Er han en kjæreste eller ikke?

[Asterix2001]

Jeg er en kvinne med barn som var singel og forferdelig ensom... så jeg gikk på en datingsside til tross for jeg var livredd... men så traff jeg en mann som tiltrukket meg. Jeg er i 40 årene og han er i 50 årene, jobber i et omsorgsyrke og han har militært bakgrunn. I dag, vi treffer hverandre hos meg fordi han bor i en leilighet over leiligheten til sine foreldre. De bor i samme hus. Han sa jeg kan ikke besøke han fordi foreldrene hans er der og de er svært gamle og en er ofte syk. Det virker som om han må gjør det meste for dem. Uansett han sier han vil føle seg trygg på forholdet vårt først...

 

Dette er 6 måneder siden... Vi kommuniserer nesten daglig på sms, snap og ser hverandre når vi kan... Han gjør mye godt som for eksempel han har hjulpet meg med å male tak på garasjen, rydde treverk på tomten, gir meg blomster men så er jeg trist fordi han kommer han ikke selv om han har lovet og vi er ikke på hverandres facebook, nå er jeg alene for juleaften... Det er greit å vente jeg er også redd å presentere han til mine barn så jeg føler meg låst...

 

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre iom jeg liker han men samtidig savner jeg han ofte... Og jeg er ensom og alene på juleaften...har noen erfaring med noe lignende?

 

 

 

 

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en kvinne med barn som var singel og forferdelig ensom... så jeg gikk på en datingsside til tross for jeg var livredd... men så traff jeg en mann som tiltrukket meg. Jeg er i 40 årene og han er i 50 årene, jobber i et omsorgsyrke og han har militært bakgrunn. I dag, vi treffer hverandre hos meg fordi han bor i en leilighet over leiligheten til sine foreldre. De bor i samme hus. Han sa jeg kan ikke besøke han fordi foreldrene hans er der og de er svært gamle og en er ofte syk. Det virker som om han må gjør det meste for dem. Uansett han sier han vil føle seg trygg på forholdet vårt først...

 

Dette er 6 måneder siden... Vi kommuniserer nesten daglig på sms, snap og ser hverandre når vi kan... Han gjør mye godt som for eksempel han har hjulpet meg med å male tak på garasjen, rydde treverk på tomten, gir meg blomster men så er jeg trist fordi han kommer han ikke selv om han har lovet og vi er ikke på hverandres facebook, nå er jeg alene for juleaften... Det er greit å vente jeg er også redd å presentere han til mine barn så jeg føler meg låst...

 

 

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre iom jeg liker han men samtidig savner jeg han ofte... Og jeg er ensom og alene på juleaften...har noen erfaring med noe lignende?

Han er gift, har sikkert barn og koser seg med deg på si.

 

Anonymous poster hash: 8677c...992

[Kikert]

Måtte poste som anonym. Drittunge er du. Gro deg litt baller og la andre se hvem bruker som skriver piss.

 

Jeg vil si dere er kjærester og det er ikke unormalt at en femtiåring føler seg usikker. Modern har fått seg en gammal geit og det har vært en del frem og tilbake der også. Blir bedre med tiden. Virker nesten som at eldre menn er mer pysete enn yngre

[Novice99]

Jeg synes at den oppførslen er litt unormalt for en voksen mann på 50 år.  Du kan ikke besøke han, og dere kan ikke være på hverandres facebook....er kanskje ikke rødt lys, men jeg synes det blinker gult og at du bør være en behersket optimist når det gjelder dette forholdet.

[Leo_]

Jeg var singel, og VELDIG klar på at jeg var singel. Jeg hadde et stort behov for å være klar på dette, ovenfor alle damene jeg traff parallelt. Jeg var dønn ærlig om at jeg ikke ville ha et forpliktende forhold. Noen taklet dette, andre ikke. Så traff jeg ei som gikk inn i dette med hud og hår. Hun fikk som de før henne samme forklaring på livet mitt, men hun krevde sin plass på sin måte. Jeg falt for henne på en måte jeg ikke falt for de andre jeg traff. I dag er vi samboere osv. Poenget mitt er at dere trenger å definere forholdet deres klart og tydelig. Skulle det vise seg at definisjonene ikke passer ene parten må den parten være klar og tydelig på dette slik at dere kan gå videre, hver for seg. Få avklart forholdet deres og finn ut om du er fornøyd!

[AnonymDiskusjon]

@SlikGårNoDagan

 

Godt mulig jeg er en drittunge, men gitt at du fortsatt ikke har lært forskjell på hvem og hvilken hva angår rettskrivning bør du kanskje ikke rope så høyt? Det er dessuten en frihet jeg velger å benytte her inne, av flere årsaker.

