Gå til innhold

Kan tro på en høyere makt gjøre folk mer moralske?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Husk at etter at et romskip er blitt skutt opp, kommer det ofte ut av kurs. Gjennom navigasjonssystemet korrigerer fafrtøyet imidlertid stadig seg selv. Ordet synd i Bibelen er oversatt fra hebraiske og greske ord som betyr å forfeile målet i betydningen ikke å treffe eller  nå et mål. Dette kan sikte til en fysisk gjenstand eller til et moralsk eller intellektuelt mål. Og ettersom alle har syndet og fattes Guds ære, forfeiler de kristne ofte målet og kommer til kort med hensyn til å handle fullstendig i samsvar med Guds vilje.

 

Bibelen, når den ikke bare inneholder en god morallov, men også forteller at Noah drakk seg full og Lot også drakk seg full og hadde sex med to døtre. Det som blir understreket, er tvert imot den upassende oppførsel som noen av Noahs etterkommere la for dagen ved denne anledningen og de dårlige følger dette fikk og den respektfulle oppførsel i andre viste og de velsignelser det medførte.

Lenke til kommentar

Du sa det helt riktig og det var jeg som overreagerte. Ønsker bare ikke at min oppførsel skal bidra til å gjøre det vanskeligere for noen å komme til tro. Innrømmer også at jeg kan være noe perfeksjonist.

Hmm, så er spørsmålet om det er et gode at noen blir kristne da. Jeg mistenker at vi er uenige angående det spørsmålet.

 

Det overrasker meg heller ikke at folk/grupper som kaller seg kristne har gjort og vil gjøre mye dumt, det er Bibelen tydelig på. Men her handlet det vel om det finnes positive muligheter/eksempler.

Jeg tror vi er litt uenige her. Jeg er sikker på at det finnes positive eksempler og muligheter ved at kristendommen har spredd seg i et samfunn. Samtidig så er jeg sikker på at det finnes negative eksempler og muligheter ved det samme. Jeg er mest interessert i den totale effekten, eller den vanligste effekten. Men siden det finnes så mange forskjellige samfunn (for ikke å nevne varianter av kristendommen) så anser jeg det som usannsynlig at man vil kunne slå fast en fasit for dette med noen merkbar grad av sikkerhet.

 

Nå vil jeg ikke si at befolkningen rundt en voksende kirke er garantert å oppføre seg bedre. Tror også det kan ha motsatt effekt om folk/krefter vil hindre Kirken fra å vokse eller føler seg ukomfortable rundt kristne og deres budskap.

Dette kan bli fascinerende. Jeg har ved anledninger vært ukomfortabel rundt kristne ved noen anledninger. Men det har sjeldent, om noensinne, vært spesifikt på grunn av innholdet i den kristne troen. Vi kan gjerne snakke litt rundt det, hvis du er interessert.

 

Selv om jeg er kristen betyr ikke det at jeg "føler noe intenst behov for å be om tilgivelse for å ha blitt født, eller for å eksistere.". At vi ble født med syndig natur fritar oss ikke fra ansvaret for egne synder.

Å beskrive det som et intenst behov var litt hyperbolsk av meg, så jeg beklager det. Det jeg egentlig vil frem til er heller det at en ideologi som fremmer at alle, fra fødselen av, er "dårlige" eller "syndige" mennesker er en forkastelig ideologi.

  

 

 

Ateistens moral er jo ikke rasjonelt begrunnet, den er et produkt av det samfunnet hun har vokst opp i, som igjen er en etterlevning av det religiøse samfunnet. Uten religion finnes det ingen knagger å henge moralske oppfatninger på.

 

Den som tar sin ateisme til ytterste konsekvens, kan ikke være noe annet enn amoralsk. Et slikt dyr har ingen interne sperrer, men gjør sine valg ut fra det som til enhver tid er i dens rasjonelle egeninteresse.

 

Ateister fremholder, i motsetning til kristne, at mennesker også er dyr. Det som setter mennesket over andre dyr, er blant annet at det har moral. Uten moral mister mennesket sin menneskelighet. Den fullkomne ateist er altså et dyr uten menneskelighet. Det er all grunn til å frykte slike dyr.

