Opel Ampera-e blir langt billigere enn antatt: Vil koste under 300.000 kroner

[Sturle S]

 

Sjølv IEA seier no at økonomisk vekst ser ut til å vere frikopla frå CO2-utslepp.-snip-

http://www.iea.org/newsroom/news/2015/march/global-energy-related-emissions-of-carbon-dioxide-stalled-in-2014.html

IEA peker på at vekst er mulig uten vekst i CO2 utslipp. Ikke at det er frikobla.

Då må du lese ein gong til. Dei skriv ikkje at det er mogeleg, dei skriv at det faktisk er det som skjer. No. Dei skriv mellom anna "recent efforts to promote more sustainable growth – including greater energy efficiency and more renewable energy – are producing the desired effect of decoupling economic growth from greenhouse gas emissions."

 

Mi utheving.

 

Flott at du kom med lenken slik at vi fikk avdekket dette. La oss nå ta for oss noen fakta. Rapporten drar frem Kina og OECD (ikke Afrika!) som eksempel for året 2015.

Her har du fasiten for veksten i Kina 2015:

http://www.wsj.com/articles/china-economic-growth-slows-to-6-9-on-year-in-2015-1453169398

Land i vekst trer inn i gruppa av mallominntektsland. BNP veks ikkje like mykje som før. Kva har eg høyrt det før, skal tru? Alle stader, faktisk.

 

Kina vart nemnt der som eit land med kraftig økonomisk vekst (samanlikna med eitkvart høginntektsland) kombinert med nedgang i CO2-utsleppa. Dei trakk sannsynlegvis fram Kina, sidan det er eit stort land med relativt høge utslepp. Kina har likevel lågare utslepp pr innbyggjar enn Europeiske land.

 

Når det gjelder OECD er det litt fornuftig å se på noen store faktorer. Mest vesentlig er overgangen fra kull til gass i USA, og overgangen til mer drivstoffgjerrige biler over hele kloden. Hvis du nå tror at elbiler teller overhodet i denne sammenhengen, så tar du feil.Det er altså på ingen måte en frikobling,

Du har sett dokumentasjon, og sjølv henta fram meir dokumentasjon, på at eit land kan ha kraftig økonomisk vekst kombinert med nedgang i CO2-utsleppa, og du kallar det ikkje ei frikopling? Kva er det då? Ein negativ samanheng? Økonomisk vekst fører til lågare CO2-utslepp?

 

La meg sitere på nytt, med nye uthevingar: "recent efforts to promote more sustainable growth – including greater energy efficiency and more renewable energy – are producing the desired effect of decoupling economic growth from greenhouse gas emissions."

 

IEA peikar spesielt på større energieffektivitet, og elbilar er eit døme på det. Ein elbil brukar mykje mindre energi pr km enn ein eksosbil, og det gjeld heilt uavhengig av kva drivstoff eksosbilen køyrer på.

 

oljeforbruket i verden stiger jevnt som det alltid har gjort, og flere mennesker enn noen gang før blir løftet ut av fattigdom.

Oljeforbruket stig mindre enn det "alltid" har gjort. Tiårs glidande gjennomsnitt er nede i 1% årleg vekst, ned frå 2-3% årleg vekst for 1-3 tiår sidan. Trass i halvert oljepris, og at stadig fleire vert løfta ut av fattigdom, tek ikkje veksten seg opp slik produsentane trudde han skulle gjere.

 

IEA var ute med ein annan rapport i dag. Kol står no for 40% av verdas kraftproduksjon, mot 41% i fjor. Dei ventar vidare nedgang til 36% i 2021, dvs eitt prosentpoeng i året. Dette skjer samstundes som kraftproduksjonen i verda aukar. All nettoveksten kjem i form av fornybar energi, både i Europa, Kina og Afrika.

 

Ja, jeg håper inderlig at vi kommer dit vi alle vil, med fornybar energi og kontroll med verdens befolking. Tesla-fordeler i Norge er totalt uvesentlig i den sammenheng, og bidrar kun til å brenne av penger i et forferdelig tempo.

 

Vi brenn ingen pengar på avgiftsfritak. Når vi brenn bensin og diesel, derimot – det er mange pengar opp i flammar!

