Verdens minste radiomottaker skal være særdeles hardfør

[Harald Brombach (digi.no)]

Verdens minste radiomottaker skal være særdeles hardfør

[avo]

"En komplett radio består i utgangspunktet av fem hovedkomponenter – en strømkilde, en mottaker, en transduser som gjør om det høyfrekvente, elektromagnetiske signalet til lavfrekvent strøm, en høyttaler eller tilsvarende, samt en tuner."

 

Dette var tidenes begrepsforvirring, og jeg tror en hver som har satt sine ben i en radio ville gi strykkarrakter.

Både mottaker og tuner brukes gjerne som synonym for en radiomottaker.

Strømkilden, og høytaleren trenger da virkelig ikke å være en del av selve radioen, og transducer er et begrep som slettes ikke brukes om miksetrinnet i en radio.

(Og hvorfor heter det elektromagnetisk signal på HF siden og strøm på LF siden her mon tro?)

 

Hva om jeg sier det slik; journalistikk består i utgangspunktet av en dose selvhøytidelighet, to poser med manglende selvinnsikt, en lite teskje med interresant stoff, som blandes med hjemmelaget svada til en passe meningsløs konsistens.

[Mazeking]

Støtter den DAB eller DAB+?

 

Hvis ikke kan den jo bare gå å legge seg i følge "radioforståsegpåere" som leker med teknologi fra 1995....

[Harald Brombach (digi.no)]

"En komplett radio består i utgangspunktet av fem hovedkomponenter – en strømkilde, en mottaker, en transduser som gjør om det høyfrekvente, elektromagnetiske signalet til lavfrekvent strøm, en høyttaler eller tilsvarende, samt en tuner."

 

Dette var tidenes begrepsforvirring, og jeg tror en hver som har satt sine ben i en radio ville gi strykkarrakter.

Både mottaker og tuner brukes gjerne som synonym for en radiomottaker.

Strømkilden, og høytaleren trenger da virkelig ikke å være en del av selve radioen, og transducer er et begrep som slettes ikke brukes om miksetrinnet i en radio.

(Og hvorfor heter det elektromagnetisk signal på HF siden og strøm på LF siden her mon tro?)

 

Hva om jeg sier det slik; journalistikk består i utgangspunktet av en dose selvhøytidelighet, to poser med manglende selvinnsikt, en lite teskje med interresant stoff, som blandes med hjemmelaget svada til en passe meningsløs konsistens.

 

Skal innrømme at jeg ikke har all verdens erfaring med innmaten i radioer, så jeg baserte meg i stor grad på det forskernes/Harvards omtale av konseptet. Men det er mulig at de heller ikke vet stort om radioer ... :-)

[avo]

Prøv noe annet enn Google translate, så kanskje det fungerer på norsk.

Forøvrig ikke noe spesielt om forskere som pusler med ting på atomnivå, heller ikke er spesielt stø på radioterminologi.

[endrebjo]

Jeg har tilgang til den publiserte forskningsartikkelen, og etter å ha lest den gir noen av begrepene som er brukt på Digi litt mer mening. Grunnen til at kjernekomponenten (diamanten) blir kalt en transducer er fordi den gjør om RF (elektrisk) til optisk. Så den mixer ikke bare FM RF til baseband, men utgangssignalet er et optisk amplitude-signal. Så kjernekomponenten burde kalles _både_ mixer og transducer. For å få brukt dette optiske utgangssignalet til noe fornuftig må de også bruke en fotodiode som konverterer optisk til elektrisk, altså enda en transducer. Og signalet du får ut av en fotodiode er i utgangspunktet en strøm, ikke en spenning.

Tuner er forøvrig ikke noe godt uttrykk for et hel radiomottaker. I alle radiomottakere finnes det en tuner-krets som sørger for å tune mixeren til samme frekvens og fase som bærebølgen som kommer inn. I dette eksperimentet er det snakk om en helt spesiell magnetisk tuner-krets, mens det i konvensjonelle radioer vanligvis er en elektrisk PLL/VCO.

 

Men jeg er helt enig i at beskrivelsen på Digi er helt på bærtur. En konvensjonell radio blir aldri beskrevet på en slik måte som artikkelforfatter gjør det her. Vanligvis består en radiomottaker av: antenne, lavstøy RF-forsterker, RF-filter, mikser/demodulator (med tuner-krets), baseband-filter og utgangsforsterker. En strømforsyning er alltid implisitt, og "høyttaler eller tilsvarende" har ingenting med radioen å gjøre. Utgangsforsterkeren gir deg en tilnærmet lik versjon av signalet som ble sendt, og det er det som er hovedoppgaven til en radiomottaker. Altså å motta et tilsvarende signal som ble sendt fra en annen plass.

 

Forøvrig er ikke "strømkilde" nevnt noen plass i forskningsartikkelen. Så den regner jeg med at artikkelforfatteren har funnet på selv. Og det som artikkelforfatter kaller "mottaker" burde heller kalles RF-forsterker (eller RF-kjede, siden det trengs både forsterkning og filtrering).

 

Og bare for å klare opp i hva forskningsartikkelen handler om: De har laget en mikser/demodulator basert på en krystallstruktur. De har ikke sett på noen av de andre delene i radio-kjeden.

