Hvordan best overleve med tvang fra psykiatrien?

[hekomo]

Erfaring er også fakta, og jeg synes ikke C P er irrasjonell i innlegget sitt.

Subjektive meninger er ikke fakta.

[hekomo]

"På hvilken måte utøver de makt og tvang? I beste fall skriver de en rapport som er grunnlag for makt/tvang, men de utøver jo ikke selve tvangen selv. Det er det andre som gjør."

 

Nå surrer du. Selvsagt liker ikke psykiaterne å skitne til hendene sine, men det er de som gir ordrene.

Du svarer ikke på spørsmålet. De får jo ikke utøvet tvang og makt. Det er andre som gjør det. Påstanden din blir dermed selvmotsigende.

[Gjest medlem-329093]

 

"På hvilken måte utøver de makt og tvang? I beste fall skriver de en rapport som er grunnlag for makt/tvang, men de utøver jo ikke selve tvangen selv. Det er det andre som gjør."

 

Nå surrer du. Selvsagt liker ikke psykiaterne å skitne til hendene sine, men det er de som gir ordrene.

Du svarer ikke på spørsmålet. De får jo ikke utøvet tvang og makt. Det er andre som gjør det. Påstanden din blir dermed selvmotsigende.

 

Hvem er det som er ansvarlig for krigsforbrytelser da? Soldater som får ordrene, eller offiserene som gir dem?

[dag1234]

 

Erfaring er også fakta, og jeg synes ikke C P er irrasjonell i innlegget sitt.

Subjektive meninger er ikke fakta.

 

 

Det kan de selvsagt være, men det er ikke det jeg skriver.

Erfaring er hva man har opplevd - og trenger ikke være en mening. 

[Gjest medlem-329093]

Enig med dag1234, men ting er ikke så rosenrødt i psykiatrien som det fremstilles i lovverket. Man blir tauet inn, stemplet med en diagnose, dersom man ikke passer inn i diagnosen har man ikke innsikt, det er aldri systemet som tar feil. Man blir presset inn i en boks eller ramme der man skal ha visse symptomer, og personalet ser disse tegnene først hele tiden, så avtakende og så mindre og mindre etter hvert som man går gradene gjennom psykiatrien. Man har kanskje aldri vært så syk som de har hevdet, men man har fått et stempel, og den dagen man ikke gidder gå ut mer, ikke gidder krangle, og ser på psykiatrien som sin beste venn, til fortrengelse av virkelige venner, slipper man ut. Så sitter man i leiligheten sin og blir mindre og mindre sosial for man har mistet troen på sin egen verdi, og så blir man VIRKELIG syk og så bærer det inn til nytt opphold i psykiatrien igjen. Og slik går hjulene på psykiatritoget rundt.

Endret 25. desember 2016 av medlem-329093

[hekomo]

 

 

"På hvilken måte utøver de makt og tvang? I beste fall skriver de en rapport som er grunnlag for makt/tvang, men de utøver jo ikke selve tvangen selv. Det er det andre som gjør."

 

Nå surrer du. Selvsagt liker ikke psykiaterne å skitne til hendene sine, men det er de som gir ordrene.

Du svarer ikke på spørsmålet. De får jo ikke utøvet tvang og makt. Det er andre som gjør det. Påstanden din blir dermed selvmotsigende.

 

Hvem er det som er ansvarlig for krigsforbrytelser da? Soldater som får ordrene, eller offiserene som gir dem?

 

Hva har det med saken å gjøre? Du snakket om å utøve tvang og makt, og jeg påpekte at de du snakker om ikke er de som faktisk utøver dette.

[hekomo]

 

 

Erfaring er også fakta, og jeg synes ikke C P er irrasjonell i innlegget sitt.

Subjektive meninger er ikke fakta.

 

 

Det kan de selvsagt være, men det er ikke det jeg skriver.

Erfaring er hva man har opplevd - og trenger ikke være en mening.

 

Jo det trenger de fordi man som regel ikke er objektiv, og spesielt ikke hvis man er psykisk syk.

[Gjest medlem-329093]

 

 

 

Erfaring er også fakta, og jeg synes ikke C P er irrasjonell i innlegget sitt.

Subjektive meninger er ikke fakta.

 

 

Det kan de selvsagt være, men det er ikke det jeg skriver.

