Kjæreste med depresjon, usikker på om jeg greier mer

[AnonymDiskusjon]

 

 

Antidepressiva kan hjelpe, men man må finne riktig antidepressiva.

 

 

 ....Antidepressiva løser ingen problemer....

 

Det var forholdsvis kategorisk uttalt. Her trengs en nyansering:

 

Antidepressiva kan øke funksjonsnivået, og dermed f.eks. løse problemet at man ikke klarer å komme seg på jobb eller konsentrere seg om barna sine. 

 

Medisinene retter opp en feilbalansert hjernekjemi, og løser dermed problemet for mange.

 

Bakenforliggende årsaker, som traumer etc. i barndommen kan ikke fjernes med antidepressiva. Det er det bare terapi som kan. Men medisinene kan løfte en opp til et nivå der en er i stand til å nyttiggjøre seg terapien. 

 

Ved feilbalansert hjernekjemi som ikke har noen ytre årsak, har antidepressiva potensiale til å være hele løsningen.

Alt dette er bullshit. There is no such thing as "feilbalansert hjernekjemi". Du ødelegger hjernen din permanent med de tablettene, når du slutter har du et forskjellig antall receptorer enn hva du hadde før du begynte, prøv å fiks på det du. Du kan aldri slutte med dem, det er sannheten

 

Anonymous poster hash: c53fa...ead

[Kakofoni]

Alt dette er bullshit. There is no such thing as "feilbalansert hjernekjemi". Du ødelegger hjernen din permanent med de tablettene, når du slutter har du et forskjellig antall receptorer enn hva du hadde før du begynte, prøv å fiks på det du. Du kan aldri slutte med dem, det er sannheten

SSRI viser effekt på depresjon, spesielt sammen med psykoterapi. Dette uavhengig av hva vi vet om hvorfor det virker.

[AnonymDiskusjon]

 

Alt dette er bullshit. There is no such thing as "feilbalansert hjernekjemi". Du ødelegger hjernen din permanent med de tablettene, når du slutter har du et forskjellig antall receptorer enn hva du hadde før du begynte, prøv å fiks på det du. Du kan aldri slutte med dem, det er sannheten

SSRI viser effekt på depresjon, spesielt sammen med psykoterapi. Dette uavhengig av hva vi vet om hvorfor det virker.

Det gjør også dyr, sjokolade og shopping

 

Anonymous poster hash: c53fa...ead

[AnonymDiskusjon]

Er det urealistisk at mennesker som har vært gjennom traumatiserende opplevelser i barndommen noen gang blir stabile? Nå er dette sikkert veldig individuelt, men jeg tenker på en generell basis. På den tiden jeg har kjent henne har det vært veldig opp og ned. Jeg har alltid hatt et håp om at hun skal vokse det av gjennom terapi og alder.

 

Jeg er ingen psykolog, men for meg virker det som at terapi kun river opp minnene. Når hun har gått til psykolog i så mange år uten noe særlig fremskritt må jo det type på at det ikke virker? Blir også skremt når hun tar disse pillene, hun blir helt fraværende og rastløs, mulig det er normalt i en tidlig fase..

 

Anonymous poster hash: 88f7a...149

[Kalevala]

"..Du kan aldri slutte med dem, det er sannheten.."

Anonymous poster hash: c53fa...ead

 

 

I mange tilfeller er det sant, og jeg ser ikke problemet.  Jeg er innstilt på å bruke antidepressiva resten av livet.  På samme måte som jeg alltid må ta insulin.    Det er ofte slik med medisiner mot kroniske sykdommer.

[AnonymDiskusjon]

"..Du kan aldri slutte med dem, det er sannheten.."Anonymous poster hash: c53fa...ead

 

 

I mange tilfeller er det sant, og jeg ser ikke problemet.  Jeg er innstilt på å bruke antidepressiva resten av livet.  På samme måte som jeg alltid må ta insulin.    Det er ofte slik med medisiner mot kroniske sykdommer.

