Kjæreste gjorde det slutt

[Knutsen1992]

 

 

Takk for det, setter jeg pris på. Men jeg er ikke ute etter empati, heller et annet innsyn på situasjonen.

 

.........

 

Empati er en av de områdene jeg scorer absolutt dårligst på (men jeg er god på mye annet).

 

Du sier at din opplevelse var at dere hadde det bra.  Det er ting som tyder på at hun nok ikke hadde helt det samme bildet av situasjonen.

 

Du oppgir at hun etter sigende flyttet ffordi du var steil og ikke aksepterte hennes premisser.  Det tyder på at noen av "kontraktene" deres, uttalte eller stilltiende aksepterte, ikke har vært gode nok.  Samliv handler om å gi og få mellom likeverdige parter.  Som nevnt tidligere tror jeg at likeverdighetsfølelsen har vært ute av balanse.

 

Siden venninnen dukker opp, først som tilkalt nødhjelps- og terapeut og i neste øyeblikk som håndtlanger, kan det tenkes at det siste ordskiftet omkring ryddingen var den utløsende faktoren i en tankerekke hun har brygget på en stund. (Særllig hvis de kameratene du skulle ha med hjem var innenfor hørevidde).

 

Hva ønsker du? FIkse forholdet og få henne hjem? Penger som bringes inn i fellesskapet blir aldri et substitutt for utførelse av oppgaver i hjemmet.  Tilby å lage en samboerkontrakt med opsjon på innkjøp i fellesbollig, og gjør gode avtaler på hvem som skal gjøre hva basert på hvor lang tid ting tar.

Alternativt kan du jo gå med på hva som helst for å få henne tilbake, men om du selger deg helt ut for å vare en "pleaser" kommer du til å slite på sikt med at du hele tiden bare gir uten å oppleve at du får noe tilbake.

 

Kjærlighetssorg er noe dritt, men det går over etter et par år.

 

Kan jo først si at det var ingen som hørte hva jeg sa til henne, ville aldri sagt noe vondt om henne foran andre.

Den utløsende faktoren var faktisk det jeg sa og gjorde når jeg kom hjem, dette vet jeg fordi hun hadde planlagt å finne på noe med henne og se på film osv, men de dro ut å snakket istedenfor om oss og valgte å avslutte forholdet deretter.

 

Mitt ønske er selvfølgelig å få henne tilbake, men jeg kan ikke godta alt.

Den morgenen jeg dro til henne, sa jeg at jeg ville gjøre alt og ofre alt for å få henne tilbake. Standard regla.

Sa jeg kunne betale for alt, gjør mye mer i hjemmet, sette av mye mer tid til henne, men nei.

 

Det ble slutt den 22 oktober, så allerede gått 2 måneder og ting går mye bedre enn tidligere nå. 

Jeg vet også at hun snakker med en annen gutt nå som er 18 år og bor 8 timer unna med bil, lykke til med det si ... 

 

Men jeg må si vi har litt ulikt syn mtp penger til fellesskapet. Hvis jeg setter meg selv i hennes føtter, så ville jeg aldri kunne klart å ta i mot mangfoldige tusen hver eneste måned, et gratis sted å bo, mat servert på bordet uten å gi noe tilbake.

 

Man kan gjøre masse som ikke inkluderer penger. Som å gjøre ekstra i hjemmet, når jeg jobber masse overtid til å ha råd til at vi skal ha det godt. Andre ting kan være de småtingene som å hjelpe til med for eksempel det å male, ordne i hagen osv osv.

 

Men er også enig at dette er ikke noe en skal kreve av en partner, og at dette er noe man må prate om. Noe som vi gjorde, og jeg ventet mine 3 måneder før hun skulle betale for maten. Og vi ble enige om ting ellers på hvem og hva som skal gjøres i hjemmet.

 

Men som du også nevner, likeverdighet og balanse. Dette er noe jeg savnet i hjemmet, da jeg følte at jeg måtte gjøre både mer og betale for alt mer eller mindre. Så når jeg gå inn i et nytt forhold så håper jeg det er med en økonomisk balansert partner som deler mine syn til en viss grad, eller er flink til å "kompromissere". 

 

Der ting krasjet, vi klarte ikke møte hverandre på halvveien, selv om jeg så absolutt prøvde. Men jeg tok vel ting for gitt, tenkte at ting var bra selv om vi hadde våre uenigheter. Tross er jo pengebruk, rydding osv småting som egentlig kan løses enkelt på en voksen og ordentlig måte.

