Har gått meg vill. Utgang?

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke hvem andre jeg kan si dette til, men jeg bærer på noe veldig tungt som jeg ikke klarer å bli kvitt. Jeg liker å alltid gi inntrykk av at alt er bra. Vil ikke belaste noen med noe egentlig. Men det har også ført til at jeg ikke helt klarer å opprettholde noen forhold, fordi det føles så meningsløst å prate om svada. Men i det siste så har det begynt å gå opp for meg at dette kanskje er slutten.

Ønsker ikke det, men vet ikke hvordan jeg kan snu dette. Hvis jeg fortsetter vil jeg bli en byrde mot de få jeg kjenner, og tanken på det er uutholdelig.

Hva kan jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: 621a6...538

[AnonymDiskusjon]

Hva et det som er så tungt? Alle mennesker bærer på en bagasje, spørsmålet er ikke hva DU tror andre mener om det, men hva den enkelte andre velger å gjøre med det.

 

Jeg har kjent mennesker med kriminelle dommer, psykiatrisk sykdom, notoriske løgnere, utro menn som var "perfekte" på papiret men som lagde groper av sår som aldri vil fylles igjen. Hva er verst? Det er ikke din jobb å vurdere om du er en byrde, min erfarig tilsier at du ikke er det, en byrde/sorg er når mennesker man er glad i trekker seg bort.

 

Men vanskelig å si noe mer uten litt mer konkret, hva er ditt issue?

 

Anonymous poster hash: adb72...5ab

[AnonymDiskusjon]

Jeg har slitt en del med rus og psykiske problemer tidligere i livet mitt. Det er naturligvis ikke det første jeg forteller folk jeg er på tur inn i forhold med. Men jeg forteller det alltid.

Responsen jeg får er jevnt over at de er glade for at jeg er åpen om det.

Jeg mener at slike vanskelige ting bør deles med de mann har i et forhold, fordi det gjerne er slike ting som har formet deg til den du er. Dessuten er det litt lettere når katta er ute av sekken. Da kan man som regel prate om det meste andre som man tenker på.

 

 

Anonymous poster hash: 51ffc...30d

[AnonymDiskusjon]

Jeg har slitt en del med rus og psykiske problemer tidligere i livet mitt. Det er naturligvis ikke det første jeg forteller folk jeg er på tur inn i forhold med. Men jeg forteller det alltid.

Responsen jeg får er jevnt over at de er glade for at jeg er åpen om det.

Jeg mener at slike vanskelige ting bør deles med de mann har i et forhold, fordi det gjerne er slike ting som har formet deg til den du er. Dessuten er det litt lettere når katta er ute av sekken. Da kan man som regel prate om det meste andre som man tenker på.Anonymous poster hash: 51ffc...30d

Og hvem har ikke det i dag? Halve Oslo kastet i seg ecstacy på nittitallet dør kokainen overtok.. føler hver tredje-fjerde person har hatt en utfordring ift psyke i ettertid. Men å trekke seg unna fordi man tror man er en byrde er et veldig dårlig valg, man blir ikke bedre av å isolere seg og det er en mye større byrde for motparten enn å leve med en person som er litt utenfor a4-malen.

 

Anonymous poster hash: adb72...5ab

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar. Skulle gjerne fortalt i detaljer, men ser ikke helt poenget når det er for sent.

Vet ikke hvorfor jeg skriver her i det hele tatt, men har kanskje et siste håp. Har hjemlengsel. Problemet er at "hjem" ikke er et sted jeg fysisk kan dra.

Har aldri hatt lett for å snakke om vanskelige ting. Er mann i trettiåra hvis det har noe å si.

Har for alvor brent lyset i begge ender det siste halve året.

Ble avslørt. Klarer ikke miste noen flere akkurat nå.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 621a6...538

[AnonymDiskusjon]

Hva er for sent? Har du hatt et forhold til noen og sagt ting du angrer på? Når du sier "ble avslørt" tenker jeg bare på utroskap. Psykisk sykdom er håndterbart, utroskap ikke.

 

Hjem er et sted man skaper med de menneskene man er glade i og som man vil lage minner med, det er ikke nødvendigvis hjemme hos mor og far...

 

Gjør opp et regnskap og finn ut hvem som betyr noe for deg. Vær ærlig med vedkommende, også om dine følelser. Klarer du ikke si det ansikt til ansikt sender du brev/mail. Det koser noe følelsesmessig å blottlegge seg, men det åpner dører hos andre

 

Anonymous poster hash: adb72...5ab

[AnonymDiskusjon]

Ikke utroskap.

Handler om å ville være et bedre menneske enn man egentlig er, bare for å ende opp med vissheten om å ikke egentlig være det.

Men jeg trodde på det. Kjempet hardt for å gi det inntrykket. Kanskje brukte jeg mer energi på å virke bedre enn å faktisk være det. Men mista mye av megselv i den kampen.

