Gå til innhold

107 000 barn har meldt seg på Kodetimen. Her sitter de og koder for harde livet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er utrolig lite fremtidsrettet at vi ikke straks innfører programmering i skolen. Fra første klasse, og gjennom hele skoleløpet. Det er ingen tvil om at denne kompetansen vil være avgjørende i nær fremtid, og i stor grad allerede er avgjørende.

 

I dag har barna 10 timer norsk-undervisning per uke. De har 0 timer programmering.

Det er klar at lyrikk og dikt-analyse er viktig, for noen. Og at klassiske norske forfattere og nynorske verb kan være viktige ting å ha inngående kunnskap om, for noen.

Men at vi fortsatt har mer eller mindre samme pensum idag som vi hadde før internett og mobiltelefoner, er skammelig. Og det viser hvor langt etter vi henger, og hvor utrolig sakte utviklingen av skolesystemet faktisk går.

 

Alle lærere må lære avansert objekt orientert programmering, server drift og nettverks-oppbygging. Dette er helt grunnleggende for å kunne hjelpe neste generasjon inn i arbeidslivet. Like avgjørende som ABC. Det er ingen unnskyldning at lærere "ikke har tid", eller "ikke kan" lære programmering. Jeg lærte meg det på egenhånd da jeg var 11 år. Og jeg er på ingen måte noe geni. Dersom jeg som 11 åring var smartere enn høyt utdannede, voksne lærere, sier det bare enda mer om hvor håpløst skolesystemet vårt er, og hvor dårlig lærerutdannelse vi faktisk har.

 

Det nytter heller ikke å innføre 1 eller 2 timer programmering i uken eller hver 14 dag. Det er ikke slik programmering fungerer. Man trenger god tid, uavbrutt, for å kunne analysere og løse problemene man møter på. Man kan ikke bare "gjøre seg ferdig" når klokken ringer, selv om det passer de voksne best.

 

I dag er det slik at ALLE programmere i Norge har måttet oppsøke kunnskapen selv. De har måtte tenne og dyrke sin egen interesse. Dette starter ofte i relativt gutte-dominerte domener, som scripting av spill, oppsett av spill-servere osv. Og derfor er nesten alle utviklere, og alle it-gründere menn. Jentene ikke introduseres for faget i det hele tatt. Det forblir en abstrakt forestilling om avansert matte, tynne menn med briller og dårlig hygiene. Og skolen gjør null for å introdusere barna for hvilke muligheter man har med en datamaskin og internett-tilgang.

 

Politikerene må forstå at vi må få inn min. 10 timer programmering/drift/nettverk pr uke i skolen, fra og med første klasse. Og det må være organisert på en måte som gir hele dager med kun programmerings-timer. Da kan alle våre barn i fremtiden realisere sine idèer kun ved hjelp av en datamaskin og en internett-kobling. De kan nå milliarder av brukere, bygge arbeidsplasser og bedrive ekte verdiskapning.

Hva kan de gjøre med kunnskapen om nynorske verb og Ivar Aasen? Hva kan de skape med inngående kunnskap om dikt-analyse? Og hvem kan de nå ved å vite hvilke litterære virkemidler Knut Hamsun brukte i Pan?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Lær kidsa rørlegging !?

 

Eller ville det bare gitt oss masse dyre vannskader fordi alt for mange amatører tror de kan erstatte profesjonelle. Og kan ikke det også fort skje med koding nå? At fremtidens digitale Norge blir et lappverk av regnearkmakroer, php og dets like?

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Lær kidsa rørlegging !?

 

Eller ville det bare gitt oss masse dyre vannskader fordi alt for mange amatører tror de kan erstatte profesjonelle. Og kan ikke det også fort skje med koding nå? At fremtidens digitale Norge blir et lappverk av regnearkmakroer, php og dets like?

 

den sedvanlige sytinga er igang ...
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå skal Microsoft prøve å kuppe hele lær kidsa koding showet og geleide ungene inn i en verden med et utrolig hierarki med lisensbetaling.

 

Det er vel flott gjort av Microsoft å stille med folk til dette? Opplegget foregikk på iPad med oppgaver fra code.org - ikke mye MS-propaganda i det akkurat..

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Er litt skeptisk til opplegget.

Som lærer på elektro gjennom 30 år virker det som det dukker opp noen i departementene som vil sette spor etter seg.

Vi hadde koding på elektro på 80-tallet, men noe forsvant med reform 94 og resten med "Kunnskpsløftet". Med denne reformen forsvant det meste av læremålene i digitalelektronikken, og det ble som på kokkelinjen når de måtte tegne maten for det var ikke penger til å lage noe.

0 og 1, som hele stasen bygger på er enkelt i utgangspunktet, men blir fort ganske komplisert. Det er også slik at det ligger enormt mye kodingsarbeid bak selv de enkleste programmene.

Tror egentlig dette er en flopp som bare stjeler tid fra elevene. Tid som burde vært brukt på å bruke nyttige program.

Word, regneark,tegne- og simuleringsprogrammer har ofte høy brukerterskel for å få så kalt "mestringsglede".

Jeg ser egentlig ikke poenget med koding i grunnskolen?

Jeg også koder i et program som heter Forth, men det er et program som spesielt egner seg innen automasjon.

