Åpent forhold: kunne du vurdert det?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Forelsket jente med litt forpliktelsesproblematikk her..

 

Jeg skyver folk jeg blir forelsket i unna fordi jeg ikke helt våger å bli helt forpliktet og leve i et A4-forhold; inntil barn og familie blir realitet, vel og merke.

 

Er ikke ute etter å rote med andre egentlig; er veldig trofast av meg. Men det er den friheten jeg ikke klarer å gi helt slipp på - det å ikke være 100% fast inntil det er for det beste (feks når man får barn sammen).

 

Kunne du vurdert å ha et åpent forhold inntil barn og familieliv?

 

Anonymous poster hash: 7c3a4...456

[BuffyAnneSummers]

Nei. Det er ingen garanti for at du ombestemmer deg etterpå. Hvis min forlovede var så vippete så hadde jeg ikke vist interesse i utgangspunktet engang.

[Gjest Bruker-239845]

.

Endret 8. januar 2017 av Bruker-239845

[Lina Mathilde ♥]

Jeg kunne gjerne gått med på et åpent forhold. Er helt enig med deg. Jeg liker heller ikke forpliktelser.

-J18

[Sureño]

Er i utgangspunktet ikke så veldig glad i forpliktelser, men hadde likevel ikke klart å ha et åpent forhold.

[Novice99]

Jeg hadde vært veldig skeptisk til en partner som insisterer på et såkalt  " åpent forhold "....  er kanskje litt stygt av meg, men klarer liksom ikke helt å la være å tenke " slutty " da... uansett hvilket kjønn det gjelder.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar.

 

Jeg føler meg i grunnen ikke så "vinglete". Jeg føler at jeg har møtt en som jeg vil dele resten av livet med - samme fremtidsdrømmer og veldig god kjemi. Men synes tanken på å ha et fritt og åpent forhold før omstendighetene krever det (barn etc) frister mer enn å binde seg sånn. Jeg er veldig trygg på meg selv følelsesmessig i relasjonen og opplever ikke trusler i forbindelse med "andre".

Ts

 

Anonymous poster hash: 7c3a4...456

[BuffyAnneSummers]

Takk for svar.

 

Jeg føler meg i grunnen ikke så "vinglete". Jeg føler at jeg har møtt en som jeg vil dele resten av livet med - samme fremtidsdrømmer og veldig god kjemi. Men synes tanken på å ha et fritt og åpent forhold før omstendighetene krever det (barn etc) frister mer enn å binde seg sånn. Jeg er veldig trygg på meg selv følelsesmessig i relasjonen og opplever ikke trusler i forbindelse med "andre".

Ts

 

Anonymous poster hash: 7c3a4...456

Det er definisjonen på å være vippete. Du vil ha forholdet, men du vil også ha friheten du får ved å være singel.

 

Hadde du vært fornøyd med å ikke være offesielt kjærester? Eller må det være greit for han at du kan pule hvem du vil hvis du plutselig har lyst til det?

Endret 6. desember 2016 av BuffyAnneSummers

[Kakofoni]

Jeg synes det burde være lov å være ambivalent da. Det er litt typisk oss mennesker at vi er det, også blir vi redd eller skamfull over å ikke bare føle én ting. Hvorvidt det er så smart å forfølge er en annen sak. Kanskje mange går for et åpent forhold fordi de egentlig ikke takler å føle på den ambivalensen, og tror et åpent forhold vil løse den?

 

Jeg tror for øvrig at et åpent forhold kan funke fint, jeg. Men det magiske ordet er "kan"--det funker selvsagt ikke for alle, og for noen kan det funke i noen situasjoner eller perioder i livet men ikke andre. Hadde vært fint med en fasit på denne problemstillingen, men jeg tror man må leve med at en slik en ikke finnes.

[Løgn]

Jeg skyver folk jeg blir forelsket i unna fordi jeg ikke helt våger å bli helt forpliktet og leve i et A4-forhold; inntil barn og familie blir realitet, vel og merke.

 

Er ikke ute etter å rote med andre egentlig; er veldig trofast av meg. Men det er den friheten jeg ikke klarer å gi helt slipp på - det å ikke være 100% fast inntil det er for det beste (feks når man får barn sammen).

Men synes tanken på å ha et fritt og åpent forhold før omstendighetene krever det (barn etc) frister mer enn å binde seg sånn. Jeg er veldig trygg på meg selv følelsesmessig i relasjonen og opplever ikke trusler i forbindelse med "andre".

Ganske likt meg selv. Men jeg vet ikke helt om du egentlig vet hva du ønsker med denne "friheten". Enten vil du være åpen for andre muligheter, eller så er du trofast uansett. Jeg synes det virker som du sier begge deler.

 

Er det seksuell frihet du ønsker, eller er det frihet fra konteksten "forhold" med alle tilhørende forventninger og forpliktelser?

 

Hvor ofte liker du å henge med typen?

Hvor lett har du for å føle deg fanget?

[Kikert]

Er ikke ute etter å rote med andre egentlig; er veldig trofast av meg. Men det er den friheten jeg ikke klarer å gi helt slipp på - det å ikke være 100% fast inntil det er for det beste (feks når man får barn sammen).

 

Så du skal ha muligheten til å knulle rundt frem til du får barn med fyren. Siden du trenger å ha muligheten hvorfor trenger du ikke det når du får barn? Hva hvis du blir ulykkelig av å ikke ha muligheten, det er ikke bra for barna og da er det ikke for det beste å lukke forholdet når man får barn.

