Spør en narsissist.

[AnonymDiskusjon]

Eneste personen jeg har sluppet inn i mitt hemmelige "tillitsrom", er samboeren. 

Man kan kanskje treffe på noen som støtter deg og bryr seg om deg, men det kommer til et stykke der man står helt alene. Jeg lever etter føre var-prinsippet. 

 

Takk for den informasjonen ang den anonyme koden. Å ikke klare å provosere en med narsissistiske trekk, er meget vanskelig. Jeg visste jeg kom til å bli provosert av å lage denne tråden, det er også litt av poenget. Jeg må lære meg å tåle enda mer kritikk, samt å forstå at ikke alle andre mennesker har den samme oppfatning av ting som meg, og det er, sitter langt inne - helt ok, nesten.

 

Jeg nyter sjelden livet eller andre opplevelser. Nesten hver dag er lik, i mitt hode. Noen ganger kan jeg tenke over at jeg har gjort noe skikkelig kos, men det tilhører sjeldenhetene. Når jeg gjør noe kjekt jeg aldri har gjort før, så kan jeg få en sånn "shit, dette var awesome-følelse". Jeg hater negative mennesker. De som er pessimister, alltid ser negativt på ting, og ikke stoler på seg selv. Jeg er helt klart mest komfortabel med positive mennesker, som sprer glede og humor. Jeg liker folk som byr på seg selv og er morsomme. Jeg er en humørspreder og klovn. Jeg blir ofte fortalt hvor mye glede og humør jeg sprer, og at jeg er en person som kan snu negativ stemning til noe positivt. Humor og selvironi er nok mine sterkeste kort der. Jeg er evig optimist når det gjelder andre, men kan nok være negativ til mine egne aktiviteter om jeg er usikker på hvordan det skal gjøres. Hater å prøve nye ting jeg ikke med 100% sikkerhet kan si at - dette er jeg god i/til. 

 

Noen hater merkelappe, andre ikke. Selv bryr jeg ikke så veldig mye om diagnosen min. Forteller helt åpent om det om noen lurer. Aldri noen som har reagert eller noe. 

Visse studier viser jo til at psykolog kanskje ikke har den positive effekten den er ment som, på personer med narsissistiske trekk. Nå sliter jo flere av oss(vi som har narsissistiske trekk), med å innrømme egne feil og nekter å se at vi trenger hjelp. 

 

Vi pleier å få til det vi bestemmer oss for, bare vi kjører på og ikke lar oss påvirke av andre tanker. 

 

Altså, en med narsissistiske trekk, kan lett slutte å bry seg om et menneske. Samlivsbrudd, etc, er ekstremt lett å komme over for oss, for alt handler om oss selv. Vi har en stor fordel der. 

For din del, så kan det være smart å bryte all kontakt. Men ikke tro at du kan få den andre personen til å forstå at du bryter kontakten med han for å få han til å innse egne feil, for det er ikke i hans tankegang. Omvendt psykologi, eller å få oss til å innse ting ved hjelp av slike midler, fungerer svært dårlig. Vi lager bare en god story i vårt eget hode, så er den saken ute av verden.

 

 

Jeg merker meg at folk er svært nysgjerrig på identiteten din. Det er mindre viktig, for det viktige er at du ønsker å være relativt anonym og å diskutere noe som har gjensidig diskusjonsnytte. Om du så har flere kontoer er ikke mitt problem. Et øyeblikk så måtte jeg jo vurdere om du var den "narsissisten" som jeg kjenner personlig.

 

Noe jeg ikke tror du er basert på en del detaljer som du har delt. Bra for det kunne nok blitt litt sårende å lese for han. Men, jeg forsøker selv å holde meg anonym også i den interesse å beskytte hans anonymitet.

 

Det betyr ikke at jeg ikke kan gå i baret og dele noe som andre kan identifisere. Nok om det.

 

Du har selvsagt helt rett, for oss uten litt mer rene narsissistiske trekk så kan det være betydelig tyngre å gi slipp på en relasjon.

 

Så rådet ditt var gi slipp på relasjonen. Enkelt å ytre. Alltid noe verre for de som er investerte og for de det ikke går helt opp for at kontakten er overfladisk selv om en lurer seg selv til å tro noe annet.

 

Så jeg må enten lære meg å leve overfladisk i forhold til han som venn, eller om det blir for slitsomt å holde noe avstand eller bryte.

 

En ting jeg merket at Sam Vakin ytret var at den illusjonsverden som narsissisten lever i kan rakne, og da blir det fryktelig vondt for narsissisten. Jeg husker ikke alt fra den youtuben, og vil nok være vanskelig å finne fram i alle youtubene hans i etterkant, dersom han ikke gjentar det i flere videoer. Jeg regner med at noe sånn om en raknet verden vil oppleves som en virkelig stor trussel, og det vil sikkert forsøkes å repareres med nye illusjoner om mulig.

 

Hadde du selv forsøkt å fortsette manipulere noen som avslører svakhetene dine, eller hadde du tatt fram en iskald front? Kanskje bare latt relasjonen fare?

