Enkeltemner i matematikk – opptakskrav PPU

[DAMGY0PM]

Hei, jeg fullførte sommeren 2015 en mastergrad i teknologi ved UiS. Arbeidsmarkedet har vært vanskelig så jeg ser nå på PPU studier da jeg kan tenke meg å undervise (matematikk). Problemet er at en mastergrad i teknologi ikke oppfyller kravet om 60 studiepoeng i matematikk.

 

Måten jeg vurderer å løse dette på er å ta enkeltemner i matematikk ved UiO eller NTNU denne våren, til en verdi av 30 studiepoeng. Jeg vil også i løpet av dette semesteret søke på en rekke PPU utdanninger for så å ettersende karakterer fra enkeltemnene innen 1. juli i håp om at dette skal dekke opptakskravet.

 

Er dette i det hele tatt gjennomførbart? Da både med tanke på tilstrekkelig ledige enkeltemner i matematikk og ettersending av karakterer.

 

Det ble en munnfull dette, men jeg hadde satt veldig pris på råd og tips.

[Jann - Ove]

Dette kan gå.

 

Men er du ikke litt vel sent ute? På NTNU er det jo mange måneder siden fristen for å ta enkeltemner som privatist gikk ut.

 

Vet du "hva" som mangler? Hvis ikke, så bør du snarest ta kontakt med en veileder som kan med reglene for PPU og få vurdert hvilke emner som egner seg. (Er usikker på reglene, men ser for meg at det er lurt å unngå direkte overlapping?)

 

Hvorfor skulle det være noe problem å få ettersendt karakterer?

 

Selv har jeg følgt NTNUs nettbaserte årsstudium i matematikk, DELTA. https://www.ntnu.no/videre/delta

 

Dyrt, men veldig ålreit opplegg med god oppfølging over nett, og ganske gode samlinger. Søknadsfristen har gått ut her også - gikk ut 1. desember. Om denne måten passer for deg, så er det verdt å prøve å søke allikevel. Jeg fikk plass da jeg for et par semestre glemte opptaksfristen. Selv om det er lagt opp til at man skal ta det på deltid så er det mulig å ta 30sp/semester.

 

Gitt at du faktisk får lov / blir tatt opp som enkeltemnestudent til våren, så vil jeg tro at de største mulige problemene er å finne de rette emnene sånn at du dekker det du skal - og det at såpass mye matematikk på en gang kan være litt krevende. (Liker du matematikk, og har du gode arbeidsvaner så bør det være uproblematisk, men nevner det allikevel.)

 

Må jo velge rett emner ut fra hvilke som går på vårsemestret, og det er vel best å holde seg til emner der du kan klare deg med de forkunnskapene du har allerede.

[DAMGY0PM]

Det har du helt rett i. Er visst kun ved UiO at ledige enkeltemner gjøres tilgjengelig i januar.

[arne22]

Mastergrad i teknologi .. Mon tro om ikke dette holder til en yrkesfaglig PPU? (Slik at vektall i matematikk kan "fylles på" i ettertid.)

[the_last_nick_left]

Nå vet jeg ikke hvor mye matte du har, men MAT1110, STK1100 og MEK 1100 på UiO går fint å ta samtidig, og det pleier å være ledige plasser. Jeg mener å huske at Mek1100 også teller som matematikk i denne sammenhengen, men sjekk det.

Endret 9. desember 2016 av the_last_nick_left

[DAMGY0PM]

Mastergrad i teknologi .. Mon tro om ikke dette holder til en yrkesfaglig PPU? (Slik at vektall i matematikk kan "fylles på" i ettertid.)

Jeg mangler desverre to års relevant yrkespraksis.

[DAMGY0PM]

Nå vet jeg ikke hvor mye matte du har, men MAT1110, STK1100 og MEK 1100 på UiO går fint å ta samtidig, og det pleier å være ledige plasser. Jeg mener å huske at Mek1100 også teller som matematikk i denne sammenhengen, men sjekk det.

