Ikke lett å vær mann heller

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor har damer behov for å såre?  Hvorfor liker d ikke snille gutter? Er jeg for slapp som godtar alt?

Ville gjort alt for henne, men føler at hun liker å trø på meg, leter etter feil, har aldri sagt jeg var perfekt, sier og sender ting av og til som jeg burde tenkt over først, men d gjør hun og, forskjellen er at når jeg gjør feil blir jeg minnet på d i lange tider, mens når hun gjør feil er jeg ferdig og glemmer, og godtar en unnskyldning. Fikk beskjed om at hun var ferdig med meg, men d får jeg høre ofte, og tror henne hver gang, ikke lett å bli ferdig med en hjertet står i brann for, for jeg elsker henne, men virker så hun heller ville hatt en slemming, men så går d over å alt blir som normalt, så går d noen dager så er alt galt igjen, hvordan skal jeg takle disse nedturene? Hvordan vil hun ha meg?

Anonymous poster hash: 65eed...252

Anonymous poster hash: 65eed...252

[Carpe Dam]

Flykt.

[BrukerSlettetDenneKontoGrunnetSensur]

Noen sa til meg engang at det finnes like mange kvinnelige drittsekker som mannlige. Kan være en idé å stikke.

[fotonisse]

Høres ut som hun tar deg for gitt, og når hun slipper unna med å behandle deg slik, så fortsetter hun som hun vil.

Det er ikke noe særegent for en dame og gjøre det, for menn er minst «like ille».

 

Når hun sier at hun er ferdig med deg og hun forstår at hun likevel har deg på kroken, så er det jo hun som styrer hele forholdet og får det akkurat som hun vil.

 

Synes ikke du skal bli bad-boy av den grunn, vil hun ikke at deg som du er, så synes jeg heller at du skal tenke på deg selv og gå fra henne. Det vil garantert gjøre noe med stoltheten hennes, og kanskje vil hun kjempe litt for å beholde deg, men det synes jeg evt. hun burde kjempe for. 

 

Du blir mer og mer undertrykt/ødelagt av å leve i et slikt forhold, så mitt råd er tenk på deg selv, og kom deg videre. Hun forandrer seg garantert ikke, for enkelte personer liker veldig godt å ha makt over andre mennesker og mer eller mindre styre dem så at det blir best mulig for dem selv. Et forhold går vel ut på at en skal respektere hverandre og behandle den andre parten slik en vil bli behandlet selv, men så har du de som synes at alt bare skal dreie seg om dem og deres eget ego for at de skal ha det best mulig, og en slik person hadde aldri jeg kunnet leve med. Den saken er helt klar.

 

Synes du virkelig må tenke på deg selv her, si i fra hvordan du har det, og at dette finner du deg ikke i lenger. Enten så respekterer hun dette og gjør et lite forsøk på å forandre seg. Eller så skjer det ingen forandring i det hele tatt og hun fortsetter som før, og da hadde jeg avsluttet forholdet om jeg var deg. Kun et velment råd, ikke fasit  

 

Jeg håper virkelig ikke at dere har barn i dette forholdet her?

[Smultring77]

vanskelig dette TS ... 

 

jeg tror du gjør best i å be om en prat med henne, gjerne et sted som er borte fra ditt og hennes. en Cafe med god stemning. et sted dere kan sitte litt alene. 

 

Ta opp hva du tenker og føler, ala det du skriver her i tråden. Man deg opp og si at du ikke kan ha det sånn lenger. Si at du elsker henne, men at dere må komme til en felles forståelse og løsning for at du kan fortsette dette forholdet. Om ikke bør dere gå hver deres vei. etc

 

Klarer du det? selv om du risikerer å miste henne? Jeg tenker at du ikke har mye å tape på det. Det fordi det ikke er liv laga slik det er nå, men kanskje om hun får en oppvekker? hvis ikke så er det på tide at du finer noen du passer bedre sammen med, en som tar deg for deg. 

 

Hvis du ikke tar et standpunkt her og holder deg til det, risikerer du å kaste bort mye tid fordi du ser deg blind på henne. 

Endret 10. desember 2016 av Smultring77

[AnonymDiskusjon]

Det høres ut som om hun er usikker på deg. Hva er din rolle i samlivet? Og hvordan behandler du henne? Ofte innser ikke mange alvorligheten i det man sier til partnere - negative og sårende bemerkninger er svært ødeleggende for forhold generelt, det ødelleger tilliten og tryggheten man er helt avhengig av.

 

It takes two.

 

Anonymous poster hash: 4e7c0...f5d

[Leo_]

Hun behandler deg slik du LAR henne behandle deg. Du lar deg bli tråkka ned i dritten og det er ene og alene DITT valg å ha det sånn. Du har valgt å ha det sånn fordi du heller vil ha det sånn enn å leve et selvstendig liv alene eller sammen med noen andre, fordi du eeeeeelsker henne sånn... Voks opp, oppfør deg som en MANN ikke en trampbar pissunge!

