gravid i uke 5

[Matrjosjka]

Hei.

Jeg er en kvinne på 27 år, har nettopp funnet ut at jeg er gravid etter positive tester og uteblitt mens.

Har fortalt fyren som er faren at jeg er gravid(vi er ikke sammen) men vi dater. Da jeg fortalte han det, ble han bare paff og sa ikke så mye, regner med han fikk sjokk og det var jo uventet for begge. Det som var vondt var at han dro rett etterpå. har kun kjent han i en mnd.

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre, både min mor og søster mener jeg skal ta abort, de sier jeg må velge selv men det er vanskelig å velge når begge mener jeg skal ta abort. Har ikke lyst til å ende opp som alenemor med en far som ikke vil ha noe med barnet å gjøre f. eks. samtidig er abort vondt å tenke på å utføre

litt om min stuasjon:

27 år

er i fast  full jobb med turnus/skift

bor i bofellesskap med venninner

(de to siste er negative utgangspunkt for å ha en baby, men jeg vet likevel ikke om det er riktig av meg å ta abort)

Jeg trenger råd og hjelp, har ikke ringt amathea, men vurderer det. vurderer også å ringe sykehuset for abort, er så usikker!

[Horten Market]

Du gir inntrykk av at du har lyst til å bære frem barnet, men føler deg presset fra omgivelsene til å ta abort.

 

Abort er din selvbestemmelse. Det innebærer at:

- Din mor og din søsters mening skal ikke være utslagsgivende.

- Dine venninners mening skal ikke være utslagsgivende.

- Barnets far har like lite å si som de andre nevnte.

 

Det er du som skal leve med denne beslutningen, uansett hva den blir. Ta gjerne råd fra andre, men ikke la andres mening være førende. Din beslutning alene, husk det. Du skal leve med den, med eller uten barnet. Det beste du kan gjøre, er å lytte til deg selv.

 

Du kan jo spørre barnefaren rett ut: Hvis jeg velger å få barnet, vil du ønske å ha kontakt med det? Du forstår dersom han ikke ønsker det, men vil gjerne vite sannheten, slik at du vet hva du har å forholde deg til. Han trenger ikke forplikte seg til deg på grunn av barnet, og han trenger heller ikke forplikte seg til barnet. Du vil bare vite hva han tenker om situasjonen.

 

For menn har jo dette også en økonomisk side. Det er for så vidt også din beslutning om du velger å ikke oppgi navnet på barnefaren til offentlige myndigheter, og dermed fritar ham for den økonomiske belastningen, dersom han frykter den. Da vil det offentlige dekke kostnadene.

 

For normale mennesker vil et barn nesten uansett være en glede i livet.

[Visum]

Ikke ta abort! 

 

I Norge har mødre gode økonomiske muligheter for å klare seg.

 

Jeg vil som Horten Market påpeker, så vil et barn nesten uansett være en glede i livet.

[Loverdose]

Selvfølgelig er han sjokkert. Jeg tror ikke han regnet med at han skulle bli pappa med en kvinne han knapt kjenner. Du kan ikke forutse hvordan han vil reagere videre eller hvordan han vil ta det når du ikke kjenner han. Jeg vil iallefall påstå at man ikke kjenner en person etter en måned. Du må reflektere over dette selv og ta deg god tid til å bestemme deg for hva du skal gjøre. Ta din mor og søsters mening i betraktning. Hvorfor mener de at du burde ta abort? Er du enig i argumentene de gir deg eller er du uenig? Hvordan ser du for deg at livet er om 5 år om du velger å beholde barnet, kontra om du tar abort? Hvordan vil det påvirke jobben og bosituasjonen din? Ønsker du å være alenemor? 

Det er mye å tenke på og det er en stor beslutning du skal ta. Det beste er at du ikke spør så mange andre om deres meninger og heller går litt i deg selv, hva du selv ønsker og tenker rundt situasjonen. Det er jo ingen tvil i at du blir påvirket av moren og søsteren din da dette er mennesker som sannsynligvis står deg nær. Når jeg leser det du skriver virker det som om du egentlig veier mest mot abort, men er redd for selve inngrepet og redd for hvordan du vil føle det i ettertid. Selvfølgelig kan det hende du angrer på at du tar abort, men det kan også hende at du angrer når du er høygravid. Igjen er dette reaksjoner og følelser du ikke helt kan forutse, spesielt med tanke på situasjonen med barnefaren. 

 

Tenk over hva du ønsker. Vil du stifte familie en dag, med andre ord få barn med en kjæreste/samboer/ektefelle? Vil du ha stebarn eller vil du at en fremtidig kjæreste skal være stefar til ditt nå kanskje kommende barn? Er du klar for å kanskje oppdra et barn alene med en far som ikke er tilstedeværende? Er du i det hele tatt klar for å bli mor? Er det noe du ønsker, står det på toppen over ting du ønsker her i livet? 