 

Jeg har nemlig konfrontert han en gang for en god stund siden, om at jeg tenker han er noe narsissistliknende, men det fungerte ikke på han som noen skikkelig dealbreaker. Ble bare noe uro, og at jeg var svært frekk i retur som ytringer. Kanskje det må være noe med at han ser meg som en svak part som gidder å besvare han.

 

Nylig forsøkte jeg å blokke han på telefon. Det likte han ikke. Jeg måtte ha en pause, og syntes det var en passende metode. Jeg er ikke en type som normalt har behov for å lage unnskyldninger, og når de er usanne så er det kanskje ikke så lett å ytre de. Men, jeg får kanskje bare bli nesten like sleip som narsissten og bli et såpestykke selv i forhold til han, dersom relasjonen bevares.

 

Å ikke ha kontakt over lang tid passer meg utmerket som taktikk. Tror det er en kvalitet jeg behersker til det fulle om nødvendig. Jeg er selv ikke avhengig av et like rikt sosialt liv. Noe jeg merker at han er avhengig av selv. Det er sjelden han noensinne inviterer noen med på noe uten at andre samtidig blir invitert med. Han er avhengig av å kunne spille på flere strenger. Jeg merker at han ikke takler like bra å ha langvarig isolasjon. Så jeg har kanskje et lite overtak på akkurat den siden. En manipulator må jo ha følere ute hele tiden for å kunne modifisere. Lengre opphold uten kontakt så blir jeg jo bare et tomt ark. Men, jeg vet ikke om jeg blir en bedre manipulator enn han. Det ligger ikke i min natur, så jeg har nok en ulempe der. Men, jeg har intelligens til å kunne manipulere tror jeg. Men som nevnt ikke en rolle jeg trives i, så da blir det nok litt fånyttes.

 

Det vil nok alltid være litt rart å være i lag med et menneske som ustråler at det setter så mye pris på relasjonen, men som er så følelseskald. Er jo en motsigelse i det der egentlig.

 

Interesseutveksling blir nok det som holder kontakten vedlike da. Å satse på det som et ordentlig venneforhold burde jeg kanskje skrinlegge nå. Får bare spille med slik han er vant med å gjøre det selv, forsøke å bevare mine grenser med mere. Sier ikke at det blir helt enkelt.

 

Litt av årsaken på at det har tatt så mange år å oppfatte det, er at det tok mange år før jeg fikk oppleve interaksjonen mellom konen og han nært nok til å forstå mer. Han giftet var jo ugift i en del av årene jeg har kjent han også. Da var han veldig mye mere på alle vennene sine om ting en kunne møtes og gjør i lag.

 

En gang hadde vi avtalt å tilbringe nyttår i lag (noen få år siden nå), men det avlyste han på selveste nyttårskveld. Oi, det er veldig spesiellt. Forstod det sånn at han trivdes heller å være i selskap med noen andre venner den nyttårsaften, også kom det unnskyldning om at det var konen sin skyld, og det ble mye uro hjemme noen timer tenker jeg med krangling. Oi det stikker også. Ihvertfall hos normale mennesker så stikker det. Blir ikke flere nyttårsaftener med han for å si det slik. Jeg kan alltid komme i fare for å analysere situasjoner feil, men med et narsissistisk utgangspunkt i han, så må jeg også forsøke å tenke at han tenker overfladisk og manipulerer med unnskyldninger for det meste som ikke naturlig går silkemykt.

 

Det er nok bedre for meg å sakte bygge meg opp kontakt med nye venner, som virkelig kan være gode venner, også skal jeg vokte meg for å invitere disse vennene med når jeg treffer narsissisten, og unngå å invitere narsissisten med på hyggelige ting jeg og de faktiske vennene mine måtte finne på. Så får heller relasjonen om den bevares forbli noe sånn overfladisk. Da utnytter jeg jo han på den mest optimale måten for mitt eget beste ihvertfall.

 

Jeg kommer alltid til å irritere meg litt på ham. Har dere noen gode forslag for hvordan jeg kan la en slik irritasjon leges og bare fare? Er det nødvendig med et brudd for at det skal bli bra igjen? Noen som har erfaringer? Jeg trenger ihverfall en reboot om relasjonen skal fortsette. Hvordan rebooter man? Går det i det hele tatt an å reboote seg? Blir jo den rene nyskapte personlighetsforstyrrelsen for meg å skulle reboote vel? hehe, den siste kommentaren der var faktisk litt artig å tenke litt igjennom.

 

Anonymous poster hash: e915a...c81

[Djevelsk Faen]

Jeg synes bare det er artig å få samme svaret mange ganger

 

Neida, det er en smule kjedelig å spørre om kjedelige ting. Reaksjoner derimot er artig. Det var en annen på forumet som var narsissist (kanskje du er ham i en annen kostyme?) som reagerte en smule anerledes enn deg

Du syns synd på meg, men det er artig med samme svar? Merkelig skrue du, og det kommer fra denne kanten. 

Du får nok ikke noen spesiell reaksjon fra meg i hvert fall, spesielt ikke via et forum. 

Jøss, er det flere av oss? Men nei, jeg er meg, og ingen annen. Men hyggelig at du tror jeg oppretter flere kontoer for å skrive her, for jeg har så mye å skjule. 