[Del]

Veksten i verdens oljeforbruk har vel vært lineær ganske lenge, så prosent gir ikke så mye mening. Ja, fornybar energi kan gi en dekobling, men vi er ikke der i dag. Koblingen er fortsatt sterk.

[Del]

Det høres absolutt ut som om du argumenterer for at vi skal bruke pengene på fornybar energi i Afrika?

[Sturle S]

Det høres absolutt ut som om du argumenterer for at vi skal bruke pengene på fornybar energi i Afrika?

 

Då må du prøve å lese det eg har skrive i staden, for det du har høyrt må vere viftestøy. Afrika har veldig låge utslepp. Vi må heller satse på fornybar energi og energieffektivisering her som energiforbruket er høgt og utsleppa pr innbyggjar veldig mykje høgare enn i Afrika. Afrika er interessert i billig energi og økonomisk vekst, so dei investerer i fornybar energi heilt av seg sjølve.

[Sturle S]

Veksten i verdens oljeforbruk har vel vært lineær ganske lenge, så prosent gir ikke så mye mening. Ja, fornybar energi kan gi en dekobling, men vi er ikke der i dag. Koblingen er fortsatt sterk.

 

Veksten i oljeforbruket har aldri vore lineær. Han har gått opp og ned i alle år. Du må sjå over veldig lange periodar for å få nokon linearitet ut av oljeforbruket, og då mister du detaljane for dei siste åra. Det tydelegaste er kanskje nedgangen i oljeforbruk i OECD sidan toppen i 2005.

 

Elles ser eg at du er usamd med IEA. Då får det vere din tur å dokumentere påstandane dine. Etter mi meining er det veldig tydeleg at det har skjedd ei dekopling mellom økonomisk vekst og CO2-utslepp, faktisk til dei grader at store land har sterk økonomisk vekst kombinert med nedgang i utslepp. Då er det ikkje lenger ei kopling. Togvogner som går i kvar sin retning er ikkje kopla saman.

 

Forresten var Afrika den verdsdelen med sterkast vekst i forbruk av fornybar energi (utanom vasskraft) frå 2014 til 2015. Opp 37,9%. Hovudsakleg solenergi. Kolforbruket gjekk samstundes ned med 5,4%. Oljeforbruket auka med 3,2%. Den økonomiske veksten var på omlag 4,5% og dei totale CO2-utsleppa frå heile Afrika vaks med berre 0,5% frå 2014 til 2015. Russland har til samanlikning 12% av innbyggjartalet til Afrika, og slepp ut 23% meir CO2 enn heile Afrika til saman. EU slapp ut 267% meir fordelt på halvparten av innbyggjarane. Om trenden med overgang frå kol til fornybar energi held fram i Afrika, som er sannsynleg, kjem CO2-utsleppa frå Afrika til å synke trass veksten i folketalet, og dei startar på eit mykje lågare nivå enn det vi gjer. Det er ikkje i Afrika vi må setje inn innsatsen, det er i utvikla land. Noreg er eit av få land som framleis har auke i CO2-utsleppa, og det kan vi gjere noko med på ein lønsam måte ved å gå over til fornybar energi i transportsektoren.

[Del]

Lineær siden 1984:

https://gailtheactuary.files.wordpress.com/2015/02/world-oil-consumption-vs-price-to-1900-logo.png

liten bump med finanskrisen i 2008, som ble kompensert i 2009. Et interessant fenomen er at denne veksten i konsum er helt uavhengig av pris.

 

Sjekket litt nærmere tallene. Det er redusert kullbruk i Kina og USA som har stått for stabilisering av utslipp. I USA vet vi at skifergass har utkonkurrert kull, så forhåpentligvis vil ikke presidentvalget har stor negativ betydning der. Kina derimot er et interessant studie, hvor planøkonomi kan medføre en del store endringer. Det blir spennende å se om Kina kan fortsett trenden, men som sagt var det i fjor en sterk nedgang i den kinesiske veksten, så jeg mener vel dekobling er et alt for sterkt uttrykk.

 

Du har vel fortsatt den holdningen at befolkningsvekst ikke er noe problem, men at det vil løse seg av seg selv. Personlig mener jeg faktisk at investering i fornybar energiproduksjon i Afrika er bedre bruk av pengene våre enn dagens støtteordninger for Tesla.

