''Jeg er 5 år. Ikke tving meg til å kysse eller klemme noen''

[aklla]

Nå er det stor forskjell på å bli tvingt til å klemme på andre å på å være sosial/asosial da.

F.eks er min niese veldig sosial men gir skjeldent bort klemmer.

Ikke bland inn hvor sosial man er med klemmer man gir, det har ingen direkte sammenheng.

[Isbilen]

Det er tydelig at barns rettigheter egentlig er et ganske nytt konsept.

[BadCat]

Jo, det har en sammenheng. Foreldre kan si "Han/hun vil ikke klemme.", men det kan stikke dypere. Unnvikende personlighetsforstyrrelse feks, da vil man unngå til og med vennlige mennesker i frykt for å bli avvist.

[aklla]

Jo, det har en sammenheng. Foreldre kan si "Han/hun vil ikke klemme.", men det kan stikke dypere. Unnvikende personlighetsforstyrrelse feks, da vil man unngå til og med vennlige mennesker i frykt for å bli avvist.

Da må man ta tak i dette. Løsningen er ikke å tvinge barnet til å klemme.

Det kan ha en sammenheng. Uavhengig av årsak er det ikke riktig med tvang på slike ting.

 

 

Om barnet alltid vil være alene på rommet sitt er ikke klemmetvang noen løsning, men f.eks BUP.

[Løgn]

For noe tøv. Folk er for pinglete for tiden.

 

Det har gått sport i å finne på ting å syte over, og når man appellerer til moralske verdier som "BARN!", "JEG ER 5!", "DET ER MIN KROPP!", så svelger folk det alt for lett fordi det dras assosiasjoner til overgrep. Dette handler imidlertid ikke om voldtekt eller overgrep. Det handler om å lære normale sosiale relasjoner i en familie. Det finnes naturligvis måter å gjøre ting feil på, men dette reflekteres ikke i denne "kampanjen".

Om en unge har generell angst for sosial omgang, er det lurt at ungen eksponeres desto mer.

Artikkelforfatteren var selv sjenert som barn, og opplevde et ubehag ved påtvunget sosial omgang. Men forfatteren vokste angivelig opp til å bli en utadvendt person, noe som mer sannsynlig er en følge av sosial eksponering i barndommen enn sosial skjerming.

Dette forbanna følelsesmaset gjør samfunnet for bløtt, og det fører til mer problemer enn en normal, ikke-sensurert oppvekst. Det er viktigere at et barn lærer å være sosial, og hva det vil si å være en del av en familie og et samfunn, enn at barnets følelser alltid settes først.

 

Hva om ungen sutrer fordi han må rydde rommet sitt eller sette tallerkenen i oppvaskmaskina? Er det også krise?

[Dragen]

Kontakt =/ fysisk kontakt.

[BadCat]

Jeg har ikke påstått at det er ei løsning å klemme, men at det kan være godt å komme ut av komfortsonen og at det ikke nødvendigvis er selve klemminga som er problemet.

[fotonisse]

Det er ikke alltid snakk om klemmer heller. Noen ganger er det vegringer mot å være i samme rom som andre. Man får se an situasjonen. Tvang er ikke en bra metode, men foreldre bør oppforde barna til å ha kontakt med andre mennesker.

 

 

Nå var det ang, klemming jeg svarte og det er hva tittelen på tråden handler om også.

 

Men nå kommer du inn på helt andre temaer etter min mening, der har aldri mine barn trukket seg bort fra rommet det er andre familiemedlemmer, slektninger eller fremmede, det er påtvungne klemmer min eldste datter har reagert på.

De er begge meget sosiale og trives veldig godt sammen med andre personer, men jeg synes det er stor forskjell på om det er snakk om å være i det samme rommet og snakke med noen, og det å måtte klemme noen en ikke har lyst til.

[aklla]

For noe tøv. Folk er for pinglete for tiden.