Endret 10. desember 2016 av Leo_

[BadCat]

Det er vel lett å være mann hvis man er mann. Problemet i dag er at en stor andel av dagens menn er feminiserte guttevalper som sent eller aldri blir voksen.

[ChiaroScuro]

"Hvorfor ligger ingen med meg? Hør på en myk manns blues" osv.

Chill!

[Raven_Heart]

 

Hvorfor har damer behov for å såre?  Hvorfor liker d ikke snille gutter? Er jeg for slapp som godtar alt?

Ville gjort alt for henne, men føler at hun liker å trø på meg, leter etter feil, har aldri sagt jeg var perfekt, sier og sender ting av og til som jeg burde tenkt over først, men d gjør hun og, forskjellen er at når jeg gjør feil blir jeg minnet på d i lange tider, mens når hun gjør feil er jeg ferdig og glemmer, og godtar en unnskyldning. Fikk beskjed om at hun var ferdig med meg, men d får jeg høre ofte, og tror henne hver gang, ikke lett å bli ferdig med en hjertet står i brann for, for jeg elsker henne, men virker så hun heller ville hatt en slemming, men så går d over å alt blir som normalt, så går d noen dager så er alt galt igjen, hvordan skal jeg takle disse nedturene? Hvordan vil hun ha meg?

Anonymous poster hash: 65eed...252

 

Anonymous poster hash: 65eed...252

 

 

En liten disclaimer først - dette blir en liten rant basert på hva jeg har observert ute i verden, så du står selvsagt fritt til å korrigere meg ved eventuelle bomskudd. Dette blir også en sabla lang post i kjent RH-stil. Du er herved advart.

 

Nåh, hvor starter jeg ...

 

 

Hvorfor har damer behov for å såre?

 

De aller fleste damer har ikke det. Det finnes unntak, men etter det jeg har sett så er de særdeles sjeldne. Dessuten består en slik situasjon bestandig av minst to parter; den som sårer, og den som lar seg såre. Jeg sier ikke at du ikke har rett til å føle deg såret, men det kan være en ide å ta et skritt tilbake og se om situasjonen virkelig er så ille som man først forestiller seg.

 

 

Hvorfor liker d ikke snille gutter?

 

Fordi det å bruke "snill" i en slik problemstilling stiller i ca samme klasse som å forsøke å selge en bil ved å fremheve at den har hjul. Hvis du er snill så gratulerer, foreldrene dine klarte å gjøre deg til et noen lunde veloppdratt og normalt menneske. Fortell meg nå hvorfor du syns du fortjener ekstrapoeng hos damene fordi du innehar egenskaper som blir ansett som en grunnleggende del av det å være et menneske i dagens samfunn.

 

Min erfaring med dette, og ja, jeg har selv vært en "snill gutt", er at de som fremstiller seg selv som snille i slike diskusjoner har snillheten sin som eneste salgsargument, noe som gjør de like spennende som årsgammal oksemøkk. De mangler noen skarpe hjørner, noe som kan utfordre dama og skape følelser og spenning, og mange har en stygg tendens til å tro at snillhet betyr at man skal svare "hvor høyt?" hvis dama sier "hopp." Dette gjør de dørgende kjedelige som partnere, og dermed uattraktive. Noen folk (ja, det gjelder både damer og menn) vil da begynne å bli slemme for å finne ut hvor grensene går, og når partneren vil si ifra at nok er nok. At du er passiv og godtar "alt" bidrar sannsynligvis til at denne oppførselen vedvarer.

 

 

Er jeg for slapp som godtar alt?

 

Siden du tydeligvis godtar oppførsel som ville gjort at jeg hadde stemplet en person som rasshøl og som minstemål hadde sagt ifra at jeg syntes oppførselen til vedkommende var urimelig, og gjerne hadde unngått vedkommende så langt det hadde latt seg gjøre; JA!

 

At du godtar alt signaliserer også at du mangler egne verdier og/eller baller nok til å si ifra når nok er nok, og siden du tydeligvis syns oppførselen hennes er urimelig heller jeg mot siste alternativ i dette tilfellet. Dermed fremstiller du deg selv som en vattdott det ikke er noe som helst motstand i, og du blir k-j-e-d-e-l-i-g.

 

 

Ville gjort alt for henne

 

Så for å være litt flåsete; hvis hun hadde kommet med en kjempedildo og sagt hun ville rævpult deg, ville du da ha brettet ned buksene og bøyd deg ned uten å protestere?

 

I fare for å ta deg vel bokstavelig, at du ville gjort "alt" tyder på at du har liten vilje til å sette grenser, både for deg selv og henne, noe som i bunn og grunn gjør deg til lite mer enn en tøffel. Jeg trenger neppe å fortelle deg hvilken kjempeturnoff det er, gjør jeg?

 

 

men føler at hun liker å trø på meg, leter etter feil, har aldri sagt jeg var perfekt, sier og sender ting av og til som jeg burde tenkt over først, men d gjør hun og, forskjellen er at når jeg gjør feil blir jeg minnet på d i lange tider, mens når hun gjør feil er jeg ferdig og glemmer, og godtar en unnskyldning.

