Her er årsaken til at ladesikkerhet er blitt et hett tema i havarikommisjonen

[Redaksjonen.]

Gransket brann på eget initiativ.

Her er årsaken til at ladesikkerhet er blitt et hett tema i havarikommisjonen

[nessuno]

"Det vesle 1,2 kWh litiumionebatteriet kan altså ikke lades på forhånd."

 

Det vesle batteriet heter litium-ionbatteri.

[Dovreekspressen]

Uten bindestrek, nessuno. Uten bindestrek.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Dette må være feil. Det er Hydrogen som er farlig.

Det  vil ikke skje noe feil med batteri-el. Og rekkeviddeangst er et konstruert begrep, derfor trengs det heller ikke dieselmotor i tillegg til batteri.

[Bernt2]

Dette må være feil. Det er Hydrogen som er farlig.

Det  vil ikke skje noe feil med batteri-el. Og rekkeviddeangst er et konstruert begrep, derfor trengs det heller ikke dieselmotor i tillegg til batteri.

 

Her var det ikke batteriet eller el som var problemet. Men feil oppkobling og feil utstyr i bruk. Hydrogen: du husker Hindenburg?? Bare sånn hvis du vil dra dumme paralleller.

[Bjørn Eng]

Å huff og gru. Et problem knyttet til batterier. Det er jo umulig.

 

Kanskje Ruter skulle kjøpt inn hydrogenbusser i stedet. Ingen lading over natta, kun fylling i noen minutter. Ingen rekkeviddeproblemer en gang. Så lettvint.

 

Sorry, jeg glemmer lett. TU`s leser er jo forelsket i lange ladesykluser og rekkeviddeproblemer. Man skal ha respekt for andres religion, så jeg ber om unnskyldning. Eller......

[Bernt2]

Å huff og gru. Et problem knyttet til batterier. Det er jo umulig.

 

Kanskje Ruter skulle kjøpt inn hydrogenbusser i stedet. Ingen lading over natta, kun fylling i noen minutter. Ingen rekkeviddeproblemer en gang. Så lettvint.

 

Sorry, jeg glemmer lett. TU`s leser er jo forelsket i lange ladesykluser og rekkeviddeproblemer. Man skal ha respekt for andres religion, så jeg ber om unnskyldning. Eller......

 

Energisløsing er en bedre religion, mener du?? Å bruke tre enheter for å lage én??

Hva mener du led lang ladesyklus?? tar ikke flere timer å lade opp et batteri med riktig lader.

Derimot tar det lang tid å lage hydrogen, og mer energi også.

[Bernt2]

Å huff og gru. Et problem knyttet til batterier. Det er jo umulig.

 

Kanskje Ruter skulle kjøpt inn hydrogenbusser i stedet. Ingen lading over natta, kun fylling i noen minutter. Ingen rekkeviddeproblemer en gang. Så lettvint.

 

Sorry, jeg glemmer lett. TU`s leser er jo forelsket i lange ladesykluser og rekkeviddeproblemer. Man skal ha respekt for andres religion, så jeg ber om unnskyldning. Eller......

 

Men hvorfor knytter du problemet til batterier, når artikkelen sier noe helt annet??

[Dovreekspressen]

Energisløsing er ikke noe problem. I framtida blir det overflod av gratis energi. Det er jo hele forretningsidéen til hydrogensamfunnet. Pr. i dag er hydrogen allerede nede på kr. 8,99 Og det vil bli billigere og billigere i åra framover. Dagens framstilling av hydrogen kan sammenlignes med blybatteriet. Om noen år vil produksjonen ha forbedret seg tilsvarende overgangen fra blybatteri til litiumionbatteri. Utvikling av batterier går tregere og tregere jo nærmere teoretisk maksgrense vi kommer. Hydrogenframstilling er helt i startgropa og vil utvikles langt raskere.

[RJohannesen]

Å huff og gru. Et problem knyttet til batterier. Det er jo umulig.

 

Kanskje Ruter skulle kjøpt inn hydrogenbusser i stedet. Ingen lading over natta, kun fylling i noen minutter. Ingen rekkeviddeproblemer en gang. Så lettvint.

 

Sorry, jeg glemmer lett. TU`s leser er jo forelsket i lange ladesykluser og rekkeviddeproblemer. Man skal ha respekt for andres religion, så jeg ber om unnskyldning. Eller......

