Unødvendig stress over karakterer?

[evilheap]

Hei. Jeg går i første halvår av 10.klasse, og er ganske flink på skolen. Jeg er ikke den aller beste, men en av de flinkere. Laveste jeg har hatt i snitt er 4,9, det høyeste er vel 5.3-ish. Får stort sett 5'ere og 6'ere, og noen ganger 4'ere. I dag fikk jeg tilbake mattetentamen, og fikk en 4'er, noe jeg er veldig fornøyd med. Får 5 på prøver da, men matte er ikke mitt sterkeste fag - så en 4'er var deilig.. fikk også tilbake noen innleveringer og tentamener i andre ting. Tidligere i år fikk jeg 6 på en KRLE-prøve. Nå fikk jeg en 4+ på en innlevering, og ble veldig skuffa. Får 5 på kortet, men uansett. Fikk 5- på engelsktentamen, der pleier jeg å ligge ganske høyt. Mellom 5+/6. Også en teit karakter. I samfunnsfag leverte jeg en oppgave for et par mnd siden og fikk en 3'er! En 3'er! Til sommeren fikk jeg en 6'er, jeg er egentlig veldig god i dette faget. Hadde en fremføring som var "såpass god at jeg kunne vel få en 4'er da", i følge læreren min (gammel, gretten og gått ut på dato). Det vil si, jeg har gått ned flere steder. Trodde jeg skulle få 6 i flere fag, men det eneste jeg har det i nå, som jeg vet om er nynorsk og bokmål. De har jeg alltid vært god i, men - nå er jeg så sur. Og jeg lar det gå utover min familie, fordi jeg er sint og gretten. Nå føler jeg at jeg ikke kan bli noen verdens ting. Å bli psykolog virker veldig fjernt for meg nå. Barnevernspedagog for eksempel - selv om det Krever et lavere snitt, virker det veldig fjernt det og.

 

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg er på skolen. Karakterene varier så veldig, så jeg gruer meg til videregående. Jeg er egentlig veldig flink på skolen, men nå er jeg bare "middels". Ja, 4 ER bra. Men ikke når jeg VET jeg kunne fått 5/6.

 

Noen som kan komme med noen råd, eller relatere seg? Komme med trøstende ord, eller rett og slett et spark i rumpa.. jeg har nesten ikke et sosialt liv lenger, for jeg jobber m skole hele tiden. Når det ikke gjenspeiler seg i karakterene, blir jeg så frustrert. Læreren min gjør egentlig bare alt verre. Hun stresser meg, og burde vært pensjonert for lenge siden.

 

Vet jeg ikke burde stresse så mye på ungdomsskolen - men jeg klarer ikke dy meg. Jeg har jo den samme hjernen på videregående også.

[evilheap]

Ser nå at denne teksten var veldig dårlig formulert. Skrev den i full fart og i frustrasjon. Men jeg håper noen er litt greie og prøver å svare likevel..

[HawkeyeFtw]

Tror det viktigste er å kunne skaffe seg gode arbeidsrutiner (skolerelatert). Veldig ofte handler det ikke om kvantum, men kvalitet. Sett deg ned og lag en plan for hva og når du skal gjøre skole. Og kanskje det viktigste er at du spør deg selv hva du skal lære? Evt. se på kunnskapsmål eller plan dere har fått utdelt, hva er det som kreves og hva skal du kunne. 

 

Som sagt, så handler det ikke om hvor lenge du sitter å jobber, men hvor effektivt og relevant det du gjør er. Å sitte flere timer med noe som er mindre relevant kan være dumt og vil kanskje derfor gå utover tiden du har å jobbe med viktigere emner/temaer i faget.

[Kikert]

Du går i 10'ende klasse, det er "mindre viktig" å få gode karakterer der. Du bør først og fremst tenke på innsatsen din synes jeg. Det som går an er å få et møte med læreren og høre hva dine svake sider er.

[Quote]

Når det gjelder karakterer i 10. klasse teller bare disse når du skal søke deg videre på videregående skole. Hvis du deretter skal ta høyere utdanning, tar man utgangspunkt i karakterene fra videregående. Sett deg et mål, og ambisjon om høyere utdanning er faktisk viktig.

 

Du har fremdeles et halvt år du kan forbedre deg på. Ikke stress så mye med karakterene du allerede har. Hvis det er lærerne som er problemet, kan det tenkes at det blir bedre på videregående. Hvis ikke, kan helt sikkert studierutinene forbedres.

[IntelAmdAti]

Ser nå at denne teksten var veldig dårlig formulert. Skrev den i full fart og i frustrasjon. Men jeg håper noen er litt greie og prøver å svare likevel..

 

De flinkeste på skolen velger jobber først.

De flinkeste velger vanligvis de best betalte jobbene, lege, advokat osv.

 

Du kan få akkurat den jobben du vil, men du får gjerne den jobben du fortjener.

 

Du har det veldig enkelt i Norge i forhold til andre steder. I India bor det over en milliard mennesker og bare de flinkeste kan ta utdanning.

 

Karakterene du har nå et utgangspunktet ditt, har du gode karakterer får du det mindre vanskelig på videregående.

Har du dårlige karakterer får du det vanskeligere.

 

Men det er aldri for sent å begynne. Jeg kjenner en som begynte på universitet og ikke kunne ganging, brøk eller deling. Det tok henne noen uker før eksamen med intensiv matte-jobbing og hun fikk C på eksamen, nå elsker hun matematikk og tar tunge fag med gode karakterer. Det er aldri for sent å begynne, er du smart OG hardtarbeidene klarer du det meste

[€uropa]

Det er bra å jobbe og få gode karakterer, men det skal være mulig uten at du bruker all tida di på skole. De flinkeste elevene er ikke alltid de som bruker mest tid på å jobbe. Du bør planlegge hvor mye tid du skal bruke på skole hver dag og unne deg å slappe av og drive med rekreasjonelle aktiviteter også. Prøv i hvert fall å ta fri i helgene.

 

Det er ikke sikkert alt du bruker tid på er like lærerikt. Tenk over hva du lærer mest av. Og når du først jobber, vær effektiv og ikke bruk tid på facebook eller liknende samtidig. Det er ikke sikkert alle sider du skal lese eller alle oppgavene er like relevante.

[Gjest Bruker-239845]

Enig med det Zarac sier. Er selv blant de som jobber "for mye" med skolen i perioder. På grunn av sykdom har jeg fått lest lite til de siste eksamenene jeg skulle ha, men pussig nok tror jeg resultatet ble meget bra på begge to til tross for mindre jobbing enn normalt. Mer er ikke alltid bedre.

 

Du nevner psykologistudier. Er det en drøm?

 

Jeg tør vedde på at gjennomsnittsalderen på psykologistudenter er godt over 20 år. De aller fleste må bruke litt tid på å forbedre karakterer eller kanskje rett og slett finne ut hva de vil. 

 

Med andre ord, om karakterene ikke skulle være gode nok ved første forsøk, så kan du alltid bruke tid på å forbedre de. Slik det beskriver det ligger du uansett godt an. Jeg hadde ikke engang reflektert over karakterer når jeg var på din alder. 

 

Stå på, men husk også å være snill med deg selv og ikke ta livet altfor seriøst. Lykke til!