Dama og puppene hennes

[AnonymDiskusjon]

Hei, har et problem jeg bare må få ut. Dama mi har et mildt sagt anstrengt forhold til sin egen kropp. Ikke noe form for spisevegring eller noe sånt, men hun misliker kroppen sin og da spesielt puppene. Jeg, på min side, forguder kroppen hennes! Og forteller dette så ofte jeg kan. Hun er både slank og høy og forteller henne at hun har en kropp andre kvinner ville ofret høyre hånda for. Puppene er ikke gigantiske, nei, men de passer kroppen. Akkurat passe store - og - nydelig form og perfekt nippel placement. I og med hun er slank stikker de langt ut fra magen. Problemet er at hun har såpass dårlig selvtilit og har sikkert med seg masse komplekser fra ungdomsårene. Men jeg klarer simpelthen ikke skjønne at det går ann å ha problemer med den kroppen/puppene. Dette går ut over hennes vilje til å være naken foran meg (med lyset på) og jeg kjenner jeg blir mer og mer fortvilet. Nå har hun fortalt meg at hun vil ha silikon og jeg kjenner nakkehåra reiser seg. Ikke bare pga verdimessige problemer (kanskje fordommer?) mot silikon, men også fordi jeg er fryktelig redd det kommer til å ødelegge MITT forhold til puppene hennes. Jeg vil ikke kna plastikk! Og det har jeg fortalt henne. jeg har fortalt henne hva jeg synes om dette, men det ser ikke ut som det synker inn... Jeg elsker henne for høyt til å gå fra henne pga plastikkpupper, men... Overreagerer jeg? Har jeg overhode noe jeg kal ha sagt ift puppene hennes? Har begynt å tenke på muligheten av at jeg ser på det nesten som et personlig nederlag at jeg ikke har klart å få henne til å tenke finer om seg selv. Nesten som jeg blir "bitter" fordi mitt syn på henne ikke betyr noe. Kanskje jeg bare er barnslig...

Anonymous poster hash: 86838...bad

[Corp Por]

Hva alsersnivå er det her snakk om?

 

Virker som at du har et urealistisk og overdrevent negativt syn på implantat. Du kan finne en eldre diskusjon vdr det emnet hvor jeg skriver litt mer utfyllende om det og mange andre kommer med sine synspunkter.

[AnonymDiskusjon]

Oppunder 30 på oss begge. Ja, jeg er klar over at jeg har et konservativt forhold til implantater. Men likevel. Bevistheten om at dette ikke er ekte vare vil ligge å gnage uansette. Jeg skjønner selvfølgelig at hennes kropp er hennes kropp, men det plager meg at mitt syn på henne ikke betyr mer.

Anonymous poster hash: 86838...bad

[L4r5]

Jeg tror faktisk du kommer til å komme over det. Tviler på det går så lang tid før du ikke tenker over dette i det hele tatt.

[Drogin]

Synes du har en fornuftig reaksjon.

Jeg skjønner jo at du ikke kan si dette til dama di, men høres ut som pengene kan investeres i psykolog istedenfor silikonpupper

[Corp Por]

Jeg kan forstå frustrasjonen, ts.

Jenter har alltid hatt et voldsomt kroppspress på seg. Helt fra de er små jenter begynner barnehage og Disney og fortelle dem hvordan de "skal" se ut og dette pågår resten av barndommen, ungdommen og ofte store deler av det voksne liv.

 

Når de da treffer en god person som liker dem for den de er kan de nok godt tro på det du sier men deres syn på sin egen kropp er allerede dogmatisert og se bare på hvor mange religiøse voksne hvor vanskelig det er for folk flest å kaste av seg feilinformasjon fra barndommen.

 

Se bare på oss menn. Vi har relativt lite kroppspress på oss, men vi har ett; Penisstørrelse og se bare på hvor besatt menn blir av dette uansett hvor mange kilder som prøver å berolige dem.

 

Du burde bare fortsette med din positive innflydelse, for det har du, men prøv å ikke tenk på at du skal se resultater. Det kan ta lang tid og det vil være tilbakefall i ny og ne.

 

Når det gjelder implantat så hadde jeg selv i yngre alder et snev av din skepsis til implantat men det kom nok bare som en følge av den generelle "folkelige" hat-holdningen til "folk flest" som rett og slett stammer fra uvitenhet for jeg hadde selv ingen erfaring å vise til. Kun bunnløse meninger og myter.