 

 

 

Eneste personen jeg har sluppet inn i mitt hemmelige "tillitsrom", er samboeren. 

Man kan kanskje treffe på noen som støtter deg og bryr seg om deg, men det kommer til et stykke der man står helt alene. Jeg lever etter føre var-prinsippet. 

 

Takk for den informasjonen ang den anonyme koden. Å ikke klare å provosere en med narsissistiske trekk, er meget vanskelig. Jeg visste jeg kom til å bli provosert av å lage denne tråden, det er også litt av poenget. Jeg må lære meg å tåle enda mer kritikk, samt å forstå at ikke alle andre mennesker har den samme oppfatning av ting som meg, og det er, sitter langt inne - helt ok, nesten.

 

Jeg nyter sjelden livet eller andre opplevelser. Nesten hver dag er lik, i mitt hode. Noen ganger kan jeg tenke over at jeg har gjort noe skikkelig kos, men det tilhører sjeldenhetene. Når jeg gjør noe kjekt jeg aldri har gjort før, så kan jeg få en sånn "shit, dette var awesome-følelse". Jeg hater negative mennesker. De som er pessimister, alltid ser negativt på ting, og ikke stoler på seg selv. Jeg er helt klart mest komfortabel med positive mennesker, som sprer glede og humor. Jeg liker folk som byr på seg selv og er morsomme. Jeg er en humørspreder og klovn. Jeg blir ofte fortalt hvor mye glede og humør jeg sprer, og at jeg er en person som kan snu negativ stemning til noe positivt. Humor og selvironi er nok mine sterkeste kort der. Jeg er evig optimist når det gjelder andre, men kan nok være negativ til mine egne aktiviteter om jeg er usikker på hvordan det skal gjøres. Hater å prøve nye ting jeg ikke med 100% sikkerhet kan si at - dette er jeg god i/til. 

 

Noen hater merkelappe, andre ikke. Selv bryr jeg ikke så veldig mye om diagnosen min. Forteller helt åpent om det om noen lurer. Aldri noen som har reagert eller noe. 

Visse studier viser jo til at psykolog kanskje ikke har den positive effekten den er ment som, på personer med narsissistiske trekk. Nå sliter jo flere av oss(vi som har narsissistiske trekk), med å innrømme egne feil og nekter å se at vi trenger hjelp. 

 

Vi pleier å få til det vi bestemmer oss for, bare vi kjører på og ikke lar oss påvirke av andre tanker. 

 

Altså, en med narsissistiske trekk, kan lett slutte å bry seg om et menneske. Samlivsbrudd, etc, er ekstremt lett å komme over for oss, for alt handler om oss selv. Vi har en stor fordel der. 

For din del, så kan det være smart å bryte all kontakt. Men ikke tro at du kan få den andre personen til å forstå at du bryter kontakten med han for å få han til å innse egne feil, for det er ikke i hans tankegang. Omvendt psykologi, eller å få oss til å innse ting ved hjelp av slike midler, fungerer svært dårlig. Vi lager bare en god story i vårt eget hode, så er den saken ute av verden.

 

 

Jeg merker meg at folk er svært nysgjerrig på identiteten din. Det er mindre viktig, for det viktige er at du ønsker å være relativt anonym og å diskutere noe som har gjensidig diskusjonsnytte. Om du så har flere kontoer er ikke mitt problem. Et øyeblikk så måtte jeg jo vurdere om du var den "narsissisten" som jeg kjenner personlig.

 

Noe jeg ikke tror du er basert på en del detaljer som du har delt. Bra for det kunne nok blitt litt sårende å lese for han. Men, jeg forsøker selv å holde meg anonym også i den interesse å beskytte hans anonymitet.

 

Det betyr ikke at jeg ikke kan gå i baret og dele noe som andre kan identifisere. Nok om det.

 

Du har selvsagt helt rett, for oss uten litt mer rene narsissistiske trekk så kan det være betydelig tyngre å gi slipp på en relasjon.

 

Så rådet ditt var gi slipp på relasjonen. Enkelt å ytre. Alltid noe verre for de som er investerte og for de det ikke går helt opp for at kontakten er overfladisk selv om en lurer seg selv til å tro noe annet.

 

Så jeg må enten lære meg å leve overfladisk i forhold til han som venn, eller om det blir for slitsomt å holde noe avstand eller bryte.

 

En ting jeg merket at Sam Vakin ytret var at den illusjonsverden som narsissisten lever i kan rakne, og da blir det fryktelig vondt for narsissisten. Jeg husker ikke alt fra den youtuben, og vil nok være vanskelig å finne fram i alle youtubene hans i etterkant, dersom han ikke gjentar det i flere videoer. Jeg regner med at noe sånn om en raknet verden vil oppleves som en virkelig stor trussel, og det vil sikkert forsøkes å repareres med nye illusjoner om mulig.

 

Hadde du selv forsøkt å fortsette manipulere noen som avslører svakhetene dine, eller hadde du tatt fram en iskald front? Kanskje bare latt relasjonen fare?

 

Jeg har nemlig konfrontert han en gang for en god stund siden, om at jeg tenker han er noe narsissistliknende, men det fungerte ikke på han som noen skikkelig dealbreaker. Ble bare noe uro, og at jeg var svært frekk i retur som ytringer. Kanskje det må være noe med at han ser meg som en svak part som gidder å besvare han.

