En stor elbilpark vil kreve utbygging av kraftnettet. Det er det ingen som kjenner prislappen på

[kremt]

Nettleie er ikke avgifter, men kostnad for å bygge og drive nettet.

Ikke gjør deg selv til et offer for at strøm har større avgift enn fossilt drivstoff.

[Sturle S]

Nettleie er ikke avgifter, men kostnad for å bygge og drive nettet.

Ikke gjør deg selv til et offer for at strøm har større avgift enn fossilt drivstoff.

 

Ein stor del av nettleiga er avgifter til staten som vert innkrevd gjennom nettleiga. Akkurat som årsavgift for bil skal krevjast inn gjennom ansvarsforsikringa frå 2017.

[OddBakken]

Dette er det mest latterlige jeg har lest!

I deres iver glemte de å fortelle hva HYDROGENinfrastrukturen vil koste.

Det må opp hydrogenstasjoner minst 1500 steder i landet. En Mirai som kjører 16000 km pr år vil bruke like mye H som en hydrogenstasjoner produserer pr dag. Altså blir infrastrukturprisen for drivstoff nesten 100 000 kr pr bil pr år hvis infrastrukturen utnyttes maksimalt døgnet rundt! Å gange det med 2.5 mill biler tør jeg nesten ikke gjøre....

I snitt må det nok opp 10 hydrogenpumper pr bensinstasjonene å ikke risikere kø døgnet rundt 300 mill kr pr stasjon på 1500 stasjoner bli den nette sum av 450 mrd kr....

[Espen Hugaas Andersen]

Nettleie er ikke avgifter, men kostnad for å bygge og drive nettet.

Ikke gjør deg selv til et offer for at strøm har større avgift enn fossilt drivstoff.

Nettleie er som bompenger. Det går til å betale for offentlig infrastruktur.

 

Teknisk sett er verken bompenger eller nettleie avgifter, men det er liten praktisk forskjell.

[kremt]

Du har jo forbruksavgift og moms, disse utgjør nok en god del av prisen.

 

Her er prisene i mitt område, Trønder-Energi.

 

 

 

Ordinær nettleie privat NEH-L Hovedsikring mindre eller lik 63A ved 230V eller 40A ved 400V.  
Fastbeløp: 1675 kr/år 
Energipris: 42,275 øre/kWh 
(herav Enovaavgift 1,25 øre/kWh, forbruksavgift 20,40 øre/kWh, energitransport 20,625 øre/kWh) 

 

Dette er for bruk av strøm, uavhengig av hva det går til.

Er dermed ikke spesifikt for bruk av elbil for eksempel.

Mange elbileiere mener de betaler avgifter fullt ut siden de betaler avgift på strømmen de bruker, jeg mener det er et ganske tynt argument siden alle betaler dette uansett hva de bruker strømmen til.

[kremt]

Nettleie er som bompenger. Det går til å betale for offentlig infrastruktur.

Teknisk sett er verken bompenger eller nettleie avgifter, men det er liten praktisk forskjell.

Hvordan mener du vi skulle finansiert kraftnettet da, ved dugnad?

Over skatteseddelen?

Det er en del "snikskatting" som jeg pleier å si over strømpriser og nettleie ved at stat og kommune eier deler av selskaper som krever inn leie der de har monopol. Dette er dog noe politisk og de som er valgt av folket bestemmer.

Lange perioder med styring av AvgiftsPartiet har nok bidratt til mye av dette, folket får igjen for det de stemmer for.

[Eivind Helle]

Strømnettet lokalt hos meg takler fint at jeg bruker induksjonstopp, stekeovn og oppvarming av boligen min samtidig, uansett når det er på året. Det er komfyr og koketoppen som har det største strømkursen i boligen. For å lade elbilen har jeg en egen 16A kurs og en fast veggboks som jeg har betalt selv. Og jeg lader stort sett bare om natta og ikke samtidig som jeg lager mat. Med andre ord har jeg allerede betalt for infrastrukturen til elbillading i min husstand, så hydrogenforkjemperne kan bare slappe av.

 

Med tanke på at det går med like mye energi, for å varme opp vannet du trenger for å ta en dusj, som det går med til å kjøre 15-20 km med elbil, så blir energiforbruket til elbil bare en del av det totale energibudsjettet i en husholdning.

 

Hvis hydrogenforkjemperne derimot tror at alle elbiler skal hurtiglades på 5 minutter blir det et helt annet regnestykke. Men den problemstillingen løses ikke med å bygge et ekstremt kraftig fordelingsnett, men derimot med å bygge lokale batteribanker som kan gi ut stor peak effekt samtidig som man absorberer ujevn belastning i strømnettet når batteribanken langsomt lades opp (av overskuddskraft ).