 

Men godt observert, du kan virkelige plukke ut småtingene og skape et bilde over situasjonen :-)

[Kikert]

Hva har man lov til å si? Man må ha en rett som en partner å kunne si ifra om det er noe som plager en eller at ting ikke fungerer?

 

Etter min erfaring fra forumet så har man ikke lov å si noenting. Man har ikke rett til å si ifra om ting som plager en eller hva som ikke fungerer. De aller fleste trådene her om kjærlighet sirkler rundt at man egentlig burde gjort seg selv til en slave.

 

Det er søren i meg ikke tull engang... Men man kan jo se det fra den lyse siden; Det er ikke altfor mange "kjærlighetstråder" her inne og det tilsier kanskje at det er mange velfungerende forhold der ute der begge parter er likestillte...

[G27]

Hvilke konsekvenser ble det for hun når hun gikk tom for penger? Litt forsiktig klaging fra deg før du endte opp med å kjøpe resten av maten for måneden? Du lot hun regelrett holde på slik. Da blir det ikke bedre. Overraskende at hun gjorde det slutt før deg. Det verste er at du vil ha hun tilbake. Vent noen måneder til du.

 

Å bruke 10+4k i mat i måneden er forresten uhørt. Det er sinnssykt. Nå skal ikke jeg fortelle hva andre skal bruke pengene sine på, men det der må da kalles potensiell luksusfelle.

[Knutsen1992]

Hvilke konsekvenser ble det for hun når hun gikk tom for penger? Litt forsiktig klaging fra deg før du endte opp med å kjøpe resten av maten for måneden? Du lot hun regelrett holde på slik. Da blir det ikke bedre. Overraskende at hun gjorde det slutt før deg. Det verste er at du vil ha hun tilbake. Vent noen måneder til du.

 

Å bruke 10+4k i mat i måneden er forresten uhørt. Det er sinnssykt. Nå skal ikke jeg fortelle hva andre skal bruke pengene sine på, men det der må da kalles potensiell luksusfelle.

Det fikk ikke andre konsekvenser annet enn jeg selv blir oppgitt over at noen klarer å kaste bort så mye penger på tull. Som nevnt tidligere så sa jeg at vi begge kunne se på hva si sløste penger på og så lage et budsjett over hva som blir brukt på tull som; brus, snacks, snus osv.

 

Jeg valgte denne framgangsmåten istedenfor å trykke henne ned og si hvor idiot hun er som bruker så mye penger.

Men når jeg får korte svar som; "Jeg vet hva jeg bruker penger på". Så hva skal man gjøre da? Når det virkelig ikke går inn i hodet?

 

Når det samme problemet gjentar seg, er det ikke da menneskelig å bli frustrert og lei?

 

Det skal også nevnes at jeg jobber skift, 2 skift. Dvs at jeg jobber annen hver uke formiddag/ettermiddag.

På ettermiddagsuken så eter jeg noen brødskiver før jeg drar på jobb og kjøper all mat på butikken på vei til jobb og eter der. Dvs at hun egentlig bare betaler for mat for 2 uker + helgene. Og da tenker jeg kun hverdagsmat. 

Bestiller vi pizza osv, så deler vi alltid 50/50. Er vi på kino, ute og eter osv,så spanderer jeg 99% av gangene.

 

Men ja, hvorfor gjorde jeg det ikke slutt selv når ting var som det var? Grunnen er vel enkel, at jeg var totalt betatt av det kvinnemenneske. Hun var veldig omtenktsom og sterk, men kanskje ikke verdens smarteste og økonomisk.

Men er jo så mange andre kvaliteter jeg verdsetter høyere enn IQ og penger.

Endret 23. desember 2016 av Knutsen1992

[Zeph]

Forstår at det er vondt å miste ho, men basert på alt du har skrive i denne tråden så ville det blitt fleire problem på sikt uansett. Ho høyrest veldig umoden ut og ikkje heilt klar for det stadiet av livet. Det er leit at det skulle gå 1 1/2 år før det gjekk skeis, men det vil gå betre for kvar dag som går.

 

Eg ser ikkje at du gjorde noko feil her. Ho oppførte seg dårleg mot deg og tålte ikkje at ho måtte endre på ting.