 

Nylig forsøkte jeg å blokke han på telefon. Det likte han ikke. Jeg måtte ha en pause, og syntes det var en passende metode. Jeg er ikke en type som normalt har behov for å lage unnskyldninger, og når de er usanne så er det kanskje ikke så lett å ytre de. Men, jeg får kanskje bare bli nesten like sleip som narsissten og bli et såpestykke selv i forhold til han, dersom relasjonen bevares.

 

Å ikke ha kontakt over lang tid passer meg utmerket som taktikk. Tror det er en kvalitet jeg behersker til det fulle om nødvendig. Jeg er selv ikke avhengig av et like rikt sosialt liv. Noe jeg merker at han er avhengig av selv. Det er sjelden han noensinne inviterer noen med på noe uten at andre samtidig blir invitert med. Han er avhengig av å kunne spille på flere strenger. Jeg merker at han ikke takler like bra å ha langvarig isolasjon. Så jeg har kanskje et lite overtak på akkurat den siden. En manipulator må jo ha følere ute hele tiden for å kunne modifisere. Lengre opphold uten kontakt så blir jeg jo bare et tomt ark. Men, jeg vet ikke om jeg blir en bedre manipulator enn han. Det ligger ikke i min natur, så jeg har nok en ulempe der. Men, jeg har intelligens til å kunne manipulere tror jeg. Men som nevnt ikke en rolle jeg trives i, så da blir det nok litt fånyttes.

 

Det vil nok alltid være litt rart å være i lag med et menneske som ustråler at det setter så mye pris på relasjonen, men som er så følelseskald. Er jo en motsigelse i det der egentlig.

 

Interesseutveksling blir nok det som holder kontakten vedlike da. Å satse på det som et ordentlig venneforhold burde jeg kanskje skrinlegge nå. Får bare spille med slik han er vant med å gjøre det selv, forsøke å bevare mine grenser med mere. Sier ikke at det blir helt enkelt.

 

Litt av årsaken på at det har tatt så mange år å oppfatte det, er at det tok mange år før jeg fikk oppleve interaksjonen mellom konen og han nært nok til å forstå mer. Han giftet var jo ugift i en del av årene jeg har kjent han også. Da var han veldig mye mere på alle vennene sine om ting en kunne møtes og gjør i lag.

 

En gang hadde vi avtalt å tilbringe nyttår i lag (noen få år siden nå), men det avlyste han på selveste nyttårskveld. Oi, det er veldig spesiellt. Forstod det sånn at han trivdes heller å være i selskap med noen andre venner den nyttårsaften, også kom det unnskyldning om at det var konen sin skyld, og det ble mye uro hjemme noen timer tenker jeg med krangling. Oi det stikker også. Ihvertfall hos normale mennesker så stikker det. Blir ikke flere nyttårsaftener med han for å si det slik. Jeg kan alltid komme i fare for å analysere situasjoner feil, men med et narsissistisk utgangspunkt i han, så må jeg også forsøke å tenke at han tenker overfladisk og manipulerer med unnskyldninger for det meste som ikke naturlig går silkemykt.

 

Det er nok bedre for meg å sakte bygge meg opp kontakt med nye venner, som virkelig kan være gode venner, også skal jeg vokte meg for å invitere disse vennene med når jeg treffer narsissisten, og unngå å invitere narsissisten med på hyggelige ting jeg og de faktiske vennene mine måtte finne på. Så får heller relasjonen om den bevares forbli noe sånn overfladisk. Da utnytter jeg jo han på den mest optimale måten for mitt eget beste ihvertfall.

 

Jeg kommer alltid til å irritere meg litt på ham. Har dere noen gode forslag for hvordan jeg kan la en slik irritasjon leges og bare fare? Er det nødvendig med et brudd for at det skal bli bra igjen? Noen som har erfaringer? Jeg trenger ihverfall en reboot om relasjonen skal fortsette. Hvordan rebooter man? Går det i det hele tatt an å reboote seg? Blir jo den rene nyskapte personlighetsforstyrrelsen for meg å skulle reboote vel? hehe, den siste kommentaren der var faktisk litt artig å tenke litt igjennom.

 

Anonymous poster hash: e915a...c81

 

Vil ikke si dem er svært nysgjerrige, men dem lurer vel på hvilken "absurditet" som lurer seg bak pseudonymet, Djevelsk Faen. 

Altså, jeg vil jo ikke ut med mitt fulle navn, men jeg har ikke noe å skjule - sånn sett.

De fleste med narsissistiske trekk, har jo likhetstrekk, så man kan jo fort tro noe, uten å vite. Men jeg har personlig ikke fått med meg denne andre narsissisten som tydeligvis lusker rundt her. Ikke at det gjør noe fra eller til, men. Du virker for oppegående til å være en bekjent av meg. Hold deg anonym du, keine probleme.