Sykdom innenfor medisinsk terminologi betyr påvisbar sykdom. Insulin kan påvises ved prøver o.l, depresjon kan man ikke si det samme om, man diagnostiserer en adferd. Vesentlig forskjell. Behandlingen er i beste fall eksperimenterig med folk.. Livet ER oppturer og nedturer, og det er ikke spesielt unormalt å ha tyngre tider. En depresjon trenger intensiv kognitiv behandling, ikke pilleknasking.

 

Anonymous poster hash: c53fa...ead

[AnonymDiskusjon]

Det er sikkert delte meninger om kognitiv behandling virker godt nok også, eller om det er viktigere å erstatte det gamle med å se framover. Jeg er ikke psykolog, så jeg kan for lite om det.

 

Jeg synes den medisinske industrien har fått kanskje litt for fri tilgang til å selge piller. Målet deres virker å være å forsøke å skape en pille for alt mulig. Det er vel og bra at det finnes noen piller, men alt pillefokuset går kanskje på bekostning av ordentlig terapioppfølging, eller hva?

 

For min egen del, så blir jeg som regel mer oppstemt om jeg får meg en ferietur utenlands. Kanskje en miljøforandring tilstrekkelig lenge nok er et av svarene i behandling også?

Anonymous poster hash: a4e6d...ffa

[AnonymDiskusjon]

Må si meg enig med det som står ovenfor basert på personlig erfaring. Kjæresten min blir veldig positiv når vi finner på noe nytt, denne effekten varer lenge. For eksempel dro vi på en spontan ferietur i sommer, det tok flere uker før jeg så noe tegn til depresjon. Ser også at hun blir veldig positiv etter å ha vært med vennene sine.

 

Psykolog eller medikamenter hjelper sikkert mange, men ikke alle.

 

Anonymous poster hash: 88f7a...149

[AnonymDiskusjon]

Må si meg enig med det som står ovenfor basert på personlig erfaring. Kjæresten min blir veldig positiv når vi finner på noe nytt, denne effekten varer lenge. For eksempel dro vi på en spontan ferietur i sommer, det tok flere uker før jeg så noe tegn til depresjon. Ser også at hun blir veldig positiv etter å ha vært med vennene sine.

 

Psykolog eller medikamenter hjelper sikkert mange, men ikke alle.

 

Anonymous poster hash: 88f7a...149

 

Men hun kan ikke være avhengig av ferier, nye ting og vennetreff for resten av livet. 

 

Anonymous poster hash: 15781...558

[BuffyAnneSummers]

 Blir også skremt når hun tar disse pillene, hun blir helt fraværende og rastløs, mulig det er normalt i en tidlig fase..

 

Anonymous poster hash: 88f7a...149

Ja. Du skal som sagt stå på dem i flere måneder for at de skal få full effekt, ikke uvanlig med noen uker med bivirkninger mens hjernen prøver å bli vandt til medisinene.

 

Piller kan faen meg hjelpe. Jeg gikk på prozac og var for første gang på lenge lykkelig og OK. Måtte slutte pga andre bivirkninger siden jeg er så jævla sensitiv til medisiner, men prozac hjalp faktisk enormt mye på tankekjør, angst, livsglede og jeg klarte endelig å lære meg å få orgasme etter orgasme (dette var sikkert mer pga at jeg slapp å ha hodet proppfult av tanker hele tiden, men det var takket være prozac).

 

Disse pillene kan redde liv, og det er løgn å påstå at man må stå på dem for resten av sitt liv!

Endret 22. desember 2016 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Hei, var i mange år i ett forhold , hvor vi begge hadde mye psykiske utfordringer. Det verste jeg kunne tenke meg var hvis min partner skulle gå fra meg. Jeg fryktet at jeg skulle ta mitt eget liv og alt mulig, men alle våre problemer gjorde at vårt forhold fikk en brutal slutt. 


Jeg jobbet meg igjennom, men det var bruddet som skapte gjennombruddet i mitt eget liv.  Jeg ble nødt til å ta tak i livet mitt når jeg plutselig var alene og jeg kommer aldri til å angre på det. Når jeg ser tilbake på dette, er jeg veldig glad for at det ble slutt mellom oss, selv om det var mitt verste mareritt i mange år. 

 

Det forholdet vi hadde unner jeg ingen, og det er bare destruktivt for dere begge. Kom deg ut, for din , deres og hennes del. 