 

Det har gått sport i å finne på ting å syte over, og når man appellerer til moralske verdier som "BARN!", "JEG ER 5!", "DET ER MIN KROPP!", så svelger folk det alt for lett fordi det dras assosiasjoner til overgrep. Dette handler imidlertid ikke om voldtekt eller overgrep. Det handler om å lære normale sosiale relasjoner i en familie. Det finnes naturligvis måter å gjøre ting feil på, men dette reflekteres ikke i denne "kampanjen".

 

Om en unge har generell angst for sosial omgang, er det lurt at ungen eksponeres desto mer.

 

Artikkelforfatteren var selv sjenert som barn, og opplevde et ubehag ved påtvunget sosial omgang. Men forfatteren vokste angivelig opp til å bli en utadvendt person, noe som mer sannsynlig er en følge av sosial eksponering i barndommen enn sosial skjerming.

 

Dette forbanna følelsesmaset gjør samfunnet for bløtt, og det fører til mer problemer enn en normal, ikke-sensurert oppvekst. Det er viktigere at et barn lærer å være sosial, og hva det vil si å være en del av en familie og et samfunn, enn at barnets følelser alltid settes først.

 

Hva om ungen sutrer fordi han må rydde rommet sitt eller sette tallerkenen i oppvaskmaskina? Er det også krise?

 

Så det er helt greit å tvinge barn til fysisk kontakt med andre når de ikke vil?

Dette har ikke noe med å rydde rommet eller sette inn tallerkner, men uønsket og tvungen fysisk kontakt, ikke ulikt det overgrep er.

 

Selvfølgelig skal barn lære å være sosiale, men er å tvinge på barn klemming og kyssing den eneste måten man gjør dette på?

Det er jo ikke det sosiale dette handler om, men om det er riktig å tvinge barn til å kysse å klemme når de ikke vil.

 

 

Kan jeg kysse deg om jeg vil hvis ikke du vil?

[fotonisse]

For noe tøv. Folk er for pinglete for tiden.

 

Det har gått sport i å finne på ting å syte over, og når man appellerer til moralske verdier som "BARN!", "JEG ER 5!", "DET ER MIN KROPP!", så svelger folk det alt for lett fordi det dras assosiasjoner til overgrep. Dette handler imidlertid ikke om voldtekt eller overgrep. Det handler om å lære normale sosiale relasjoner i en familie. Det finnes naturligvis måter å gjøre ting feil på, men dette reflekteres ikke i denne "kampanjen".

 

Om en unge har generell angst for sosial omgang, er det lurt at ungen eksponeres desto mer.

 

Artikkelforfatteren var selv sjenert som barn, og opplevde et ubehag ved påtvunget sosial omgang. Men forfatteren vokste angivelig opp til å bli en utadvendt person, noe som mer sannsynlig er en følge av sosial eksponering i barndommen enn sosial skjerming.

 

Dette forbanna følelsesmaset gjør samfunnet for bløtt, og det fører til mer problemer enn en normal, ikke-sensurert oppvekst. Det er viktigere at et barn lærer å være sosial, og hva det vil si å være en del av en familie og et samfunn, enn at barnets følelser alltid settes først.

 

Hva om ungen sutrer fordi han må rydde rommet sitt eller sette tallerkenen i oppvaskmaskina? Er det også krise?

 

 

Så du mener at barn er nødt til å klemme noen de ikke vil for at de skal være sosiale?

 

Nei det er de definitivt ikke nødt til, det er mange andre måter å være sosiale på enn å klemme noen.

 

 

Om ungen(e) sutrer fordi de må rydde eller dette noe i oppvaskmiskinen kommer de ikke unna her hos meg, det er en del av oppdragelsen etter min mening. Har en brukt noe, så får en også rydde opp etter seg, og de kommer ikke unna rengjøring av rommene sine eller andre huslige sysler heller.

 

Men det har jo svært lite med å måtte klemme noen en ikke vil klemme. Noen liker klemming, andre gjør det ikke, det må være et frivillig valg. Og det har svært lite med om en er sosial eller ikke å gjøre.

[BadCat]

Personlighetsforstyrrelser, syndrom og psykiske lidelser er mer utbredt enn folk tror og for mange blir ikke utredet før i voksen alder eller aldri.

