Hvordan best overleve med tvang fra psykiatrien?

[kokkohue]

det er ingen god grunn til at jeg er her..  Jævla leger har gitt meg feil diagnose, og jeg døde neste av tvangsmedisineringen!   var halvdau og sengeliggende 24 timer i døgnet omtrent i 12 dager, gikk ned 11 k kilo, og merket at jeg var døden nær..  så fikk jeg samla mine siste krefter å skaffet amfetamin.. og da begynte livetigjen, men da var det bare to dager til neste injeksjon, så da tenkte jeg å skremme legen til å slutte å tvinge i meg noe som kunne drepe meg, sendt bare en grov sms!  det var bare ord på sms, hu skulle blitt straffet istedenfor meg!   hu og psykehuset som satte sprøyta holdt på å drepe meg! faen faen.

 

hjelp?  jeg blir jo ødelagt av å være innelåst her

[Gjest Slettet+921324]

Hei igjen!

Det du skriver over, er noe som du må formidle til behandlerne dine. Det er litt skummelt å komme med konkrete tips, annet enn at jeg igjen vil anmode deg om fortelle behandlerne dine om plagene dine. De har kanskje ikke oversett at du har gått ned i vekt, men det skader ihvertfall ikke å minne dem på det, samt. at medisindosen slår deg litt for mye ut. Å være sengeliggende i 24 timer, det høres ikkeno kult ut. 

Jeg vil ikke at du skal ta amfetamin mens du holder på å bli behandlet. Kombinasjoner av ulike psykofarmaka er i utgangspunktet risky business: For å medisinere noen, kreves det innsikt i hvordan ulike medisiner kan reagere med hverandre når de havner i kroppen vår. Tar du amfetamin attpåtil, kan du risikere bivirkninger som følge av medisinblanding, utover de plagene amfetamin i seg selv kan gi; søvnmangel, redusert apetitt og følgende vekttap, tanngnissing m.m

Det er ikke ålreit å sende grove tekstmeldinger til behandler, men sånt skjer, og behandleren din har kanskje forståelse for at folk sier og skriver rare ting når de sliter med sitt. Det er litt trist at du mener hun burde bli straffet. Psykiatrien opererer i utgangspunktet med straff, så hvis du er utsatt for regelrett straff har du nok grunn til å klage til pasientombudet.

[Gjest medlem-329093]

Hahahaha. Truer behandleren sin på SMS ja... Lurt... 

 

"Bare ord på en sms".   ansvarsfraskrivelse!!

[hekomo]

psykiatrien ødelegger og dreper flere enn de klarer å gjøre friskere!

Nå skjønner jeg at det i utgangspunktet er uten hensikt å prøve å snakke rasjonelt til en i psykose, men siden du påstår at psykiatrien dreper så mange, kan du vise noen medieoppslag om noen av disse som ble drept av psykiatrien?

 

Og hvordan blir man drept i psykiatrien egentlig? Hvordan gjør de det?

 

Mistenker at staten ser på meg som en fiende, og derfor vil prøve å ødelegge meg slik at jeg ikke får gjort det jeg må gjøre.. De vil lamme meg og få meg til å holde kjeft og ikke klage på alt det gale i det "norske" samfunn

Hvorfor skulle staten bry seg om deg? Du er en ressurssvak enkeltperson. Hvorfor skulle akkurat du være en så stor trussel mot staten at de skulle gidde å bruke massevis av penger på å "lamme deg"?

 

Hvorfor skulle det være nødvendig å få akkurat deg til å holde kjeft når det er så mange der ute som klager? Utgjør du noen direkte trussel mot samfunnet?

 

Skjønner du ikke selv at det er psykosen din som snakker? Prøv å tenke litt saklig og rasjonelt.

Endret 21. desember 2016 av hekomo

[Budeia]

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/v%C3%A5r-datter-ble-en-fors%C3%B8kskanin-i-psykiatrien-1.451508

 

https://www.nrk.no/emne/hilde-_19_-dode-pa-psykiatrisk-sykehus-1.11929629

 

har da vært flere slike artikler...

 

Samtidig har det vel ikke stått om noen som har dødd på kort tid av medisinering alene, av fysiske symptomer.

Men blir en tvangsmedisinert med noe en er allergisk mot, må det jo sies å være en veldig uheldig situasjon.

 

Vi vet at det finnes mobbere både blant barn og voksne, blant voksne på arbeidsplassen. Og hvorfor skulle det ikke være mobbere blant dem som jobber i det offentlige?