[Knutsen1992]

Forstår at det er vondt å miste ho, men basert på alt du har skrive i denne tråden så ville det blitt fleire problem på sikt uansett. Ho høyrest veldig umoden ut og ikkje heilt klar for det stadiet av livet. Det er leit at det skulle gå 1 1/2 år før det gjekk skeis, men det vil gå betre for kvar dag som går.

 

Eg ser ikkje at du gjorde noko feil her. Ho oppførte seg dårleg mot deg og tålte ikkje at ho måtte endre på ting.

Problemet er jo at jeg virkelig ikke klarer å se det selv at hun behandlet meg dårlig.

Om hun er umoden på visse områder, det er jeg helt enig i. Hun hadde flere barnslige tendenser som at hun elsket å se på disney channel, ser på samme romantiske filmene om og om igjen, som twilight osv.

 

Og ja, gikk 1 1/2 og litt til.. Det er fryktelig lang tid, og jeg er på et punkt i livet der jeg kunne veldig godt tenkt meg barn og skape en framtid, selv om jeg bare er 24. Jeg har selv unge foreldre, så kunne tenkt meg det samme selv. Min far er 48 år, så fortsatt ung og sprek til kropp og sinns.

Endret 23. desember 2016 av Knutsen1992

[Notatblokk]

Jeg syns du høres reflektert ut omkring ting som var et problem. Du spør om hva du kan lære til neste gang? Tja. Dere flyttet sammen ganske raskt, etter et halvt år basert på hva du skriver. Det kan enten klaffe 100% fra starten av, at det går som smurt og man fungerer godt uten å ta en prat om A, B og C. Det kan også gå sånn som det gikk med dere. Dette er noe du kan klare å unngå med neste kjæreste. 

 

Jeg tror du kan lære masse av dette forholdet, uten å gjøre store justeringer med deg selv. Det ER å behandle noen dårlig å ikke klare å inngå kompromiss med den man er sammen med mtp. rydding hjemme, og å gjøre en innsats for hverandre. 

 

En tidligere samboer av meg var sånn "det er du som får besøk, så da gidder ikke jeg hjelpe til med noe". Litt ala det du beskriver. Han brydde seg ikke om det lå hybelkaniner i krokene når svigers kom på besøk for første gang.. og JEG skulle vaske gulvet alltid, for det var jeg som hadde hund og den dro jo inn mer møkk enn han gjorde   . Dusjen trengte vi tydeligvis ikke å vaske, fordi "der renner det jo vann og såpe hele tiden". Og så videre og så videre.. lærte en del av det da, nå har jeg en samboer jeg ikke trenger å si et eneste ord til om huslige ting, for han er selvgående. Deilig!!

[Knutsen1992]

Jeg syns du høres reflektert ut omkring ting som var et problem. Du spør om hva du kan lære til neste gang? Tja. Dere flyttet sammen ganske raskt, etter et halvt år basert på hva du skriver. Det kan enten klaffe 100% fra starten av, at det går som smurt og man fungerer godt uten å ta en prat om A, B og C. Det kan også gå sånn som det gikk med dere. Dette er noe du kan klare å unngå med neste kjæreste. 

 

Jeg tror du kan lære masse av dette forholdet, uten å gjøre store justeringer med deg selv. Det ER å behandle noen dårlig å ikke klare å inngå kompromiss med den man er sammen med mtp. rydding hjemme, og å gjøre en innsats for hverandre. 

 

En tidligere samboer av meg var sånn "det er du som får besøk, så da gidder ikke jeg hjelpe til med noe". Litt ala det du beskriver. Han brydde seg ikke om det lå hybelkaniner i krokene når svigers kom på besøk for første gang.. og JEG skulle vaske gulvet alltid, for det var jeg som hadde hund og den dro jo inn mer møkk enn han gjorde   . Dusjen trengte vi tydeligvis ikke å vaske, fordi "der renner det jo vann og såpe hele tiden". Og så videre og så videre.. lærte en del av det da, nå har jeg en samboer jeg ikke trenger å si et eneste ord til om huslige ting, for han er selvgående. Deilig!!

Så flott å høre at du har truffet noen som alt klaffer med. Det er min drøm .. Men veldig vanskelig å vite om man skal senke kravene man har til sin partner, eller om man bare skal vente på den rette.