Som vanlig demonstrerer du din ignoranse. Du virker eksempelvis å være fullstendig ignorant om areligiøse etiske teorier (for eksempel hereller her), og slenger som vanlig rundt deg med generaliserende og absurde påstander.

 

Skal du begrunne disse påstandene, eller skal vi bare ignorerer vissvasset ditt?

 

 

Hyggelig å se at du fremdeles er aktiv på forumet. Har savnet dine utlegninger fra det a***stiske univers. :green:

 

Du viser til to bøker som forsøker å gi et grunnlag for "areligiøse etiske teorier". Vel, behovet for bøker understreker poenget mitt. Religiøse forankrer moralen i noe større enn dem selv, for kristne sin del er dette "større" en allmektig personlighet fullkommen i sin kjærlighet. Kan ateister forankre sin moral i noe annet enn sin egen tenkning? Hva skulle dette noe utenfor dem selv være, som de forplikter seg til i like sterk grad som kristne til sin Gud, uten at dette får preg av religion?

 

Jeg ser ingen løsning for ateismen her, men er åpen for ideer. For min egen del kan jeg si at jeg er såpass fritenkende at jeg heller ikke forplikter meg blindt på andres tanker og religiøse ideer. Jeg tror vel at også den bevisste ateist forsøker å basere all sin tenkning på egen rasjonalitet, også moral. Men nå er det en gang slik at selvstendig tenkende mennesker utgjør en veldig liten minoritet, så samfunnsmoralen kan ikke baseres på dette. Her har religion en misjon, som ateismen ikke kan erstatte, så vidt jeg kan se.

 

Skal vi se da... La oss ta for oss de tingene jeg siterte i innlegget ovenfor. Der har du tre avsnitt. Her er det første:

 

"Ateistens moral er jo ikke rasjonelt begrunnet, den er et produkt av det samfunnet hun har vokst opp i, som igjen er en etterlevning av det religiøse samfunnet. Uten religion finnes det ingen knagger å henge moralske oppfatninger på."

Jeg la ved to kilder som påpeker at ateistisk moral er, i noen tilfeller, rasjonelt begrunnet, og at man ikke er avhengig av religion for å ha knagger for å henge moralske oppfatninger på. Så hele dette avsnittet er derfor tilbakevist. Dette medgår du - overraskende nok - ikke.

 

Ditt neste avsnitt er følgende.

 

"Den som tar sin ateisme til ytterste konsekvens, kan ikke være noe annet enn amoralsk. Et slikt dyr har ingen interne sperrer, men gjør sine valg ut fra det som til enhver tid er i dens rasjonelle egeninteresse."

Dette med dyr tok afterall for seg i #23, men du ignorerer selvfølgelig dette. Du påstår her også at fra ateisme så følger det (logisk?) at man burde være amoralsk, dersom man var konsekvent. Men dette er en meget sterk påstand, som du ikke begrunner ytterligere.

 

Ditt tredje avsnitt følger til dels opp dette.

 

"Ateister fremholder, i motsetning til kristne, at mennesker også er dyr. Det som setter mennesket over andre dyr, er blant annet at det har moral. Uten moral mister mennesket sin menneskelighet. Den fullkomne ateist er altså et dyr uten menneskelighet. Det er all grunn til å frykte slike dyr."

For det første så vil du fort finne ateister som ikke vil beskrive mennesker som dyr, samtidig som du vil finne kristne som innser at mennesker er dyr. Så din vanlige generalisering er ute på bærtur. Som vanlig.

 

For det andre så må du enten spesifisere hva du mener med moral, eller innse at afterall har avkreftet den påstanden din om at bare mennesker, og ikke dyr, har innehar en moral. Dine siste to setninger er bare ren skremselspropaganda i beste konspirasjonsteoretikerstil.

 

Så var det over til ditt siste innlegg, hvor du selvfølgelig ikke imøtegår kritikken du møter fra meg på noen fornuftig måte. Igjen har du tre avsnitt. La oss ta dem hver for seg.

 

"Hyggelig å se at du fremdeles er aktiv på forumet. Har savnet dine utlegninger fra det a***stiske univers. :green: "

Ja jøsses, det er jo flere dager siden sist jeg skrev noe her. Det er jo selvfølgelig fordi jeg ble lei av å vente på at du skulle bli ferdig med å svare meg i en annen tråd.