 

Det er så mange spørsmål man kan stille seg selv som kan hjelpe en til å finne en løsning. Skriv det ned og vei opp fordeler mot ulemper, og ta det derifra. Du må hjelpe deg selv litt her og finne ut hva du ønsker og hva du vil. Du vet hva du vil når du får tenke over det og har kommet deg over sjokket. 

[Gjest Slettet+921324]

Det er trist at faren later til å utebli fra denne omveltningen som du står ovenfor. Likevel, det er verdt å huske at du er en ressurssterk person; du har et nettverk som gjør at du ikke står alene i dette, og du har en jobb som gjør at du står stødigere enn mange andre i lignende situasjoner. Som arbeidstaker har du rettigheter, og det er veldig vanlig at forespørsler om fødselspermisjon blir vennlig mottatt fra administrativt hold.

Om du skal bære frem barnet, må du nesten forholde deg pragmatisk til tiden som kommer; avklare om bostedet ditt kan inkludere en baby, søke permisjon, innhente informasjon om graviditeten din, m.m. Det er sikkert ingen lett oppgave å forholde seg til alt dette, men det kan være bra å ta ting steg for steg, ikke for mye på en gang.

Du skal vite at ingen her inne har noen rett til å dømme deg nord og ned, dersom du skulle ta abort. Som flere over fremhever, det er din beslutning som skal tas. Abortmotstandere kan fint avfeies ved å påpeke menns manglende evne til å ta ansvar. 

[Matrjosjka]

Jeg klarer ikke å ringe sykehuset, jeg kjenner at det er feil. Kan faktisk ikke ta abort fordi folk rundt meg mener det.

Tenk at jeg har et liv inni meg, og jeg vil ikke drepe det   Det må jo også være en mening i det. Tenker at ting skjer av en grunn.

tar jo sjansen på å være helt alene om alt, men jeg er sterk så det må gå bra

[Matrjosjka]

Jeg har en følelse av at dette barnet kommer til å like kinesisk mat! heheh

[Civilix]

Hva har du tenkt å gjøre ovenfor far?

[Matrjosjka]

Hva har du tenkt å gjøre ovenfor far?

Jeg har ikke tatt kontakt med faren siden jeg fortalte han det, det eneste var at jeg skrev en sms til han og takket for en julegave han kjøpte til meg. Men føler ikke jeg vil mase på han eller noe, det beste er jo om han tar kontakt

[Civilix]

Jeg har ikke tatt kontakt med faren siden jeg fortalte han det, det eneste var at jeg skrev en sms til han og takket for en julegave han kjøpte til meg. Men føler ikke jeg vil mase på han eller noe, det beste er jo om han tar kontakt

 

Når du har bestemt deg mener jeg at du har ett moralsk ansvar å fortelle han om det så han kan ta stilling til hva rolle han ønsker å ha, for alt han vet har du ikke bestemt deg enda og da er det veldig forståelig at han ikke ønsker å kontakte deg og legge ekstra press på beslutningen.

 

Husk at din jobb er å informere om din beslutning, det er aldri mas. Det som derimot er mas er å kreve at han på stående fot skal svare på hva hans tanker rundt dette er, han har gitt deg tid til å finne ut av hva du vil, når dere vet det er det din tur til å gi han den tiden han trenger.

Endret 27. desember 2016 av Civilix

[Corp Por]

Ditt valg.

 

Personlig hadde jeg valgt abort om jeg ikke hadde partner til å dele jobben (og gleden) med.

 

Tenk over hva verdi du setter på en samlet familie rundt ditt barn. For meg betyr det veldig mye at gutten min har en mamma og en pappa som bor sammen og er glade i hverandre. Jeg ser på de rundt meg at det absolutt går å være aleneforsørger men det er tungt nok når man er to. Jeg ville aldri tatt på meg den jobben alene.

Dette må du tenke nøye over fordi dette vil forme ditt liv fremover og livet til ditt barn.

 

Med barn vil det også snevre inn fremtidige valg av partnere og du må ta "til takke med" de som kan tenke seg å bli stepappa på kjøpet - jeg tror nok også at de aller fleste uten barn selv sjeldent innser hvor mye ansvar som kreves når du blir sammen med noen som har barn fra før. (Avhengig av hvor godt du og barnefar klarer å samarbeide).

[darkness|]

Den vordende far er nok fremdeles i sjokk. Ville ikke ha avskrevet ham helt enda. 

Fint at du fant ut av det såpass tidlig i svangerskapet. Da har du tid på deg å få ordnet ting før barnet kommer. 

 

Nå skal det sies, at 5 uker også er såpass tidlig at man ikke vet om det blir baby til slutt. Før uke 12 er det ikke uvanlig å spontanabortere, så det er jo greit å være forberedt på at det kan gå den veien også.