 

Faktum er at dette skjer ofte. Bedre å være føre var enn ligge igjen i tusen knas.

 

https://www.trinegrung.no/2016/09/18/a-utsatt-notorisk-logner/

 

Anonymous poster hash: 8677c...992

[00034343]

 

Jeg er en kvinne med barn som var singel og forferdelig ensom... så jeg gikk på en datingsside til tross for jeg var livredd... men så traff jeg en mann som tiltrukket meg. Jeg er i 40 årene og han er i 50 årene, jobber i et omsorgsyrke og han har militært bakgrunn. I dag, vi treffer hverandre hos meg fordi han bor i en leilighet over leiligheten til sine foreldre. De bor i samme hus. Han sa jeg kan ikke besøke han fordi foreldrene hans er der og de er svært gamle og en er ofte syk. Det virker som om han må gjør det meste for dem. Uansett han sier han vil føle seg trygg på forholdet vårt først...

 

Dette er 6 måneder siden... Vi kommuniserer nesten daglig på sms, snap og ser hverandre når vi kan... Han gjør mye godt som for eksempel han har hjulpet meg med å male tak på garasjen, rydde treverk på tomten, gir meg blomster men så er jeg trist fordi han kommer han ikke selv om han har lovet og vi er ikke på hverandres facebook, nå er jeg alene for juleaften... Det er greit å vente jeg er også redd å presentere han til mine barn så jeg føler meg låst...

 

 

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre iom jeg liker han men samtidig savner jeg han ofte... Og jeg er ensom og alene på juleaften...har noen erfaring med noe lignende?

Han er gift, har sikkert barn og koser seg med deg på si.

 

Anonymous poster hash: 8677c...992

 

Det at vedkommende er ensom, god karriere samt bor hjemme peker mot mentale problemer.

[Asterix2001]

Takk for svar og menninger for jeg føler dette er nytt for meg og en vanskelig situasjon...

Jeg har faktisk tenkt på at han kan være gift, kan godt gå der og ta meg en tur hos han for å sjekke...

Men så jeg føler ikke for å være detektiv og dessuten det er vanskelig å være 100% sikker på hvem som står på postkassen...

 

En annen viktig detalj er at han har truffet andre før og de var utro

 

Uansett syns at det er noen varsellamper hee og tror ikke at det vil hjelpe å konfrontere han eller spørre han om hva han vil med meg...

 

Noen ganger ønsket han bare sa at jeg var ikke den rette og bare forsvant,men så kjører han en time for å treffe meg og hjelper meg i blant

 

Trassig dette her det føles som en evig date kanskje jeg bør spør han om jeg er the one? Eller aldri ta kontakt igjen og kutte han ut for jeg er redd å fortsette sånt

[AnonymDiskusjon]

Han trenger jo ikke å være gift, men..

 

Hvor ofte sover han hos deg? Sees dere hver helg? Tar han tlf på første ring på kveldstid?

 

Du kan sjekke opp registrerte beboere på en adresse på 1881. I tillegg ville jeg brukt google og facebook ganske aktivt for å komme til bunns i det.

 

Anonymous poster hash: 8677c...992

[RRhoads]

Skal ikke være noe problem å finne ut av om han er gift eller samboer. Det skulle jeg klart med telefonnummer, adresse eller navn på 10 minutter.

Endret 23. desember 2016 av RRhoads

[BadCat]

Det finnes folk som synes at hjemmet er et trygt fristed og ønsker å ivareta den tryggheten selv om de har venner eller er i et forhold. Hvis dere har det bra ellers så trenger det ikke være noe galt i at du ikke kommer inn i den private sfære.

 

Spørsmålet er hva du ønsker og hvor forholdet skal gå videre.

 

Hvor mye føler du for ham og hvor riktig er han for deg. Hvis ikke så kanskje du skal gå cougar og finne en handyman på 25-35 år, en med tæl i da, ikke en guttevalp som du er mer mor for enn kjæreste.

 

Det finnes fler muligheter enn at du trenger å ende opp med en innesluttet fyr på 50 år som føler forpliktelser for sine foreldre.

 

Hvis folk praktisk talt bor hjemme i en alder av 50 år bør du kryssjekke mot symptomer for Asperger Syndrom og vurdere om dette er noe du vil være med på. Du har ikke gitt allverden av info, men hvis han må føle seg trygg for å i det hele tatt slippe deg inn i varmen, så har han noen utfordringer å stri med i en eller annen form. Som oftest når folk over lengre tid eller permanent bor hos foreldrene etter fylte 30 år så er det pga trygghetsfølelse og frykt for forandring.

 

Du får prøve å finne ut hva som er riktig for deg og hva du ønsker for fremtiden.