 

Tråden handler om kyssing og klemming, men årsaken kan stikke langt dypere.

Endret 13. januar 2017 av BadCat

[aklla]

Ved misstanke om sykdom, psykiske lidelser eller personlighetsforstyrrelser må man jo få dette utredet, ikke tvinge barnet til å kysse å klemme andre.

[BadCat]

Eksponering er det eneste som fungerer. Medisinering minker symptomer men hjelper ikke mot årsaken.

 

Nei, man vil vel ikke klemme alle, men hvis et barn ikke vil klemme noen som helst så er det tydelige avvik.

 

Det flere her snakker om er å ikke eksponere barnet og se en annen vei. Hva er det egentlig snakk om her, at man tar fysisk tak i barnet og tvinger det til å klemme? Har vanskelig for å tro at dette er spesielt utbredt.

 

De som maste på meg om klemmer den gang jeg ikke torde er i dag døde. Skulle gjerne ha gitt de noen flere klemmer, men nå er det for sent.

Endret 13. januar 2017 av BadCat

[aklla]

Utredning er ikke det samme som medisinering, men da kan man få riktig behandling og fremgangsmåte i stedet for å gjette at det rette er å tvinge barn til å kysse og klemme andre.

 

Eksponering via tvang er vel skjeldent eller aldri løsningen på noe.

[Løgn]

Så det er helt greit å tvinge barn til fysisk kontakt med andre når de ikke vil?

Dette har ikke noe med å rydde rommet eller sette inn tallerkner, men uønsket og tvungen fysisk kontakt, ikke ulikt det overgrep er.

Se det. Du bet rett på kroken selv om jeg poengterte at dette ikke er snakk om overgrep - i ordets rette betydning. Om det skal anses som et overgrep å gi en unge i familien en klem, så har ikke begrepet lenger noen mening. Hva skal man da kalle en handling som faktisk er et overgrep? Skal betegnelsen da eskaleres til "voldtekt"? 

 

Kan jeg kysse deg om jeg vil hvis ikke du vil?

Om du leser artikkelen det linkes til, så ser du at konteksten settes umiddelbart til å omhandle barn i relasjon til familie, slekt og venner. Ikke vilt fremmede.

 

Men det har jo svært lite med å måtte klemme noen en ikke vil klemme. Noen liker klemming, andre gjør det ikke, det må være et frivillig valg. Og det har svært lite med om en er sosial eller ikke å gjøre.

Det har i det minste med det sosiale båndet mellom dem det gjelder å gjøre. Som du sier, liker noen å klemme mens andre ikke liker det. Jeg tipper imidlertid problemstillingen aldri dukker opp i en familie som ikke pleier å klemme hverandre. Men i en familie som pleier å klemme hverandre, vil det nok være bedre at ungen assimileres inn i sin egen familie enn at familien aksepterer ungens innadvendthet i den grad at relasjonen mellom ungen og familien alltid vil være litt annerledes enn for andre familiemedlemmer. Hva er i så fall poenget med det? Er poenget at ungen skal vokse opp til å forbli ukomfortabel med sin egen familie? Det virker da noe meningsløst.

 

Men for å rette opp inntrykket litt her:

Jeg er heller ingen forkjemper av klemmer. Jeg mener rett og slett at saken er tøv, og at det ikke er noe særlig vits å være så engasjert hverken den ene eller andre veien. Jeg synes dermed at denne "problemstillingen" i utgangspunktet er en ikke-sak som det overreageres på uten å en gang vise til noen reelle problemer dette noen gang har ført til. Det er mer en prinsippsak - det vil si: det lages et problem ut av ingenting.

 

Fordi, som jeg sa innledningsvis, folk er for blaute, og syter om alt mulig for tida.

[BadCat]

Jeg har ikke nevnt tvang. Det er stor forskjell på å oppfordre til klemming og ta fysiske grep for å tvinge det gjennom.

[Kikert]

Det er ikke alltid snakk om klemmer heller. Noen ganger er det vegringer mot å være i samme rom som andre. Man får se an situasjonen. Tvang er ikke en bra metode, men foreldre bør oppforde barna til å ha kontakt med andre mennesker.