 

Hvis du hadde lest artikkelen og ikke bare overskriften så ville du sluppet å skyte deg selv i foten. Dette var ikke-ladbare busser som hadde en varmekabel til batteriet, motorvarmer til dieselmotoren og kupevarmer. Bortsett fra den lille varmekabelen til batteriet ser det ut til å være en ganske standard motorvarmerinstallasjon som man også finner i mange konvensjonelle diesel- og bensinbiler, bare litt større elementer her. Men kabelsystemet er jo akkurat samme som man finner på vanlige biler.

 

Så skal du trekke paralleller så må det være til andre "farlige" dieselbiler, hadde de kjøpt ordentlige plugin-busser eller rene batteribusser så hadde dette ikke skjedd, da hadde det vært en ordentlig installasjon fra fabrikken, og man hadde satt opp ordentlige ladekurser.

[Bernt2]

Energisløsing er ikke noe problem. I framtida blir det overflod av gratis energi. Det er jo hele forretningsidéen til hydrogensamfunnet. Pr. i dag er hydrogen allerede nede på kr. 8,99 Og det vil bli billigere og billigere i åra framover. Dagens framstilling av hydrogen kan sammenlignes med blybatteriet. Om noen år vil produksjonen ha forbedret seg tilsvarende overgangen fra blybatteri til litiumionbatteri. Utvikling av batterier går tregere og tregere jo nærmere teoretisk maksgrense vi kommer. Hydrogenframstilling er helt i startgropa og vil utvikles langt raskere.

 

Gratis energi??Den får jeg gratis fra mitt eget solcellepanel, uten hydrogenfiksfakseri under høyt trykk og spesialutstyr, og en hydrogenstasjon, eid av noen som vil tjene penger!!

[RJohannesen]

Energisløsing er ikke noe problem. I framtida blir det overflod av gratis energi. Det er jo hele forretningsidéen til hydrogensamfunnet. Pr. i dag er hydrogen allerede nede på kr. 8,99 Og det vil bli billigere og billigere i åra framover. Dagens framstilling av hydrogen kan sammenlignes med blybatteriet. Om noen år vil produksjonen ha forbedret seg tilsvarende overgangen fra blybatteri til litiumionbatteri. Utvikling av batterier går tregere og tregere jo nærmere teoretisk maksgrense vi kommer. Hydrogenframstilling er helt i startgropa og vil utvikles langt raskere.

 

Spennende... Når tror du denne overfloden av gratis energi kommer? Det finnes masse gratis energi nå også, men i hvert fall frem til i dag så har det kostet en god del å omforme denne til elektrisitet, og ennå mere å omforme den til hydrogen. Mener du at strøm eller hydrogen skal bli gratis?

Prisen på 8,99 er vel for 100g, unoX opplyser i hvert fall 90kr/kg? Og det er produsert på et anlegg som staten har betalt, og i tillegg betales vel ingen avgifter? På de 100g kan en mirai kjøre ca 10 km. Til sammenligning er rundt 40% av strømprisen elbileierne betaler avgifter og selv da kan en elbil som Ioniq, som har plass til flere passasjerer og mer bagasje, kjøre 10 km for rundt 1,00 kr i strøm.

Hovedproblemet til hydrogen er volum, hydrogen tar enormt mye plass, derfor har en 4-seter hydrogenbil som Mirai nesten like store ytre mål som 7-seteren Model S, er nesten like tung, koster omtrent det samme, har bare brøkdelen av ytelsene og indre passasjerplass og bagasjeplass omtrent som en iMiew. Ved 700bar har hydrogenet et visst volum, det er det lite å gjøre med, mens batteriene blir stadig mindre og billigere.

Men Toyota har allerede innsett at Mirai har floppet og jobber nå iherdig med å omstrukturere toppledelsen for å sette opp en elbil-divisjon som skal utvikle elbiler i ekspressfart.

[nessuno]

Uten bindestrek, nessuno. Uten bindestrek.

 

Jo, med bindestrek faktisk. Orddeling er også noe som heter i dette språket. Altså orddeling, ikke ord-deling, litium-ion og ikke litiumion, og abslutt ikke litiumione, Don Corleone, ad nauseum.

[G]

Uten bindestrek, nessuno. Uten bindestrek.

 

Hvorfor står det med bindestrek på den norske wikipedia.org da?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Litium-ionbatteri

[Bernt2]

 

Uten bindestrek, nessuno. Uten bindestrek.

 

Hvorfor står det med bindestrek på den norske wikipedia.org da?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Litium-ionbatteri

Her er det uten bindestrek : https://education.ti.com/no/norge/battery-care

[G]

 

Her er det uten bindestrek : https://education.ti.com/no/norge/battery-care

 

 

Men jeg kan aldri tenke meg at en produktinformasjonsside i fra Texas instruments, som ikke lar seg redigere av andre har blitt "peer reviewed" 

Endret 20. desember 2016 av G

[Ketill Jacobsen]

 

Uten bindestrek, nessuno. Uten bindestrek.