Erfaring er hva man har opplevd - og trenger ikke være en mening.

 

Jo det trenger de fordi man som regel ikke er objektiv, og spesielt ikke hvis man er psykisk syk.

 

Hvorfor SPESIELT ikke hvis man er psykisk syk?

 

Er det bare dommere som kan være objektive da mener du? Fordi det er jobben deres eller?

 

Ingen hører på en som er objektiv, de bare antar at han er subjektiv men at han ikke har rett, og de gir den utelukkende subjektive rett.

I rettssalen skal man passe seg for å være objektiv for hvis man er det så taper man saken, for folk som tenker slik som deg sitter i juryen og tenker "ingen er objektiv".

[dag1234]

 

 

 

Erfaring er også fakta, og jeg synes ikke C P er irrasjonell i innlegget sitt.

Subjektive meninger er ikke fakta.

 

 

Det kan de selvsagt være, men det er ikke det jeg skriver.

Erfaring er hva man har opplevd - og trenger ikke være en mening.

 

Jo det trenger de fordi man som regel ikke er objektiv, og spesielt ikke hvis man er psykisk syk.

 

 

Tror du skal sette deg litt mer inn i hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Det betyr ikke at man er hjerneskadet eller ute av stand til å tenke en tanke.

 

En sykdom er kun en del av det en har, ofte er det meste ved personen friskt.  Mange med psykiske sykdommer er kun litt syk, eller bare syke i perioder; kortere eller lengre.

På samme måte som man kan være litt forkjølet kan man være litt psykisk syk. Da skal man jo ikke underlegges tvang.

Du slår alle sammen i en en kategori;'psykisk syk'. Men slik er det selvsagt ikke.

 

Utfordringen er ikke om vi skal bruke tvang, for det må vi ha mulighet til. Utfordringen er å vite hvilke tilfeller vi skal la være.

 

Vi må ha et strengt og klart lovverk som praktiseres likt over hele landet der fokus er å balansere hensynet til enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv og helse og samfunnets ansvar for dem som faller utenfor. 

Sånn er det ikke i dag.

Lovverket er på plass, men det følges ikke like konsekvent alle steder.

[BuffyAnneSummers]

Så hvis jeg forstår dere rett så har det psykiatriske helsevesenet det samme problemet som skolene i norge, det samme problemet overalt egentlig - at vi skal presse alle ned i samme form. Løsningen kan rett og slett være at de ansatte og legen kan få lov til å vise mer skjønn, men da er det fort gjort at noe går galt da vi er mennesker tross alt, og så får de ansatte all skylden for det når de kun har gjort hva de trodde var det beste. 

Min konklusjon er at vi aldri vil bli helt fornøyde, og at systemet vi har nå er det beste vi kan få til for nå. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, men jeg ser ikke verdien i å gi enkelte individer mer makt. 

Det å bare la folk gjøre som de vil og ikke tillate tvang er en veldig dum idé som alle vil angre på den dagen noen som var en fare for andre fikk lov til å bare gå ut døra.

[dag1234]

Problemet er ikke at alle pasienter skal inn i samme form eller at behandlerne ikke får utøve skjønn. For sånn er det ikke i et psykiatrisk sykehus.

Problemet er ressursene. 

 

Det finnes ikke nok kvalifiserte mennesker til å ta seg av de som er innlagt, derfor er de som jobber der ofte overarbeidet.

Det har lav status å arbeide i psykiatrien, derfor får ikke denne delen av helsevesenet tilstrekkelig av de flinke folkene til å jobbe hos seg. 

Disse faktorene gjør at de minst kvalifiserte arbeider med de mest krevende pasientene.

 

Mer komplekst er det ikke.

Men å løse dette er krevende. for en kan ikke bare knipse i fingrene og så ordner det seg, eller myndighetene kan ikke bare pøse på med penger og så stor det fullt opp med flinke folk klar året etter. Det er en møysommelig prosess, over år, å endre dette. 

 

At vi må ha en lovhjemlet mulighet til å holde pasienter tilbake er åpenlyst. I hvilke tilfeller tvangen kan komme til anvendelse er et spørsmål med rom for tolkning. Her gjøres det klare lovbrudd og overtramp, noe som vinterens avsløringer har vist. Den delen må det så klart ryddes opp i.