Medisinstudie i Polen

[thomashaugensen]

Jeg har lenge vært interessert i å studere medisin i Polen, men følgende har hindret meg: Har problemer med å se "folk lide", enten det være blødninger eller når jeg senser fysiske ubehag hos andre mennesker. Blir umiddelbart fysisk dårlig selv, og sliter med å holde meg oppe. 

Til tross for dette, er jeg utrolig motivert til å kunne hjelpe folk og lege-yrket har lenge vært noe jeg har brent for. 

Spørsmålet mitt er så: Er disse tingene som jeg sliter med vanskelige å overkomme? Blir jeg vant til det? Eller må jeg bare akseptere måten jeg er skapt på, og innse at lege-yrket ikke er noe for meg?

Rare spørsmål, jeg vet. Men kanskje det er noen der ute som har peiling?

[Luna15]

Mitt beste tips: Ta deg sammen.

 

Det er absolutt normalt å overkomme denne tankegangen og "æsj"-følelsen, spesielt som medisinstudent i Polen da de vanligvis lar deg møte på døde kropper første året av studiet. Dersom ditt interesse for yrket er stort så ville du ikke ha sett på dette som et hinder. Lykke til :-)

[Gjest Slettet+921324]

Det kan godt være at det du strever med i relasjon til andre lidende, kan være en ressurs. Ofte etterspør pasienter leger som utviser empati i behandling. Det du trekker frem er nok litt drøyt, at du knapt kan stå når det skjer noe... Men at du merker når andre lider, det høres nå bare ut som du er noen med utvidede sosiale antenner!

Et annet aspekt ved denne saken er at legestudiet ruster en til å kunne være til nytte på annet vis. Noen leger blir omsorgssjefer i kommuner, blir direktører eller annet administrativt personell på sykehus eller ved medisinske sentre. Ved å bli noen som tar administrative beslutninger, vil du nok få litt avstand fra behandlingsrom, men fortsatt være til nytte for folk med medisinske behov. 

Det kan også tenkes at du har ressurser som tilsier at du vil være en nyttig og god forsker. Muligheten for å være en ressursperson innen utdanning av helsepersonell er også der. 

 

Endret 9. januar 2017 av Slettet+921324