pussig å høre mange forvente at klimakrisen bare skal "løses av politikerne". Som om ikke det er alle i samfunnet som sammen må bidra, enten det er private husholdninger, offentlige institusjoner eller bedrifter. Kort fortalt må klimaødeleggende atferd må bli dyrere, og klimavennlig atferd må bli billigere. Forutsatt at klimavennlige valg blir tilgjengelige og reelle alternativer.

 

Energi vil bli dyrere. Men å ikke gjøre noe vil bli enda dyrere for samfunnet samlet sett, og det kan ikke være et alternativ.

[Ketill Jacobsen]

Den viktigste grunnen til at strømprisene (20-30 øre per kWh) er lave i Europa for tiden, er at tilbudet av strøm er større enn etterspørselen. Danmark, Tyskland, Sverige og Norge og andre land bygger stadig ut ny fornybar kraft, og norske kraftprodusenter er fortvilte over dagens lave prisnivå. CO2-avgifter i fremtiden og bygging av nye kabler til utlandet vil innvirke på prisene, men det er helt underordnet i forholdet til et overskudd av strøm. Det er mest sannsynlig at europeiske land fortsetter og kanskje også forsterker sin utbygging av fornybar strøm. Dermed vil situasjonen med lave strømpriser vedvare i tiår fremover. Så kan jo NVE og kraftbransjen håpe på noe annet!

[Proton1]

aanundo: I et kullkraftverk er utslipp av CO2 om lag 1 kg/KWh elkraft generert, i et gasskraftverk er utslippet ned mot det halve. Når vi så vet at EU klimakvotepris er rundt 40 kr/tonn, så utgjør det 4 øre/KWh, og med økende kvotepris vil strømprisen øke tilsvarende. Vi selger vårt kraft på NordPool'en sammen med de fleste andre, og følgelig vil strømprisen vi betaler inkludere CO2-kvotepris som fossile kraftprodusenter må betale (Hvorfor skulle vår vannkraft selges billigere enn fossil energi på en åpen børs?). Men siden vannkraft ikke har utslipp, og derved ikke betaler for utslippskvoter, så betyr det bare at Statkraft, som vår største kraftselger, tjener desto mer. I 2015 produserte Statkraft 75 TWh til en gjennomsnittlig produksjonspris på 8 øre/KWh. Det viktige spørsmålet er selvfølgelig hvordan denne ekstra fortjenesten kommer oss til gode - overskuddet fra Statkraft skal jo tilføres vår felles Statskasse. Om utenlandskablene ikke gir ekstra inntekter til landet vårt, så er det jo galskap å bygge dem. All europeisk kraft omsettes etter hvert på børser, og vil derfor snart bli lik over alt. Norsk kraft utgjør 4 % av den europeiske. Mer ulønnsom, fornybar kraft i Norge vil ikke påvirke europeisk kraftprisen det minste, bortsett fra nye særnorske miljøavgifter som vil være nødvendig for å dekke subsidiene slik vi ser i Danmark og Tyskland.

[ATWindsor]

aanundo: I et kullkraftverk er utslipp av CO2 om lag 1 kg/KWh elkraft generert, i et gasskraftverk er utslippet ned mot det halve. Når vi så vet at EU klimakvotepris er rundt 40 kr/tonn, så utgjør det 4 øre/KWh, og med økende kvotepris vil strømprisen øke tilsvarende. Vi selger vårt kraft på NordPool'en sammen med de fleste andre, og følgelig vil strømprisen vi betaler inkludere CO2-kvotepris som fossile kraftprodusenter må betale (Hvorfor skulle vår vannkraft selges billigere enn fossil energi på en åpen børs?). Men siden vannkraft ikke har utslipp, og derved ikke betaler for utslippskvoter, så betyr det bare at Statkraft, som vår største kraftselger, tjener desto mer. I 2015 produserte Statkraft 75 TWh til en gjennomsnittlig produksjonspris på 8 øre/KWh. Det viktige spørsmålet er selvfølgelig hvordan denne ekstra fortjenesten kommer oss til gode - overskuddet fra Statkraft skal jo tilføres vår felles Statskasse. Om utenlandskablene ikke gir ekstra inntekter til landet vårt, så er det jo galskap å bygge dem. All europeisk kraft omsettes etter hvert på børser, og vil derfor snart bli lik over alt. Norsk kraft utgjør 4 % av den europeiske. Mer ulønnsom, fornybar kraft i Norge vil ikke påvirke europeisk kraftprisen det minste, bortsett fra nye særnorske miljøavgifter som vil være nødvendig for å dekke subsidiene slik vi ser i Danmark og Tyskland.

 

Men hva skjer etter det, jo det lønner seg mer å bygge fornybart, så det vil bygges mer av det.