Endret 16. desember 2016 av Del

[Sturle S]

Lineær siden 1984:

https://gailtheactuary.files.wordpress.com/2015/02/world-oil-consumption-vs-price-to-1900-logo.png

liten bump med finanskrisen i 2008, som ble kompensert i 2009. Et interessant fenomen er at denne veksten i konsum er helt uavhengig av pris.

Dette er ikkje ei linje. Grafen har fleire tydelege dippar. Konsumet er på ingen måte uavhengig av pris. Du skal ha gløymt å ta på deg rimeleg sterke briller for å unngå å sjå det, spesielt 1973-1985 og ca 2004 og utover.

 

Sjekket litt nærmere tallene. Det er redusert kullbruk i Kina og USA som har stått for stabilisering av utslipp. I USA vet vi at skifergass har utkonkurrert kull, så forhåpentligvis vil ikke presidentvalget har stor negativ betydning der. Kina derimot er et interessant studie, hvor planøkonomi kan medføre en del store endringer. Det blir spennende å se om Kina kan fortsett trenden, men som sagt var det i fjor en sterk nedgang i den kinesiske veksten, så jeg mener vel dekobling er et alt for sterkt uttrykk.

Dette er svada, ikkje dokumentasjon på påstanden din. Er du usamd i at CO2-utslepp og økonomisk vekst går i ulike retningar i Kina og flerie andre land? Kina står for omlag halvparten av verdas kolforbruk. USA har mindre å seie.

 

Du har vel fortsatt den holdningen at befolkningsvekst ikke er noe problem, men at det vil løse seg av seg selv. Personlig mener jeg faktisk at investering i fornybar energiproduksjon i Afrika er bedre bruk av pengene våre enn dagens støtteordninger for Tesla.

Tesla har ingen støtteordningar i Noreg. Det er ikkje rasjonelt å redusere utsleppa til dei som slepp ut desidert minst, når vi sjølve er blant dei som slepp ut mest. Vi får mykje betre effekt pr krone – det er faktisk lønsamt – når vi løyser våre eigne problem i staden. Det står noko skrive om å sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige. Tenkte du å kjøpe Tesla og solcellepanel til alle afrikanarar, sidan du drøymer om støtteordningar for Tesla?

[Del]

Nå begynner vi vel å bli ganske off-topic, men litt oppsummering er vel greit.

 

Det er naturligvis opp til deg om du er uenig i at oljeforbruket har vokst lineært de siste tredve årene, personlig har jeg nesten aldri sett en mer lineær sammenheng blant reelle data, og det til tross for enorme prissvingninger. Her kan vi vel bare konkludere at vi er uenige. Folk kan gjøre opp sin egen mening:

https://gailtheactuary.files.wordpress.com/2015/02/world-oil-consumption-vs-price-to-1900-logo.png

 

Nedgangen i kullforbruket i Kina sammenfaller med den laveste økonomiske veksten på 25 år. Det ser ut til at resten av verden er enige i at disse to er korrelert. Jeg registrerer at du er uenig. Likevel, på dette punktet er vi antagelig enige. Jeg er helt enig i at dagens resultater med fornybar energi gjør solid økonomisk vekst uten økt CO2 utslipp mulig, og det er fantastisk. Jeg håper også at de dårligere utviklede delene av verden vil hoppe over til fornybar energi direkte. Jeg er vel bare ikke så optimistisk som deg i forhold til hvor lett det blir på kort sikt.

 

Tesla nyter godt av mange fordeler som fellesskapet må dekke. For hver Tesla som selges blir Norges handelsbalanse forskjøvet med en million kroner. I tillegg går den norske stat glipp av flere hundre tusen kroner som ellers ville kommet inn gjennom skatter og avgifter. Dette er uforholdsmessig mye penger for et tvilsomt CO2 regnskap. Man har argumentert med at dette må opprettholdes fordi det ikke finnes alternativer. Nå er Opel Ampera E her med samme rekkevidde, og presenterer er fullverdig alternativ fordi som ikke er jålete. For de som er jålete er det bare å skru til avgiftene på premiumbilene enda mer. De fleste i menigheten her ser ut til å være mer interessert i å redde Tesla enn å redd klima.

[Sturle S]

Nedgangen i kullforbruket i Kina sammenfaller med den laveste økonomiske veksten på 25 år. Det ser ut til at resten av verden er enige i at disse to er korrelert.