I det siste har det stått mye om unødig beltelegging.

Hvordan vet leserne her at det ikke finnes torturister som har en fasade som "snille arbeidere på psykiatrisk avdeling"?

 

Samtidig håper jeg det går bra med trådstarter, og at han ikke dør av behandlingen.

Dersom han blir veldig undervektig har de vel plikt til å legge ham inn på et "ordentlig" sykehus.

 

Dessverre er det slik at trusler mot ansatte på psykiatrisk avdeling er noe de "klikker" på og kan gjøre at de utvider tvangsperioden. Sier en offentlig ansatt at vedkommende føler seg truet, er det langt fra bra.

Det kan være bare en hersketeknikk fra deres side, men det er uansett ikke bra om de sier de føler seg truet.

 

Dersom trådstarter føler seg døden nær av fysiske symptomer, bør han mase om å bli undersøkt av lege som kan kartlegge fysiske symptomer. Selv om det sikkert er mange med legeutdanning som jobber på psykiatrisk, hjelper ikke det så mye hvis de ikke kartlegger fysiske symptomer hos en pasient som muligens er dødssyk.

[BuffyAnneSummers]

 

I det siste har det stått mye om unødig beltelegging.

 

Ta det med en neve salt, alle som jobber innen helsevesenet har taushetsplikt så det er ingen mulighet for de å svare på anklager. 

 

Hvis man truer noen så kan man sees som en fare mot andre, og de har dermed all rett i å tvangsinnlegge TS.

[henrikwl]

"…skaffet amfetamin…"

 

"…bare en grov sms…"

 

Du er nok akkurat der du trenger å være. Ta i mot hjelpen i stedet for å slåss. Når du igjen får tilbake evnen til å se klart, vil du angre på hvert eneste sekund du kjempet i mot.

 

Lykke til.

[Cair Paravel]

Har du noen gang vært på innsiden av norsk psykiatri?

 

Hadde de tilgang til internett i kommunistiske tvangsleire eller middelalderfengsler?

 

Å gå en tur i skogen hjelper ikke for en person som er akutt suicidal og som mest av alt ønsker å ta livet sitt. Det hjelper heller ikke for en person med dyp psykose som ikke har kontakt med virkeligheten.

 

Det virker ikke som du har særlig greie på slikt.

Ja, eg har vore innlagt 3 gonger for såkalla psykose. Mi erfaring med norsk psykiatri er svært dårleg, eg opplever det meir som straff enn som hjelp. Ein vert innelåst, umyndiggjort, strippa for alle eignelutar og føler seg som ein undulat i eit bur.

 

Nei, ein hadde ikkje tilgang til Internett i tvangsleirar eller middelalderfengsel. Det har ein som oftast heller ikkje på ei psykiatrisk avdeling. Sjølv ABB har meir fridom enn ein psykiatrisk pasient. Beltelegging og tvangssprøyter meiner eg høyrer heime i ovannemnde forhistoriske tvangsinstitusjonar, ikkje i eit sivilisert samfunn.

 

Å gå tur i Guds frie natur er helsebot for kropp og sjel. Det same er fysisk arbeid. Men på psykiatrisk vert ein passivisert og dopa ned. Dette er svært uheldig for kven som helst. Suicidale treng lyspunkt i kvardagen. Ein overlege sa ein gong til ein pasient at han skulle få ein lethal dose phenobarbital viss han bygde eit gjerde. Då han hadde bygd dette, hadde han fått livsgnisten tilbake. Det er slik uortodoks terapi vi treng meir av.

 

Og når det gjeld såkalla psykose. Eg tek meg sjølv som eksempel. Eg har aldri vore til fare for meg sjølv eller andre. Dersom eg hadde blitt akutt dårleg, noko som er lite truleg, hadde eg sjølvsagt gått tilbake til sjukehuset. Likevel vart eg behandla som eit dyr, med ein halvtimes lufting per vakt, ofte med følgje. Dette er nedverdigande. Ein må kunne evne å sjå pasienten bak diagnosen og tilpasse rutinene på individnivå. Ein pasient med psykose er ikkje ein pasient med psykose, det er store individuelle skilnader. Men dette er visst for mykje forlangt av regelryttarane i norsk psykiatri.

Endret 22. desember 2016 av Cair Paravel

[hekomo]

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/vår-datter-ble-en-forsøkskanin-i-psykiatrien-1.451508

 

https://www.nrk.no/emne/hilde-_19_-dode-pa-psykiatrisk-sykehus-1.11929629

 

har da vært flere slike artikler...