Hvis du er den eneste hun får aksept og kan slappe av med, så tvinger det henne til å tak i livet, hvis du gjør det slutt. Hvis hun tar sitt eget liv, er det ikke din skyld, men dette kommer du nok til å føle på uansett.  Du lurer bare deg selv og henne med å fortsette å late som i ett slikt forhold som dette. 

 

Det blir ikke bedre og det blir ikke lettere senere. 

Anonymous poster hash: 91b21...e7e

Anonymous poster hash: 91b21...e7e

[Kakofoni]

 

 

Alt dette er bullshit. There is no such thing as "feilbalansert hjernekjemi". Du ødelegger hjernen din permanent med de tablettene, når du slutter har du et forskjellig antall receptorer enn hva du hadde før du begynte, prøv å fiks på det du. Du kan aldri slutte med dem, det er sannheten

SSRI viser effekt på depresjon, spesielt sammen med psykoterapi. Dette uavhengig av hva vi vet om hvorfor det virker.

Det gjør også dyr, sjokolade og shopping

 

Anonymous poster hash: c53fa...ead

Det er bare oppspinn fra din side. Du må gjerne vise meg kilder på dette.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er kvinne, med depresjon. Årsak: seksuelle overgrep.

 

I mine dårlige perioder isolerer jeg meg. Ikke uvanlig det. Jeg gjør det også slutt om jeg har kjæreste. Vil ikke at han skal dras inn i min psyke verden. Vil egentlig ikke ha noen i nærheten av meg. Hvis noen tar på meg i disse dårlige periodene, så skriker jeg, får angst osv. Jeg gjenopplever alle årene med misbruk på noen uker. Heldigvis er jeg kommet meg et godt stykke på vei. De verste periodene kommer nå med et til to års mellomrom. Alt taket være antidepressiva jeg fikk og har sluttet med (man MÅ ikke ta dette resten av livet som påstått). Antidepressiva bruker 4-6 uker på å ha effekt. I denne perioden økes dosen gradvis fra 5mg til ønsket dose slik all medisin som "hjelper hjernen" skal.

 

Tilbake til deres forhold... hun kan ikke tviholde på deg. Ta henne med ut innimellom og vær slik du ønsker. Depsrimerte mennesker er egoister og vil spise deg levende uten at du merker det. Jeg er egoist og kaster menn ut av livet mitt fordi jeg vil være alene, hun spiser deg opp. Du må være egoist du også. Like viktig det!

 

Det som er viktig er å handle litt mot hva hun sier. Hun vil være hjemme med deg sier hun. Men samtidig er hun mest lykkelig når hun har vært ute med venner eller på ferie eller gjort noe spontant. Altså er hun som meg på noen områder. Man vil helst isolere seg, men har best av å komme seg ut. Så få henne ut. Send henne til venner. Gå en tur. Gjør henne fysisk sliten. Fysisk sliten stopper 50% av tankekjøret.

 

Egentlig vil jeg råde deg til å gå fra henne, men vil du forsøke alt før du gir opp, så få henne ut av huset og ikke vær hjemme fra jobb eller takk nei til overtid. Problemet her er vel at du har satt ditt eget liv på vent og det er sjelden verdt det

 

Anonymous poster hash: afc6b...2df

[henrikwl]

Alt dette er bullshit. There is no such thing as "feilbalansert hjernekjemi". Du ødelegger hjernen din permanent med de tablettene, når du slutter har du et forskjellig antall receptorer enn hva du hadde før du begynte, prøv å fiks på det du. Du kan aldri slutte med dem, det er sannheten

Anonymous poster hash: c53fa...ead

 

 

Vitenskapen er uenig med deg. Depresjon kan utvilsomt ha en fysiologisk, målbar årsak i den kjemiske balansen i hjernen. Akkurat på samme måte som kroppen til en diabetiker ikke produserer nok insulin, vil kroppen til en deprimert kunne ha en tilsvarende manglende even til å produsere ett av de utallige stoffene som utgjør kjemien i hjernen.