 

Jeg har jo ikke valgt å kunne gi slipp på nære relasjoner, det er jo noe som har formet seg i barndommen, etter hva psykologen og tidligere psykiater har sagt. Jeg ser jo på det som en styrke, men det kunne jo komme til bite meg i baken om jeg f.eks hadde vært far eller noe sånn. Dette, er jo én av grunnen til at jeg har valgt å gå til psykolog. Jeg vil endre meg på noen plan, men jeg har kanskje litt vanskeligheter med å vite hvike. Ergo, så må jeg, i mine øyne, nedverdige meg selv ved å motta hjelp fra blandt annet psykolog.

Dét, er hva jeg mener, ja. Eller, det er dét jeg ville ha gjort, i din situasjon. 

 

Jeg har ikke et type "luftslott" jeg har bygget opp. Jeg lever ikke i en falsk verden. 

Jeg har ikke noen fasader jeg opprettholder, eller noe slikt. Alle som kjenner meg, vet jeg er uten jobb og utdanning. Jeg har, som jeg har sagt flere ganger, ikke noe å skjule for noen.

Jeg skiller meg, som jeg også har sagt flere ganger, litt fra den typiske narsissisten. Og dette beror nok på at jeg ikke har en ren, narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg er spesiell.

Jeg har ikke så mange svakheter - helt ærlig. Jeg er kanskje litt for åpen med mennesker jeg møter for første gang, som kanskje skremmer dem litt, men ikke noe mer enn det. 

Andre kan jo mene at jeg har visse svakheter, men de er jeg kanskje ikke så oppmerksom på. Jeg har kanskje et utseende som tilsier at du bør være litt forsiktig om du skal si noe negativt om meg. Ikke fordi jeg er hissig eller farlig, men jeg er kanskje litt intens og skråsikker på meg selv. Så det er ikke så mange som sier noe til meg om dette face-to-face. Dem burde kanskje gjort det, for da kunne jeg kanskje tatt tak i ting litt tidligere.

 

Det kan godt være, ja. Eller, han følte at han måtte forsvare seg, who knows?

Nå ser jo i hvert fall jeg, på andre mennesker som svakere enn meg selv, så du er kanskje inne på noe der. Han likte nok ikke det, nei, for dette er det jo han som skal "bestemme". Dette får du bestemme selv. Jeg har sagt hva jeg mener du bør gjøre, men det er selvsagt opp til deg.

 

Jeg må si at jeg liker deg slik du fremstår. En som kan velge å være en ensom ulv. 

Jeg nyter å være isolert. Meg, og kun meg selv. Ingen å ta hensyn til. Herlig.

Litt uenig. Jeg er en mester manipulator, men jeg kan fint la være over lengre tidsperioder. Jeg manipulerer kun for egen vinning, eller om jeg må. Tidligere, så manipulerte jeg for moro skyld. Kun for å føle meg mektig, sterk, intelligent og uovervinnelig. Nå, benytter jeg meg mer av taktisk spill. En langt smartere variant av manipulasjon, etter mine egne erfaringer. Nå ligger kanskje manipulasjon sterkt i en personlighetsforstyrrelse som det jeg har, og jeg merker jo at om jeg går over lengre tid uten samvær med personer, at jeg blir litt mindre "rustet", men det hentes fort inn igjen, uten samvær med andre. Men det brukes litt krefter og tid.

 

Motsigelse, indeed. For meg, så høres det der litt "sykt" ut. Slik er ikke jeg. Du vil ikke merke at jeg er kald. 

 

Å spille et spill, med en som er så drevet i gamet, er å tro at håp flytter fjell. Du vil tape den kampen mot en narsissist - hands down. Du kan prøve, men du kan risikere å tape mer enn du kan miste. Be warned. Det er flere som tror de kan klare å endre mennesker? Se på kvinner. De blir sammen med en så kaldt "badboy", i den tro, at de kan endre denne mannen over tid. Hva skjer? De går på en solid smell. Nyttesløst, når det gjelder en narsissist.

 

Alltid greit å ha en kone å skylde på. Slikt er siste sort for meg. En avtale, er en avtale. så for meg, så hadde jeg brutt kontakten med en eneste gang. Tåler ikke slike folk. 

 

Det gjør du nok lurt i. Jeg er min egen lykkes smed. Og vennskap med noen, blir aldri det samme som meg, for meg - alene. Men jeg har hørt rykter om, at det kan være fint å ha en vennegjeng, men det er nok ikke noe for meg, men kanskje deg?

 

Men bare pass deg, for hvis denne vennen, oppdager hva du driver med, så kan du få oppleve et sant helvete. Bare sånn "inside" info. 

 

Forslag? Gi faen! Tenk på grunner til å ikke ha noe med han å gjøre, så blir det såre enkelt. 

Er du i ferd med å slippe meg inn i hodet ditt? "Silence of the lambs".  

Må avslutte med å si at du virker som en grei kar, "anonym".

Endret 10. desember 2016 av Djevelsk Faen

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg synes bare det er artig å få samme svaret mange ganger

 

Neida, det er en smule kjedelig å spørre om kjedelige ting. Reaksjoner derimot er artig. Det var en annen på forumet som var narsissist (kanskje du er ham i en annen kostyme?) som reagerte en smule anerledes enn deg

Du syns synd på meg, men det er artig med samme svar? Merkelig skrue du, og det kommer fra denne kanten.

Du får nok ikke noen spesiell reaksjon fra meg i hvert fall, spesielt ikke via et forum.