[Espen Hugaas Andersen]

 

Nettleie er som bompenger. Det går til å betale for offentlig infrastruktur.

Teknisk sett er verken bompenger eller nettleie avgifter, men det er liten praktisk forskjell.

Hvordan mener du vi skulle finansiert kraftnettet da, ved dugnad?

Over skatteseddelen?

Det er en del "snikskatting" som jeg pleier å si over strømpriser og nettleie ved at stat og kommune eier deler av selskaper som krever inn leie der de har monopol. Dette er dog noe politisk og de som er valgt av folket bestemmer.

Lange perioder med styring av AvgiftsPartiet har nok bidratt til mye av dette, folket får igjen for det de stemmer for.

Jeg har ikke spesielt mye i mot dagens system. Det kan kanskje kritiseres for å fordele kostnadene usosialt, ved at noen må betale mer mens andre må betale mindre, basert på hvor de bor, men stort sett er ikke dette veldig betydelig. Finansierte man infrastrukturen over skatteseddelen ville man kunne fordele kostnadene likt, og kun beskatte strømmen for å dekke opp noe av infrastrukturen. Dette har fordeler og ulemper.

 

Grunnen til at man har nettselskaper er hovedsaklig historisk. Det har vært en tid der innlagt strøm ikke var en åpenbar nødvendighet. Kanskje på sikt gir det mening å legge nettselskapene under kommunene, akkurat som vann og kloakk, vi får bare se hvor utviklingen bærer.

Endret 10. desember 2016 av Espen Hugaas Andersen

[IntelAmdAti]

 

Oppgradering av strømnettet blir det skattebetalere som betaler for, elbil-fabrikanter kan bare håve inn fortjenesten som blir subsidiert av stort sett bensin- og dieselbilister.

Nei, det betaler vi for gjennom nettleiga. Med nettleige, elavgift og mva utgjer avgifter ein større del av prisen for straum enn av prisen for bensin og diesel.

 

 

Og nettleien betales av stort sett bensin- og dieselbilister

 

Elbil-eiere er fremdeles i mindretall.

[Sturle S]

Dette er for bruk av strøm, uavhengig av hva det går til.

Er dermed ikke spesifikt for bruk av elbil for eksempel.

Mange elbileiere mener de betaler avgifter fullt ut siden de betaler avgift på strømmen de bruker, jeg mener det er et ganske tynt argument siden alle betaler dette uansett hva de bruker strømmen til.

 

Skulle det vere nokon skilnad i avgiftene om ein brukar straumen på ein panelomn, ein varmtvasstank eller ein elbil? Alle dreg omlag like mykje frå ein vanleg stikkontakt, og det er nøyaktig den same straumen.

 

Kjapt reknestykkje for 2016, og eg brukte nettleiga til Hafslund som utgangspunkt:

Av nettleiga til Hafslund på 45,05 øre pr kWh, er 25% mva. Då har vi 36.04 att. 16 øre av dei er elavgift og 1 øre er enovaavgift (ja, du betaler mva av avgiftene). Dvs at Hafslund sit att med 19,04 øre, og du har betalt 26,01 øre (omlag 58%) i avgifter til staten.

 

For diesel til 13 kroner/liter er det 25% mva (2,60) og 4,56 i veg- og CO2-avgifter. Til saman 7,16 eller omlag 55% av totalprisen i avgifter til staten.

 

I tillegg er det som du nemner mange løynde avgifter på straum i form av utbyte til offentlege eigarar, grunnrente osb. Det latar ikkje til å vere veldig sterke incitament for nettselskap med lokalt monopol å drive nokon lunde effektivt.

[Eivind Helle]

"Simonsen sier at eventuelle oppgraderinger av elektrisitetsnettet ikke er tatt med i beregningen, og viser til en rapport fra SINTEF fra 2009 (PDF) som anslår at det må investeres 1,5 milliarder 2005-euro (14,1 mrd 2016-kroner) for å bygge ut hydrogeninfrastruktur i Norge.

 

– Sannsynligvis vil det ikke være behov for særlig nettoppgradering, sier Simonsen."

 

I følge denne rapporten skal det koste 1.5 milliarder euro å bygge 1100 hydrogenpumper. Men hvor mange biler kan man fylle hver dag med 1100 pumper? Folk fyller som regel på vei til eller fra jobb, så man kan regne med at det vil være kø ved pumpene i 4-5 timer for dagen. Og da vil det være kapasitet til 12 biler i timen x 5 timer x 1100 = 66000 biler. Disse er igjen avhengig av å fylle hver 14. dag slik at det maks er kapasitet for 924000 biler. Du får derfor ikke dekket mer enn 35% av personbilene med 14 milliarder i investering. Og du forutsetter også da at folk vil akseptere å stå i kø foran hydrogenpumpene for å betale omtrent det samme som de gjør for bensin og diesel i dag.