 

Å være deprimert er ikke det samme som "å føle seg nedfor". Du fikser ikke et brukket bein med positiv tenkning, turer og trening, og du fikser heller ikke en depresjon med det. Disse tingene er helt klart en del av et behandlingsløp for begge disse to skadene, men på et tidlig tidspunkt er man faktisk i mange tilfeller nødt til å få hjelp utenfra.

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes det er rart ingen har nevnt ECT enda. Dette er en behandling som folk har et forhold til i fra filmer som Gjøkeredet med Jack Nicholson.

 

Psykehuset har et positivt forhold til ECT brukt til behandling av depresjoner. Det har selvsagt mange bivirkninger. Og til og med noen som hevder at det gir svært langvarige bivirkninger som f.eks. midlertidig tav av stedssanser og annet. Det er svært slitsomt for pårørende å vite at noen man er glad må gjennomføre ECT, men dette er kanskje annerledes for pasient. Noen pasienter velger å takke ja til ECT.

 

Psykehuset vil selvsagt vektlegge helst de positive sidene med ECT, og forsøke å dempe de negative aspektene med behandlingsformen. Jeg er ikke psykolog eller psykiater, så jeg kan ikke si så mye mer fra eller til om ECT.

Anonymous poster hash: a4e6d...ffa

[Kalevala]

 

Jeg synes det er rart ingen har nevnt ECT enda. Dette er en behandling som folk har et forhold til i fra filmer som Gjøkeredet med Jack Nicholson.

 

Psykehuset har et positivt forhold til ECT brukt til behandling av depresjoner. Det har selvsagt mange bivirkninger. Og til og med noen som hevder at det gir svært langvarige bivirkninger som f.eks. midlertidig tav av stedssanser og annet. Det er svært slitsomt for pårørende å vite at noen man er glad må gjennomføre ECT, men dette er kanskje annerledes for pasient. Noen pasienter velger å takke ja til ECT.

 

Psykehuset vil selvsagt vektlegge helst de positive sidene med ECT, og forsøke å dempe de negative aspektene med behandlingsformen. Jeg er ikke psykolog eller psykiater, så jeg kan ikke si så mye mer fra eller til om ECT.

 

Anonymous poster hash: a4e6d...ffa

 

 

Etter hva jeg har forstått brukes ECT hovedsaklig ved behandlingsresistente dype depresjoner.  Dvs. at ingen medisiner eller terapi har virket, og man fungerer ikke i hverdagen over lengre tid.

 

Så når man befinner seg i en situasjon hvor man i tillegg til mørke tanker ikke klarer å komme opp av sengen, ikke greier å spise og 

generelt ikke fungerer over lengre tid, og ingen behandling virker - da er ikke midlertidig tap av noen kognitive funksjoner (som stedsans) egentlig noen big deal. 

 

Depresjon er jo ikke bare en stemningslidelse, men påvirker også fysiologiske funksjoner i kroppen.  Man kan f.eks. få problemer med å gå, når dopaminnivået blir for lavt.  En parallell til dette er når Parkinsonpasienter får problemer med å holde seg oppreist pga. dopaminmangel. 

[Kakofoni]

Etter hva jeg har forstått brukes ECT hovedsaklig ved behandlingsresistente dype depresjoner.  Dvs. at ingen medisiner eller terapi har virket, og man fungerer ikke i hverdagen over lengre tid.

Enda mer korrekt:

"ECT should be used to gain fast and short-term improvement of severe symptoms after all other treatment options have failed, or when the situation is thought to be life-threatening." -- NICE Guidelines

 

Vitenskapen er uenig med deg. Depresjon kan utvilsomt ha en fysiologisk, målbar årsak i den kjemiske balansen i hjernen. Akkurat på samme måte som kroppen til en diabetiker ikke produserer nok insulin, vil kroppen til en deprimert kunne ha en tilsvarende manglende even til å produsere ett av de utallige stoffene som utgjør kjemien i hjernen.

Jeg ville ikke gått så langt. At noen depresjoner kan ha fysiologisk årsak stemmer nok, men ingen vet hva det i så fall skulle være. "Kjemisk ubalanse"-hypotesen er det lite hold i, men det brukes som PR-triks av SSRI-merker. Faktum er at vi ikke helt vet hvordan antidepressiva fungerer, men vi vet at det fungerer. I hvert fall for en del deprimerte.