Jøss, er det flere av oss? Men nei, jeg er meg, og ingen annen. Men hyggelig at du tror jeg oppretter flere kontoer for å skrive her, for jeg har så mye å skjule.

 

 

Eneste personen jeg har sluppet inn i mitt hemmelige "tillitsrom", er samboeren.

Man kan kanskje treffe på noen som støtter deg og bryr seg om deg, men det kommer til et stykke der man står helt alene. Jeg lever etter føre var-prinsippet.

 

Takk for den informasjonen ang den anonyme koden. Å ikke klare å provosere en med narsissistiske trekk, er meget vanskelig. Jeg visste jeg kom til å bli provosert av å lage denne tråden, det er også litt av poenget. Jeg må lære meg å tåle enda mer kritikk, samt å forstå at ikke alle andre mennesker har den samme oppfatning av ting som meg, og det er, sitter langt inne - helt ok, nesten.

 

Jeg nyter sjelden livet eller andre opplevelser. Nesten hver dag er lik, i mitt hode. Noen ganger kan jeg tenke over at jeg har gjort noe skikkelig kos, men det tilhører sjeldenhetene. Når jeg gjør noe kjekt jeg aldri har gjort før, så kan jeg få en sånn "shit, dette var awesome-følelse". Jeg hater negative mennesker. De som er pessimister, alltid ser negativt på ting, og ikke stoler på seg selv. Jeg er helt klart mest komfortabel med positive mennesker, som sprer glede og humor. Jeg liker folk som byr på seg selv og er morsomme. Jeg er en humørspreder og klovn. Jeg blir ofte fortalt hvor mye glede og humør jeg sprer, og at jeg er en person som kan snu negativ stemning til noe positivt. Humor og selvironi er nok mine sterkeste kort der. Jeg er evig optimist når det gjelder andre, men kan nok være negativ til mine egne aktiviteter om jeg er usikker på hvordan det skal gjøres. Hater å prøve nye ting jeg ikke med 100% sikkerhet kan si at - dette er jeg god i/til.

 

Noen hater merkelappe, andre ikke. Selv bryr jeg ikke så veldig mye om diagnosen min. Forteller helt åpent om det om noen lurer. Aldri noen som har reagert eller noe.

Visse studier viser jo til at psykolog kanskje ikke har den positive effekten den er ment som, på personer med narsissistiske trekk. Nå sliter jo flere av oss(vi som har narsissistiske trekk), med å innrømme egne feil og nekter å se at vi trenger hjelp.

 

Vi pleier å få til det vi bestemmer oss for, bare vi kjører på og ikke lar oss påvirke av andre tanker.

 

Altså, en med narsissistiske trekk, kan lett slutte å bry seg om et menneske. Samlivsbrudd, etc, er ekstremt lett å komme over for oss, for alt handler om oss selv. Vi har en stor fordel der.

For din del, så kan det være smart å bryte all kontakt. Men ikke tro at du kan få den andre personen til å forstå at du bryter kontakten med han for å få han til å innse egne feil, for det er ikke i hans tankegang. Omvendt psykologi, eller å få oss til å innse ting ved hjelp av slike midler, fungerer svært dårlig. Vi lager bare en god story i vårt eget hode, så er den saken ute av verden.

 

Jeg merker meg at folk er svært nysgjerrig på identiteten din. Det er mindre viktig, for det viktige er at du ønsker å være relativt anonym og å diskutere noe som har gjensidig diskusjonsnytte. Om du så har flere kontoer er ikke mitt problem. Et øyeblikk så måtte jeg jo vurdere om du var den "narsissisten" som jeg kjenner personlig.

 

Noe jeg ikke tror du er basert på en del detaljer som du har delt. Bra for det kunne nok blitt litt sårende å lese for han. Men, jeg forsøker selv å holde meg anonym også i den interesse å beskytte hans anonymitet.

 

Det betyr ikke at jeg ikke kan gå i baret og dele noe som andre kan identifisere. Nok om det.

 

Du har selvsagt helt rett, for oss uten litt mer rene narsissistiske trekk så kan det være betydelig tyngre å gi slipp på en relasjon.

 

Så rådet ditt var gi slipp på relasjonen. Enkelt å ytre. Alltid noe verre for de som er investerte og for de det ikke går helt opp for at kontakten er overfladisk selv om en lurer seg selv til å tro noe annet.

 

Så jeg må enten lære meg å leve overfladisk i forhold til han som venn, eller om det blir for slitsomt å holde noe avstand eller bryte.

 

En ting jeg merket at Sam Vakin ytret var at den illusjonsverden som narsissisten lever i kan rakne, og da blir det fryktelig vondt for narsissisten. Jeg husker ikke alt fra den youtuben, og vil nok være vanskelig å finne fram i alle youtubene hans i etterkant, dersom han ikke gjentar det i flere videoer. Jeg regner med at noe sånn om en raknet verden vil oppleves som en virkelig stor trussel, og det vil sikkert forsøkes å repareres med nye illusjoner om mulig.

 

Hadde du selv forsøkt å fortsette manipulere noen som avslører svakhetene dine, eller hadde du tatt fram en iskald front? Kanskje bare latt relasjonen fare?