 

"Du viser til to bøker som forsøker å gi et grunnlag for "areligiøse etiske teorier". Vel, behovet for bøker understreker poenget mitt. Religiøse forankrer moralen i noe større enn dem selv, for kristne sin del er dette "større" en allmektig personlighet fullkommen i sin kjærlighet. Kan ateister forankre sin moral i noe annet enn sin egen tenkning? Hva skulle dette noe utenfor dem selv være, som de forplikter seg til i like sterk grad som kristne til sin Gud, uten at dette får preg av religion?"

Merk her hvordan dette ikke understreker et poeng du la frem i det jeg svarte deg på. Det jeg la frem avkreftet det du skrev (som påpekt ovenfor), men det hopper du bukk over, din lille feiging.

 

Uansett. Du hevder at det er et "behov" for bøker, bare fordi det finnes bøker. Men siden det finnes bøker som forsvarer at gud og moral henger sammen (et rask søk på Amazon.com etter "god morality" vil bekrefte dette) så betyr det vel også at det er et "behov" for bøker der óg. Ikke? Nei, tenkte meg det.

 

Jeg antar du mener å være retorisk, men ateister kan selvfølgelig forankre moral utenfor menneskets rasjonalitet. En av mulighetene her er platonisme, som forsvares i en av bøkene jeg linket til å forrige innlegg. (Ouch!)

 

Så er det selvfølgelig slik at din gud ikke kan beskrives som "god" på noen meningsfull måte, så lenge du velger å forankre moral i gud. Det er jo litt småkleint for deg da. (Hint: Euthyphros dilemma, med varianter.)

 

"Jeg ser ingen løsning for ateismen her, men er åpen for ideer. For min egen del kan jeg si at jeg er såpass fritenkende at jeg heller ikke forplikter meg blindt på andres tanker og religiøse ideer. Jeg tror vel at også den bevisste ateist forsøker å basere all sin tenkning på egen rasjonalitet, også moral. Men nå er det en gang slik at selvstendig tenkende mennesker utgjør en veldig liten minoritet, så samfunnsmoralen kan ikke baseres på dette. Her har religion en misjon, som ateismen ikke kan erstatte, så vidt jeg kan se."

Du er åpenbart ikke åpen for ideer. Du er åpenbart så lukket som det går an å bli, på høyde med disse folka.

 

Nå har du selvfølgelig et poeng når du sier at ateisme aldri vil fremme noen moral. Det er fordi ateisme kun omhandler spørsmålet om en guds eksistens, og ikke moral, epistemologi, eller andre ting som faller inn under et livssyn. Vi har andre, ikke-religiøse, alternativ for dette, slik som humanisme.

 

Kommer du til å ta til deg noe av dette? Neppe. Etter alt å dømme så er ditt sinn lukket. Men det er nå alltids verdt et forsøk.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 

 Kognitiv dissonans er en tilstand man kan havne i der én virkelighetsoppfatning kommer i strid med en annen.

Ja...? Trenger det å være en virkelighets oppfatning? Kan også være en mening og/eller en handling... Vi bruker KD over alt...

 

 

 

Kanskje mange ateister heller ikke vet hva kognitiv dissonans er?

 

Selvsagt... Dette skulle vært pensum på skolene...

 For ateisten som har en idé om en gudeløs tilværelse, vil ideen om Gud skape dissonans, som ateisten søker å unngå. 

 

Selvsagt ikke. Her leser du helt gale ting inn i KD, mest sannsynlig fordi du ikke skjønner hva KD er for noe eller fordi du søker å lyve om guden din.

 

Ideen om gud skaper ingen dissonans i en ateist. Like lite som ideen om enhjørninger skaper noen dissonans. Gud er kun en påstand, på samme måte som enhjørninger. Så ateisten inntar faktisk den mest ærlige reaksjonen i møte med sånne påstander, nemlig å stille seg kritisk og skeptisk til slike løse påstander som ikke bakkes opp av evidense.. Å tro på slike påstander er det motsatte av ærlig, hvis du var i tvil....