Endret 24. desember 2016 av BadCat

[Asterix2001]

Takk badcat og alle andre.

 

Jeg finner ikke mye om han på nettet eller på tlf nr.

 

Jeg er enig at det fundamentale her at eg vet hva jeg vil og det er et vanlig forhold. Alderen er ikke noe jeg bryr meg om men ønsker heller en person som er pålitelig oppriktig og snill.

 

Jeg tenker at det er mulig at han har problemer av den mentale sorten eller innesluttet som du nevner. Han har vært i militæret og gått ut så antar dette har satt sine spor. Han virker som han alene og.

 

Uansett det som kommer frem her er at jeg og han kan ikke fortsette. Det er ikke bra for meg. Muligens jeg bare slutter å ha kontakt med han og bare gå tilbake til å være alene eller farer igjen i nettdatingsverden som skremmer meg... Uansett deres menninger og diskusjonen hjalp meg på veien...

[00034343]

Vær ærlig og si i fra hvorfor du bryter det av  Han hører nok "ja men du bor enda hjemme" også kanskje han tar steg for å forbedre seg selv på riktige punkt, og ikke tror det var pga noe annet at du brøt det av.

Endret 24. desember 2016 av Dr. Jones

[AnonymDiskusjon]

Takk badcat og alle andre.

 

Jeg finner ikke mye om han på nettet eller på tlf nr.

 

Jeg er enig at det fundamentale her at eg vet hva jeg vil og det er et vanlig forhold. Alderen er ikke noe jeg bryr meg om men ønsker heller en person som er pålitelig oppriktig og snill.

 

Jeg tenker at det er mulig at han har problemer av den mentale sorten eller innesluttet som du nevner. Han har vært i militæret og gått ut så antar dette har satt sine spor. Han virker som han alene og.

 

Uansett det som kommer frem her er at jeg og han kan ikke fortsette. Det er ikke bra for meg. Muligens jeg bare slutter å ha kontakt med han og bare gå tilbake til å være alene eller farer igjen i nettdatingsverden som skremmer meg... Uansett deres menninger og diskusjonen hjalp meg på veien...

Sikker på at han har oppgitt sitt ekte navn? Som et minimum bør du jo finne skattelister fra de årene de ble publiserte..

 

Anonymous poster hash: 8677c...992

[Asterix2001]

Ja så bra at vi har samme tankene m å sjekke et minimum,jeg har hans ekte navn og har sjekket at han er på tidligere skattelister...

 

Han er på fb og selvom vi er ikke på hverandres...

 

Men uansett hva jeg føler for han så har han issues slik at resultatet er det samme det går ikke an for meg å fortsette med han. Mine behov er ikke godt nok ivaretatt...

[00034343]

Jeg savner de gode gamle dagene hvor man kun tok hun i å snike igjennom lommeboka di for å dobbeltsjekke navnet ditt.

[Asterix2001]

Hehe det er ikke nødvendig lenger nå er alt på nettet... Heldigvis ? men det har sine downsides selfølgelig

[Skandinav]

Det er vanskelig å uttale seg uten forbehold relatert til at vi ikke helt vet hvem du er (TS).

Opp gjennom åra her på forumet har vi støtt på mange mennesker som etter hvert har vist seg å være noe helt annet.

Men ut fra det som du beskriver, kan jeg komme på en rekke årsaker til hvorfor ting er som de er.

Hvor gamle er dine barn?

Har han barn?

Har du snakket med ham om det du sier her? Eller hvorfor ikke?

Er dere intime?

Etc.

[Asterix2001]

Det er vanskelig å uttale seg uten forbehold relatert til at vi ikke helt vet hvem du er (TS).

Opp gjennom åra her på forumet har vi støtt på mange mennesker som etter hvert har vist seg å være noe helt annet.

Men ut fra det som du beskriver, kan jeg komme på en rekke årsaker til hvorfor ting er som de er.

Hvor gamle er dine barn?

Har han barn?

Har du snakket med ham om det du sier her? Eller hvorfor ikke?

Er dere intime?

Etc.

Ja klart jeg forstår at det er vanskelig å vite hvem en er og det er litt poenget og. Jeg snakker til tross om private ting og svakheter ved meg så annonymiteten gjør at jeg kan snakke om det uten at jeg føler at jeg dummer meg ut.

 

Jeg har et barn på 10

Ja  han har en på 18 og en eldre som han har ikke kontakt med

Ja jeg har prøvd og problemet er at han klarer å argumentere seg fra det.

Ja.

 

Så... Du ser objektivtsett jeg bør løpe fra han men emosjonelt har jeg lyst å beholde han

 

Det er vanskelig.