 

Jeg har nemlig konfrontert han en gang for en god stund siden, om at jeg tenker han er noe narsissistliknende, men det fungerte ikke på han som noen skikkelig dealbreaker. Ble bare noe uro, og at jeg var svært frekk i retur som ytringer. Kanskje det må være noe med at han ser meg som en svak part som gidder å besvare han.

 

Nylig forsøkte jeg å blokke han på telefon. Det likte han ikke. Jeg måtte ha en pause, og syntes det var en passende metode. Jeg er ikke en type som normalt har behov for å lage unnskyldninger, og når de er usanne så er det kanskje ikke så lett å ytre de. Men, jeg får kanskje bare bli nesten like sleip som narsissten og bli et såpestykke selv i forhold til han, dersom relasjonen bevares.

 

Å ikke ha kontakt over lang tid passer meg utmerket som taktikk. Tror det er en kvalitet jeg behersker til det fulle om nødvendig. Jeg er selv ikke avhengig av et like rikt sosialt liv. Noe jeg merker at han er avhengig av selv. Det er sjelden han noensinne inviterer noen med på noe uten at andre samtidig blir invitert med. Han er avhengig av å kunne spille på flere strenger. Jeg merker at han ikke takler like bra å ha langvarig isolasjon. Så jeg har kanskje et lite overtak på akkurat den siden. En manipulator må jo ha følere ute hele tiden for å kunne modifisere. Lengre opphold uten kontakt så blir jeg jo bare et tomt ark. Men, jeg vet ikke om jeg blir en bedre manipulator enn han. Det ligger ikke i min natur, så jeg har nok en ulempe der. Men, jeg har intelligens til å kunne manipulere tror jeg. Men som nevnt ikke en rolle jeg trives i, så da blir det nok litt fånyttes.

 

Det vil nok alltid være litt rart å være i lag med et menneske som ustråler at det setter så mye pris på relasjonen, men som er så følelseskald. Er jo en motsigelse i det der egentlig.

 

Interesseutveksling blir nok det som holder kontakten vedlike da. Å satse på det som et ordentlig venneforhold burde jeg kanskje skrinlegge nå. Får bare spille med slik han er vant med å gjøre det selv, forsøke å bevare mine grenser med mere. Sier ikke at det blir helt enkelt.

 

Litt av årsaken på at det har tatt så mange år å oppfatte det, er at det tok mange år før jeg fikk oppleve interaksjonen mellom konen og han nært nok til å forstå mer. Han giftet var jo ugift i en del av årene jeg har kjent han også. Da var han veldig mye mere på alle vennene sine om ting en kunne møtes og gjør i lag.

 

En gang hadde vi avtalt å tilbringe nyttår i lag (noen få år siden nå), men det avlyste han på selveste nyttårskveld. Oi, det er veldig spesiellt. Forstod det sånn at han trivdes heller å være i selskap med noen andre venner den nyttårsaften, også kom det unnskyldning om at det var konen sin skyld, og det ble mye uro hjemme noen timer tenker jeg med krangling. Oi det stikker også. Ihvertfall hos normale mennesker så stikker det. Blir ikke flere nyttårsaftener med han for å si det slik. Jeg kan alltid komme i fare for å analysere situasjoner feil, men med et narsissistisk utgangspunkt i han, så må jeg også forsøke å tenke at han tenker overfladisk og manipulerer med unnskyldninger for det meste som ikke naturlig går silkemykt.

 

Det er nok bedre for meg å sakte bygge meg opp kontakt med nye venner, som virkelig kan være gode venner, også skal jeg vokte meg for å invitere disse vennene med når jeg treffer narsissisten, og unngå å invitere narsissisten med på hyggelige ting jeg og de faktiske vennene mine måtte finne på. Så får heller relasjonen om den bevares forbli noe sånn overfladisk. Da utnytter jeg jo han på den mest optimale måten for mitt eget beste ihvertfall.

 

Jeg kommer alltid til å irritere meg litt på ham. Har dere noen gode forslag for hvordan jeg kan la en slik irritasjon leges og bare fare? Er det nødvendig med et brudd for at det skal bli bra igjen? Noen som har erfaringer? Jeg trenger ihverfall en reboot om relasjonen skal fortsette. Hvordan rebooter man? Går det i det hele tatt an å reboote seg? Blir jo den rene nyskapte personlighetsforstyrrelsen for meg å skulle reboote vel? hehe, den siste kommentaren der var faktisk litt artig å tenke litt igjennom.

 

Anonymous poster hash: e915a...c81

Vil ikke si dem er svært nysgjerrige, men dem lurer vel på hvilken "absurditet" som lurer seg bak pseudonymet, Djevelsk Faen.

Altså, jeg vil jo ikke ut med mitt fulle navn, men jeg har ikke noe å skjule - sånn sett.

De fleste med narsissistiske trekk, har jo likhetstrekk, så man kan jo fort tro noe, uten å vite. Men jeg har personlig ikke fått med meg denne andre narsissisten som tydeligvis lusker rundt her. Ikke at det gjør noe fra eller til, men. Du virker for oppegående til å være en bekjent av meg. Hold deg anonym du, keine probleme.

