Hvorfor gråter jenter når de får vondt, men ikke gutter?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Har opplevd dette mange ganger, men det er først nå jeg har begynt å tenke over det.

 

Når jenter slår seg og fysisk (og objektivt) sett opplever moderat til sterk smerte, begynner de ofte å gråte. Gutter derimot, gjør svært sjeldent det i følge min erfaring.

 

Smerten jeg snakker om er typisk ved benbrudd, sterk forslåelse og liknende.

 

Det finnes selvfølgelig også unntak, men erfaringen min er at det hører til sjeldenheten..

 

Har noen en forklaring på dette?

 

Anonymous poster hash: ee9df...da0

[ozone]

Gråt kommer av "psykisk smerte". Når noe sterkt rører ved våre følelser gråter vi. Enten det er sterk glede, sorg eller noe rystende!

 

Barn (og yngre kvinner) gråter av fysisk smerte fordi det oppleves rystende, man blir hjelpeløs (på en måte har "mistet kontrollen" over kroppen), og man påkaller andre menneskers omsorg med gråten.

 

Vi menn har for lengst lært at dette er kun fysisk, hvorfor det gjør vondt og at det vil gå over, og vi vil helt ikke påkalle noens omsorg. Dette vil vi helst bare late som ikke skjedde.

 

Det skal mye mer til for at en mann eller en godt voksen kvinne skal begynne å gråte over ren fysisk smerte.

Ofte er det da ikke selve smerten som får en til å gråte, men f.eks. synet av en avkappet fot, og tanken på alt det vil medføre.

 

Men igjen: Gråt over ren smerte er et tegn på at man føler seg hjelpeløs et øyeblikk, og har et sterkt behov for omsorg.

Endret 27. desember 2016 av ozone

[Civilix]

Hva Ozone sa, eller litt enklere forklart:

Man gråter når man vil ha oppmerksomhet, når man oppdager at man ikke får oppmerksomheten slutter man.

[AnonymDiskusjon]

Ahhh her var det masse synsing. "Vi menn har for lengst lært at det kun er fysisk", yadayada, kvinne dum kvinne lærer ingenting.

 

Jeg er kvinne og jeg gråter av og til, men kun når jeg er helt alene og ingen kan høre det. Det er en fysisk handling som gjør at man "får ut" ting, men det hjelper også å f.eks. trene. Er ikke alltid man orker dét da.

Men, forskning har vist at kvinner er deprimert oftere enn menn. Da gråter man lettere av alt som forverrer fremtiden. I tillegg har kvinner den svingende hormon-syklusen. Jeg gråter en del de dagene hormonene er på bunn-nivå.

Det er litt stigma mot menn som gråter så de er vel flinkere til å bite i seg smerten.
Det er stigma mot godt voksne kvinner som gråter også så de biter nok i seg gråten oftere enn tenåringsjenter. 
Det er jo bare å bite tennene sammen så går det over. Nå er jeg over 25 så da gråter jeg aldri offentlig. 

Jeg røk nylig korsbåndet, gråt ingenting av smerten. Gråt derimot da jeg kom hjem og leste om den jævlige operasjonen. 

Anonymous poster hash: 0b0d6...d79

[misanthrope]

Er vel forskjell både på kjønn og individ. Noe er kulturelt, noe vil jeg tro er biologisk. De fleste kvinner er bedre i kontakt med egne følelser. De fleste menn er det ikke. Antagelig derfor fem ganger så mange menn som kvinner maler veggene med hjernemasse osv.

[Vox_populi]

[Korsbåndet mitt røk nylig], gråt ingenting av smerten. Gråt derimot da jeg kom hjem og leste om den jævlige operasjonen. 

En jeg kjenner mistet helt overraskende beinet ved amputasjon. Ingen gråt, selvfølgelig, heller ikke en bitteliten tåre. Hvorfor? Fordi gråt og tårer er helt bortkastet, svarte han, de bringer ikke beinet tilbake. Sant nok!

[Civilix]

(...)