 

Lykke til!

[Matrjosjka]

Ditt valg.

 

Personlig hadde jeg valgt abort om jeg ikke hadde partner til å dele jobben (og gleden) med.

 

Tenk over hva verdi du setter på en samlet familie rundt ditt barn. For meg betyr det veldig mye at gutten min har en mamma og en pappa som bor sammen og er glade i hverandre. Jeg ser på de rundt meg at det absolutt går å være aleneforsørger men det er tungt nok når man er to. Jeg ville aldri tatt på meg den jobben alene.

Dette må du tenke nøye over fordi dette vil forme ditt liv fremover og livet til ditt barn.

 

Med barn vil det også snevre inn fremtidige valg av partnere og du må ta "til takke med" de som kan tenke seg å bli stepappa på kjøpet - jeg tror nok også at de aller fleste uten barn selv sjeldent innser hvor mye ansvar som kreves når du blir sammen med noen som har barn fra før. (Avhengig av hvor godt du og barnefar klarer å samarbeide).

 

Man har dessverre ingen garanti eller sikkerhet for noe her i verden. Om jeg hadde vært gift eller vært sammen med barnefaren lenge er det ikke sikkert forholdet hadde vart lenge etter fødselen uansett.

Tenker også at ting skjer av en grunn og at det er en mening i dette. Hadde en lang samtale med amathea i dag også, de var veldig støttende og kom med mye hjelp og fortalte litt om mine rettigheter. Har bestemt meg for å ikke ta abort.

[Matrjosjka]

Den vordende far er nok fremdeles i sjokk. Ville ikke ha avskrevet ham helt enda. 

Fint at du fant ut av det såpass tidlig i svangerskapet. Da har du tid på deg å få ordnet ting før barnet kommer. 

 

Nå skal det sies, at 5 uker også er såpass tidlig at man ikke vet om det blir baby til slutt. Før uke 12 er det ikke uvanlig å spontanabortere, så det er jo greit å være forberedt på at det kan gå den veien også.

 

Lykke til!

 

Har fremdeles ikke tatt kontakt med han ang barnet. Vet ikke hvordan jeg skal si det , om jeg skal ringe,sende mld eller hva. Er litt redd for hvordan han skal ta det.

[darkness|]

 

Den vordende far er nok fremdeles i sjokk. Ville ikke ha avskrevet ham helt enda.

Fint at du fant ut av det såpass tidlig i svangerskapet. Da har du tid på deg å få ordnet ting før barnet kommer.

 

Nå skal det sies, at 5 uker også er såpass tidlig at man ikke vet om det blir baby til slutt. Før uke 12 er det ikke uvanlig å spontanabortere, så det er jo greit å være forberedt på at det kan gå den veien også.

 

Lykke til!

Har fremdeles ikke tatt kontakt med han ang barnet. Vet ikke hvordan jeg skal si det , om jeg skal ringe,sende mld eller hva. Er litt redd for hvordan han skal ta det.

Send melding eller ring og avtal et møte sånn at dere kan snakke face to face.

[Civilix]

Send melding eller ring og avtal et møte sånn at dere kan snakke face to face.

 

Det ser ut som om de ikke bor på samme sted, så da kan dette for brukes som en sovepute("vi må snakke face to face, så jeg får vente til det er mulig").

 

Det viktigste er å bare få informert han så han får tid til å tenke over hva han vil, hvordan dette gjøres er mindre viktig.

 

Det er liten sjans for at han vil ha mye fornuftig og gjennomtenkt å komme med under ett face to face møte uansett.

[Kose]

Jeg ville ha forhørt meg med  den andre part om han vil ha en unge med en "ukjent" person. Sier han "nei", så tar du abort, sier han "Ja" så får dere barn og lever lykkelig alle deres dager. 
Er ikke noe poeng i få barn når det er bare den ene parten som vil (Min mening) 

[Matrjosjka]

Fy faen. Han er gift, har 2 barn og de tre bor i Kosovo . Fyyyyy asså! Er både sint og skuffet. Han har vært utro mot kona si og tillegg gjort meg gravid. Må bestille abort i morgen jeg! Dette går ikke.

[BadCat]

Det var ei brå vending. På tre dager så er han plutselig utenlands og du er gått fra å sette barn til verden for enhver pris till å ville terminere umiddelbart. Synes det blir et litt for vidt spenn i løpet av kort tid.

[darkness|]

Det var ei brå vending. På tre dager så er han plutselig utenlands og du er gått fra å sette barn til verden for enhver pris till å ville terminere umiddelbart. Synes det blir et litt for vidt spenn i løpet av kort tid.

 

Hei, sitter du godt oppå den høye hesten din eller?