Det endrar ingenting.

 

Eg trur du er ganske åleine att om å komme til ein konklusjon om at økonomisk vekst fører til auka CO2-utslepp, og eg merkar meg at du heller ikkje har klart å finne dokumentasjon for ein slik påstand. IEA har i andre rapportar peika på den enorme veksten i produksjon av fornybar energi i Kina. Veksten i produksjon av fornybar energi er større enn nedgangen i produksjon av kolkraft, og det taler for seg sjølv. Sidan fornybar energi er billigare enn kolkraft, gjev det ein effektiviseringsgevinst som fører til auka økonomisk vekst.

 

Du vere rimeleg eksosforgifta for å ikkje klare å sjå denne opplagte samanhengen som fører til konklusjonen til IEA: Det er ikkje lenger samanheng mellom økonomisk vekst og auka CO2-utslepp.

 

Jeg registrerer at du er uenig. Likevel, på dette punktet er vi antagelig enige. Jeg er helt enig i at dagens resultater med fornybar energi gjør solid økonomisk vekst uten økt CO2 utslipp mulig, og det er fantastisk. Jeg håper også at de dårligere utviklede delene av verden vil hoppe over til fornybar energi direkte. Jeg er vel bare ikke så optimistisk som deg i forhold til hvor lett det blir på kort sikt.

Utviklingslanda har hoppa direkte over til fornybar energi. Til kraftproduksjon kjem all vekst innan fornybar energi, òg i utviklingsland. (Med enkelte nasjonale unnatak.) Nedgangen i kraftproduksjon frå fossile kjelder gjeld òg i u-land.

 

Innan transportsektoren aukar dessverre utsleppa i u-land. Det er ein av mange gode grunnar til å få opp etterspurnaden etter elektriske bilar, slik at vi kan få større utval, større produksjon og nedgang i prisen. Då vert dei billigare enn eksosbilar i u-land òg.

 

Tesla nyter godt av mange fordeler som fellesskapet må dekke.

I fylgje Miljødirektoratet er kvar Tesla som vert seld til økonomisk fordel for landet. Dei peikar på at det totalt sett er den billigaste måten å redusere CO2-utsleppa på. I tillegg sparer vi utgifter i helsevesenet, til klimatilpassing, osb. Alt i alt gjev avgiftsfritaket på elektriske bilar ein økonomisk gevinst for landet. Vi kan faktisk gje støtte til kjøp av elbil, og likevel komme i pluss samfunnsøkonomisk.

 

For hver Tesla som selges blir Norges handelsbalanse forskjøvet med en million kroner.

Kva slags tulleargument er det? Bilavgifter har ingen bakgrunn i regulering av handelsbalansen! Dersom det var eit problem, hadde vi innført toll på alle varer, eller varer som verkeleg påverkar handelen spesielt negativt. Tesla er dessutan storforbrukar av aluminium og nikkel, som er viktige norske eksportprodukt, og dermed er påverknaden av handelsbalansen mindre klår enn for dei fleste andre bilar. Dei som kjøper andre bilar kan difor påverke handelsbalansen meir. Neidå, det er ikkje sikkert dei kjøper norsk aluminium eller norsk nikkel direkte, men dei påverkar tilbod og etterspurnad globalt. Endret 16. desember 2016 av Sturle S

[Del]

Hvor er regnestykket til miljødirektoratet?

[Sturle S]

Hvor er regnestykket til miljødirektoratet?

 

Miljødirektoratet har berre sett på kostnaden for å få ned CO2-utsleppa: http://miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/Oktober-2016/Teknologiutvikling-gjor-elbilen-til-et-stadig-rimeligere-klimatiltak/

[Del]

I fylgje Miljødirektoratet er kvar Tesla som vert seld til økonomisk fordel for landet. Dei peikar på at det totalt sett er den billigaste måten å redusere CO2-utsleppa på.

OK, da har jeg lest rapporten. Rapporten snakke om samfunnsøkonomisk tiltakskost, ikke hva som er til økonomisk fordel for landet. Dette er en viktig forskjell jeg håper du er ryddig nok til å få med neste gang du bruker rapporten. Bare for å være helt klar, rapporten sier *ingenting* om hva kostnaden er på statsbudsjettet.