Jeg røk nylig korsbåndet, gråt ingenting av smerten. Gråt derimot da jeg kom hjem og leste om den jævlige operasjonen. 

 

Anonymous poster hash: 0b0d6...d79

 

Men nå snakker vi jo om å gråte ved fysisk smerte, ikke på grunn av psykisk stress. Ved fysisk smerte har du ingenting å "få ut", og det å gråte gjør ingenting med den fysiske smerten.

 

Det at du ikke gråt når du hadde fysisk smerte sier bare at du har lært at det ikke hjelper, det sier ikke at alle kvinner har lært dette. Studier viser at vi forskjellsbehandler jente- og guttebarn når det kommer til trøst, så det har ingenting med hvor enkelt man lærer eller at noen er dum men at vi lærer opp de forskjellige kjønnene forskjellig. Og ikke overaskende ender det opp med at vi får en forskjell blant voksene, det vil alltid være unntak men som en hovedregel er det hvordan det er.

 

En annen ting er at gutter vanligvis får langt mer erfaringer med smerte mens de vokser opp, da de naturlig oppsøker risiko mer enn jenter.

[ozone]

Jeg røk nylig korsbåndet, gråt ingenting av smerten. Gråt derimot da jeg kom hjem og leste om den jævlige operasjonen. 

 

Var det ikke nettopp det jeg sa da:

 

 

Ofte er det da ikke selve smerten som får en til å gråte, men f.eks. synet av en avkappet fot, og tanken på alt det vil medføre.

 

Skal du bitche om at jeg bare synser, så får du la være å poste anonymt!

Innlegget ditt var jo helt synsefritt, ikke sant?

[Emancipate]

 

 

Ved fysisk smerte har du ingenting å "få ut", og det å gråte gjør ingenting med den fysiske smerten.

Tårer inneholder stresshormonet kortisol og noradrenalin, så noe får man teknisk sett ut. Kortisol gjør at kroppen leges saktere fra fysiske skader (det er et katabolt - nedbyggende/voksehemmende - steroid).

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Skal du bitche om at jeg bare synser, så får du la være å poste anonymt!

Innlegget ditt var jo helt synsefritt, ikke sant?

 

 

Nei, du sa at gråting ikke kommer av fysisk smerte men av "psykisk smerte", og at "menn har lært seg dette" fordi fysisk smerte liksom ikke var psykisk, noe som er en mega-generalisering og feil.

 

-Fysisk skade kan medføre store konsekvenser. Akkurat som f.eks. at noen dør, man får kjærlighetssorg os.v. 

Stor fysisk skade er derfor ikke bare fysisk.

 

Og kvinner får ut stresset ved gråting, mens menn gjør vel mer aggressive handlinger som skrik, banning os.v.

 

Menn banner jo ofte når de slår seg, det kan man også få ut stresset ved.

 

Jeg har aldri sett en mann være apatisk og rolig av en stor skade som har konsekvenser for ham, vanligvis er det banning, skriking og kveling av gråt.

 

 

Anonymous poster hash: 0b0d6...d79

[ozone]

Beklager at jeg ikke kom til konklusjonen min umiddelbart, men hadde en innledning, midt, og avslutning.

Konklusjonen min, som jeg siterte meg selv på over her, sier jo det samme du også mener å være svaret på trådstarters spørsmål.

Så da er vi tydeligvis enige.

[Civilix]

Nei, du sa at gråting ikke kommer av fysisk smerte men av "psykisk smerte", og at "menn har lært seg dette" fordi fysisk smerte liksom ikke var psykisk, noe som er en mega-generalisering og feil.

 

-Fysisk skade kan medføre store konsekvenser. Akkurat som f.eks. at noen dør, man får kjærlighetssorg os.v. 

Stor fysisk skade er derfor ikke bare fysisk.

 

Og kvinner får ut stresset ved gråting, mens menn gjør vel mer aggressive handlinger som skrik, banning os.v.

 

Menn banner jo ofte når de slår seg, det kan man også få ut stresset ved.