 

 

 

 

Det betyr ikke automatisk at den ideen ateisten holder fast ved, er den rette. Å hevde det er i seg selv en dissonans. Ateisters manglende vilje til å debattere religiøse spørsmål uten forutinntatte standpunkt, kan skyldes den dissonansen det skaper i deres indre verden.

 

Er det virkelig ateisten som har er forutinntatt standpunkt? Her snur du det på hodet syntes jeg, men jeg tror du gjør det fordi du tror at guden din har noen innvirkning på alle mennesker, men løst påståtte guder har ikke det. Du må først tillegge disse ubekreftede påstander en god dose fantasi og innbildning for å tro det og det gjør ikke ateister, sorry. 

 

Indre verden? Blir for dumt.... 

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Det overrasker meg heller ikke at folk/grupper som kaller seg kristne har gjort og vil gjøre mye dumt, det er Bibelen tydelig på. Men her handlet det vel om det finnes positive muligheter/eksempler.

Ikke folk som kaller seg kristne. Folk som er kristne. Mye mer kristen enn du noen gang kommer til å bli.
Lenke til kommentar

 

 Kognitiv dissonans er en tilstand man kan havne i der én virkelighetsoppfatning kommer i strid med en annen.

Ja...? Trenger det å være en virkelighets oppfatning? Kan også være en mening og/eller en handling... Vi bruker KD over alt...

 

Igjen, din bruk av begrepet gir ikke mening. Man bruker ikke kognitiv dissonans, og i hvilken måte bruker vi det over alt? Det er en tilstand, som oftest føles ubehagelig da man får to kognitive elementer som motstrider hverandre. En handling er ikke et kognitivt element som sådan, dette har med tanker og psykologi å gjøre. Om jeg mener det er galt å laste ned piratkopiert materiale, men fortsatt gjør det, så er det ikke handlingen som skaper dissonans. Det er eventuelt en oppfatning om at det å laste ned piratkopiert materiale ikke er galt, samtidig som det er galt, som skaper kognitiv dissonans. Det man tenderer å gjøre i slike tilfeller er å forsøke å redusere dissonansen, og da kan jeg i mitt eksempel komme med unnskyldninger for min nedlastning av piratkopiert materiale.

 

Men dette begynner å dra ting litt off topic, jeg skal la det ligge eller så kan det tas i en egen tråd eventuelt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Igjen, din bruk av begrepet gir ikke mening. Man bruker ikke kognitiv dissonans, og i hvilken måte bruker vi det over alt? Det er en tilstand, som oftest føles ubehagelig da man får to kognitive elementer som motstrider hverandre. En handling er ikke et kognitivt element som sådan, dette har med tanker og psykologi å gjøre. Om jeg mener det er galt å laste ned piratkopiert materiale, men fortsatt gjør det, så er det ikke handlingen som skaper dissonans. Det er eventuelt en oppfatning om at det å laste ned piratkopiert materiale ikke er galt, samtidig som det er galt, som skaper kognitiv dissonans. Det man tenderer å gjøre i slike tilfeller er å forsøke å redusere dissonansen, og da kan jeg i mitt eksempel komme med unnskyldninger for min nedlastning av piratkopiert materiale.

 

Men dette begynner å dra ting litt off topic, jeg skal la det ligge eller så kan det tas i en egen tråd eventuelt. 

 

Hvor ubehagelig må det ikke være for en kristen som har gått på skole her i landet og lært en hel masse å tro på sludderet i en bok som vi VET er feil? Her må det jo bøtter og spann med KD og confirmation bias til for i det hele tatt å fjerne det ubehaget. Og det er jo nettopp derfor fakta fornektelsen hos mange kristne/religiøse er så stor også, der de setter på seg skylapper på størrelse med østfold fylke mens de bevisst, eller ubevisst (enkelte klarer jo til og med og overbevise seg selv ved hjelp av selvsuggesjon at fantasiene de har er ekte) juger til seg selv og andre for å få sludderet i det minste til å passe såpass at de selv tror det.... 