Hva er det du mener disse skal vise?

 

I det siste har det stått mye om unødig beltelegging.

Problemet med disse oppslagene er at de er basert på ufullstendige notater i et utdatert system. Mediene har ikke hatt tilgang til de elektroniske loggene der de faktisk skriver all dokumentasjonen.

 

Dermed avhenger hele "avsløringen" av kvaliteten på det som føres i den unødvendige papirloggen.

 

Hvordan vet leserne her at det ikke finnes torturister som har en fasade som "snille arbeidere på psykiatrisk avdeling"?

Kanskje fordi det ville vært svært vanskelig for en torturist å oppnå noe særlig, med tanke på at det gjerne jobber flere på et slikt sted.

[hekomo]

 

Har du noen gang vært på innsiden av norsk psykiatri?

 

Hadde de tilgang til internett i kommunistiske tvangsleire eller middelalderfengsler?

 

Å gå en tur i skogen hjelper ikke for en person som er akutt suicidal og som mest av alt ønsker å ta livet sitt. Det hjelper heller ikke for en person med dyp psykose som ikke har kontakt med virkeligheten.

 

Det virker ikke som du har særlig greie på slikt.

Ja, eg har vore innlagt 3 gonger for såkalla psykose. Mi erfaring med norsk psykiatri er svært dårleg, eg opplever det meir som straff enn som hjelp. Ein vert innelåst, umyndiggjort, strippa for alle eignelutar og føler seg som ein undulat i eit bur.

 

Det sier seg selv at man føler det slik, men det er også veldig ofte nødvendig fordi psykotiske mennesker ikke klarer å ta vare på seg selv.

 

Nei, ein hadde ikkje tilgang til Internett i tvangsleirar eller middelalderfengsel. Det har ein som oftast heller ikkje på ei psykiatrisk avdeling. Sjølv ABB har meir fridom enn ein psykiatrisk pasient. Beltelegging og tvangssprøyter meiner eg høyrer heime i ovannemnde forhistoriske tvangsinstitusjonar, ikkje i eit sivilisert samfunn.

Så fordi du var så syk at du ikke fikk være på internett og tvangsleire og middelalderfengsler ikke hadde internett, så er innleggelse akkurat som tvangsleire og middelalderfengsler?

 

Beltelegging er helt nødvendig når det ikke er noen andre alternativer og noen er til fare for seg selv og/eller andre. Det samme med tvangsmedisinering.

 

Tvang hører hjemme i et sivilisert samfunn så lenge det er under ordnede, lovmessige former. For eksempel er det en forutsetning at politiet kan utøve tvang for at de skal kunne gjøre jobben sin. Men tvangen må være hjemlet i lov.

 

Å gå tur i Guds frie natur er helsebot for kropp og sjel. Det same er fysisk arbeid. Men på psykiatrisk vert ein passivisert og dopa ned. Dette er svært uheldig for kven som helst. Suicidale treng lyspunkt i kvardagen. Ein overlege sa ein gong til ein pasient at han skulle få ein lethal dose phenobarbital viss han bygde eit gjerde. Då han hadde bygd dette, hadde han fått livsgnisten tilbake. Det er slik uortodoks terapi vi treng meir av.

Man blir vel "passivisert og dopet ned" for eksempel fordi alternativet er en forverring av tilstanden som følge av overstimulering. Din kategoriske motstand mot slikt viser bare mangel på selvinnsikt og generell mangel på kunnskap.

 

Det hjelper lite med tur i skogen og jobb når man ikke er i stand til det.

 

Og når det gjeld såkalla psykose. Eg tek meg sjølv som eksempel. Eg har aldri vore til fare for meg sjølv eller andre. Dersom eg hadde blitt akutt dårleg, noko som er lite truleg, hadde eg sjølvsagt gått tilbake til sjukehuset. Likevel vart eg behandla som eit dyr, med ein halvtimes lufting per vakt, ofte med følgje. Dette er nedverdigande. Ein må kunne evne å sjå pasienten bak diagnosen og tilpasse rutinene på individnivå. Ein pasient med psykose er ikkje ein pasient med psykose, det er store individuelle skilnader. Men dette er visst for mykje forlangt av regelryttarane i norsk psykiatri.

Hva legger du i at du ble "behandlet som et dyr"?

 

Selvsagt er det store individuelle variasjoner mellom ulike personer med psykose. Hva så? Rutinene tilpasses jo på individnivå, men det er faktisk mye som også er felles fordi det faktisk virker.