[Sturle S]

Jeg har ikke spesielt mye i mot dagens system. Det kan kanskje kritiseres for å fordele kostnadene usosialt, ved at noen må betale mer mens andre må betale mindre, basert på hvor de bor, men stort sett er ikke dette veldig betydelig.

 

Det største problemet etter mi meining er at produsentar berre betaler innmatingstarriff til Statnett, ikkje det lokale nettselskapet. Dermed må forbrukarar i område med mykje lokal kraftproduksjon betale heile rekninga for den kapasiteten som trengst for å frakte krafta ut av området til forbrukarar på andre kantar av landet.

[Sturle S]

Og nettleien betales av stort sett bensin- og dieselbilister

 

Elbil-eiere er fremdeles i mindretall.

Ehm, du betaler etter forbruk. Dvs at om naboen ladar elbilen sin, er det han som betaler nettleige for den straumen han ladar med, ikkje du. Du betaler sjølvsagt nettleige for ditt eige forbruk. Det er ingen skilnad på straumen om han går til lading av bil eller noko anna, og ingen logikk i at elbil-eigarar skal betale meir. Tvert imot er det logikk i at dei skal betale mindre, sidan dei fleste ladar om natta når nettet har godt med ledig kapasitet, men sovidt eg veit har ingen framsett noko slikt krav. Endret 10. desember 2016 av Sturle S

[Espen Hugaas Andersen]

"Simonsen sier at eventuelle oppgraderinger av elektrisitetsnettet ikke er tatt med i beregningen, og viser til en rapport fra SINTEF fra 2009 (PDF) som anslår at det må investeres 1,5 milliarder 2005-euro (14,1 mrd 2016-kroner) for å bygge ut hydrogeninfrastruktur i Norge.

 

– Sannsynligvis vil det ikke være behov for særlig nettoppgradering, sier Simonsen."

 

I følge denne rapporten skal det koste 1.5 milliarder euro å bygge 1100 hydrogenpumper. Men hvor mange biler kan man fylle hver dag med 1100 pumper? Folk fyller som regel på vei til eller fra jobb, så man kan regne med at det vil være kø ved pumpene i 4-5 timer for dagen. Og da vil det være kapasitet til 12 biler i timen x 5 timer x 1100 = 66000 biler. Disse er igjen avhengig av å fylle hver 14. dag slik at det maks er kapasitet for 924000 biler. Du får derfor ikke dekket mer enn 35% av personbilene med 14 milliarder i investering. Og du forutsetter også da at folk vil akseptere å stå i kø foran hydrogenpumpene for å betale omtrent det samme som de gjør for bensin og diesel i dag.

 

Det står i rapporten at de har forutsatt at hver stasjon skal betjene 1600 hydrogenbiler. Altså skal infrastrukturen holde til 1600 x 1100 = 1,76 millioner hydrogenbiler.

 

Men dette tar så klart ikke med kostnadene til nettet. Legger man 50 millioner per 1500 elbiler til grunn og kompanserer for at hydrogenbilene bruker tre ganger så mye strøm, så vil man behøve ytterligere 176 mrd kroner for å oppgradere strømnettet.

[kremt]

Skulle det vere nokon skilnad i avgiftene om ein brukar straumen på ein panelomn, ein varmtvasstank eller ein elbil? Alle dreg omlag like mykje frå ein vanleg stikkontakt, og det er nøyaktig den same straumen.

effektivt.

Nei selvsagt ikke.

Noe av poenget er vel at økende andel elbiler fordrer utbygging av kraftnettet mellom landsdelene spesifikt, og denne regningen sendes til alle som forbruker strøm.

Så selv om man ikke bruker mer strøm, mest sannsynlig mindre, vil man få økt regning pga noen andre bruker mer. Det er vanskelig å argumentere seg bort fra dette.

Det beste hadde vært om eiere ikke hadde tatt noe utbytte fra Statnett og lokale kraftverk, heller brukt det til utbygging. I praksis er vel dette vanskelig å få til siden de da heller vil investere i andre selskaper.

Som man vet, et AS sin oppgave er å generere mest mulig inntekter til sine eiere, både kursutvikling og utbytte.

[IntelAmdAti]

 

Og nettleien betales av stort sett bensin- og dieselbilister

 

Elbil-eiere er fremdeles i mindretall.

Ehm, du betaler etter forbruk. Dvs at om naboen ladar elbilen sin, er det han som betaler nettleige for den straumen han ladar med, ikkje du. Du betaler sjølvsagt nettleige for ditt eige forbruk. Det er ingen skilnad på straumen om han går til lading av bil eller noko anna, og ingen logikk i at elbil-eigarar skal betale meir. Tvert imot er det logikk i at dei skal betale mindre, sidan dei fleste ladar om natta når nettet har godt med ledig kapasitet, men sovidt eg veit har ingen framsett noko slikt krav.