 

Dette fremstår for meg som et misbruk av KD, dette faktumet at alt i verden sier fantasiene deres midt i mot, at de ikke er i stand til å bevise en dritt av det de påstår, at forskning i dag viser klart og tydelig at det de tror på er løgn... Hvor ubehagelig må ikke dette være egentlig? Hvor mye ubehagelig fakta må de ikke feie under teppe, juge til seg selv om, for å få eventyret til å passe? Er ikke tvil i mine øyne ihvertfall at religiøse er KD junkies av stort format.. De blir jo minnet på det hver eneste dag, konstant mellom dagen, hvor totalt verdiløst deres tro er i verden og hvor lite sludderet de tror på faktisk stemmer med verden...

 

Min "spådom" er, og har vært i noen år, at religiøse snart kommer til en korsvei. De kan enten velge å forkaste eventyret eller de kan beholde eventyret og fornekte fakta. Der er det faktisk flere og flere som havner når unnskyldningene og bortforklaringene ikke lenger holder. Vi har i de siste 10-20 årene gjort kvantesprang i forskning på så og si alle områder og til mer vi vet om den virkelige verden til mindre stemmer eventyret fra midtøsten og som jeg sier, til flere vil enten forkaste eventyret eller forkaste fakta, da eventyret ikke lenger kan hverken bortforklares eller unnskyldes. For bortforklaringer og unnskyldninger er kristendommen ekspert på når kunnskapen ikke strak til. (Islam er fremdeles på vold stadiet, tro eller dø...).. I dag og i fremtiden vil selv de beste av disse unnskyldningene og bortforklaringene være fånyttes fordi vi har kunnskap nok til å sette dem fast også her..  Og da er fornektelse av fakta det neste på tapetet for religiøse..

 

I USA prøver jo kristne desperat å gjøre noe med dette, ved rett og slett å forsøke å forby skikkelig kunnskap. Og mange steder har de lykkes med det, med å fordumme folk så mye at de fortsetter å tro. Du vil ikke tro alle de idiotiske unnskyldningene og bortforklaringene disse menneskene kommer med OG som de tror på, nettopp fordi det er så vanskelig å tenke så dumt... 

 

Religion kan overleve kun på en måte, og det er å fjerne kunnskap og viten. Klarer de ikke det vil religionene bestå av en hardcore kjerne av fakta fornektere og tilhengerne ansett som idioter med rette... For hva er disse unnskyldningene og bortforklaringene for noe, om ikke et utslag av KD? 

 

EDIT: For meg så er det å bruke KD en form for å være uærlig. Det er nettopp derfor jeg har lært meg å kjenne igjen situasjoner der jeg bruker KD for å forsvare mine handlinger og den enkleste måte å la være å bruke KD for å forsvare en handling er jo å la være å gjøre den handlingen, da er det ingenting jeg må forsvare... 

 

Du finner motstridende og ubehag i omtrent alt vi foretar oss. Som når vi spiser kjøtt foreksempel..  Vi vet at den kua eller grisen har minst like stor rett til å leve som oss selv, så skal vi fjerne hele dissonansen må vi bli vegatarianere og ikke spise kjøtt i det hele tatt... Så hva gjør vi for å "dekke" over det ubehaget? Vi kan tenke på noe annet, tenke på at vi trenger næringen, tenke på at hvis alle lede som vegetarianere ville det ikke vært ende mindre mat etc... 

 

Så jeg venter bare på at de skal bli ferdige med å dyrke kjøtt i laboratorium jeg..... :) 

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Hvordan bruker man kognitiv dissonans?

Se på bikkja. Den vet det når når den ligger og tygger på en tøffel.

 

Den vet at det ikke er lov, men det er noe av verdens beste i hele verden - med unntak av BARF, og du var jo ikke der da den fant tøffelen, og dersom den gjør seg liten og søt - så går det kanskje over?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hvordan bruker man kognitiv dissonans?

Se på bikkja. Den vet det når når den ligger og tygger på en tøffel.

 

Den vet at det ikke er lov, men det er noe av verdens beste i hele verden - med unntak av BARF, og du var jo ikke der da den fant tøffelen, og dersom den gjør seg liten og søt - så går det kanskje over?

 

Næææ. Du mistolker KD med skyld her... Å vite at man har gjort noe galt er ikke det samme som å lage seg unnskyldningr og bortforklaringer for en dum  handling.