[dag1234]

Jeg synes Clair Paravel har mange gode poeng og at vi skal lytte til hans erfaringer.

Det skjer for mange unødvendige tvangssituasjoner, og de kunne vært løst på en bedre måte.

Først og fremst trengs det flere folk og mer kompetanse hos de som jobber i psykiatrien.

[Gjest medlem-329093]

Hahahahahhaa, overstimulering.... det er bare for folk som er sinnssyke.

 

"rutinene tilpasses på individnivå" Nei, alle presses inn i den samme boksen.

Endret 23. desember 2016 av medlem-329093

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes Clair Paravel har mange gode poeng og at vi skal lytte til hans erfaringer.

Det skjer for mange unødvendige tvangssituasjoner, og de kunne vært løst på en bedre måte.

Først og fremst trengs det flere folk og mer kompetanse hos de som jobber i psykiatrien.

 

Problemet er at det er en svært uattraktiv arbeidsplass der mange blir skjelt ut, slått eller fysisk skadet av pasienter på jobb. I tillegg er det jo en litt rar følelse å jobbe på et slikt sted hver dag. Man har jo et kontor/pauserom å trekke seg tilbake på men likevel..

 

Jeg er medisinstudent og etter 6 uker med psykiatri-praksis og historier derfra fant jeg ut at hit skal jeg aldri tilbake.. Man må virkelig brenne for psykologiske og psykiatriske fag, og det å hjelpe dem om man vil jobbe der.

 

Derfor har jeg respekt for dem som jobber der.

Lønna? Ikke verdt det. Skal sies at psykiaterne tjener bra men det er nok en av de minst populære arbeidsplassene for leger så det er ikke så rart.

 

Anonymous poster hash: e9d9a...6a1

[Gjest medlem-329093]

Sistemann: Det er vel mest uegnede folk som jobber som psykiatere. Folk som liker å utøve makt og tvang. Det er ihvertfall ikke lønna som motiverer dem.

 

Ja, hvis man liker å bli skjelt ut hver dag bør man jobbe i psykiatrien...

[dag1234]

Synd du er anonym...

Det er uattraktivt å jobbe i akuttpsykiatrien, men det stemmer ikke at mange blir slått eller fysisk skadet der.

Jeg ble aldri slått, men fikk kanskje tre-fire ekle bemerkninger på like mange år.

De aller fleste pasienter er mennesker som av ulike årsaker har kommet til et punkt der de ikke makter mer, og det er ikke så vanskelig å ha empati med dem.

 

Det er et takknemlig arbeidssted der man kan gjøre mye for mange. Det er dessverre for lite ressurser, for få ansatte og de som er på jobb kan for lite. Da er det vanskelig å gi pasientene et godt nok tilbud, behandle med med verdighet og respekt og få i gang gode prosesser i dem.

 

Trist du ikke fikk sansen, psykisk helsevern er så mye mer. Som fremtidig lege vil du kunne få brukt all din medisinske kompetanse og det du kan om psykologi i tillegg. Men det kan jo være du blir en ok kirurg eller gynekolog...

[hekomo]

Jeg synes Clair Paravel har mange gode poeng og at vi skal lytte til hans erfaringer.

Det skjer for mange unødvendige tvangssituasjoner, og de kunne vært løst på en bedre måte.

Først og fremst trengs det flere folk og mer kompetanse hos de som jobber i psykiatrien.

Jeg synes ikke han har mange gode poenger. Man skal ikke lytte til en som åpenbart ikke har et rasjonelt og faktabasert syn på saken.

 

Du har neppe nok kompetanse til å uttale deg om tvangssituasjoner.

Endret 24. desember 2016 av hekomo

[hekomo]

Hahahahahhaa, overstimulering.... det er bare for folk som er sinnssyke.

 

"rutinene tilpasses på individnivå" Nei, alle presses inn i den samme boksen.

Det er nettopp alvorlig mentalt syke mennesker som ikke har godt av overstimulering.

 

Alle presses ikke inn i den samme boksen nei.

 

Sistemann: Det er vel mest uegnede folk som jobber som psykiatere. Folk som liker å utøve makt og tvang.

På hvilken måte utøver de makt og tvang? I beste fall skriver de en rapport som er grunnlag for makt/tvang, men de utøver jo ikke selve tvangen selv. Det er det andre som gjør.

 

Påstanden din er dermed fullstendig ulogisk. Vennligst utdyp.