 

Rapporten har ikke vurdert andre måter å redusere CO2 utslipp på, så hvor har du den konklusjonen i fra?

 

Rapporten ser helt bort fra CO2 utslipp andre steder, eksempelvis ved produksjon av elbil. Formålet er kun å se på hvordan Norge kan slippe ut mindre CO2, helt uavhengig av om de medfører økte utslipp andre steder. Med denne tankegangen er all energikrevende industri satt på sidelinjen som irrelevant, og flagges ut av landet.

 

For Tesla opererer de med en gjennomsnittspris på 660.000,- Er det du som har gitt dem dette tallet? Selges det overhodet noen Tesla til denne prisen her på berget? Det er vel kun en ribbet Model S 60 som kan fåes til den prisen, og de kjøper praktisk talt ingen. Selv med dette tallet er den samfunnsøkonomiske tiltakskosten for hver Tesla i 2016 satt til over 350.000,- Med en realistisk pris for Tesla ligger tallet over 500.000,- En ny Mercedes E-klasse med den nye biturbo diesel motoren (ser til og med bort fra hybrid her) vil stå for utslipp (ja, well-to-tank) 25 tonn CO2 over en periode på ti år (som er det rapporten dekker). Det gir en CO2 kost for hver Tesla solgt i år på 20.000,- per tonn. Altså himmel og hav unna nivået rapporten legger seg på som tar utgangspunkt i at prisen på elbiler med lang rekkevidde blir mye lavere.

 

Fortsatt er det kun snakk om samfunnsøkonomisk tiltakskost. Dersom vi heller ser på tapte inntekter på statsbudsjettet blir bildet mye styggere.

[G]

@Del:

 

Hvordan skal noen som ikke klarer å få bukt med andre utslipp her til lands, å i det hele tatt begynne å tenke på slike ting som CO2-avtrykk i produksjon av bilen, slikkepotten, fotokameraet etc. ?

[Sturle S]

 

I fylgje Miljødirektoratet er kvar Tesla som vert seld til økonomisk fordel for landet. Dei peikar på at det totalt sett er den billigaste måten å redusere CO2-utsleppa på.

OK, da har jeg lest rapporten. Rapporten snakke om samfunnsøkonomisk tiltakskost, ikke hva som er til økonomisk fordel for landet. Dette er en viktig forskjell jeg håper du er ryddig nok til å få med neste gang du bruker rapporten. Bare for å være helt klar, rapporten sier *ingenting* om hva kostnaden er på statsbudsjettet.

Eg har då heller ikkje påstått noko slikt. Eg skriv at det er ein billig måte å redusere CO2-utsleppa på, og vi har allereie bunde oss til å redusere CO2-utsleppa.

 

Rapporten har ikke vurdert andre måter å redusere CO2 utslipp på, så hvor har du den konklusjonen i fra?

Han viser til andre rapportar som gjer det. Eg trudde du hadde lese rapporten?

 

For det første er det eit av dei mest verknadsfulle enkelttiltaka vi kan gjere. Sjå her for ei samanlikning av mange: http://miljødirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M438/M438.pdf

 

Denne litt eldre rapporten vurderer kostnadar pr tonn CO2 for mange ulike tiltak: http://miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2590/ta2590.pdf

 

Enkelte tiltak har større effekt og lågare kostnad, som fartsoptimalisering for skip, men det sparer veldig lite CO2-utslepp totalt sett. Det billigaste tiltaket som verkeleg monnar nok til at det er mogeleg å nå måla i utsleppsreduksjon, er overgang til elektriske bilar. Skal vi nå måla på andre måtar, vert det totalt dyrare.

 

Rapporten ser helt bort fra CO2 utslipp andre steder, eksempelvis ved produksjon av elbil.

Og ved produksjon av bensin og diesel. Dei reelle utsleppreduksjonane ved overgang til elbil er difor ganske mykje større enn det rapporten seier. Rapporten nemner og andre moment dei ikkje har teke omsyn til. Til dømes:

"På litt lengre sikt vil elektrifiseringen av transportsektoren kunne gi betydelig besparelser knyttet til redusert behov for distribusjon og lagring av bensin og diesel. Det virker rimelig å anta at ladeinfrastruktur for elbiler samlet sett vil være en enklere og mer effektiv løsning for distribusjon av energi til bilene. Håndtering av bensin og diesel fører også til en del direkte utslipp av klimagasser og representerer en risiko for lekkasjer som vil kunne reduseres ved en overgang til elbiler. Dette har vi derimot ikke inkludert i verdsettingen."