 

Som sagt, KD skulle vært pensum på skolene sammen med kritisk og skeptisk tenkning og verktøyene man kan bruke for å tenke mest mulig riktig. Men det ville vel laget timene til et helvette for lærerne, som måtte forklare hver en ting mye mer grundig enn i dag...

 

Noen lærere er sitt ansvar verdig da. Minstemann spør ALLTID om hvorfor og det vet læreren hans så hun kommer alltid mye bedre forberedt når hun vet han sitter i klassen. Og fordi han alltid har måttet argumentere for synet sitt hjemme gjør han det også på skolen og på den siste foreldre samtalen så nevnte læreern hans dette spesielt, at han var fantastisk vanskelig å argumentere i mot fordi han hadde veldig gode argumenter, veldig gjennomtenkte og basert på fakta, OG hun syntes det var så bra at han var i stand til endre sitt syn og sine argumenter om han fant ut at de var feil. Jeg holdt på å reise meg og kysse læreren, helt seriøst, for det er jo akkurat dette jeg har forsøkt å lære ham. Det er argumenter som gjelder, ikke hvem som sier dem og at argumenter alltid MÅ trumfe vold... Må man ty til vold så har man ikke lenger noen argumenter som holder...

 

Nå skal det sies at jeg mer enn en gang har angret på at jeg valgte den modellen, da det hadde vært mye enklere for meg å "oppdra" gutta mine med modellen "Jeg bestemmer og det blir som jeg sier" istedenfor å måtte argumentere med gutta mine på alle nivåer, men jeg er glad jeg velgte den modellen, for du verden hvor mye bedre det har gjort gutta mine. Så får jeg heller finne meg i at jeg må argumentere med dem og tape :) Har de et bedre argument har jeg jo ikke noe valg, har jeg vel?

Lenke til kommentar

Tror dere folk kan oppføre seg bedre om de tror at de blir overvåket av en høyere makt?

 

Tro på høyere makt kan få folk til å bli mindre "egoistiske", imidlertid:

 

De verste forbrytelsene i historien er vel begått av oppofrende religiøse og idealister - ikke egoister.

 

Eksempel: Nazistene var ikke spesielt egoistiske på individ-planet. De ofret gjerne livet sitt. Det gjør de i IS også.

Anders Behring Breivik kan vel heller ikke kalles "egoist". Og de som kjønns-lemlester sine døtre er vel også ikke "egoistiske" - bare forbrytere som handler ut fra sin "tro" og sans for samfunns-orden ?

 

Søken etter den "rette og rene tro" gjør saken som regel bare værre. Svakheter med galskap kan ikke repareres med å finne en "bedre galskap" eller å prøve å oppsøke den rette og opprinnelige galskap. Religion er "dyrisk" og ikke mennesket verdig.

Endret av lada1
Lenke til kommentar

 

 

Tro på høyere makt kan få folk til å bli mindre "egoistiske"

Hæ?

 

Tvert i mot vil jeg si, egoet til de som tror de er så mye verdt at de skal få "leve" evig må jo være gastronomisk. De tror jo at alt, alt i hele dette enormt store og komplekse universet, er "skapt" for dem alene, hvordan i all verden er ikke dette egoistisk? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Du legger veldig mye egenproduserte fantasier inn i spørsmålet!

 

Det spørres faktisk bare om en KAN bli mer moralsk, som jeg forstår som MER oppmerksom på egne handlinger i ord og handling - og en HØYERE makt kan like gjerne være evnen en selv har til selvbevisst refleksjon

Lenke til kommentar

 

[...]

Du svarte ikke på det første spørsmålet mitt. Jeg vil gjerne gi deg mulighet til å svare det også før jeg svarer deg, slik at det ikke blir glemt.

 

Vil først rette litt på meg selv. Var ikke meningen at det skulle oppfattes som jeg krever svar på alle spørsmål, det ville vært urimelig. Men når jeg stiller et spørsmål og får til svar "Det er selvsagt ikke sånn...", så synes jeg det kunne vært fint å få forklart hva som ikke er sånn.

 

 

Hmm, så er spørsmålet om det er et gode at noen blir kristne da. Jeg mistenker at vi er uenige angående det spørsmålet.