Realiteten er mye mer nyansert og etter at jeg selv fikk en kjæreste som har slitt mye med selvbildet, og som i ung alder fikk implantat, så har jeg lært hvor nødvendig dette kan oppleves, hvor stor hjelp det kan være og hvor skjult det er.

 

Folk flest med din holdning beskriver tilstander på implantater som er helt unaturlige og stort sett bare vises på film. I virkeligheten er implantater stort sett veldig små og du vil hverken kunne se forskjell på med eller uten implantat og såsant du ikke bevisst går inn for en undersøkelse når du beføler brystene så vil du heller ikke kunne kjenne at de er der.

[AnonymDiskusjon]

Du, hør på meg. Jeg har vært i frøkna di sine sko så jeg vet nøyaktig hva jeg prater om. Så dårlig selvbilde at det grenser til selvhat er ikke noen spøk, og det verste du gjør er å ta det personlig. Det er faktisk ikke deg det er noe galt med, det er henne. Synet du har på henne er vakkert og ekte, og det er trist at hun ikke klarer å verdsette det og det er dumt at hun ikke klarer å se seg selv gjennom dine øyne. Når man sliter med et såpass vanskelig selvbilde er kommentarer fra andre til en viss grad ubetydelige. Det glir ikke inn. Jeg husker "back in the days" når jeg var uhorvelig langt nede så kunne ikke jeg forstå at noen kunne syns jeg er vakker heller. Eksen min forgudet kroppen min, holdt aldri fingrene av fatet og så på meg som en gudinne omtrent. Hos oss gikk det så langt at jeg beskyldte han for å lyve og jeg prøvde også å få han til optiker gjentatte ganger fordi jeg mente synet hans var dårlig, samt at han hadde vrangforestillinger og ikke så meg for den jeg er. Det vil si, jeg trodde han var så oppslukt i porno at han levende så for seg meg som en pornoskuespillerinne og ikke så kroppen min slik den var. Sykt, hæ? Etter litt tid hos psykologen fant vi ut at det var visst jeg som led av vrangforestillinger. Ser man det. 

 

Nå skal jeg ikke sammenligne meg og kjæresten din, for jeg måtte gå i terapi i årevis før jeg til slutt klarte å se meg selv i speilet og tenke at jeg så ok ut og jeg har kjempet beinhardt for å kunne gå utfor dør uten å tro at alle glor på meg fordi jeg er stygg. Fokuset på det overfladiske har for meg vært så heftig at det har gått utover livskvaliteten min. Jeg fikk konstant høre i skolesammenheng og på jobb at jeg var ei så vakker jente, at jeg kledde meg så utrolig bra, at jeg var så omsorgsfull og god, et flott menneske. Har konstant blitt skrytt av og de jeg har vært i forhold med, samt min nåværende kjæreste, har vært stolte som haner av å være sammen med meg. Men, de gangene jeg fikk høre disse komplimentene ville dem ikke gli inn. Det er ingenting disse menneskene kunne gjort annerledes for at jeg skulle trodd på dem, fordi problemstillingen sitter i mitt hodet - akkurat som problemstillingen sitter i din kjæreste sitt hode.

 

Grunnen til at jeg skriver litt om meg selv her er fordi jeg vil du skal forstå at det er ikke du som gjør noe feil. Du må ikke bli bitter, for du strekker til og komplimentene dine vil nok nå inn til henne en dag. Men jeg tror nok heller som noen over her skrev, at psykolog er en bedre investering enn silikonpupper. Nye pupper fikser bare det estetiske, men det er lite vits i det når problemet sitter i hodet. Jeg har selv vært på nippet til å fikse på både nese og hake, også pupper, og i en periode ville jeg også fjerne ribbebein for å få smalere midje. Nå høres det bare helt sykt ut for meg når jeg sitter her uten de kompleksene jeg hadde den gang. Jeg så jo ikke da at puppene mine er helt fine, midjen min er jo opprinnelig veldig smal og det er ingenting galt med hverken nesa eller haken min. Men fader så mye arbeid og tid det har krevd for å komme hit jeg er nå. 