[aomt]

Det går vel begge veier i åpent forhold?

Har du tenkt at han "du vil dele resten av livet med" plutselig sier en dag han ikke kommer til middag, fordi han skal på date med noen andre/skal ha sex med noen andre?

Jeg kunne godt vert i åpent forhold, men jeg ville aldri forplikta meg til det forholdet. Jeg ville ikke investert noe tid/følelser/penger i et slik forhold. Fuckfriend, egentlig. Kanskje litt mer.

[Gjest Bruker-239845]

Jeg sliter med å skille mellom en såkalt 'fuck buddy' og et åpent forhold. Fra et rent teoretisk ståsted kan jeg skjønne forskjellen, men jeg blir fort glad i mennesker uansett, så for min del flyter de to sammen.

 

Men når man snakker om et åpent forhold antar jeg at det innebærer noe mer allikevel. Noe dypere. Det må være en form for forpliktelse, selv om det ikke er monogami. En felles forståelse. Man står jo egentlig fritt til å definere det selv.

 

Jeg innbiller meg at det er vanskelig at det blir noe dypere når man kanskje ikke har den forpliktelsen man har i et monogamt forhold. Og at man fortsatt ligger med andre...

[Løgn]

Men når man snakker om et åpent forhold antar jeg at det innebærer noe mer allikevel. Noe dypere. Det må være en form for forpliktelse, selv om det ikke er monogami. En felles forståelse. Man står jo egentlig fritt til å definere det selv.

En myte går ut på at kvinner setter større pris på emosjonell trofasthet enn seksuell trofasthet. I så fall kan problemtillingen forklares ved seksuell frihet med emosjonell monogam tilknytning; "De andre betyr ingenting".

 

Men det er sett ifra hennes perspektiv. Mon tro om situasjonen endrer seg dersom hun ikke opplever at han har den samme emosjonelle tilknytningen til henne - noe han sannsynligvis ikke vil ha dersom hun opptrer billig, ref. nevnte myte.

[AnonymDiskusjon]

Hvis han er psykisk syk godtar han det sikkert.

 

Høres aldri ut som om du har vært skikkelig glad i noen, dette er klassisk oppførsel fra mennesker som må ha konstant oppmerksomhet og oppleve begjær fra andre til enhver tid. Man HAR frihet i gode forhold, men frihet betyr jo ikke at man søker oppmerksomhet eller fysisk kontakt med andre,

 

Anonymous poster hash: 33944...44e

[AnonymDiskusjon]

Hmm...

 

Hvis det skal bli et åpent forhold så vil jeg jo gjerne at vi er to stykker om å sette grensene for hva det betyr. Jeg har funnet en person som vil det samme som meg fremtidsnessig - samtidig trenger jeg ikke mer enn nettopp dét. At han og jeg vil være offisielt kjærester (buffyAnnesummer) har jeg ikke noe i mot.

 

(Løgn) Det som skremner mest er nok ikke den seksuelle friheten. Mest det emosjonelle... ? Klarer fint å tenke "han er min faste partner", men samtidig blir det alt mulig forpliktelser med et forhold ellers som jeg ikke klarer å se helt meningen med - med mindre det er barn involvert.

 

Anonymous poster hash: 7c3a4...456

[BuffyAnneSummers]

Men hva er dine grenser? Kjenner du dem?

[fotonisse]

Vil du være fri, så hold deg singel er nå mitt råd. Et åpent forhold kan slå flere veier, for følelser kan plutselig slå flere veier for å si det slik, og utfallet av et åpent forhold er ikke helt gitt, da det som regel blir flere parter som mener og føler både det ene og det andre.....

 

Nå er jo et forhold mer enn bare barn da, men for å tilslutt komme dit, så bør en jo ha bygget opp et forhold som er stabilt og vite at en kan stole på den andre partneren. Det er jo ikke så enkelt bygge opp et stabilt forhold om en skal være sammen med andre når lysten(e) til det er tilstede, og en kanskje ikke kjenner alle sidene av partneren sin så godt........

 

Hvordan noen skulle ha vurdert å gå til anskaffelse av f.eks. felles bolig med noen som vil ha et åpent forhold er mer en gåte for min del.

For sluttresultatet av et åpent forhold er ikke bestandig gitt, vet om noen som har valgt noen helt andre enn den som de var i et åpent forhold med (nå holdt ikke det nye forholdet heller da, bare for å ha nevnt det).

De som opprinnelig hadde et åpent forhold hadde også felles bolig, bare leid (heldigvis), men begge måtte jo flytte fra den boligen fordi ingen av dem hadde råd til å beholde den alene.

 

Så nei, et åpent forhold er ikke noe jeg kunne ha vurdert engang.

Da får en heller holde seg singel, og heller velge det grønneste gresset når en har lyst.......

[henrikwl]

Hvis du har lyst til å finne deg én fyr og leve livet sammen med ham, er det vel bedre å bare være singel frem til du finner ham?

 

Åpne forhold og andre former for ikke-monogami er ikke reserveløsninger, og behandler du dem som det vil du ende opp med å såre både deg selv og andre.

[Enlightened]

Når du tenker såpass mye på åpent forhold når du påstår du har funnet drømmepartneren, er jeg bra sikker på at det ikke er så fint og flott som du beskriver det.

 

Du sier jo også at du ikke vil binde deg såfremst det ikke er barn involvert, så det håper jeg du har delt med vedkommende. Personlig hadde jeg avsluttet hele forholdet om min forlovede hadde kommet og sagt til meg det du har skrevet her.