Lenke til kommentar

Microsoft skulla ha vært kjeppjagd ut av norsk skole for lenge siden. Helt utrolig at skoleelevene ikke blir fortalt hvor skadelig Proprietary software er. Å ha Windows i skolen er det samme som å gi gratis tobakk til elevene. Open fri programvare er det snart ingen som snakker om. Inn med gnu/linux i skolen. Til og med office blir brukt når man kan bruke f eks libre/open office. Økonomien er dårlig så hvorfor ikke kutte i utgiftene. Windows, office, antivirusprogram er dyrt + at maskinene ikke trenger å være så kraftig siden gnu/linux er mere lettdreven.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I dag er det slik at ALLE programmere i Norge har måttet oppsøke kunnskapen selv. 

 

 

Det er jo forsåvidt riktig i den forstand at man frivillig oppsøker en høyskole eller et universitet for å ta en utdannelse som programmerer, helt på lik linje med andre utdannelser her i landet, som f.eks. juss, medisin mm. Disse fagene er også dårlig representert i pensum på barne- og ungdomsskole.

 

Morsmålet norsk er jeg redd man ikke kan kutte mye ned på, folk, og selv journalister, er sjelden i stand til å produsere tekst uten skrivefeil. 

 

Å få alle lærere oppegående på koding, infrastruktur, analysemetoder, og alt mulig annet som inngår, er selvfølgelig helt utopisk, selv om tanken jo er fin. 

 

Ellers er jeg helt enig i at koding bør inn i undervisningen. Det viktigste målet med å innføre koding i skolen må være å hindre at elevene blir fremmedgjorte i forhold til it, ikke at absolutt alle og enhver skal jobbe som programmerere i fremtiden, det er ikke sånn skolen fungerer. Yrkesretta utdannelse kommer senere.

Lenke til kommentar

...

Det er også slik at det ligger enormt mye kodingsarbeid bak selv de enkleste programmene.

Tror egentlig dette er en flopp som bare stjeler tid fra elevene. Tid som burde vært brukt på å bruke nyttige program.

Word, regneark,tegne- og simuleringsprogrammer har ofte høy brukerterskel for å få så kalt "mestringsglede".

Jeg ser egentlig ikke poenget med koding i grunnskolen?

Jeg også koder i et program som heter Forth, men det er et program som spesielt egner seg innen automasjon.

 

Nope, de enkleste programmer krever overhode ikke enormt mye kodearbeid. De bygger riktig nok på enormt mye kodearbeid; kompilator/interpret, OS, biblioteker osv, og er satt sammen av en enorm mengde bits, maskininstruksjoner og så videre. Men dette behøver man ikke ha mer kunnskap om enn man trenger å ha om biologi, fotosyntese osv. for å spikke en brødfjøl på sløyden.

 

Ser ikke noen motsetning i å introdusere koding i skolen og samtidig la elevene lære å bruke "nyttige" programmer i andre fag. 

Lenke til kommentar

 

I dag er det slik at ALLE programmere i Norge har måttet oppsøke kunnskapen selv. 

 

 

Det er jo forsåvidt riktig i den forstand at man frivillig oppsøker en høyskole eller et universitet for å ta en utdannelse som programmerer, helt på lik linje med andre utdannelser her i landet, som f.eks. juss, medisin mm. Disse fagene er også dårlig representert i pensum på barne- og ungdomsskole.

 

 

Nå er det vel slik at svært mange programmerere ikke har slik utdannelse, og faktisk har tilegnet seg kunnskapen på egen hånd, som oftest på grunn av en genuin interesse.

 

De som har høyere utdannelse innen faget, har som regel også en stor interesse for programmering, gjerne både før og etter utdannelsen, ettersom de ellers ville vært totalt akterutseilt i en bransje hvor kunnskapsbasen endrer seg såpass raskt.

 

Hvor mange advokater og leger tror du det finnes som har tilegnet seg kunnskapen på egen hånd, ut i fra en brennende interesse, å så begynt å praktisere juss eller medisin uten utdannelse? Jeg tipper omtrent ingen, eller i det minste at de som har forsøkt sitter bak lås og slå.

 

Forøvrig finnes vel grunnleggende rettslære og førstehjelp innbakt i fag man får allerede i grunnskolen, selv om ikke juss og anatomi er egne fag i barneskolen.

Endret av adeneo
Lenke til kommentar

 

Nå er det vel slik at svært mange programmerere ikke har slik utdannelse, og faktisk har tilegnet seg kunnskapen på egen hånd, som oftest på grunn av en genuin interesse.

 

 

Da spørs det nok litt på hva du legger i "programmerer". 

 

De fleste som lever av å programmere har - som du nesten sier - oppsøkt kunnskapen selv, men på en høyskole eller et universitet. Ikke særlig mange er autodidakte. Men de fins selvsagt. Men; svært mange av de som har en utdannelse har tilegnet seg mye av den kunnskapen de bruker i det daglige, etter endt utdannelse. Det er jo også en viktig side ved informatikk-utdannelsen, at man skal ha best mulig forutsetninger for å tilegne seg ny kunnskap. 

Lenke til kommentar

 

De fleste som lever av å programmere har - som du nesten sier - oppsøkt kunnskapen selv, men på en høyskole eller et universitet. Ikke særlig mange er autodidakte. Men de fins selvsagt. 

 

 

Min erfaring er at svært mange er nettopp autodidakte, og at fåtallet av programmerere faktisk har høyere utdannelse, altså betydelig færre enn advokater og leger, som du sammenligner med.

 

Nå har ikke jeg statistikk for Norge, men i Stack Overflows årlige undersøkelse svarer nesten 70% at de i hovedsak er selvlærte, og kun 40% har en bachelorgrad eller høyere utdannelse.

 

I de andre yrkene du sammenligner med, finnes det vel ingen som ikke har høyere utdannelse, ettersom det er et krav for å i det hele tatt jobbe som jurist eller lege.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...