 

AtW

[RJohannesen]

 

Den største prisauken på straum kjem nok som vanleg på grunn av at straumselskapa vil ha meir inntekt.

 

Er slik det er, man betaler MYE i såkalt nettleie, men legge på prisene skal dem?

Men vi nordmenn er for dumme til å se at vi blir svindla å lurt opp i stry, eller vi har det for godt for å bry oss, stryk det som ikke passer.

Mesteparten av nettleia er jo avgifter. Hvis jeg husker riktig betaler jeg 45 øre pr kWt i nettleie. Av disse 45 øre er 9 øre mva og 16 øre såkalt elavgift, til sammen 25 øre. Da er det 20 øre igjen som skal fordeles på statnett og den lokale netteier.

 

Hvis man er bekymret for høyere strømpriser med flere utenlandskabler så skal man huske på at det er mye å gå på når det gjelder avgifter. Om kraftprisen skulle gå opp med 5 øre så kan dette enkelt kompenseres med lettelse i elavgiften, staten tjener jo uansett inn dette i økt overskudd fra kraftproduksjonen. Sånn sett er den reelle strømprisen mer et politisk spørsmål.

[Per Magus]

.

Hva med å ta med hovedårsaken – grådige politikere, som tar ut rekordutbytte fra norske kraftverk. Ingen private bedrifter kunne holde på slik.

 

http://verdenogvi.blogspot.no/2015/06/privat-eller-statlig-eierskap.html

.

[aanundo]

.

Hva med å ta med hovedårsaken – grådige politikere, som tar ut rekordutbytte fra norske kraftverk. Ingen private bedrifter kunne holde på slik.

 

http://verdenogvi.blogspot.no/2015/06/privat-eller-statlig-eierskap.html

.

"Grådige politikere"

 

Artikkelen du henviser til er argumentasjon en finner i H og Frp, men tenker en nøye gjennom dette selv så kanskje du kommer til en annen konklusjon.

Velferden vår er avhengig av at det konkurranseutsatte næringslivet, som Statoil og Statkraft er en del av, skaper norske arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet.

Problemet med privat eierskap er grådighet, som kommer til uttrykk når bedrifter som Jordan flyttet produksjonen fra Norge til England fordi fortjenesten blir større ved å flytte.

Private selskaper har ikke ansvar for å skaffe staten inntekter og landet arbeidsplasser, og hva om Statkraft privatiseres og overskuddet havner i Kina?

Vi kunne hatt en lang diskusjon på dette tema, og det er ikke entydig klart at privat eierskap er bedre enn offentlig.

[Rune_says]

Det mest spesielle med strømprisene er at forbrukerne må betale variabel pris for et produkt som egentlig har nær konstant produksjonskostnad.

 

M.a.o. så er det forbrukerne som går tapende ut - spesielt når det blir timeprising av strømmen som åpner for enda mer spekulasjon med strømprisene av proffe strømmeglere (Svært få har idag et forbruk som kan justeres pr time, og ofte har man ikke valg på når man må bruke mest strøm - det dikteres av været og samfunnets rytme).

 

 

Man får håpe på gjennombrudd i energilagring (batteriteknologi) som gjør egenproduksjon mer relevant eller gjennombrudd for fusjon.

[Xantippe]

Det er jo fullstendig absurd at norske el-sertifikater selges til bl.a. tyske kullkraftverk slik at de der fortsatt kan produsere kullkraft med god samvittighet og samtidig fortelle kundene deres at de selger kun ren energi. Og som en konsekvens av dette bruker vi pga denne "definisjonen" kullkraft i Norge og må betale CO2-avgifter.

Dette vanviddet må stoppes. Først da vil det bli lønnsomt å legge ned kullkraftverkene for godt.

For øvrig er det nok kull i verden til mange århundrer med drift. Land som utvinner og land som bruker kull må ilegges straff for å få bukt med elendigheten.

[Ketill Jacobsen]