 

Jeg har aldri sett en mann være apatisk og rolig av en stor skade som har konsekvenser for ham, vanligvis er det banning, skriking og kveling av gråt.

Anonymous poster hash: 0b0d6...d79

 

For det første, hvorfor velger du å gå fra "fysisk smerte" til "stor fysisk skade" og ender med "stor skade som har konsekvenser", dette får det til å virke som om du prøver å flytte målet. Ville posten din reflektert hva du tenker hvis du konsekvent bruker bare "fysisk smerte"?

 

For det andre ser det ut som til tross for at du mener han tar feil er dere enige i at fysisk smerte kan føre til psykisk smerte, eneste forskjell ser ut til å være at du mener at psykisk smerte alltid følger fysisk smerte. Men igjen kan det virke til at du ikke er helt enig med deg selv når det kommer til dette da du har problemet jeg nevnte i punkt 1.

[AnonymDiskusjon]

Vel.. Jeg tror dere er inne på noe, men jeg vet ikke helt om noen av dere helt treffer på svaret i forhold til spørsmålet mitt.

 

Mange drar inn den psykiske smerten som kommer etterpå på grunn av mulige konsekvenser osv.

 

Spørsmålet mitt er basert på gråt så og si samtidig som man slår seg, altså før man rekker å tenke konsekvenser osv, ja, før man rekker å tenke noe som helst annet enn at det gjør vondt.

 

Jeg personlig tenker (Les tror) at det er noe biologisk ved hvert kjønn (Reflekser), men det er selvfølgelig ingen fasit, eller noe forskning jeg har funnet fram.

 

Anonymous poster hash: ee9df...da0

[Isbilen]

Tror ikke det er så mye grunnleggende biologisk og egentlig, ekte og uforanderlig ved gråt ved smerte og kjønn. Dette er mest kulturelt - det er hos oss, og mange andre steder, ikke helt innafor for menn å gi uttrykk for fysisk smerte ved gråt. Vi skal bite tennene sammen og stå i det - eventuelt kan vi gi fra oss et sint brøl. Å tåle smerte er noe som kommer med øvelse, og da er det klart at når dette forventes av den tradisjonelle mannsrollen, så blir også menn generelt "tøffere" enn kvinner.

Endret 29. desember 2016 av Isbilen

[Laserbeam]

Jeg gråt ganske godt når jeg fikk kneskåla ut av ledd. Var vondt som pokker. Var vondt helt til jeg fikk morfin intramuskulært.

[Laserbeam]

Men hvis jeg f.eks har klart å skjært meg i hånda under matlaging eller lignende, så får jeg mer panikk og bare tenker; "Faen så dum jeg er! Må ikke få blod i maten. Må stoppe blødninga." Også stopper blødninga iløpet av noen sekunder, og jeg bare tenker da; "Hva faen var det å få panikk og angst over, er jo bare et lite kutt."

 

Og de fleste kvinner jeg har sett som har skada seg, har bare kommet med endel banning, skriking osv. Akkurat som de fleste menn jeg har sett som har skada seg. Altså både kvinner og menn (etter mine få erfaringer) reagerer ganske så likt.

Endret 29. desember 2016 av Gnålern

[Civilix]

Jeg gråt ganske godt når jeg fikk kneskåla ut av ledd. Var vondt som pokker. Var vondt helt til jeg fikk morfin intramuskulært.

 

Kan du resonnere litt over hvorfor du gråt?

[Dubious]

Store gutter gråter ikke

[Kakofoni]

Tror nok det er litt det som ser ut til å være fellesnevner her. Gråt uttrykker behovet for omsorg. For menn er det nok i større grad skambelagt å ha et slikt behov, så da lærer man fra tidlig av å heller holde det inni seg for å fremstå sterk.

[Isbilen]

Tror forsåvidt det har vel så mye med barn/voksen-skillet som mann/kvinne å gjøre. De fleste damer gråter også lite, om enn litt mer enn menn. 

Endret 4. januar 2017 av Isbilen