 

Det kan godt hende at hun liker å tråkke på deg, noe som iallfall jeg ville sett på som særdeles usunn oppførsel, men i dette tilfellet vil jeg likevel holde døra åpen for at hun forsøker å trykke på knappene dine for å få en annen reaksjon enn "ta imot og godta." Når du først la merke til denne oppførselen, satte du grenser for henne som en fornuftig person ville gjort og sa ifra at du syns oppførselen hennes var urimelig, eller bare tok du imot uten å gjøre noe som en - unnskyld uttrykket - jævla dørmatte? Uansett hvilken av alternativene som er riktig, om hun faktisk er drittsekk eller om hun forsøker å få deg til å reagere på ett eller annet vis, så vil jeg gå såpass langt som til å kalle oppførselen hennes for usunn. Du er dog ikke stort bedre, siden du tydeligvis lar deg behandle som en kjøter av noe slag uten å gjøre annet enn å ta imot og godta.

 

 

Fikk beskjed om at hun var ferdig med meg, men d får jeg høre ofte [...]

 

Så hun bruker dette som trussel og brekkstang, sannsynligvis for å få deg til å gjøre som hun vil. Og slik manipulerende oppførsel er greit for deg fordi ...? For det er det hun gjør, hun manipulerer deg og bruker det faktum at du tydeligvis er avhengig av henne til å trykke på knappene dine. Jeg ville muligens strukket meg så langt som til å si at dette er mishandling, siden hun i bunn og grunn bruker det faktum at "hjertet ditt brenner for henne" og at du er redd for å miste henne for å såre deg, og jeg mistenker også at hun bruker det til å avspore diskusjoner og hindre deg fra å gjøre noe annet enn å krype som ei skamslått bikkje.

 

 

[...] ikke lett å bli ferdig med en hjertet står i brann for, for jeg elsker henne [...]

 

Til tross for at hun manipulerer deg og bruker forholdet ditt til henne til å såre deg ... Sikker på at du faktisk elsker henne, og ikke bare ideen om å være sammen med en annen person, noe som tilfeldigvis endte opp med å bli din nåværende kjæreste? Jeg sier ikke at det er tilfelle, men det kan være verdt å tenke litt på.

 

 

men virker så hun heller ville hatt en slemming

 

... eller en mann som ikke har ryggrad som overkokt spaghetti. Det å være slem er faktisk uattraktivt for de aller, aller fleste damer. Det er selvtillit, ryggrad, evne til å sette grenser, et visst minimum av sosiale antenner og evne til å skape spenning og følelser som tiltrekker damer, ikke hvor snill eller slem man er.

 

 

hvordan skal jeg takle disse nedturene?

 

Det enkleste er å fjerne kilden, dvs pakke sammen og komme seg for helvete vekk fra kvinnfolket. Slik du framstiller ting så manipulerer hun deg, samt at hun utnytter at du tydeligvis er redd for at hun skal forlate deg, og bruker det som brekkstang for å få deg til å holde kjeft og gjøre som hun vil. I det hele tatt virker dette forholdet å være ganske ensidig, der hun sitter med all makt og du kryper det du er god for fordi du i beste Stockholmsyndrom-stil forteller deg selv at du elsker henne, til tross for måten hun behandler deg på. I et forsøk på å få litt perspektiv her, hva hadde du sagt til en kompis hvis han hadde kommet og fortalt deg at dama hans oppførte seg på samme måte som du har fortalt om til oss her?

 

Hvis det er uaktuelt, sett grenser. Ikke godta alt. Det er skadelig for forholdet, og ikke minst for deg selv. Vær dog klar over at hvis du begynner å si ifra når du syns hun oppfører seg urimelig så er det en veldig reell risiko for at ting blir verre, fordi du prøver å bryte ut av rollen du har satt deg selv i og begynner å bevege deg inn på hennes territorium, noe som sannsynligvis vil få henne til å forsøke å sette deg på plass igjen. Nøkkelen her er såklart å holde på ditt, dog uten å anklage henne eller bli opprørt. Enten vil hun etter hvert godta forandringene, eller så går ting såpass til helvete at forholdet ikke er mulig å berge.

 

Begynn også å ta vare på deg selv, hvis du ikke alt gjør det. Ta opp hobbyer som gir deg noe, begynn å trene og holde deg i god form, og gjør ting du syns er spennende og som gjør deg glad. Jeg vil si at alle trenger litt "meg-tid", uansett om man er i forhold eller ikke, ellers blir det gjerne til at man blir gående oppå hverandre hele tiden og at det kan skape friksjon som ellers ikke ville vært der.

 

 

Hvordan vil hun ha meg?

 

Ut ifra hva du har skrevet så vil jeg helle i retning mer baller og litt stivere ryggrad. Dog, hvis du forandrer deg for hennes skyld vil det mest sannsynlig virke mot sin hensikt, siden det med all sannsynlighet vil skinne gjennom at du egentlig ikke har interesse av dette og at du kun gjør det fordi du håper at hun vil beholde deg. Så forandre deg gjerne, men gjør det fordi du selv har lyst og ikke i håp om at andre vil like deg mer.