aanundo: I et kullkraftverk er utslipp av CO2 om lag 1 kg/KWh elkraft generert, i et gasskraftverk er utslippet ned mot det halve. Når vi så vet at EU klimakvotepris er rundt 40 kr/tonn, så utgjør det 4 øre/KWh, og med økende kvotepris vil strømprisen øke tilsvarende. Vi selger vårt kraft på NordPool'en sammen med de fleste andre, og følgelig vil strømprisen vi betaler inkludere CO2-kvotepris som fossile kraftprodusenter må betale (Hvorfor skulle vår vannkraft selges billigere enn fossil energi på en åpen børs?). Men siden vannkraft ikke har utslipp, og derved ikke betaler for utslippskvoter, så betyr det bare at Statkraft, som vår største kraftselger, tjener desto mer. I 2015 produserte Statkraft 75 TWh til en gjennomsnittlig produksjonspris på 8 øre/KWh. Det viktige spørsmålet er selvfølgelig hvordan denne ekstra fortjenesten kommer oss til gode - overskuddet fra Statkraft skal jo tilføres vår felles Statskasse. Om utenlandskablene ikke gir en ekstra inntekter til landet vårt, så er det jo galskap å bygge dem. All europeisk kraft omsettes etter hvert på børser, og vil derfor snart bli lik over alt. Norsk kraft utgjør 4 % av den europeiske. Mer ulønnsom, fornybar kraft i Norge vil ikke påvirke europeisk kraftprisen det minste, bortsett fra nye særnorske miljøavgifter som vil være nødvendig for å dekke subsidiene slik vi ser i Danmark og Tyskland.

 

Ut fra ditt innlegg, kan en få inntrykk av at strømprisene er knyttet til kostnadene til å produsere den (økende klimavotepris gir høyere pris). Denne sammenhengen er svak, noe du også indirekte påpeker ved at Statkraft kan selge en vare for kr 0,25 som koster dem kr 0,08 (pris per kWh).

 

Du skriver "Om utenlandskablene ikke gir en ekstra inntekter til landet vårt, så er det jo galskap å bygge dem". Men det som er smart for Statkraft kan være galskap for oss! Med trange forbindelser til utlandet, klarer ikke Statkraft og andre å importere et høyt prisnivå i Europa til tross for at all strømmen omsettes på børser (og vi strømkunder jubler). Mye av grunnen til at prisene er forskjellige fra et strømområde i Norge til et annet er manglende overføringskapasitet (som nå hurtig bygges bort). Men alt dette vet du ti ganger bedre enn jeg.

 

Til tross for det jeg skriver ovenfor er jeg for kraftig utbygging av nettforbindelsene til utlandet og kraftig utbygging over hele Europa og et felles strømmarked. Forutsetningen er at den kraftige utbyggingen av fornybar kraft i hele Europa fortsetter. Det vil gi fortsatt lave strømpriser til konsumentene og muliggjøre en massiv overgang til bruk av strøm som energi (til biler, busser, lastebiler, skip og på land sikt kanskje fly og ikke minst til oppvarming ved bruk av varmepumper og energi til industrien). Ikke bare sparer en masse CO2, men reduserer det totale energiforbruket med to tredjedeler!

 

Norge kan bidra med balansekraft til Europa, noe vi allerede gjør i dag ved at vi mottar strøm fra Danmark og Tyskland når det blåser der, og sender strøm tilbake i stille perioder. Norges utgangspunkt bør være at en stiller seg positiv til dette, men at en får godt betalt for denne nyttige tjenesten (som koster oss mht større installert ytelse og kostbare kabler til utlandet). Vårt årlige kraftoverskudd er ubetydelig i forhold til volumene vi utveksler. Så kablene har lite å gjøre med nettoeksport.

[Proton1]

Den største prisauken på straum kjem nok som vanleg på grunn av at straumselskapa vil ha meir inntekt.

 

Det er litt overraskende at individer som kommenterer på et forum som TU ikke setter seg bedre inn i sakene før det kommenteres. Siden kraften omsettes på en åpen børs, NordPool, så er det ikke "straumselskapa" som bestemmer prisen, det er tilbud og etterspørsel i markedet. Fordi om staten er største eier i Statoil, kan selvsagt ikke staten diktere prisen på Statoil-aksjene på Oslo Børs. Om du ser på din egen strømregning vil du se at prisen på strøm, dvs. det som går til "straumselskapa" utgjør mindre enn 1/3 av totalen. Nettleien utgjør oftest mer, og sammen med andre offentlige skatter og avgifter utgjør dette mer enn 2/3. Men om overskuddet fra offentlig kraftproduksjon, være seg Statkraft eller kommunale kraftverk går tilbake til offentlige budsjetter, som betyr oss selv, så kan vi leve med det. Langt verre er det når store statlige selskaper tar overskuddet fra Norge med seg ut i verden og investerer i underskudds foretak der "for å redde verden". Når inntekten fra Grønne Sertifikater som norske strømkunder er pålagt å betale, ender opp med å subsidiere svensk vindkraft er det et godt eksempel på idiotiske ordninger. Statoil har avskrevet tap på 70 mrd i GoM. Hvor tror du de pengene kommer fra? Og når Statkraft og Statoil investerer tungt i vindkraft i UK, er jeg redd vi får mer av det samme. Det er hva disse selskapene bruker overskuddene sine til, mer enn strømregningen, vi bør bekymre oss for.