 

Det skal jeg gjøre. I rene matematikk og statistikk fag har jeg 40 studiepoeng. Ved siden av har jeg en del fag med mye matematikk som f.eks. fluiddynamikk, termodynamikk, konstruksjonsmekanikk. Jeg prøver å få kontakt med noen ved UiO som kan svare meg på hva jeg faktisk trenger, men de har ikke vært lette å få tak i de siste dagene.

 

Takk for hjelpsomt svar. 

[arne22]

Tidligere og "i gamle dager" så har det vel forekommet at kravet om to års yrkespraksis har blitt fraveket. I dag så er jo noe av problemet å få tak i gode nok realister. 

 

Hvis man får seg noen vikartimer med gode tilbakemeldinger og en "fot innenfor systemet" så kan vel mangt og mye skje.

Endret 9. desember 2016 av arne22

[Gjest Slettet+921324]

Det med ettersending av karakterer går fint an, ihvertfall ved opptakskontoret for PPU ved NTNU. Jeg søkte før jeg var ferdig med masteren min, men jeg måtte sende med et bevis på at jeg var sisteårsstudent og skulle avlegge eksamener det inneværende semesteret. Et sådan bevis får du ved å spørre i administrasjonen der du kommer til å studere. 

[krikkert]

PPU ved NTNU har en guide for hvordan du med master i teknologi oppfyller matematikkravet.

 

Fristen for ettersending av dokumentasjon ved lokale opptak som PPU er som regel ganske stram, mye strammere enn Samordna Opptaks frist. Du bør fylle kvalifikasjonskravene på søknadstidspunktet.

[DAMGY0PM]

Når jeg likevel har startet en tråd, hvilke tanker har folk om arbeidsmarkedet i Norge fremover. Kan jo si at jeg selv har en bachelor i maskin og en master i offshoreteknologi. Som et alternativ til PPU har jeg også vurdert å ta en mastergrad nr 2. Jeg vil jo være begrenset til retninger som bygger på maskinutdannelsen, men det finnes muligheter. Problemet er at jeg har en dårlig magefølselse angående fremtiden.

 

Jeg sliter litt med å se hva vil skal livnære oss av. Selv bygg- og anleggsbransjen vil vel få en knekk snart om aktiviteten knyttet til olje og gass uteblir. Ideen om at vi skal leve av kunnskap og det grønne skiftet (lite informasjon om hva dette konkret innebærer) virker noe naivt.

[Visum]

Når jeg likevel har startet en tråd, hvilke tanker har folk om arbeidsmarkedet i Norge fremover. Kan jo si at jeg selv har en bachelor i maskin og en master i offshoreteknologi. Som et alternativ til PPU har jeg også vurdert å ta en mastergrad nr 2. Jeg vil jo være begrenset til retninger som bygger på maskinutdannelsen, men det finnes muligheter. Problemet er at jeg har en dårlig magefølselse angående fremtiden.

 

Jeg sliter litt med å se hva vil skal livnære oss av. Selv bygg- og anleggsbransjen vil vel få en knekk snart om aktiviteten knyttet til olje og gass uteblir. Ideen om at vi skal leve av kunnskap og det grønne skiftet (lite informasjon om hva dette konkret innebærer) virker noe naivt.

 

Det er heller ikke vits å satse på IT-studier, da de fleste tjenestene blir outsourcet.

[arne22]

Samtidig med at tjenester blir outsourcet og produksjon blir automatisert, så oppstår det også nye yrker som går ut på å få alle outsourcede tjenester til å fungere som en helhet og å implementere og drifte nye automatiserte systemer. Man produserer ikke nødvendigvis mindre, men heller mer, på en noe mer kompleks og sammensatt måte, der "outsourcing" er en del av et komplekst og sammensatt hele.

 

Man styrer ikke mot en lavere grad av produksjon og lønnsomhet, man styrer tvert i mot, mot en høyere grad av effektivitet og lønnsomhet. Da blir avansert teknologi brukt på en en annen måte enn tidligere. Man lar ikke være å bruke teknologien ved å gå tilbake til en mer gammeldags måte å produsere på.