 

Hvorfor står det med bindestrek på den norske wikipedia.org da?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Litium-ionbatteri

Tror du at Wikipedia styres av Norsk språkråd eller overhodet er knyttet til norsk offentlig språkbruk? Wikipedia er utmerket, også rent språklig, men har ingen normgivende rolle for norsk språk.

 

I artikkelen om litiumion (eller litium-ion) presterer artikkelforfatter(ene) også å bruke fire forskjellige skrivemåter for det samme: litium-ion, LI-Ion, Li-ion,lithium-ion og i tillegg referes til en annen skrivemåte LIB (hvilket er ok). Artikkelen behøver en opprydding!

[Bernt2]

 

 

 

Her er det uten bindestrek : https://education.ti.com/no/norge/battery-care

 

 

Men jeg kan aldri tenke meg at en produktinformasjonsside i fra Texas instruments, som ikke lar seg redigere av andre har blitt "peer reviewed" 

tja, om Peer eller Pål har sett den, vet ikke jeg :-D

[Dovreekspressen]

 

Uten bindestrek, nessuno. Uten bindestrek.

Jo, med bindestrek faktisk. Orddeling er også noe som heter i dette språket. Altså orddeling, ikke ord-deling, litium-ion og ikke litiumion, 

 

 

Men hvorfor vil du ha bindestreken der? Hovedregelen er at flere ord sammenskrives. For å bruke bindestrek må en ha en grunn, f.eks. at ordet blir vanskelig å lese. Litiumion er da ikke vanskelig å lese? Ei heller litiumionbatteri. Jeg er altså ute etter begrunnelsen for å stave litiumionbatteri annerledes enn etter hovedregelen. 

Artikkel om sammenskriving og særskriving: http://www.korrekturavdelingen.no/K4sammenskriving.htm

http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/tegn/Bindestrek/

 

Hvordan ville du skrevet f.eks litiumion? Ionbatteri? Litiumbatteri? Blybatteri? Blyionbatteri? Kvikksølvbatteri? Klorion? Hydrogensulfid? Og hvorfor? 

[nessuno]

 

 

Uten bindestrek, nessuno. Uten bindestrek.

Jo, med bindestrek faktisk. Orddeling er også noe som heter i dette språket. Altså orddeling, ikke ord-deling, litium-ion og ikke litiumion, 

 

 

Men hvorfor vil du ha bindestreken der? Hovedregelen er at flere ord sammenskrives. For å bruke bindestrek må en ha en grunn, f.eks. at ordet blir vanskelig å lese. Litiumion er da ikke vanskelig å lese? Ei heller litiumionbatteri. Jeg er altså ute etter begrunnelsen for å stave litiumionbatteri annerledes enn etter hovedregelen. 

Artikkel om sammenskriving og særskriving: http://www.korrekturavdelingen.no/K4sammenskriving.htm

http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/tegn/Bindestrek/

 

Hvordan ville du skrevet f.eks litiumion? Ionbatteri? Litiumbatteri? Blybatteri? Blyionbatteri? Kvikksølvbatteri? Klorion? Hydrogensulfid? Og hvorfor? 

Slik jeg oppfatter det så er bindestreken der for å "understreke" betydningen av ordet som er satt sammen av flere ord enn bare to ord, slik at det ikke blir noe a-la tysk skrivemåte der man kan lage en nærmest uendelig lange ord som for eksempel "sonderfüsikforschungsabteilung". For eksempel så er det logisk å skrive "kundedata" i ett ord, mens det vil kanskje være lurt å bruke bindestrek i ordet "plusskunde-data" siden den første delen er alrede satt sammen av to ord. Strengt sagt så er batteribetegnelsen på engelsk "lithium-polymer-ion battery" og på engelsk så plusser man ikke på ordet "batteri" med eller uten bindrestrek. Man har også fjernet ordet "polymer" av praktiske hensyn, men selv i en forkortet variant så er ordet "li-po" eller "li-ion" eller "lithium-ion battery". Alle eksemplene du oppgir bortsett fra "blyionbatteri" er korrekte siden de består av to ord, mens det jeg siterte sist bør egentlig skrives "bly-ionbatteri" akkurat som "litium-ionbatteri".

Det som forundrer meg aller mest er hvor i all verden er det "e"-en kommer inn i ordet "litiumione". Ordet "ion" heter "ioner" i flertall, og "ione" er ikke noe ord i det hele tatt.