Endret 24. desember 2016 av hekomo

[dag1234]

 

Jeg synes Clair Paravel har mange gode poeng og at vi skal lytte til hans erfaringer.

Det skjer for mange unødvendige tvangssituasjoner, og de kunne vært løst på en bedre måte.

Først og fremst trengs det flere folk og mer kompetanse hos de som jobber i psykiatrien.

Jeg synes ikke han har mange gode poenger. Man skal ikke lytte til en som åpenbart ikke har et rasjonelt og faktabasert syn på saken.

 

Du har neppe nok kompetanse til å uttale deg om tvangssituasjoner.

 

 

Erfaring er også fakta, og jeg synes ikke C P er irrasjonell i innlegget sitt.

Han ber om å bli tatt på alvor, bli sett som menneske og ikke bare som en diagnose, samt å få visse elementære rettigheter. Det er ikke vanskelig forstå hva han ber om.

 

Jeg har vært med på tilstrekkelig med tvangssituasjoner til å uttale meg. Det er heller ikke nødvendig å ha personlig erfaring for å uttale seg i prinsipielle saker. 

[dag1234]

Her er det flere prinsipp som må hensynstas og som skal sikre pasientens rettigheter.

 

For det første; fra et helsemessig synspunkt kommer LEON-prinsippet alltid til anvendelse. Det innebærer at helsehjelpen skal gis på Lavest Effektive OmsorgsNivå. Dvs at en skal velge de enkleste tiltakene før en går til de mer komplekse.

 

I juridisk forstand kommer 'Minste inngreps prinsipp' til anvendelse, i de tilfellene der myndighetene griper inn i enkeltindivids rettigheter, skal disse alltid være minst mulige.

 

Å legge et menneske inn på tvang, og holde det tilbake mot dets vilje er et svært drastisk inngrep i enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv.

 

I alle helsespørsmål gjelder det at hjelpen skal være frivillig, men noen få helt spesielle unntak; når pasienten er så mentalt syk at han kan være til fare for seg selv eller andre. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62#KAPITTEL_3

Her ligger det selvsagt alltid en tolkningsoppgave, og ulike behandlere kan oppfatte helsetilstanden forskjellig.

 

Ifølge Lov om psykisk helse skal frivillighet alltid forsøkes først, og kun når det ikke fører frem det benyttes tvang.

 

Å gi behandling mot noens vilje er et enda sterkere inngrep i enkeltmenneskers selvråderett, og skal kun brukes i helt ekstraordinære situasjoner, og igjen kommer LEON-prinsippet til anvendelse.

 

VG har i vinter avslørt at norske sykehus bruker for mye tvang og bryter loven igjen og igjen. Dette har de fått skarp kritikk for av en rekke personer og instanser, og helsemyndighetene med statsråden i spissen har krevd oppvask.

 

Mitt, og en del andres, synspunkt er at dette også er et personalspørsmål.

I de sykehus som er godt bemannet og der personale har høy kompetanse, går bruken av tvang ned. I de sykehusene der en har mye bruk av tvang, gjøres det for å løse bemanningsproblem.

Ved å øke pleietettheten blir pasientene tryggere og kan møtes på en mer forsvarlig og omsorgsfull måte, det blir mindre utagering på avdelingen og bruken av tvangsmidler går ned. Kanskje helt ned mot null i de beste sykehusene.

 

Clair Paravel forteller at han(?) har vært utsatt for nedverdigende overgrep og har blitt behandlet omsorgsløst i sykehus. Dessverre er det all grunn til å feste lit til historien, ikke minst på bakgrunn av VGs avsløringer.

 

Norge kan ikke være kjent ved slik mishandling av de aller svakeste pasientene, og selv om det alltid vil være tilfeller der tvang må komme til anvendelse, er målet at det skal være så sjeldent som mulig, av så mild art som det går an og av så kort varighet som det er forsvarlig. Og hele tiden må en jobbe for å gjøre helsehjelpen frivillig. 

[Gjest medlem-329093]

Hekomo: "Alle presses ikke inn i den samme boksen nei."

 

Det tror jeg ikke du har noen erfaring med så du bør ikke uttale deg om det.

 

"På hvilken måte utøver de makt og tvang? I beste fall skriver de en rapport som er grunnlag for makt/tvang, men de utøver jo ikke selve tvangen selv. Det er det andre som gjør."

 

Nå surrer du. Selvsagt liker ikke psykiaterne å skitne til hendene sine, men det er de som gir ordrene.

Endret 25. desember 2016 av medlem-329093