Jeg mistenker at du har rett angående uenighet. Jeg mener det er et gode når noen blir frelst.

 

Jeg tror vi er litt uenige her. Jeg er sikker på at det finnes positive eksempler og muligheter ved at kristendommen har spredd seg i et samfunn. Samtidig så er jeg sikker på at det finnes negative eksempler og muligheter ved det samme. Jeg er mest interessert i den totale effekten, eller den vanligste effekten. Men siden det finnes så mange forskjellige samfunn (for ikke å nevne varianter av kristendommen) så anser jeg det som usannsynlig at man vil kunne slå fast en fasit for dette med noen merkbar grad av sikkerhet.

Nå forstår jeg mer hva du mener. Tenker du efffekten blandt kristne, ikke-kristne eller hele befolkningen?

 

Dette kan bli fascinerende. Jeg har ved anledninger vært ukomfortabel rundt kristne ved noen anledninger. Men det har sjeldent, om noensinne, vært spesifikt på grunn av innholdet i den kristne troen. Vi kan gjerne snakke litt rundt det, hvis du er interessert.

Det ville kanskje vært mer riktig å si "kristne og/eller deres budskap". Jeg vil veldig gjerne snakke rundt det, men er ikke så komfortabel med å gjøre det her i offentlig diskusjon. Kan vi ta det på PM?

 

Å beskrive det som et intenst behov var litt hyperbolsk av meg, så jeg beklager det. Det jeg egentlig vil frem til er heller det at en ideologi som fremmer at alle, fra fødselen av, er "dårlige" eller "syndige" mennesker er en forkastelig ideologi.

Hva gjør dette forkastelig? Det er vel ingen som trenger å lære barn å lyve, krangle eller være ulydige mot foreldre. Jeg synes det ville vært forkastelig om jeg hadde sagt at folk kan gjøre seg fortjent til himmelen basert på egne gjerninger når det ikke er mulig.

 

 

 

 

Det overrasker meg heller ikke at folk/grupper som kaller seg kristne har gjort og vil gjøre mye dumt, det er Bibelen tydelig på. Men her handlet det vel om det finnes positive muligheter/eksempler.

Ikke folk som kaller seg kristne. Folk som er kristne. Mye mer kristen enn du noen gang kommer til å bli.

 

Du har selvfølgelig rett. De fleste, inkludert kristne, kan gjøre mye dumt. Beklager at jeg var så upresis. Dette er de jeg mente her:

 

Mange skal si til Meg på den dag: «Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?». Men da skal Jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!» (Matt7,22-23)

 

Men jeg lurer litt på hvordan du måler hvor kristen jeg er. Kan du fortelle mer om det? Kjenner du meg? Kan du forklare hvordan du kom fram til antakelsen om hvor kristen jeg kommer til å bli?

Lenke til kommentar

 

 

Jeg mener det er et gode når noen blir frelst.

På hvilken måte vil du si at det er av det gode å tro blindt på ubekreftede påstander uten et eneste bevis? Min eneste følelse ville vært at jeg kun prøvde å juge til meg selv om den frelsen... Men siden sannhet og bevis er noe religiøse har et meget løssluppent forhold til så klarer de kanskje å overbevise seg om at usannheter er sannhet også og tror de faktisk er frelst?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hvis det medfører at vedkommende "frelste" blir enda mer påpasselig med egne handlinger , er det vel uinteressant hva du eller andre uvedkommende fantaserer om den saken. Du har forøvrig ett pussig forhold til ordet "sant", og later til å tro at deet er noe noen kan eie eller at det er en slags fast substans

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

 

 

Du har forøvrig ett pussig forhold til ordet "sant", og later til å tro at deet er noe noen kan eie eller at det er en slags fast substans

Hva kaller du påstander som i løpet av to tusen år ikke har klart å hoste frem ET eneste bevis for noen av påstandene? Sannhet?

 

Er jo åpenbart at dette er gjettninger, overdrivelser og løgner.. 

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

For deg er det sant, men det er også det eneste du kan kalle "sant"

 

Hva jeg legger i det er så klart like sant for bare meg, og hvis du ikke ser den "sannheten" forstår jeg lite av" logikken" din

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...