 

 

Jeg trodde nettleie var en fast pris og uavhengig av forbruk, når ble dette endret?

[Øyvind Lunde]

 

Nå er det vel langt mellom dei som brukar motorvarmar på bilen aktivt. Eg har 3 bilar på tunet, og ingen av dei har elektrisk motorvarmer i dag. Om det hadde vore EL bilar, så hadde nok straumforbruket her i huset dobbla seg på dagen. Og om straumforbruket dobblar seg, gjerne på ettermiddag/kveld når alle kjem heim frå jobb og skal lage middag på sine induksjonstoppar, det er det ingen tvil om. Energiselskapa vil nok ha ein del utfordringar med å levere nok straum, på rett tid av døgnet dei kommande åra.

 

Du er nok blitt desverre blitt påvirket av hylekoret som mener seg å vite alt mulig rart om elbiler. Siden du tar tak i elbiler her antar jeg at du er optimist på Hydrogen? Om du mener elbiler i din husstand dobler energiforbruket i din bolig kjører du enten ekstremt langt eller så har du et ekstremt lite forbruk i huset ditt. MEN vet du at om alternativet var hydrogen ville mer forbruket i ditt hus blitt 5-6 ganger større? En elbil bruker fra 1,5 til 2,5kWh pr mil i snitt En Toyota Mirai bruker ca 7kWh pr mil. Det er uttalt fra Statnett at det ikke er noen utfordring med elbiler og strømnettet med visse forbehold som alltid. Alle kan ikke gjøre alt samtidig. Det er en samtidsfaktor i alle strømnett og om alle brukte maks samtidig ville sikringer ryke overalt. Alle er ikke på veien samtidig heller selv om det ser sånn ut. I motsetning til trafikk kan det være en langt lavere utfordring å lade biler på tider av døgnet det passer best, Det finnes det systemer som gjør helt automatisk

[Forcedtowrith]

Det er naivt å tro at man kan hindre et økende behov for strøm. Strømnettet må bygges ut uavhengig av om vi kjører elbil eller hydrogenbil, så dette spørsmålet er lattelig meningsløst

[Espen Hugaas Andersen]

Nei selvsagt ikke.

Noe av poenget er vel at økende andel elbiler fordrer utbygging av kraftnettet mellom landsdelene spesifikt, og denne regningen sendes til alle som forbruker strøm.

Så selv om man ikke bruker mer strøm, mest sannsynlig mindre, vil man få økt regning pga noen andre bruker mer. Det er vanskelig å argumentere seg bort fra dette.

Det beste hadde vært om eiere ikke hadde tatt noe utbytte fra Statnett og lokale kraftverk, heller brukt det til utbygging. I praksis er vel dette vanskelig å få til siden de da heller vil investere i andre selskaper.

Som man vet, et AS sin oppgave er å generere mest mulig inntekter til sine eiere, både kursutvikling og utbytte.

Det fungerer ikke slik. Allerede i dag betaler man for vedlikehold og løpende oppgraderinger av strømnettet via nettleien. Disse kostnadene fordeles hovedsaklig på per kWh forbruk.

 

Om elbilene ikke krever oppgradering av strømnettet, ved at forbruket havner på perioder der annet forbruk er lavt (natten), så vil man ha like store kostnader, men flere kWh å fordele kostnadene på, ettersom forbruket hos de som anskaffer elbil går opp. Altså vil nettleien til husstander som ikke anskaffer elbil *gå ned*.

 

Om derimot kostnadene til nettet går opp ved at flere anskaffer elbil, noe som til en eller annen grad er naturlig, så vil man både ha høyere kostnader, og flere kWh å fordele kostnadene på. Da blir spørsmålet om kostnadene øker raskere enn forbruket. Om dette er tilfelle vil alle måtte betale mer i nettleie, selv de som ikke anskaffer elbil. Alternativt kan kostnadene vokse tregere enn forbruket, og de som ikke anskaffer elbil vil måtte betale litt lavere nettleie.

 

I dag er det ingen grunn til å tro at nettleien vil bli dyrere for de som ikke anskaffer elbil. I all hovedsak er det ikke behov for oppgraderinger av nettet ved anskaffelse av elbil.

Endret 10. desember 2016 av Espen Hugaas Andersen

[Espen Hugaas Andersen]

Jeg trodde nettleie var en fast pris og uavhengig av forbruk, når ble dette endret?

Antar før 2000 en gang?

 

Men dette varierer litt fra nettselskap til nettselskap. De har ikke veldig spesifikke regler på hvordan de skal ta seg betalt.