- Vi trenger fortsatt kloke hoder og må rekruttere mange. Vi skal holde på i mange tiår til

[Redaksjonen.]

- Vi trenger fortsatt kloke hoder og må rekruttere mange. Vi skal holde på i mange tiår til

[aanundo]

Kanskje utskiftingen av Tord Lien med Terje Søviknes betyr en kursendring mot mer fornybar energi?

Det er lov å håpe, da dagens virkelighet med 100 mrd./år til oljerelatert virksomhet og 100 mil./år til fornybar energi vitner om at norske politikere ikke innser at de nye arbeidsplassene ligger i fornybar energi.

Både EU og USA har analysert fremtiden og EU er kommet til at det ligger 5,4 mil. jobber i en fremtidig næring som de har døpt "Multi-use av havet".

Havet dekker 70% av jordoverflaten og det er naturlig at dette arealet utnyttes både til energi og matproduksjon i langt større omfang enn i dag.

Signalene fra Tord Lien er at dagens lille støtte på 20 øre/kWh til fornybar energi skal bort, mens land som Tyskand har brukt "Feed-in" på kr 3,-/kWh.

Håper Søviknes ser med nye øyne på ordningene som stimulere til at vi også får nye arbeidsplasser på havet.

[Proton1]

aanundo: Du har teknisk bakgrunn og forstår at det du sier altfor ofte om at vi trenger mer fornybar, men ulønnsom energi, er feil - så slutt med det. Når Tyskland, Danmark og andre land velger å subsidiere utbygging av fornybar energi til erstatning for fossil, primært kullfyrt kraft, så kan man forstå det. Brenning av kull resulterer ofte i lokal forurensing som kvikksølv, kadmium, arsen og ikke sjelden radioaktiv uran, selvfølgelig i tillegg til utslipp av CO2. Med økende krav til rensing, som koster penger, og økende priser (etter hvert) på CO2-kvoter, så har de ikke andre valg enn å erstatte kull med vind og sol selv om det gir dem bortimot verdens høyeste strømpriser. Som du godt vet er all vår kraft fornybar, og det har den alltid vært - ingen andre land kan si det samme. Og siden vi har rikelig med kraft, om lag fire ganger EU-forbruk pro pers, så trenger ikke vi å bygge mer, hverken sol eller vind, med mindre det er lønnsomt. Det har det ikke vært så langt. Når du blander inn vår petroleumsnæring så vet du også godt at petroleum og elkraft er to former for energi som ikke lett erstatter hverandre. Mer elkraft reduserer ikke vårt behov for petroleum og vil ha fint liten påvirkning på våre utslipp, og petroleum brukes ikke til kraftproduksjon. Unntaket her er selvsagt inntreden av elbiler som vil redusere lokal forurensing, og som er et av få meningsfylte miljøprosjekter i landet vårt. I det store utslippsbildet betyr dette imidlertid svært lite. Husk at av verdens totale forbruk av energi så utgjør sol og vind rundt beskjedne 1 %. Å drive luftfart, skip og tungt anleggs- og transportutstyr på elkraft vil neppe noen gang skje, med mindre energien gjøres mobil i form av hydrogen eller en annen energibærer. Men jeg er veldig enig med deg på et punkt - å dyrke mat i og på havet vil på sikt bli vår viktigste næring. Det er her vi bør satse.

[Børt-Erik]

aanundo: Du har teknisk bakgrunn og forstår at det du sier altfor ofte om at vi trenger mer fornybar, men ulønnsom energi, er feil - så slutt med det. Når Tyskland, Danmark og andre land velger å subsidiere utbygging av fornybar energi til erstatning for fossil, primært kullfyrt kraft, så kan man forstå det. Brenning av kull resulterer ofte i lokal forurensing som kvikksølv, kadmium, arsen og ikke sjelden radioaktiv uran, selvfølgelig i tillegg til utslipp av CO2. Med økende krav til rensing, som koster penger, og økende priser (etter hvert) på CO2-kvoter, så har de ikke andre valg enn å erstatte kull med vind og sol selv om det gir dem bortimot verdens høyeste strømpriser. Som du godt vet er all vår kraft fornybar, og det har den alltid vært - ingen andre land kan si det samme. Og siden vi har rikelig med kraft, om lag fire ganger EU-forbruk pro pers, så trenger ikke vi å bygge mer, hverken sol eller vind, med mindre det er lønnsomt. Det har det ikke vært så langt. Når du blander inn vår petroleumsnæring så vet du også godt at petroleum og elkraft er to former for energi som ikke lett erstatter hverandre. Mer elkraft reduserer ikke vårt behov for petroleum og vil ha fint liten påvirkning på våre utslipp, og petroleum brukes ikke til kraftproduksjon. Unntaket her er selvsagt inntreden av elbiler som vil redusere lokal forurensing, og som er et av få meningsfylte miljøprosjekter i landet vårt. I det store utslippsbildet betyr dette imidlertid svært lite. Husk at av verdens totale forbruk av energi så utgjør sol og vind rundt beskjedne 1 %. Å drive luftfart, skip og tungt anleggs- og transportutstyr på elkraft vil neppe noen gang skje, med mindre energien gjøres mobil i form av hydrogen eller en annen energibærer. Men jeg er veldig enig med deg på et punkt - å dyrke mat i og på havet vil på sikt bli vår viktigste næring. Det er her vi bør satse.

Hørt om avsnitt?

[aanundo]

Proton1

Vi har hatt mange runder på dette og kommer neppe til å bli enige, men hver gang du kommer med at mer fornybar energi, finansiert med subsidier, er ulønnsomt vil jeg argumentere med regnestykket du ikke ønsker å svare på.

Tyskland har subsidiert solenergi med kr 3,-/kWh og fått over 300 000 nye arbeidsplasser.

I Norge er det ikke behov for så sterk subsidiering, men vi har like stort behov som Tyskland for nye arbeidsplasser.

Det er umulig å konkurrere mot nedbetalt vannkraft uten subsidier, og dersom vi subsidierte med 50 øre/kWh vil det koste meg som strømkunde 10 øre/kWh.

En slik politikk vil stabilisere strømprisen rundt 30 øre i Norge og de 10 ørene er tjent inn ved at vi unngår høye strømpriser i fremtiden.

Dersom de 10 ørene blir lagt på produksjonsleddet er det egentlig fortjenesten til Statkraft som blir redusert, men nedbetalt vannkraft kan konkurrere helt ned til 5 øre/kWh så det er ingen fare for at energiverkene går konkurs.

Staten tjener 30 øre/kWh i form av skatter og avgifter, og med større volum øker staten sine inntekter.

Studerer vi sammenhengene v. h. a. regneark viser matematikken at det er de nye arbeidsplassene som gir mest penger i kassen for staten Norge.

Arbeidsplassene i Statkraft er så godt som evigvarende og når hver slik arbeidsplass betyr kr 500000 i pluss pr. år i statsregnskapet, er konklusjonen 50 mil./100 år.

Egentlig enda mer ved at arbeidsplasser i konkurranseutsatt industri genererer 2-3 arbeidsplasser innen handel og forvaltning.

Jeg har mange ganger etterlyst regnestykket som viser at noen faktisk taper penger ved å subsidiere fornybar energi.

Hvorfor kan ikke Norge like godt tjene penger på å selge strøm som olje og gass?

[Aafk1914]

test