 

Det er ikke utenkelig at teknologi etterhvert kan bli brukt til å høyne kvaliteten i offentlige skolesystem og i bedriftsinterne opplæringsystemer. Dette har vi nok så langt bare sett begynnelsen av.

 

Avansert bruk av teknologi må nødvendigvis ha en sentral posisjon innenfor et framtidig næringsliv hvis vi skal være konkurransedyktige. For å få til dette så behøves en omstillingsprosess som så vidt er i ferd med å komme i gang.

 

"Den avanserte teknologiens tid" er nok ikke avsluttet, den er nok heller så vidt påbegynt. Slik må det nødvendigvis være ut i fra en stagnasjon og tilbakegang i oljeindustrien og et lønns og kostnadsnivå som er slik som det er.

 

Vi har for eksempel den laveste tetthet av industriroboter i Skandinavia, men slik kan det ikke være i framtiden. Det vil måtte skje "saker og ting" og avansert teknologiutvikling vil være en helt sentral del av denne prosessen.

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/ef2418d9076e4423ab5908689da67700/no/pdfs/nou201520150001000dddpdfs.pdf

Endret 11. desember 2016 av arne22

[DAMGY0PM]

Samtidig med at tjenester blir outsourcet og produksjon blir automatisert, så oppstår det også nye yrker som går ut på å få alle outsourcede tjenester til å fungere som en helhet og å implementere og drifte nye automatiserte systemer. Man produserer ikke nødvendigvis mindre, men heller mer, på en noe mer kompleks og sammensatt måte, der "outsourcing" er en del av et komplekst og sammensatt hele.

 

Man styrer ikke mot en lavere grad av produksjon og lønnsomhet, man styrer tvert i mot, mot en høyere grad av effektivitet og lønnsomhet. Da blir avansert teknologi brukt på en en annen måte enn tidligere. Man lar ikke være å bruke teknologien ved å gå tilbake til en mer gammeldags måte å produsere på.

 

Det er ikke utenkelig at teknologi etterhvert kan bli brukt til å høyne kvaliteten i offentlige skolesystem og i bedriftsinterne opplæringsystemer. Dette har vi nok så langt bare sett begynnelsen av.

 

Avansert bruk av teknologi må nødvendigvis ha en sentral posisjon innenfor et framtidig næringsliv hvis vi skal være konkurransedyktige. For å få til dette så behøves en omstillingsprosess som så vidt er i ferd med å komme i gang.

 

"Den avanserte teknologiens tid" er nok ikke avsluttet, den er nok heller så vidt påbegynt. Slik må det nødvendigvis være ut i fra en stagnasjon og tilbakegang i oljeindustrien og et lønns og kostnadsnivå som er slik som det er.

 

Vi har for eksempel den laveste tetthet av industriroboter i Skandinavia, men slik kan det ikke være i framtiden. Det vil måtte skje "saker og ting" og avansert teknologiutvikling vil være en helt sentral del av denne prosessen.

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/ef2418d9076e4423ab5908689da67700/no/pdfs/nou201520150001000dddpdfs.pdf

 

Jeg er helt enig i dette, men jeg synes Norge beveger seg med sneglefart i forhold til f.eks. Tyskland. Jeg håper det som skjer nå er en vekker for politikerne slik at det investeres drastisk i prosjekter og kompetanse mens vi fortsatt har penger på sparekontoen.

[arne22]

Det er nok en forutsetning for det meste ja, at sneglen får opp farten. Lav produktivitet og høye lønninger er ingen god kombinasjon i det lange løp, når man skal leve av det man produserer og ikke bare det man pumper opp av bakken. Situasjonen gjøres heller ikke bedre av stadig flere på trygd. Man skulle for lengst ha brukt en god del av oljepengene til å modernisere den del av industrien som ikke tilhører oljeindustrien, slik at man hadde en større grad av industriell mangfoldighet og "flere ben å stå på". 

Endret 11. desember 2016 av arne22