Og når det til slutt likevel er forgjeves så føles det så meningsløst ut.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 621a6...538

[AnonymDiskusjon]

Du vil aldri bli det du selv setter som en bra standard, for det utelukker det du har gjort og pakket i deg ikke sant? Du konsentrerer bare på dine oppfatninger, jeg kan love deg at det er fullt mulig å elske "feilbarlige" og psykisk utfordrede mennesker. Hvis du har hatt en person som har stått deg nær selv om h*n har visst dette så er svaret gitt..

 

Vær deg selv, men du må tørre å legge følelsene til hogg (det vil si fortelle hva du egentlig føler og hvordan du har det til slike personer).

 

Anonymous poster hash: adb72...5ab

[00034343]

Du kan fortsette å fortelle det til oss, eller til en person. Det har ut i fra personelig erfaring mer impact om du forteller hva som trøbler deg face 2 face. Er "hjem" en rustilstand?

 

Ingen er perfekt, sannheten er at halvparten av oss later som om at vi vet hva vi driver med.

[AnonymDiskusjon]

Du kan være så uperfekt du bare vil, men for en annen kan du være bestevenn, elsker og kjæreste i en og samme kropp. Det handler ikke om å være perfekt (hva nå det er), men om å passe sammen og ha kjemi.

 

Det er bare å plukke sammen bitene og støpe dem med gull - kintsukoroi!

 

Anonymous poster hash: adb72...5ab

[AnonymDiskusjon]

Brent lyset i begge ender, hjemlengsel, mistet noen, slutten (hva mener du med slutten?), å være en du ikke er..

 

For å knytte bånd til andre må man åpne seg og man kommer langt med å være seg selv. Stole på at man kan være seg selv.. Den gangen jeg elsket høyest og skapte et bånd som aldri kan klippes, sa vedkommende til meg at hen følte at hen kunne fortelle meg ALT hen hadde på hjertet og følte at vi hadde kjent hverandre i mange år enda det bare var en kort stund. Hvorfor? Fordi vi åpnet oss, var ærlige og skapte nærhet i stedet for avstand. Ingen av oss var ute etter at den andre skulle forelske seg i noe man bare latet som at man var og er.

 

Jeg foreslår at du tar ordentlig tak i deg selv og bruker denne tunge tiden til noe positiv lærdom. Lær av dette, fortell personen du har skadet det du tenker. Våg å være sånn som du er NÅ... Akkurat nå.

 

La neste kapittel handle om å lære av ting og sett en anke.

 

Mennesker har gjort meg utrolig mye vondt. Men det er få mennesker som ville fått en kald skulder om de OPPRIKTIG var lei seg og sa unnskyld fordi de brydde seg om at de gjorde meg vondt. Eneste er at det ofte handler mer om at de selv har vondt, sjeldent har de tenkt over at de skal være lei seg for det de har påført andre. Og hvordan det har føltes.. Si til personene hva du føler ts.

 

Anonymous poster hash: e250b...a76

[AnonymDiskusjon]

Normalt å gjøre ting i affekt som man kan angre på, men sier man aldri unnskyld eller snakker ut om det er det vanskelig å bygge et slott av tillit.. man må vite hvir man har hverandre, også når man ikke klarer å oppføre seg helt.

 

Anonymous poster hash: adb72...5ab

[Solefald]

 

Ta en kikk på den videoen her. Har delt den fleire hundre ganger. Rar tittel, men har gitt svært mange mennesker store aha opplevelser.

[AnonymDiskusjon]

Hva er "hjem", ts?

 

Anonymous poster hash: 86093...05a

[AnonymDiskusjon]

Så hun gjorde det rette med å gå?

Anonymous poster hash: 07245...2d8

[AnonymDiskusjon]

Men i det siste så har det begynt å gå opp for meg at dette kanskje er slutten.

Ønsker ikke det, men vet ikke hvordan jeg kan snu dette. Hvis jeg fortsetter vil jeg bli en byrde mot de få jeg kjenner, og tanken på det er uutholdelig.

Hva kan jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: 621a6...538

 

Kjære deg.. Jeg har opplevd at mennesker sårer meg inn til beinet, men jeg unner ingen av dem å gå til slutten. Ikke tro sånt..Hang on - oppsøk psykolog eller noen (seriøse) å prate ut med. Man skal ikke klare alt alene. God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 20730...d97

[AnonymDiskusjon]

Ps. Vil også påpeke at jeg aldri hadde sett ned på noen som trengte hjelp i en slik situasjon, ts. Jeg hadde personlig bare vært takknemlig for at du hadde vært sterk nok til å våge å komme til meg, noen andre eller legen for råd, uansett hvem det skulle være bare det hadde vært støtte for deg å få.

 

Jeg hadde bare blitt glad for at du hadde kontaktet meg slik at du fikk hjelpen du trenger, samtalen du trenger eller støtten du trenger ut av slike tanker. Vet veldig godt hvor tungt ting kan være men under slike omstendigheter er du veldig viktig, ts. Hadde noen kontaktet meg hadde jeg hjulpet personen med det samme, uansett, og sett på det som tøft gjort av personen. Og jeg er ganske sikker på at jeg snakker for mange nå. 

 

 

Anonymous poster hash: 20730...d97