 

Den eneste som kan få henne til å tenke finere tanker om seg selv er henne selv. Kontrollen sitter i hjernen hennes og hennes tankemønster, om hun selv ikke vil tenke bedre om seg selv så kan ingen få henne til å tenke bedre om seg selv. Det er ikke et nederlag at du ikke klarer å få henne inn på andre baner, for det er ikke meningen at du skal kunne klare det, det forventes ikke av deg. Slutt aldri å fortell henne hvor godt du liker henne men prøv å få i gang en litt dypere samtale om selvtilliten hennes. Spør henne hvordan hun ser seg selv, hvorfor hun ikke tror på deg og hvorfor hun ønsker å forandre seg når hun definitivt er bra nok. Gå litt dypere og fortell henne hva du føler, at du ser på det som et personlig nederlag når du ikke klarer å få henne til å tenke bedre tanker om seg selv. Du vil jo hjelpe men du vet ikke helt hvordan, ikke sant? En psykolog eller terapeut eller en selvhjelpsbok av et slag kan være til hjelp, hva som helst som fokuserer mer på hvordan hjernen fungerer kontra hvordan man fikser på det estetiske. 

 

Dette ble en roman uten like men håper noe er til hjelp. Du er en flott type. Og du er så visst ikke barnslig. 

Anonymous poster hash: 4afb5...620

[AnonymDiskusjon]

Damer med silikon er no-go. De har et vannvittig lavt selvbilde og er mye mer disponible til å gjøre dumme ting (les utroskap) enn kvinner med et normalt selvbilde bare fordi mannen ikke har tid eller ressurser til det hun mener hun fortjener av oppmerksomhet.

 

Jeg hadde dumpet henne, delvis fordi det sier mye om henne, delvis fordi silikon er så jævlig turn-off.

 

Anonymous poster hash: 27075...dd6

[BuffyAnneSummers]

Hva med ett kompromiss? Saltvanns implantater eller noe sånt istedenfor silikon som virker mer ''virkelige'' når du knar dem?

 

[Corp Por]

Hva med ett kompromiss? Saltvanns implantater eller noe sånt istedenfor silikon som virker mer ''virkelige'' når du knar dem?

 

 

Implantat er vel implantat.

Det er bare flere forskjellige måter og steder å plassere dem som gir forskjellige resultater.

[AnonymDiskusjon]

Hva med ett kompromiss? Saltvanns implantater eller noe sånt istedenfor silikon som virker mer ''virkelige'' når du knar dem?

 

 

 

Jeg synes dama skal bestemme selv, om hun vil ta. Saltvannsproteser har også sine ulemper. 

 

Anonymous poster hash: ef023...262

[Løgn]

Silikon er helt greit å ta på. Det er ikke "plast". Om hun føler seg bedre med silikonpupper, så la henne gjerne gjøre som hun vil. Bare la henne betale for det på egen hånd.

 

Jeg tror imidlertid det er andre ting enn at "de ikke lenger blir like gode å ta på" som ligger til grunn for holdningen din. Jeg tror du har fordommer mot silikon, og at du ikke har lyst til at dama di skal bli "ei sånn" dame. Dette reflekteres også i måten du omtaler silikon som "plastpupper".

 

 

Men.

 

En måte du muligens kan få henne til å tvile er å påpeke at hun sannsynligvis vil få mindre følsomme pupper og nipler. Det blir ikke like deilig for henne når du tar på henne. Det avhenger naturligvis av hvor følsom hun allerede er.

Endret 6. desember 2016 av Løgn

[Poor Leno]

Det er ingen garanti for at hun blir fornøyd etter å ha fått implantater. Da fikseres fokuset mot noe annet. Samtaleterapi er kanskje ikke så dumt!

[AnonymDiskusjon]

Har selv vært sammen med ei som tok silikon. Jeg kunne ikke fatte hva hun skulle med det, hun hadde helt fantastiske pupper. Som jeg sa klart i fra om, og jeg forsøkte å snakke henne fra det.

 

Uansett gjorde hun det, og hun ble ikke fornøyd. Fokuset ble skiftet til andre kroppsdeler som hun ikke var fornøyd med. Hun fikk masse oppmerksomhet fordi hun hadde svære pupper i forhold til kroppen, og følte hun ikke ble tatt seriøst i jobbsammenheng, fikk slengbemerkninger osv.

 

Etter et par år ble det komplikasjoner og ene puppen ble stenhard. 

 

Så jeg tror pengene er bedre brukt på samtaleterapi enn implantater jeg også. Du skriver ikke om dere har barn, men det kan også komplisere amming.

Anonymous poster hash: 6fada...32d

[AnonymDiskusjon]

 

Du, hør på meg...