 

Og ja, vi flyttet kanskje for fort sammen, men hvordan er det ikke når man dødsforelsket og vil ikke annet enn å tilbringe livet med den personen? Huff ..

[Zeph]

Å flytte saman tidleg er ikkje noko problem så lenge det fungerer bra mellom dykk, men eg mistenker at det kan bli ein potensielt større jo yngre ein er. To på 25 kan ha lettare for å få det til å fungere enn to på 20.

 

På ein måte kan det vere ein måte å bli kjent med den andre på. Det kan dukke opp ting som kræsjer totalt, og dersom dei ikkje er i stand til å løyse problemene, så er det kanskje greit at det dukkar opp etter eit halvt år, ikkje to.

 

Du verkar i alle fall som ein oppegåande og reflektert person, så eg trur ikkje du var direkte skuld i at forholdet tok slutt.

Endret 23. desember 2016 av Zeph

[Notatblokk]

Ja, jeg flyttet selv inn med samboeren etter....eh.... tre-fire måneder? Så jeg dømmer ingen for å gjøre det tidlig, det kan som sagt gå som smurt! Men det kan sikkert også gi enkelte par for lite tid til å "se an" hverandres vaner bak forelskelsen osv . Noen ting vet man aldri uansett før man står i situasjonen og opplever det. Jeg vil tro at du klarer å se tegnene tidligere neste gang, og unngår samme situasjon. Da trenger du ikke å senke forventningene til partner heller, fordi sannsynligvis har hun ikke de samme dårlige egenskapene som forrige hadde på de områdene . 

[Knutsen1992]

Ja, jeg flyttet selv inn med samboeren etter....eh.... tre-fire måneder? Så jeg dømmer ingen for å gjøre det tidlig, det kan som sagt gå som smurt! Men det kan sikkert også gi enkelte par for lite tid til å "se an" hverandres vaner bak forelskelsen osv . Noen ting vet man aldri uansett før man står i situasjonen og opplever det. Jeg vil tro at du klarer å se tegnene tidligere neste gang, og unngår samme situasjon. Da trenger du ikke å senke forventningene til partner heller, fordi sannsynligvis har hun ikke de samme dårlige egenskapene som forrige hadde på de områdene . 

Ja, håper på det. Men må innrømme at man får litt stuck i seg når man mister partneren sin. En liten frykt for at man ikke kan finne noen like bra, pen, snill osv. 

[Notatblokk]

Den følelsen går over, men det tar litt tid .

[darkness|]

Hun var nok rett og slett for umoden. Anbefaler deg å finne en kjæreste som allerede har flyttet ut hjemmefra og kan forsørge seg selv.

 

Når det er sagt, så hadde jeg aldri krevd at samboeren min skulle gjort mer hjemme enn meg fordi jeg har høyere inntekt og dermed betaler mer av utgiftene. Og å ha ansvaret for "alt handy" er også bullshit med mindre du klipper plenen en gang om dagen og vasker bilen to ganger i uken.. Del huslige ting likt.

[Woods]

Du virker som en oppegående person, og det virker som du er heldig at det ble slutt. Dette kunne skjedd senere, vær glad hun viste det sanne jeg før det hadde gått for lang tid. 

 

Lykke til - du finner nok en som fortjener deg! 

[Knutsen1992]

Hun var nok rett og slett for umoden. Anbefaler deg å finne en kjæreste som allerede har flyttet ut hjemmefra og kan forsørge seg selv.

 

Når det er sagt, så hadde jeg aldri krevd at samboeren min skulle gjort mer hjemme enn meg fordi jeg har høyere inntekt og dermed betaler mer av utgiftene. Og å ha ansvaret for "alt handy" er også bullshit med mindre du klipper plenen en gang om dagen og vasker bilen to ganger i uken.. Del huslige ting likt.

Jeg forstår veldig godt tankegangen din, men kan samtidig ikke være fullstendig enig.

Jeg ville dele alt likt når det kom til utførelse av ting hjemme, betale mat, regninger og jeg ville veldig gjerne at hun skulle kjøpe seg inn slik at hun hadde sluppet å havnet i "rema" fellen som har blitt nevnt tidligere her.

 

Men når dette ikke kunne la seg gjøre, så forventer jeg ikke at hun SKAL gjøre mer, men mer enn rettferdig måte å gi litt tilbake annet enn penger. Noe jeg selv ville gjort hvis jeg hadde vært i hennes ståsted.