 

Formålet er kun å se på hvordan Norge kan slippe ut mindre CO2, helt uavhengig av om de medfører økte utslipp andre steder. Med denne tankegangen er all energikrevende industri satt på sidelinjen som irrelevant, og flagges ut av landet.

Transportsektoren står for størstedelen av dei norske CO2-utsleppa, og er den sektoren med størst potensiale for innsparing til låg kostnad. Korleis skal du flagge ut trafikken? Flytte alle nordmenn utanlands?

 

For Tesla opererer de med en gjennomsnittspris på 660.000,- Er det du som har gitt dem dette tallet?

Det står jo i rapporten: "For de større bilene er det tatt utgangspunkt i et vektet snitt av de tre Teslavariantene – Model S, og kommende Model X og Model 3 – som sammenliknes med et vektet snitt av de mest solgte bensin- og dieselbilene i disse klassene."

 

Ergo har dei vekta Model 3 relativt lågt og lagt inn i modellen at dei ikkje kjem på vegen før i 2018.

 

Selges det overhodet noen Tesla til denne prisen her på berget? Det er vel kun en ribbet Model S 60 som kan fåes til den prisen, og de kjøper praktisk talt ingen.

Model 3 kostar derimot mykje mindre, og den er veldig mange interessert i. Når dei skal rekne ut det vekta gjennomsnittet, må dei gjere ei vurdering av kor stor vekt den skal ha. Dei har tydelegvis vekta den relativt lågt.

 

En ny Mercedes E-klasse ...

I staden for å ta utgangspunkt i at alle nordmenn skal kjøpe akkurat den bilen og ingen andre fram til 2030, har dei rett og slett samanlikna med dei mest selde bensin- og dieselbilane i dei same klassane. Kan du forklare kvifor det er lurare å ta utgangspunkt i at vi legg ned salet av alle dei mest selde bilmerka, og alle som skal kjøpe bil kjøper Mercedes E-klasse med dieselmotor?

 

Fortsatt er det kun snakk om samfunnsøkonomisk tiltakskost. Dersom vi heller ser på tapte inntekter på statsbudsjettet blir bildet mye styggere.

 

Ikkje i praksis. Det er avgiftene som gjer at elbilane kostar omlag det same som eksosbilane, og dermed utgjer kostnaden. Alternativet var at elbilkjøparane betalte heile kostnaden.

[miceagol]

På opel sine sider står det at startprisen er 303400 kroner. Hvordan ble 290 000 til 303400 ?

 

290.000 kr er eksl. leveringskostnader.

[Jarmo]

 

På opel sine sider står det at startprisen er 303400 kroner. Hvordan ble 290 000 til 303400 ?

290.000 kr er eksl. leveringskostnader.

 

..og valutakursen kan variere litt.

[kremt]

 

 

På opel sine sider står det at startprisen er 303400 kroner. Hvordan ble 290 000 til 303400 ?

290.000 kr er eksl. leveringskostnader.

 

..og valutakursen kan variere litt.

 

Bilkjøperne tar ikke valutarisikoen, det er forhandler, importør og fabrikk som bestemmer.

[hekomo]

Dersom vi heller ser på tapte inntekter på statsbudsjettet blir bildet mye styggere.

Ikke egentlig. Momsfritak m.m. er bare midlertidig, og det selges ikke så voldsomt mye elbiler at det blir merkbart. Når det begynner å bli merkbart kan man redusere fritakene gradvis.

 

Ikke vær så hysterisk.

[kremt]

Neida, et par titalls milliarder kroner over et par år er ikke store summen. 

Er bare å redusere på budsjettene til skoler og sykehjem litt det.

[Frobe]

Jeg gidder ikke å ta utregningen selv, men hvor mye måtte man økt avgiftene på fossilbilene for at el-modellene med moms og "gamle" avgifter skulle vær like billige eller billigere enn fossilmodellene?

 

En slik økning i avgifter ville forhåpentligvis beroliget Del og kremt fra deres "bekymringer" om sponsing og tapte inntekter for staten. Folk flest ville hatet det, og det ville vært politisk selvmord...