 

Jeg har jo ikke valgt å kunne gi slipp på nære relasjoner, det er jo noe som har formet seg i barndommen, etter hva psykologen og tidligere psykiater har sagt. Jeg ser jo på det som en styrke, men det kunne jo komme til bite meg i baken om jeg f.eks hadde vært far eller noe sånn. Dette, er jo én av grunnen til at jeg har valgt å gå til psykolog. Jeg vil endre meg på noen plan, men jeg har kanskje litt vanskeligheter med å vite hvike. Ergo, så må jeg, i mine øyne, nedverdige meg selv ved å motta hjelp fra blandt annet psykolog.

Dét, er hva jeg mener, ja. Eller, det er dét jeg ville ha gjort, i din situasjon.

 

Jeg har ikke et type "luftslott" jeg har bygget opp. Jeg lever ikke i en falsk verden.

Jeg har ikke noen fasader jeg opprettholder, eller noe slikt. Alle som kjenner meg, vet jeg er uten jobb og utdanning. Jeg har, som jeg har sagt flere ganger, ikke noe å skjule for noen.

Jeg skiller meg, som jeg også har sagt flere ganger, litt fra den typiske narsissisten. Og dette beror nok på at jeg ikke har en ren, narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg er spesiell.

Jeg har ikke så mange svakheter - helt ærlig. Jeg er kanskje litt for åpen med mennesker jeg møter for første gang, som kanskje skremmer dem litt, men ikke noe mer enn det.

Andre kan jo mene at jeg har visse svakheter, men de er jeg kanskje ikke så oppmerksom på. Jeg har kanskje et utseende som tilsier at du bør være litt forsiktig om du skal si noe negativt om meg. Ikke fordi jeg er hissig eller farlig, men jeg er kanskje litt intens og skråsikker på meg selv. Så det er ikke så mange som sier noe til meg om dette face-to-face. Dem burde kanskje gjort det, for da kunne jeg kanskje tatt tak i ting litt tidligere.

 

Det kan godt være, ja. Eller, han følte at han måtte forsvare seg, who knows?

Nå ser jo i hvert fall jeg, på andre mennesker som svakere enn meg selv, så du er kanskje inne på noe der. Han likte nok ikke det, nei, for dette er det jo han som skal "bestemme". Dette får du bestemme selv. Jeg har sagt hva jeg mener du bør gjøre, men det er selvsagt opp til deg.

 

Jeg må si at jeg liker deg slik du fremstår. En som kan velge å være en ensom ulv.

Jeg nyter å være isolert. Meg, og kun meg selv. Ingen å ta hensyn til. Herlig.

Litt uenig. Jeg er en mester manipulator, men jeg kan fint la være over lengre tidsperioder. Jeg manipulerer kun for egen vinning, eller om jeg må. Tidligere, så manipulerte jeg for moro skyld. Kun for å føle meg mektig, sterk, intelligent og uovervinnelig. Nå, benytter jeg meg mer av taktisk spill. En langt smartere variant av manipulasjon, etter mine egne erfaringer. Nå ligger kanskje manipulasjon sterkt i en personlighetsforstyrrelse som det jeg har, og jeg merker jo at om jeg går over lengre tid uten samvær med personer, at jeg blir litt mindre "rustet", men det hentes fort inn igjen, uten samvær med andre. Men det brukes litt krefter og tid.

 

Motsigelse, indeed. For meg, så høres det der litt "sykt" ut. Slik er ikke jeg. Du vil ikke merke at jeg er kald.

 

Å spille et spill, med en som er så drevet i gamet, er å tro at håp flytter fjell. Du vil tape den kampen mot en narsissist - hands down. Du kan prøve, men du kan risikere å tape mer enn du kan miste. Be warned. Det er flere som tror de kan klare å endre mennesker? Se på kvinner. De blir sammen med en så kaldt "badboy", i den tro, at de kan endre denne mannen over tid. Hva skjer? De går på en solid smell. Nyttesløst, når det gjelder en narsissist.

 

Alltid greit å ha en kone å skylde på. Slikt er siste sort for meg. En avtale, er en avtale. så for meg, så hadde jeg brutt kontakten med en eneste gang. Tåler ikke slike folk.

 

Det gjør du nok lurt i. Jeg er min egen lykkes smed. Og vennskap med noen, blir aldri det samme som meg, for meg - alene. Men jeg har hørt rykter om, at det kan være fint å ha en vennegjeng, men det er nok ikke noe for meg, men kanskje deg?

 

Men bare pass deg, for hvis denne vennen, oppdager hva du driver med, så kan du få oppleve et sant helvete. Bare sånn "inside" info.

 

Forslag? Gi faen! Tenk på grunner til å ikke ha noe med han å gjøre, så blir det såre enkelt.

Er du i ferd med å slippe meg inn i hodet ditt? "Silence of the lambs".

Må avslutte med å si at du virker som en grei kar, "anonym".

@Djevelsk FaenPå tysk sier man "Kein Problem!". Hilsen den som alltid har rett.

 

Anonymous poster hash: 82a43...bd8

[Djevelsk Faen]

Ingen problemer - Keine probleme. Uansett! Takk for meget konstruktivt innlegg.