 

Anonymous poster hash: 4afb5...620

 

 

TS her. Tusen hjertelig takk for den personlig historien. Ja, dere kvinner er ikke lett å bli klok på

Tar til meg det du skriver. Men det er ikke lett. Hun beskylder meg definitivt for å lyve ja og

blir ofte sint når jeg prøver å gå dypere i materien. I og med jeg har hatt mange flere sexpartnere opp gjennom årene avfeier hun meg med at jeg "tar uansett alt som kan krype å gå" (ikke nødvendigvis disse ordene). Jeg har tenkt tanken på at hun føler seg truet over alle disse forskjellige sexpartnerene mine. (det er ikke utrolig mange det er snakk om - men i forhold til henne så er det omtrent 20x så mange). Hun kan til og med bli sint når jeg kommer med komplimenter! Jeg innser at det ikke handler om meg, men likevel klarer jeg ikke å la vær å ta det som et nederlag. Jeg vil jo at kjæresten min skal være like fornøyd som jeg er!

 

Som flere sier så må jeg presse på for samtale/-parterapi. Hun blir selvfølgelig sint og lei seg når jeg har nevnt behovet for hjelp - hun har jo ikke problemer. Hun er bare realistisk og det er jeg som er feil skrudd sammen. Men jeg har kanskje ikke vært tydelig nok på hvor viktig dette er for meg.

 

Og ja, igjen. Jeg vet jeg har et konservativt syn på implantater. MEN. Frykten for at ting kan gå galt er alltid tilstede. Bevistheten om at det ikke er ekte vare, likeså. Men kanskje aller størst er tanken om at dette bare er en quick-fix på problemet. Og som andre har nevnt, ikke en løsning i det hele tatt. Hennes selvforakt er problemet og det vil alltid finne en vei ut.

 

Tusen takk, alle sammen

 

Anonymous poster hash: 86838...bad

[Gjest Bruker-245639]

Jeg hadde gitt et ultimatum. Meg eller plastpupper. Hvis hun ikke stoler nok på deg til å tro på og forstå at du forguder henne og kroppen hennes, da fortjener du bedre.

[Gjest Bruker-245639]

Silikon er helt greit å ta på. Det er ikke "plast". Om hun føler seg bedre med silikonpupper, så la henne gjerne gjøre som hun vil. Bare la henne betale for det på egen hånd.

 

Jeg tror imidlertid det er andre ting enn at "de ikke lenger blir like gode å ta på" som ligger til grunn for holdningen din. Jeg tror du har fordommer mot silikon, og at du ikke har lyst til at dama di skal bli "ei sånn" dame. Dette reflekteres også i måten du omtaler silikon som "plastpupper".

 

 

Men.

 

En måte du muligens kan få henne til å tvile er å påpeke at hun sannsynligvis vil få mindre følsomme pupper og nipler. Det blir ikke like deilig for henne når du tar på henne. Det avhenger naturligvis av hvor følsom hun allerede er.

Å ta på plastpupper er radikalt annerledes enn å ta på naturlige pupper. Alt blir bare feil med plastpupper. Dreper hele gleden med puppetafsing.

[AnonymDiskusjon]

Jeg hadde gitt et ultimatum. Meg eller plastpupper. Hvis hun ikke stoler nok på deg til å tro på og forstå at du forguder henne og kroppen hennes, da fortjener du bedre.

 

Dette vil være utrolig dumt. Det handler ikke om han det handler om henne, og har ingenting med hennes tillit til han å gjøre. Dette har med hennes realitet å gjøre, og det er hverken hans eller hennes feil at hun har et slikt syn på seg selv og sin kropp.

 

Anonymous poster hash: ef023...262

[Gjest Bruker-245639]

 

Jeg hadde gitt et ultimatum. Meg eller plastpupper. Hvis hun ikke stoler nok på deg til å tro på og forstå at du forguder henne og kroppen hennes, da fortjener du bedre.

Dette vil være utrolig dumt. Det handler ikke om han det handler om henne, og har ingenting med hennes tillit til han å gjøre. Dette har med hennes realitet å gjøre, og det er hverken hans eller hennes feil at hun har et slikt syn på seg selv og sin kropp.

 

Anonymous poster hash: ef023...262

Det har alt å gjøre med at hun ikke har nok tillit til han og hans evne og vilje til å elske henne ubetinget.

[Corp Por]

 

 

Å ta på plastpupper er radikalt annerledes enn å ta på naturlige pupper. Alt blir bare feil med plastpupper. Dreper hele gleden med puppetafsing.

 

 

hva baserer du dette på?

regner med at du troller i og med at jeg av personlig erfaring vet at det du skriver ikke stemmer med virkeligheten.