[Harald Brombach (digi.no)]

Forøvrig er ikke "strømkilde" nevnt noen plass i forskningsartikkelen. Så den regner jeg med at artikkelforfatteren har funnet på selv. Og det som artikkelforfatter kaller "mottaker" burde heller kalles RF-forsterker (eller RF-kjede, siden det trengs både forsterkning og filtrering).

 

 

Den anklagen føles litt urettferdig. Som jeg skriver over, baserte jeg den delen av teksten på omtalen av prosjektet, som består av mer enn bare forskningsartikkelen. Dette er den opprinnelige beskrivelsen:

 

"Radios have five basic components — a power source, a receiver, a transducer to convert the high-frequency electromagnetic signal in the air to a low-frequency current, speaker or headphones to convert the current to sound and a tuner."

 

Som er hentet herfra:

https://www.seas.harvard.edu/news/2016/12/world-s-smallest-radio-receiver-has-building-blocks-size-of-two-atoms

 

Det er ikke en veldig vanskelig tekst å oversette til norsk, så jeg tror jeg har greid det ganske greit. Men korriger meg gjerne dersom jeg har tar feil.

 

Naiv som kanskje er, går jeg ut fra at forskere leser og godkjenner PR-avdelingens omtale av deres forskning. Men det er mulig det ikke stemmer. I så fall burde noen med mer peiling enn meg si ifra til Harvard at de bør rette i teksten ...

[endrebjo]

Den eneste linken jeg kunne finne i Digi-artikkelen pekte direkte til forskningsartikkelen, og ikke til omtalen. Derfor tok jeg utgangspunkt i forskningsartikkelen.

Det engelske sitatet du viser til er også veldig upresist, men kan til nøds tolkes mer riktig enn oversettelsen din. "Power source" er ikke nødvendigvis en strømforsyning, men kan i enkelte tilfeller beskrive en generell signalkilde, f.eks en antenne eller signalgenerator.

"Receiver" burde definitivt vært "RF chain", "front-end chain", "front-end receiver" eller noe liknende, for forskningsartikkelen bruker begrepene "receiver" og "radio receiver" flittig om _hele_ systemet (inkludert transducer).

 

Det er ikke godt å vite hvordan omtalen av prosjektet ble såpass rar, for jeg synes at forskningsartikkelen er rimelig tydelig skrevet. Så det betyr vel bare at journalister burde begynne å lese forskningsartiklene i stedet for omtalene.

[K2D]

Størrelsen til to atomer er ganske stort.. Fotballbaner i flertall-stort. 2 atomkjerner derimot..

[Øystein Jakobsen]

... Så det betyr vel bare at journalister burde begynne å lese forskningsartiklene i stedet for omtalene.

 

Der er jeg uenig. Skal en journalist ha mulighet til å skrive mer enn én artikkel i uka, må han kunne stole på overskriftene og omtalene uten å være ekspert i temaet.

[Ola Bekkelund]

Vi får håpe den ikke blir innstilt på P4 da,da kan blodtrykket stige farlig høyt.

[endrebjo]

 

... Så det betyr vel bare at journalister burde begynne å lese forskningsartiklene i stedet for omtalene.

Der er jeg uenig. Skal en journalist ha mulighet til å skrive mer enn én artikkel i uka, må han kunne stole på overskriftene og omtalene uten å være ekspert i temaet.

 

"I stedet for" ble feil uttrykk. Jeg mener likevel at det er viktig å også lese forskningsartiklene i tillegg til eventuelle omtaler. En trenger ikke å lese hele artikkelen grundig og forstå alt, men f.eks sammendrag, innledning og konklusjon er vanligvis skrevet på en slik måte at de fleste språkføre kan lese og forstå det.

[ventle]

 

... Så det betyr vel bare at journalister burde begynne å lese forskningsartiklene i stedet for omtalene.

Der er jeg uenig. Skal en journalist ha mulighet til å skrive mer enn én artikkel i uka, må han kunne stole på overskriftene og omtalene uten å være ekspert i temaet.

 

Resultatet blir jo da at alle artiklene er meningsløse oversettelser, slik som dette. Jeg er ikke enig i at det har noen spesiell verdi å produsere mange av den typen i uka (utover at det kanskje lokker frem noen som faktisk forstår artikkelen og kan forklare den korrekt i kommentartråden...)

[avo]

Her er nok tilfellet at forskerne er nettopp forskere, og pusler med dette på et artig teoretisk nivå. PR avdelingen - vel - vi vet alle hva slike folk kan få seg til å skrive.

Så sitter det en journalist her i Norge og prøver å lage en forståelig norsk artikkel av dette, og til sist kommer det en skokk lesere, hvor noen av oss har litt erfaring med radio reagerer på at dette ble veldig feil.

Selv om alt er gjort i beste mening, låter det som hvis en artikkel om en bil skulle kalle rattet for ror, eller styrehjul, clutchen for variabel kraftinnkobling, og dørene for adkomstluker. Det er ikke nødvendigvis feil, selv om det er et stykke i fra hva bilkyndige oppfatter som rett.