Demotivert

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg er en 20 år gammel gutt som sliter med diverse sykdommer. Levd med leddgikt hele livet, det gikk forsåvidt greit og jeg gjorde det ok på skolen, men jeg var alltid kronisk trøtt og drittlei alt egentlig. Fikk ikke lærlingeplass pga for mye fravær (dokumentert), selvom karakterene mine var meget gode. Da bestemte jeg meg for å søke meg inn på påbygg, noen uker ut i utdanningen så fikk jeg en ny kronisk tarm sykdom som fullstendig ødelagte meg, endte opp med at jeg måtte droppe ut mens legene brukte fem måneder på å finne ut hva det var for noe. Dette var 1 og et halvt år siden.

 

Siden den gang har jeg egentlig ikke gjort noe som helst, er forsatt like dårlig og ser ingen bedring i sikte fremover, forventer egentlig en forverring av min tilstand desto eldre jeg blir. Det er vel kjernen i saken, utdanningen har gått til helvete, jeg har null arbeidserfaring og jeg er fysisk ødelagt, sosial angst har kravd seg inn på meg alle de årene jeg har hatt med sykdom og jeg finner null motivasjon til å gjøre noe som helst. Jeg ser ingen fremtid og forstår egentlig ikke hvorfor jeg gidder mer. Mitt sosiale nettverk har forsvunnet de siste fem årene og jeg har bare noen få venner igjen, som jeg nesten aldri er med. 

 

Enkelt og greit lurer jeg på om noen her har noe tips til hva i h****** jeg burde gjøre med livet mitt fremover, er det noen enkel vei for meg fremover som noen kan hinte meg til? Kan forsåvidt nevne at psykolog er lite hjelp i, det er ikke psyken det er noe i veien med, jeg er ikke deprimert, heller demotivert. Dette var forsåvidt nøyaktig det samme som en psykolog sa til meg for tre år siden. 

Anonymous poster hash: a6a4a...434

[heblilla]

Dæven du har vært skikkelig uheldig. Har hørt at leddgikt kan være fryktelig smertefullt, og kronisk tarmsykdom likeså. Og ingen utsikt til bedring i det hele tatt???

Det virker som at sykdommene dine har tatt alle kreftene dine og livsgnisten din. Og det kan jeg godt forstå. Sykdom har en tendens til å gjøre nettopp det, særlig hvis man ikke har et håp om bedring tenker jeg.

Er det ikke noe du gjøre for å leve bedre med sykdommene dine? Hva med utlagt tarm? Sorry for spørsmålet, hvis det ikke føles greit å få det. Jeg har bare hørt at mange har fått et bedre liv med pose på magen. (Men jeg mener selvfølgelig ikke at det er uproblematisk med pose på magen)

Ikke krev mer av deg selv enn du klarer. Og vær fornøyd med det du klarer. Vi har alle våre begrensninger  
 

[AnonymDiskusjon]

Dæven du har vært skikkelig uheldig. Har hørt at leddgikt kan være fryktelig smertefullt, og kronisk tarmsykdom likeså. Og ingen utsikt til bedring i det hele tatt???

 

Det virker som at sykdommene dine har tatt alle kreftene dine og livsgnisten din. Og det kan jeg godt forstå. Sykdom har en tendens til å gjøre nettopp det, særlig hvis man ikke har et håp om bedring tenker jeg.

 

Er det ikke noe du gjøre for å leve bedre med sykdommene dine? Hva med utlagt tarm? Sorry for spørsmålet, hvis det ikke føles greit å få det. Jeg har bare hørt at mange har fått et bedre liv med pose på magen. (Men jeg mener selvfølgelig ikke at det er uproblematisk med pose på magen)

 

Ikke krev mer av deg selv enn du klarer. Og vær fornøyd med det du klarer. Vi har alle våre begrensninger  

 

Det er vel det som har skjedd. All form for fremtid jeg så for meg er så og si forsvunnet. Personlig så har jeg null tro på bedring fremover nei, det har hvertfall ikke skjedd noe som helst det siste året. Neste steg er vel utlagt tarm, men det frister lite som 20åring. 