 

Det er forskjell på tvang og tvang. Det er noen som bruker "oppmuntring" og andre som bruker "tvang", men ofte betyr de to akkurat det samme. At tvang har blitt et skjellsord er ikke bra greier.

 

Man er uansvarlig som forelder hvis man ikke bruker tvang innimellom. Et barn skal ikke få gjøre som det vil hele tiden og et barn skal gjøre som foreldrene sier mye av tiden.

Barn; "Jeg vil ikke på skolen"

Forelder; "Det går helt greit, man skal jo ikke tvinge sine kjære barn"

[BadCat]

Folk tenker gjerne på tvang i forbindelse med å tvinge noen til å gjøre noe som er galt eller negativt. Tvang er ikke nødvendigvis et negativt ladd ord. Han tvang meg til å spise hundemøkk. vs. Han tvang meg til å gå på skolen.

 

Det finnes uansett bedre måter å få barn til å gå på skolen enn tvang.

 

Hvis en familie må bruke tvang som et virkemiddel i hverdagen er det gjerne kognitiv svekkelse hos en eller flere familiemedlemmer.

Endret 13. januar 2017 av BadCat

[aklla]

Det er tydelig at barns rettigheter egentlig er et ganske nytt konsept.

Ser ut som at enkelte mener man det er greit å tvinge barn til fysisk kontakt med andre etter deres eget ønske ja, desverre.

 

 

 

Se det. Du bet rett på kroken selv om jeg poengterte at dette ikke er snakk om overgrep - i ordets rette betydning. Om det skal anses som et overgrep å gi en unge i familien en klem, så har ikke begrepet lenger noen mening. Hva skal man da kalle en handling som faktisk er et overgrep? Skal betegnelsen da eskaleres til "voldtekt"?

Jeg tok bare imot ballen du kastet

Hva skal til før man kaller det overgrep da. Hvor mye fysisk kontakt kan man tvinge barn til før det går fra bare tvang til overgrep i følge deg?

Er det ikke en krenkelse ovenfor barn å ikke la de få bestemme når og hvem de vil kysse og klemme?

 

 

Man kan være glad i noen uten å klemme de. Man kan ha ett kjempebra forhold til familie uten å. Man kan være en ikke-klemmer i en klemme familie og motsatt. Hvorfor ikke la barna selv bestemme til hvem og hvordan de vil vise sin kjærlighet?

En klem mister jo all mening når det er gjort under tvang, litt på samme måte som voldtekt. Det er i utgangspunktet en fin, god og gjerne kjærlig handling, men mister dette når det er tvang inne i bildet.

Eller kyss mellom to gifte personer, fint helt til den ene parten blir tvingt av den andre, selv om det er forventet at to gifte personer kysser.

Ikke at jeg sammenligner klemmeing med voldtekt, men kjærlige handlinger er ikke det samme når tvang er involvert. Men her er det tydeligvis delte meninger.

Endret 13. januar 2017 av aklla

[Kikert]

Det finnes uansett bedre måter å få barn til å gå på skolen enn tvang.

 

Barn; "Jeg vil ikke på skolen"

Forelder; "Hvorfor ikke det da gullet?"

Barn; "Jeg har ikke lyst, jeg vil være hjemme og leke"

Forelder; "Hvis du drar på skolen så kan du få godteri når du kommer hjem"

Barn; "Ikke bra nok..."

Forelder; "Pizza og is da?"

Barn; "Ikke bra nok..."

Forelder; "Ny iPhone da?"

Barn; "Ikke bra nok..."

Forelder; "Ny iPad da?"

Barn; "Ikke bra nok..."

Forelder; "Godteri, pizza, is, iPhone og iPad da?"

Barn; "Ok, men hva får jeg for å gå på skolen i morgen da?"

 

 

Ser du feilen?

 

Edit; Altså er tvang i dette tilfellet; "Du skal på skolen ferdig med det!", hvis det ikke var åpenbart nok

Endret 13. januar 2017 av SlikGårNoDagan