 

 

Akkurat nå krever jeg ingenting av meg selv. Jeg gjør ikke noe spesielt og lever på opptjente penger som til slutt vil forsvinne. Det er forsåvidt dette jeg hadde ønsket å få noe tips til, hvor er veien min videre? Utdanning? Isåfall i hvilket yrke hadde jeg fungert, og hadde jeg hatt sjans til å lande jobb der?

 

 

Anonymous poster hash: a6a4a...434

[heblilla]

 

Dæven du har vært skikkelig uheldig. Har hørt at leddgikt kan være fryktelig smertefullt, og kronisk tarmsykdom likeså. Og ingen utsikt til bedring i det hele tatt???

 

Det virker som at sykdommene dine har tatt alle kreftene dine og livsgnisten din. Og det kan jeg godt forstå. Sykdom har en tendens til å gjøre nettopp det, særlig hvis man ikke har et håp om bedring tenker jeg.

 

Er det ikke noe du gjøre for å leve bedre med sykdommene dine? Hva med utlagt tarm? Sorry for spørsmålet, hvis det ikke føles greit å få det. Jeg har bare hørt at mange har fått et bedre liv med pose på magen. (Men jeg mener selvfølgelig ikke at det er uproblematisk med pose på magen)

 

Ikke krev mer av deg selv enn du klarer. Og vær fornøyd med det du klarer. Vi har alle våre begrensninger  

 

Det er vel det som har skjedd. All form for fremtid jeg så for meg er så og si forsvunnet. Personlig så har jeg null tro på bedring fremover nei, det har hvertfall ikke skjedd noe som helst det siste året. Neste steg er vel utlagt tarm, men det frister lite som 20åring. 

 

 

Akkurat nå krever jeg ingenting av meg selv. Jeg gjør ikke noe spesielt og lever på opptjente penger som til slutt vil forsvinne. Det er forsåvidt dette jeg hadde ønsket å få noe tips til, hvor er veien min videre? Utdanning? Isåfall i hvilket yrke hadde jeg fungert, og hadde jeg hatt sjans til å lande jobb der?

 

 

Anonymous poster hash: a6a4a...434

 

Utdanning spør du. Ja sier  jeg. Men bare du vet hva du har lyst til, eller hva du er god på. Så hvilken type utdanning du skal ta, kan ingen fortelle deg. Men jeg kan godt anbefale snekker-yrket. Da vil du i hvert fall ikke mangle oppdrag.

 

ps. du spør vanskelig...

[heblilla]

Nei, du burde nok satse på en kontorjobb. Revisor? Saksbehandler? Offentlig administrasjon?

 

 

 

[Mia2]

Et yrke der du kan hjelpe andre i samme situasjon? Din erfaring gir deg jo unik mulighet for å sette deg inn i andres situasjon. Det kan være motiverende å hjelpe andre. Og så er det ikke så utfordrende fysisk....

[Kablam]

Jeg synes du virker ganske motivert egentlig? Det du lurer på er vel mer om det er mulig å klare, og hvordan.
Hva du vil studere må du spørre deg selv om. Men kanskje finne noe som har et koselig miljø med snille folk. Dvs ikke BI (sorry, jeg er litt biased). Liker du f.eks. biologi, geologi, eller IT eller sykepleie? Det siste kan kanskje ha litt for mye praksis for deg, kan bli vanskelig.

En psykolog vil kanskje kunne gi deg tips om hvordan, altså studieteknikk. Så lenge du sier at det er det du trenger hjelp til! Når det gjelder kroniske tarmsykdommer kjente jeg en gang en jente som danser og studerer fornybar energi-ingeniør og har Chrons. Vet ikke noe mer om hvordan hun takler det men ser ut som det går bra.

Tror også ting kan bli bedre om du kommer deg inn i miljøet.

Når det gjelder smarte folk og sykdom forresten... sett Stephen Hawking? Hvis han klarer ting kan du og.

Endret 9. desember 2016 av Kablam

[heblilla]

Tenkte også på "studieveileder". De finnes visst, selv om jeg aldri har sett en med egne øyne